Browsing Tag:

tekst

    Ord blir fattig

    14. november 2015
    Akkurat nå føler jeg ord blir fattige. Jeg og Jørgen har sittet oppe i natt med Twitter, nyhetskanaler og nyhetssending på TV. I dag har jeg en ekkel følelse i hele kroppen og føler meg kvalm og uendelig trist. Og sint. At mennesker kan gjøre slikt mot hverandre er langt over min fatteevne, og akkurat nå føler jeg meg redd. Jeg vet at man ikke skal la seg skremme, men nå føler jeg meg ikke trygg lenger. Noen plass. Man blir totalt paralysert av alt. Nå håper jeg bare den franske presidenten og det franske folk handler på kjærlighet, ikke hat. Jeg ser nå på nyhetene at mange åpner hjemmene sine, drosjene kjører folk gratis, det er lange køer med folk som vil gi blod og alt er så vakkert. Menneskeheten er grusom og vakker, på samme tid. Håper ingen av dere har mistet noen kjære i natt. Mine tanker går til dem som har mistet noen, og til hele det franske folk.

     

    Share:

    Why Do You Love Me?

    7. januar 2015
    Hjernen er alene, heter det så sterkt i en av låtene til De Lillos. En låt de gav ut samme året som jeg ble født, i 1989. En låt forut sin tid, en tidløs låt. Den sier at naturen står stille, man hører ingenting. Selvom man går og går så kommer man ikke nærmere. Jeg kommer ikke nærmere. Usynlige armer drar meg bakover. Med klør. “Jeg hvisker hjelp, selvom jeg vet at ingen hører meg”. Hjernen er alene, uansett hvor mange lite ensom man er.

    DET ER BARE DU. Det er ingen andre som kan spille hovedrollen i filmen om deg. Om meg. Hvorfor er jeg en feig pudding? Jeg lar revyen passere, om og om igjen. De samme bildene males hver dag, på den samme veggen. Kommer ikke videre, kommer ikke nærmere. Hvor er det berømte lyset i tunnelen? Rett foran nesen min? Jeg ser det, jeg så feil. Jeg smiler, spiller. Hverdagsdrama. Hjernen er alene, hånden min er i din.

    Share:

    Dette er til deg

    24. september 2014

    Du som ikke ser noen utveier, ingen lys i tunnelene.

    Du som har gitt opp og mistet gleden i livet.

    Du som har falt så hardt at du ikke finner veien opp igjen.

    Du som er redd, tom og likegyldig.

    Du som har mistet interessen for andre mennesker.

    Du som er alene, ensom og forlatt.

    Du som blir mobbet, utestengt, hersket med eller slått.

    Du som blir mobbet pga. overvekt, undervekt eller hudfarge.

    Du som er annerledes, født i feil kropp og utelatt.

    Du som ikke står på eksamen, og har tatt deg vann over hodet.

    Du som ikke har jobb, skole eller annet å gå til.

    Du som er fattig og må tenke på alt du handler.

    Du som er sliten, men ikke vet hvorfor.

    Du som har en familie som ikke forstår deg. Som gjør deg vondt.

    Du som ikke hører til, som ikke kan leve opp til standarden.

    Du som ikke klarer å la være å spise når følelsene blir for tøffe å takle.

    Du som ser deg i speilet og hater det du ser.

    Du som blir forfulgt av monstre i søvne, og i tankene.

    Du som har mistet noen eller noe du elsket mer enn alt.

    Du som har blitt misforstått.

    Du som har gjort noe galt, og blir dømt for det hele tiden.

    Du som blir trakassert fordi du er “for pen”.

    Du som ikke kan være deg selv, fordi da mister du alt.

    Du som ser alle, men ingen ser deg.

    Du som aldri tør å si i mot noen, og som blir søppelbøtte for vennene dine.

    Du som ser oppvasken hope seg opp, men aldri får tatt den.

    Du som ikke kan ha venner på besøk fordi huset ikke er rent nok.

    Du som doper deg, drikker eller skader deg selv.

    Du som er sint fordi ingen kan forstå.

    Du som ikke blir respektert, eller lyttet til.

    Du som tyr til vold når du ikke aner hva annet du kan gjøre.

    Du som ikke klarer å gi barnet ditt den oppveksten det trenger.

    Du som ble ufrivillig gravid, eller er ufrivillig barnløs.

    Du som blir sett ned på fordi du tror på en Gud.

    Du som har opplevd krig og sett groteske ting.

    Du som vil dø, forsvinne og rømme.

    Du som ikke kan stole på deg selv. Eller noen andre.

    Du som ikke finner en å dele livet med.

    Du som er pårørende.

    Du som er alvorlig syk og redd.

    Du som har angst, er deprimert eller ser ting som ikke er der.

    Du som aldri kan konsentrere deg, uansett hvor hardt du prøver.

    Du som er redd for å bli gammel, redd for å dø.

    Du som er redd for å bli straffet, eller tror du blir straffet.

    Du som er styrt av et regime, som ikke kan få tenke selv.

    Du som ikke kan forlate sengen, ikke kan dra frisk luft.

    Du som sitter fast, som ikke kan komme deg noen sted.

    Du som må ha hjelp til alt, som ikke kan klare deg selv.

    Du som har det grusomt, uten å forstå hvorfor.

    Du som har opplevd å bli brukt, å bli sviktet.

    Du som ikke tør å satse, som ikke tør å prøve.

    Du som ikke har et hjem, som ikke tilhører noen plass.

    Du som isolerer deg, føler deg mislykket.

    Du som har valgt feil utdanning.

    Du er ikke så alene som du tror.

     

    Bildet i innlegget er tatt av Clemens Fantur, og brukes med tillatelse.