Livet er et ukontrollert kaos, så det er bare å henge på så godt man kan

Hei, Bloggen! Nå er det definitivt lenge siden jeg har vært innom her. Det har på mange måter bare vært naturlig for meg å ta meg noen bloggpauser i år, og jeg orker ikke å stresse med det heller. Bloggen er mitt fristed, den er ikke jobben min, så da må det da være greit å bruke den akkurat når jeg har lyst. Det har vært påske, og vi har vært i Nord-Norge i ca. to uker. Vi kom hjem nå på mandag, og det var veldig trist å dra hjem denne gangen. Jeg savner familien min og vennene mine veldig når jeg er her i Bergen, så det er alltid så godt å se dem.

Tiden i nord gikk fort, og jeg var syk mye av tiden jeg var der med kraftig forkjølelse, feber og hele den smørja der. Jeg føler de siste månedene, og egentlig hele 2018, til nå har vært en rekke uheldige hendelser for min del. Vi fikk jo vannlekkasje som måtte fikses og betales (det var jo ikke akkurat billig, selv om vi hadde forsikring), og nå når vi var i nord så skulle takene og gulvene fikses. Det ble jo ikke gjort, så da vi kom hjem var det fullt arbeidssted her hjemme. Men det gikk greit, de ble ganske fort ferdig. I tillegg fikk ikke flyet vårt til å lande, så vi måtte fly tilbake til Oslo og overnatte der en natt. Og så noen dager etter vi kom hjem så ble Mio (katten vår) veldig syk, og hos veterinæren i går viste det seg at han har akutt nyresvikt. Det var egentlig et skikkelig slag i magen, og ikke noe jeg hadde forestilt meg i det hele tatt siden Mio bare er ca. 5 år.

Jeg trodde først at slaget var tapt, og at vi måtte avlive han, men heldigvis var det visst nyresvikt på nivå 2 (nivå 4 er veldig alvorlig), så det kan gå greit. Vi må bare nå vente på en analyse av blodprøvene, og i tillegg ta en blodprøve til om 4 uker. Til da må Mio nå gå på smertestillende i 6 dager, helst holdes inn i 6 dager og gå på spesialfôr kanskje resten av livet sitt. Og han liker selvfølgelig ikke det nye fôret, og spiser minimalt. Så det er litt fortvilende, men jeg håper det vil gå seg til. Det er veldig farlig for han å spise noe annet enn akkurat det fôret, for da kan nyrene kollapse totalt. Jeg håper virkelig at dette skal gå bra, og at vi fremdeles kan ha Mio i mange år til. Man blir jo så utrolig glad i disse dyrene, de er en del av familien rett og slett.

Å være voksen er ikke bare en dans på røde roser, som jeg tenkte da jeg var barn. Og spesielt med tanke på økonomi og slikt. Jeg tenker på alle uforutsette utgifter som har kommet bare i år. Vaskemaskinen ble ødelagt, vannlekkasjen, veterinærbesøkene til Mio (vi har forsikring, men det koster en del likevel) og at jeg må både til tannlegen for å fjerne et lite hull og til kirurg for å operere ut en eller to visdomstenner. Mange bekker små, gjør en stor Å. Jeg er glad for at jeg har blitt mye flinkere til å spare, for noen ganger kommer liksom alt samtidig. Sånn er vel livet?

For å legge alt det negative til side: våren har kommet til Bergen! I går var det nesten 20 grader her, og det er sol og det vokser og gror overalt. Det er virkelig deilig, spesielt at det er så lyst om kveldene. Det er det jeg merker best. Og jeg og Jørgen har feiret 4 års bryllupsdag sammen, og vi har også bursdag i april begge to. I tillegg kommer mest sannsynlig mamma og pappa en tur hit neste helg, så det er mye fint å se frem til. Og etter vannskaden så ble både gjestesengen og noen andre ting på gjesterommet ødelagt, så nå kan vi innrede rommet litt på nytt. Jeg tenker litt på å kjøpe en oppblåsbar madrass til gjester, og heller bruke rommet til et slags fritidsrom/kontor ellers. Det er også rommet der Mio oppholder seg mest, så det hadde vært gøy å lage noen fine greier til han der inne. Kanskje noen hyller langs taket, som han kan klatre opp til og ligge på. Det tror jeg han hadde likt. Og kanskje en liten skrivepult ved bokhyllene, og en god stol til å sitte å lese i. Jeg må tenke på hva som passer best med tanke på hva vi faktisk trenger, og som også går greit å ha på et katterom. Det må uansett vaskes ofte der inne.

Jeg og Jørgen har funnet oss en ny hobby som kombinerer ting vi liker godt, begge to. Søppelplukking! Da kommer vi oss ut i naturen, samtidig som vi får ryddet/fikset opp i ting (som er en slags terapi for oss begge) og vi gjør noe bra for miljøet. Vi har kjøpt oss søppelplukkere på JULA til 60 kr per stk, og de er helt geniale. Så jeg tror det blir mye søppelplukking i ukene fremover. Det er på mange måter nå det er best å plukke søppel, for etterhvert vil jo naturen gro litt igjen. Det er så deilig å gjøre noe bra og føle at man er litt til nytte, spesielt siden jeg ikke er frisk nok til å jobbe. Jeg kan ikke være ute så lenge uten å bli veldig sliten, men det er virkelig verdt det synes jeg. Og folk er så utrolig takknemlig for at vi plukker søppel. De takker oss når de går forbi oss, og noen stopper også bilen for å rulle ned ruten og heie på oss. Haha, jeg rødmer litt av det, men det er veldig hyggelig.

Det er bare helt utrolig hvor mye søppel det ligger rundt omkring. Bare rundt her jeg bor har vi fylt en stor svart søppelsekk, og det ligger ennå mye igjen. Og folk kaster så utrolig mye greier. Det vi finner aller mest er sneiper og snus, og veldig mange plastposer i forskjellige størrelser. Men vi har også funnet mange pillebrett, blant annet Valium, og godteripapir og bruskorker. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med alt søppelet vi har plukket, men vi har det i boden enn så lenge, og kommer sikkert til å kjøre det på miljøstasjonen. Selvom det koster litt penger for oss å kaste det der, så er det jo for en god sak. Om noen av dere vet noe om ordninger så si gjerne i fra! Jeg vet man kan hente noen sekker gratis for å plukke søppel ved havet, så tenkte å gjøre det en dag snart og. Må bare se an formen til Mio litt, akkurat nå trenger han at vi er mye sammen med han.