Browsing Tag:

skrive

    Verdens poesidag

    21. mars 2017

    I dag er det verdens poesidag. Poesi har alltid vært et vagt begrep for min del, helt inntil nå nylig faktisk. Det er litt som en ny verden som har åpnet seg for meg, og når et dikt treffer meg så treffer det meg på en måte som ingen annen litteratur kan klare. Jeg har også begynt å skrive litt selv, men jeg har ikke akkurat selvtillit på området. Likevel tenkte jeg å dele noen av diktene jeg har skrevet i det siste. Det er veldig godt for meg når jeg klarer å sette ord på følelser og situasjoner som er viktig i livet mitt.


    jeg tenker
    derfor
    dør jeg


    jeg vet ikke
    om jeg klarer
    å leve mer
    sa jeg

    jeg vet ikke
    om jeg holder ut
    at du skal dø mer
    sa han


    det enkleste
    er ofte
    det vanskeligste


    jeg tør ikke
    jeg orker ikke
    jeg klarer ikke
    jeg ser ikke
    jeg makter ikke

    jeg vil


    følelsen av
    glede
    er som
    følelsen av
    smertestillende


    du skulle
    bare visst
    hva jeg
    er laget
    av


    jeg gjør
    meg
    svak
    slik at
    du
    får være
    sterk

    Share:

    Dikt

    1. februar 2017

    jeg vet ikke
    om jeg klarer
    å overleve
    mer
    sa jeg

    jeg vet ikke
    om jeg kan klare
    å se
    at du dør mer
    sa du

    Share:

    23092016

    23. september 2016
    Hun ser det på linjene i ansiktet hans. De har forandret seg, og han har gjennomskuet henne. Det er en forstyrrende ulyd i samtalen deres, en endring i frekvensen som ikke har vært der før. Det slår sprekker i hjertet hennes, sprekker som strekker seg fra hjerteroten og ut i brystet. Ut i armene. Fingrene. Pannen. Hvordan skal de noen gang kunne komme seg ut av denne tilstanden? Det er som om luft, vann, tid og sanser står helt stille. Han senker kaffekoppen og sukker nærmest umerkelig. Men hun merker det. Hun mister langsomt følelsen i ansiktet og kinnene prikker. Synet blir uklart, lydene svakere. Alt sentrerer seg rundt dette, dem, han. “Vel, jeg tror jeg må gå nå. Har en avtale snart”. Han reiser seg og kler på seg den sorte jakken. Jakken hun har begravet fjeset i utallige ganger, den som lukter trygghet og han. Luktet trygghet, men fremdeles lukter han. Og der går han. Ut døren, rundt hjørnet. I høstmørket. Han forsvinner ut av synet. Hun tviholder på bildet av fjeset hans, men det ebber ut. Det blir slørete og uklart, og snart kan hun ikke se det lenger. Foran henne står en halvtom kaffekopp. Lunken kaffe er det verste han vet. Den må være rykende varm, glovarm. Men snart er kaffen kald. Snart vil vinteren gjøre sitt inntog. Snart er stillheten et brennende faktum.

     

    Share:

    Tog

    24. juni 2016

    I dag har jeg tatt toget fra Bergen til Oslo. Det er en tur på ca. 7 timer, men det føltes som tiden gikk fort. Jeg hørte en hel lydbok blant annet. I Oslo spiste vi burger, sjekket VG Lista konserten og sjekket inn på hotell i Holmenkollen. Her her vi ligget i boblebad, og nå er jeg så sliten av jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre med meg. Men også så takknemlig.

    Foto: Ales Krivec.

    Share:

    Natt til tirsdag

    30. mai 2016
    Alle skal skrive bøker. De har prosjekter, ambisjoner og lever 2016-livet slik det tydeligvis skal leves. Det er om å gjøre å ha de mest eventyrlige arbeidsplassene. Helst i spennende konsulentfirmaer, kreative engasjementer og i lederstillinger. På steder de kan utfolde seg og skape innhold. Utrette en forskjell, opprette noe nytt og spennende. Tjene gode penger. De er trendy, men likevel særegne. Og de skriver selvfølgelig plettfritt, grammatikken er on fleek. Det er smoothiebowls, rene instagram-kontoer, naturlig sminke, marmorplater, joggetur i Snapchat-storien, rawfood til lunsj og helgeturer til Køben. På Facebook har de gjerne 500 venner, de har stabile forhold og oppdrar barna sine i alle mine favorittkaféer.

    Hvem er alle disse menneskene? Og hvordan skal jeg passe inn i alt dette? Jeg har ikke lyst å forholde meg til alt. Kan jeg ikke bare få lov å se «In Treatment» og lese Knausgård i fred? Knausgård er gal, men han er i det minste ærlig. Jeg liker ærlighet, jeg beundrer ærlighet, jeg frykter ærlighet. Eddie Vedder er ærlig.

    Society, have mercy on me
    I hope you’re not angry if I disagree
    Society, crazy indeed
    I hope you’re not lonely without me

    Share: