Browsing Tag:

politikk

    Dette er partiet som jeg skal stemme på

    24. august 2017

    Det er hemmelig valg, og det er bra. Å stemme er et personlig valg som ingen andre egentlig har noe med. Likevel vil jeg gjerne dele med dere hva jeg stemmer i år, og hvorfor. Fordi jeg brenner virkelig for mye av det som dette partiet står for. I år kommer jeg til å stemme på Sosialistisk Venstreparti (SV). Dette betyr ikke at jeg er enig i alt som SV sier, men dette er partiet som jeg tror er best å stemme på fordi de setter mest og best fokus på det som jeg bryr meg om. Jeg vet at mange jeg kjenner vil se på meg som naiv og kanskje til og med dum som vil stemme SV, og at SV er et alt for idealistisk parti som ikke vil fungere i realiteten. Men for meg betyr idealisme mye, og for meg er det å stemme SV et klart signal fra meg om hvilken retning jeg ønsker at Norge skal ta i årene som kommer. Og om SV kommer i regjering med Arbeiderpartiet (AP), så tror jeg de kan være med på å dra mange saker i det jeg mener er riktig retning. Se SV sine fem krav til AP, om de skal i regjeringen med dem, her. Så folk får rett og slett tenke det de ønsker om at jeg stemmer SV i år, for meg er det viktig og riktig.

    Dette er noen av grunnene til at jeg stemmer på Sosialistisk Venstreparti i år:
    1. Et varig oljefritt Lofoten, Senja og Vesterålen. I norske havområder finner vi sårbare områder som skaper evigvarende verdier som vi må ta vare på.
    2. At det skal lønne seg å velge kollektivt. SV er for et rimelig kollektivtilbud.
    3. At veitransporten i Norge skal bli utslippsfri.
    4. Øke støtten til fornybar energi, som har vært kuttet i denne stortingsperioden og trappe opp støtten til bevaring av regnskogen.
    5. Det skal stilles krav om høy andel ladeplasser for elbil ved alle parkeringsanlegg.
    6. Fortsette moderniseringen av Bergensbanen, både mellom Bergen og Voss, og mellom Oslo og Ringerike, for å redusere reisetiden mellom landets to største byer.
    7. Forlenge og styrke jernbanen i Nord-Norge.
    8. Det må bli lettere å reise kollektivt også i distriktene.
    9. Utvikle ordninger for å utvikle og ta i bruk fornybar og nedbrytbar plast.
    10. Jobbe for internasjonale avtaler som sikrer opprydning og bekjemper marin forsøpling og mikroplast.
    11. Lage en nasjonal plan for opprydning av søppel på norske strender og i norske fjorder.
    12. Belønne fiskere som tar med søppel fra havet de får i redskapen når de fisker (fishing for litter).
    13. Prøve ut alternativer til bruk av mikroplast på kunstgressbaner og begrense plastforurensing fra dem ved å innføre regler som begrenser spredning av mikroplast.
    14. Vurdere forbud mot plastposer slik det blant annet er gjort i Frankrike, Italia, Kina, India og flere land i Afrika.
    15. Øke panten på flasker og bokser. Panten har ikke økt på flere tiår, og må derfor økes for å øke returen og sikre at vi i framtiden har et fortsatt godt pantesystem.
    16. Pålegge kommunene å ha gode kildesorteringsordninger og stimulere til etablering av gjenbruks- og reparasjonsverksteder.
    17. Forby pelsdyroppdrett. Når et forbud er på plass, innføre importforbud av pels fra pelsdyr.
    18. Innføre strengere krav til dyrevelferd, for eksempel for fjørfeproduksjon.
    19. Utrede eget tilskudd til bønder som driver med spesielt god dyrevelferd.
    20. Forby bruk av dyr som er avlet på en slik måte at de lider overlast fysisk og mentalt.
    21. Forby import av foie gras fra tvangsfôrede dyr.
    22. Utrede hvordan et forbud mot egg fra burhøns kan gjennomføres og får på plass et kunnskapsgrunnlag for å sikre best mulig dyrevelferd i produksjon og transport av fjørfe ved innføring av et eventuelt forbud.
    23. At det, så lenge det ikke er et forbud mot egg fra burhøns, raskes mulig innføres en merkeordning der buregg og matvarer som inneholder buregg merkes tydelig med «Egg fra burhøns/inneholder egg fra burhøns».
    24. Sikre elever godt utstyr. Mange yrkesfaglige linjer har for dårlig utstyr til å kunne ha skikkelig undervisning.
    25. At det skal være gratis for elevene å gjennomføre videregående opplæring. SV vil øke utstyrsstipendet slik at det faktisk dekker elevenes utgifter.
    26. Styrke rådgivningstjenesten og øremerke ressurser til flere skolehelsesøstre og psykologer.
    27. Innføre lovfestet rett til læreplass til alle, og øke lærlingtilskuddet til kommunene.
    28. Styrke elev- og lærlingombudet, og opprette beredskapsteam mot mobbing for å bekjempe mobbing i skolen.
    29. At det bygges flere studentboliger, kommunale utleieboliger og ungdomsboliger. Studentboliger er boliger til ikke-kommersiell utleie, og bidrar til å holde prisene i det øvrige leiemarkedet nede. SV vil derfor bygge 4000 flere studentboliger i året.
    30. Innføre elleve måneders studiefinansiering knyttet til grunnbeløpet i folketrygden på minimum 1,5 G, og gradvis hevet stipendandel. Denne skal også omfatte elever/studenter på folkehøgskolene.
    31. Styrke og målrette tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.
    32. Rusmiddelavhengige skal møtes med hjelp, ikke straff. Hvert år dør nesten 300 mennesker av overdoser fra ulovlige rusmidler og omtrent 350 mennesker dør av alkoholrelaterte skader. Rusproblemer er et samfunnsproblem, ikke et individuelt problem. Forebygging av misbruk av rusmidler dreier seg om mer enn ruspolitikk alene. Et godt og inkluderende samfunn er den viktigste forutsetningen for å forebygge misbruk.
    33. Styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom. Ved å øke barnetrygden for alle, men samtidig målrette den mot utsatte grupper, vil færre barn vokse opp i fattigdom. Selv om barnetrygden ikke har blitt oppjustert på 20 år, er den fortsatt viktig for veldig mange, og særlig dem med lav inntekt. En generell økning i satsene er derfor god fordelingspolitikk.
    34. Innføre foreldrepenger for alle, ved at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på to ganger grunnbeløpet i folketrygden fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening.
    35. Sikre far eller medmor rett til to ukers lønnet permisjon ved fødsel utenom fedrekvote.
    36. Sikre retten til en trygg fødeplass for alle fødende kvinner og ha en god og desentralisert fødselsomsorg.
    37. Reversere kutt i foreldrepermisjonen. Mor og fars/medmors kvote skal økes med fire uker hver.
    38. Innføre minimum en time fysisk aktivitet per dag for alle i barneskolen.
    39. Innføre gratis og sunn skolemat. Alle elever trenger sunn mat for å få energi og konsentrasjon i skoledagen.
    40. Redusere prisen på SFO ved å innføre en nasjonal makspris, og på sikt gjøre ordningen gratis.
    41. Gjennomføre et nasjonalt biblioteks-løft. med en nasjonal strategi for folkebibliotekene, økte bevilgninger til kommunenes bibliotekdrift og et kompetanseløft for bibliotekansatte.
    42. Reversere Høyre-Frp-regjeringens svekkelser i arbeidsmiljøloven og slik styrke retten til fast jobb.
    43. Sikre at Norge er et foregangsland for kvinners rettigheter internasjonalt. Mens regjeringen har kuttet bevilgningene til likestilling internasjonalt, ønsker SV en økt satsning på dette.
    44. Åpne for dobbelt statsborgerskap i Norge.
    45. Fjerne ordningen med midlertidig opphold. Dersom barn ikke har omsorgspersoner så har de krav på beskyttelse og skal få opphold ut fra den statusen.
    46. Øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot. Situasjonen i Syria krever en drastisk økning i kvoteflyktninger derfra.
    47. Arbeide for et samfunn der alle står fritt til å utøve tro og livssyn, og der det finnes en levende dialog om religion. Samtidig står vi fast på retten til å kritisere de kreftene som i religionens navn ønsker å føre samfunnet i konservativ retning.
    48. Bekjempe rasisme og diskriminering, antisemittisme og islamofobi.
    49. Styrke innsatsen mot vold mot kvinner og barn, vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuell trakassering
    50. Styrke seksualundervisningen i skolen. Alle elever må få tidlig og god opplæring om grensesetting.
    51. At forebyggende holdningsarbeid mot voldtekt og seksuelle overgrep skal inn i seksualundervisningen i barnehage og skole.
    52. Sikre gode rammer for krise-, incest- og voldtektssentre over hele landet. Krisesentre skal ikke ut på anbud.
    53. Arbeide for økte midler til etterforskning av voldtektssaker og vold i nære relasjoner.
    54. Arbeid mot seksuell trakassering skal tas inn i HMS-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og prioriteres høyt i HMS-arbeid ellers.
    55. At tannhelse skal bli en del av folketrygden. SV vil fase inn en refusjon av alle tannlegeutgifter over 2500 kr etter statlig fastsatte takster.
    56. Utvide gratis tannhelse til fylte 20 år.
    57. Redusere ventetiden for behandling av psykisk helse. Alle skal få dato og tid for hjelp innen en uke etter de har fått henvisning.
    58. Ha mer oppsøkende og nær hjelp. Gjennom en ny kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, og ressurser til omreisende psykiske tjenester, kan vi styrke det nære tilbudet.
    59. Gjøre det lettere å få hjelp. Senke brukerbetalingene og ansette flere fagfolk. Lavterskeltilbud med egne avlastningsavdelinger der den som trenger det kan møte en samtalegruppe og få kort oppfølging uten henvisning er viktig.
    60. Ha spesialisert behandling for de som trenger det. Ikke all sykdom passer dagtilbud, vi trenger fortsatt spesialiserte avdelinger der folk kan legges inn.
    61. Det må legges til rette for medikamentfrie behandlinger.
    62. Vi må intensivere arbeidet med å gi flere med psykiske lidelser den støtten de trenger for å komme seg ut i arbeid.
    63. Innføre en kommunal opptrappingsplan for utbygging av psykisk helsetilbud, med lavterskeltilbud både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering.
    64. Ha tilbud om gratis psykologhjelp for ungdom under 25 år gjennom flere tilbud enn Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
    65. Sikre et tilbud om skolepsykolog på alle videregående skoler i Norge.
    66. Øke bevilgningen til Sametinget.
    67. Styrke arbeidet for språk og kultur for nasjonale minoriteter.

    Foto: snl.no og SV.

    Share:

    Amatøren (meg) sin tale

    23. august 2017

    I dag kokte det litt for meg på Snapchat (jeg heter carrosverden der), på en bra måte. Jeg er enormt engasjert i at vi skal stemme ved valget 11. september (eller forhåndsstemme før 8. september), og jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for at jeg lever i et demokrati der vi har mulighet til å stemme overhode. Og også det at vi har så utrolig mange forskjellige partier vi kan stemme på! Tenk at i USA, for eksempel, har de kun to partier… Men jeg skal ikke begi meg ut på det, jeg kan egentlig veldig lite om amerikansk politikk. Poenget er at det er viktig at vi stemmer, det er viktig at vi bryr oss. Håper du er enig med meg, og om ikke at du tar deg litt tid til å se min story. Jeg er overhode ingen ekspert, og det er mulig jeg bare babler, men jeg håper uansett at du stemmer ved årets valg.

    Som jeg sier litt om i filmen kan du finne ut hvem du vil stemme på ved å f. eks lese på de forskjellige partienes hjemmesider, ta valgomater og følge med på valgsendinger på TV. Jeg sier også litt om å stemme blankt, og her er jeg kanskje litt for streng. Men det er uansett min personlige mening, og husk at om du føler for å stemme blankt kan det lønne seg å sjekke denne listen først. Det er innmari mange partier der ute. Til slutt vil jeg bare si at om du ikke vil stemme så fordømmer jeg deg selvfølgelig ikke! Alle må gjøre de valgene de mener er best, og jeg forstår at det er vanskelig å ta et valg. Men jeg vil bare at du tenker deg om en gang til først. Godt valg, alle sammen! Og sjekk hvor du kan stemme og forhåndstemme på denne siden.

    Share:

    Hva sier partiene om: Klima og miljø

    23. august 2017

    Litt om...
    I ukene fremover vil jeg ta for meg enkelte tema innenfor politikken, for så å forsøke å liste opp hva de forskjellige partiene mener på en så enkel måte som jeg kan. Jeg er ingen ekspert på politikk, og det jeg skriver hentes ut fra de forskjellige partienes partiprogrammer og andre sider (som jeg linker til som kilder). Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg brenner for at flere, spesielt unge, skal bruke stemmeretten sin. Jeg synes det å engasjere seg og å stemme ved valg er utrolig viktig, og jeg tror også alle er interessert i politikk på ett eller annet plan (selvom du kanskje ikke vet det selv). Når man skal prøve å finne ut hvem man skal stemme på kan det være forferdelig vanskelig i en jungel av lovord, dilemmaer og vanskelige problemstillinger. Personlig tror jeg at man nesten aldri kan være helt enig med et parti, men at det gjelder å finne de hjertesakene man brenner mest for og hvilke parti som støtter de sakene best. Jeg kommer til å ta for meg de partiene som er på Stortinget, og de som (i følge meningsmålinger) står i posisjon til å komme seg inn på Stortinget. Så jeg vil bare si; husk å bruke stemmeretten din 11. september! Godt valg!
    Klima og miljø

    Hva mener egentlig de forskjellige partiene om klima og miljøvern? Jeg har lest på partiprogrammene og har funnet ut at det er rett og slett alt for omfattende for meg å ta for meg alt sammen i dette innlegget. Jeg har tatt for meg to saker som er viktig for meg, og hva partiene mener. Det jeg kan se er at de aller fleste av partiene er interessert i at klimautslippene skal minke betraktelig, og ønsker å fokusere på miljøet – det er bra. Noen kommer med veldig konkrete forslag, mens andre kommer med svært vage valgløfter. Om man er opptatt av klima og miljø ville nok jeg stemt på et parti som faktisk kommer med konkrete forslag, og som gjerne har miljø som en hjertesak.

    Om du ser spesielt interessert så anbefaler jeg deg å lese rapporten Klimavalg 2017, og du kan også lese de forskjellige partiprogrammene litt mer nøye. Denne siden er også nyttig. Og denne. Les også hva Naturvernforbundet mener om de forskjellige partiene.

    Hvem er for oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen?
    • Fremskrittspartiet: Ønsker å åpne for konsekvensutredning av havområdene utenfor Vesterålen, Lofoten og Senja med hensikt å åpne de for oljeutvinning.
    • Høyre: Med strenge krav til miljø og klima, vil Høyre åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for konsekvensutredning, med hensikten å åpne for oljeboring.
    • Senterpartiet: Ønsker ikke å åpne for oljevirksomhet i områder som er verdifulle for fiskerinæringen, i tillegg til områder som er nærme land eller har for stor risiko for ulykker, spesielt med tanke på fiskenæringen. Senterpartiet vil altså ikke ha oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
    • Arbeiderpartiet: Ønsker å åpne for konsekvensutredning i Lofoten, men har også sagt at de ønsker å verne noen av delene. I motsetning til Frp, legger Arbeiderpartiet vekt på at konsekvensutredning ikke nødvendigvis betyr at de vil åpne for oljeboring. Arbeiderpartiet blir med det kanskje det partiet som det er mest vanskelig å vite nøyaktig hva vil, da de ofte kan fremstå som uklare i hva bakgrunnen for konsekvensutredningen egentlig er.
    • Sosialistisk Venstreparti: Ønsker å sikre et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. De ønsker å ta vare på de evig fornybare arbeidsplassene og mener Norge har et kjempepotensial på grønne arbeidsplasser som kan ta over for arbeidsplasser innenfor olje.
    • Miljøpartiet De Grønne: Sier klart fra i sitt partiprogram at de ønsker permanent vern mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, i tillegg til andre sårbare områder.
    • Kristelig Folkeparti: Ønsker å verne spesielt sårbare naturområder hvor miljø- og/eller fiskerihensyn gjør oljeutvinning uforsvarlig. KrF vil derfor opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerak. Oljevirksomhet i sin helhet skal reduseres over sikt, og KrF vil bruke oljeteknologien på å utvikle fornybar energi.
    • Rødt: Ønsker en kontrollert nedtrapping av olje- og gassindustrien samtidig med en oppbygging av framtidsrettede arbeidsplasser. Partiet ønsker altså ikke mer utbygging i oljesektoren, og å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.
    • Venstre: Vil permanent verne sårbare områder. I det inkluderer de Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Jan Mayen, Skagerak, Mørefeltene og kystnære områder av Finnmark og iskanten.
    Hvem er for pelsdyroppdrett?
    • Fremskrittspartiet: Fortsatt pelsdyroppdrett, men uten subsidier. Gjennomgang av regelverket for pelsdyrhold.
    • Høyre: Fortsatt pelsdyroppdrett, basert på “strenge dyrevelferdsmessige kriterier”.
    • Senterpartiet: Fortsatt pelsdyroppdrett, basert på “strenge dyrevelferdsmessige kriterier”.
    • Arbeiderpartiet: Vil ha styrt avvikling av pelsdyroppdrett, med kompenserende tiltak i en overgangsperiode.
    • Sosialistisk Venstreparti: Vil ha forbud mot pelsdyroppdrett, med omstillingsmidler til oppdretterne.
    • Miljøpartiet De Grønne: Avvikling av pelsdyroppdrett raskest mulig. Importforbud.
    • Kristelig Folkeparti: Fortsatt pelsdyroppdrett, med krav som ivaretar dyrenes naturlige behov. Bedre regelverksetterlevelse og mer kontroll. Aktivitetsforbud ved gjentatte regelverksbrudd.
    • Rødt: Avvikling, med kompensasjon for oppdretterne i omstillingsperioden.
    • Venstre: Vil ha forbud mot pelsdyroppdrett og importforbud.

    Kilder:

    Foto: Cicero.

    Share:

    La oss snakke om politikk

    26. august 2015
    Nå nærmer det seg nytt valg, dere! 14. september braker det løs med det kanskje viktigste valget som vi har; kommunestyre- og fylkestingsvalget. Valget foregår på samme måte som ved stortingsvalg, men man kan også gi en personstemme til kandidater på valglister. Kommunestyre- og fylkestingsvalget handler om stedet der du bor, og hvem som skal styre der. Derfor er det ekstra viktig at man stemmer slik at man kan være med på å gjøre bostedet sitt til det man selv ønsker.

    Det er forskjellig hva de ulike politiske partiene ønsker å oppnå i de forskjellige kommunene i Norge, og derfor anbefaler jeg å ta NRK sin valgomat for ditt bosted, slik at du får oversikt over dine egne meninger og hvor du står politisk. Om du vil gå enda dypere kan du lese partienes egne partiprogrammer for din kommune. Finn dine hjertesaker og stem ut i fra hva du mener er best, for det finnes ingen partier som stemmer hundre prosent overens med dine og mine meninger. Prøv å legge vekk fordommer og forventningspress og stem det du selv vil. Hva man stemmer er et privat og personlig valg som man ikke trenger å dele med noen, om man ikke selv ønsker det. Og ingen mennesker er bedre enn andre bare fordi de stemmer for eksempel FrP, Ap eller Rødt. Å være uenig og å ha ulike meninger er sunt og flott, men man skal respektere hverandre.

    Du kan stemme på valgdagen i egne lokaler på bostedet ditt, eller du kan (som jeg pleier å gjøre) forhåndsstemme på biblioteker eller andre steder som kommunene setter opp. Om du stemmer på selve valgdagen må du huske å ta med legitimasjon og valgkortet ditt, og om du forhåndsstemmer må du ha med legitimasjon (du trenger som regel ikke valgkortet, men det kan være lurt å ta det med likevel). Når du forhåndsstemmer kan du stemme i alle Norges kommuner, men om du stemmer på valgdagen må du stemme på et bestemt sted. Du kan finne valglokaler for både selve valgdagen og forhåndsstemming på valglokaler.no. Forhåndsstemming kan du gjøre fra 10. august til 11. september.

    Arnardo Gjøvik

    Jeg vet ikke helt sikkert hvor jeg står politisk, men jeg har mine hjertesaker. De siste årene har jeg blitt mye mer politisk interessert, og jeg sluker partilederdebatter og valgsendinger på TV med stor interesse. Poltikk er viktig og spennende! Her er litt om mine hjertesaker:

    Dyrevern

    Jeg er veldig opptatt av dyrevern, og jeg H-A-T-E-R dyremishandling. Akkurat nå er jeg mest opptatt av at det skal bli ulovlig med dyr på sirkus, at pelsoppdrett skal bli ulovlig, at vi skal ha eget dyrepoliti og at dyrevelferden i dyrehager skal bedre seg betraktelig. Egentlig hadde det vært best om det ikke fantes noen dyrehager. Jeg vet også at det foregår mye dyremishandling i sammenheng med matproduksjon og landbruk, og er derfor opptatt av å spise mindre kjøtt og også mer økologisk. Noe jeg ennå er for dårlig til er å sette meg skikkelig inn i hvilke produkter som er testet på dyr, og jeg ønsker med tiden å gå helt vekk fra slike produkter siden jeg er i mot forsøk på dyr.

    Barnevern

    Som barnevernpedagog er jeg selvfølgelig opptatt av barnevern. Det som er viktig for meg akkurat nå er blant annet at barnevernet skal få mange flere ansatte, slik at de skal slippe å få alt for mange saker som de ikke kan følge opp på en tilstrekkelig måte. Jeg vil også, ideelt sett, at barnevernpedagogutdanningen skal bli en masterutdanning med to turnusår når man skal ut i arbeid. Barnevernarbeidere har en av de viktigste jobbene i verden, og de har ufattelig mye makt, derfor er det viktig at de har så mye kunnskap og praksis som overhodet mulig.

    Rus

    Rusproblematikk er noe av det viktigste jeg mener politikere kan ta tak i, og også et område det ligger mye forbedringspotensial i. Jeg ønsker at alle store byer skal ha brukerrom og sprøyterom til narkotikamisbrukere, noe som kan spare mange liv. I dag åpner loven for at kommuner kan etablere sprøyterom. Her er det kun tillatt å bruke heroin, og den må injiseres med sprøyte. Betegnelsen brukerrom brukes om et rom der det også er tillatt å røyke heroinen, samt innta andre rusmidler. I dag er straff det primære virkemiddelet i kampen mot narkotika, og total rusfrihet et overordna mål. Store ressurser brukes til å jakte på og straffe brukerne, istedenfor å hjelpe dem ut av avhengigheten. Politiet gir ofte ekstremt høye bøter, som narkotikamisbrukere ikke har sjans til å kunne betale (dette ser jeg hele tiden i Bergen). I Bergen dør det en hel barneskoleklasse i antall med brukere i overdoser hvert år, og Bergen har den høyeste overdosestatistikken i hele Europa basert på antall innbyggere. Jeg mener man må høre mer på hva de menneskene som bruker narkotika selv mener, og hva de tror vil kunne hjelpe dem. Brukerrom og sprøyterom har mange plasser vist seg å redusere overdosene betraktelig, fordi der vil rusmisbrukere bli overvåket og passet på.

    Psykisk helse

    Psykisk helse er et tema jeg bryr meg mye om. Jeg vil blant annet at det skal benyttes mindre tvang, og at tvang kun skal benyttes i situasjoner der det er nødvendig. Ideelt sett vil jeg at terskelen og køene for behandling skal bli lavere, og at det skal koste mindre penger. Jeg er for at det skal bli åpenhet rundt psykisk helse, både på skoler, barnehager, arbeidsplasser, i media og mellom mennesker generelt. Det hadde også vært fantastisk om flere arbeidsgivere kunne åpne opp for å ansatte mennesker med psykiske vansker.

    Ernæring og trening

    Jeg er for at økologisk og kortreist mat skal bli rimeligere og mer tilgjengelig for oss, og at prisene skal økes på produkter med mye tilsatt sukker. Jeg vil det skal legges tilrette for at Bondens Marked skal være tilgjengelig i alle norske byer. På skolen vil jeg at alle barn skal få tilgang til grønnsaker hver dag, og at det innføres en time fysisk aktivitet hver dag. Jeg vil også gjerne at alle barn skal ha svømming minst en gang i uken fra 1. – 10. klasse, og dermed at kommunene skal prioritere svømmehaller. Det hadde også vært fantastisk om man kunne få 30 minutter i arbeidstiden til fysisk aktivitet. Generelt ønsker jeg at folk skal få mer kunnskap om hva som er sunt for kroppen, og hvordan man kan ta vare på seg selv. Det hadde også vært fantastisk om overvektige og undervektige fikk den hjelpen som de trenger, og at det kan bli lett å få hjelp. Også til den psykiske delen av overvekt og undervekt. Dessuten har jeg et ønske om at alle plasser som selger og serverer mat skal merke næringsinnhold på menyene sine.

    Miljø

    Jeg blir mer og mer opptatt av miljøet vårt, og ønsker at tilbudene til buss, trikk, bane og tog skal styrkes og utvides. Bilveier ønsker jeg at skal fjernes fra sentrum av Bergen og andre store byer, og jeg ønsker å bevare grøntområder og parker. Her i Bergen vil jeg gjerne at havnen skal ha landstrøm. Landstrøm er elektrisk kraft fra strømanlegg på land til det elektriske anlegget i skip eller mindre båter som ligger fortøyd ved kai. Dette gjør at området rundt havnen slipper luftforurensninger og støy fordi båtene dermed ikke behøver å la dieselaggregatene gå og dure; i tillegg reduseres utslippene av klimagasser. I Bergen, hvor luftforurensningene ofte har oversteget faregrensene, er det beregnet at cruiseskipenes dieselaggregater ikke sjelden bruker 3000 liter drivstoff pr. time i sesongen. Det tilsvarer ca. 125 busser i Bergen sentrum! Sånn generelt ønsker jeg også at det blir satset mer på annen transport enn fly, siden fly forurenser veldig mye. Og kanskje en nasjonal kjøttfri kampanje, siden kjøttproduksjon er vanvittig skadelig for miljøet.

    Jeg vil gjerne at dere skal svare meg på noen spørsmål i kommentarfeltet:

    1. Hva er dine hjertesaker?
    2. Hadde det vært interessant for deg om jeg skrev innlegg om de forskjellige politiske partiene fremover mot valgdagen?

    Hovedfoto: Trondheim byarkiv.