Browsing Tag:

personlig

    Ferietanker

    4. august 2017

    Nå har vi hatt ferie i én uke, og vi har vært på reisefot igjennom Norge siden lørdag. Landet vårt er vakkert, folkes. Det er ikke så mye mer å si om det. Og uansett hvor vi har dratt er det en eller annen fin butikk, et fint spisested, et fint museum, nydelige naturattraksjoner, fine bygninger osv. Jeg har tatt meg litt fri fra sosiale medier de siste dagene, så jeg føler at jeg henger etter på alt. Men det gjør egentlig ingenting. Det gir meg rom til å være med de jeg er glad i og til å tenke. Kroppen er veldig sliten, og jeg pusher den hardt nå for å få oppleve alt jeg vil. Må kanskje betale for det i etterkant, men det er nok uansett verdt det.

    Jeg kjenner jeg savner å være mer personlig på bloggen. Jeg savner litt å skrive om psykiske helse, overvekt og slike ting. Men jeg sliter fordi jeg for det første ikke vil være en dårlig påvirkning på noen, og for det andre fordi jeg er redd for konsekvenser det vil få for meg selv og de rundt meg. Hva tenker dere om slikt? Om alle tier er vi kanskje enda mer alene?

    Jeg setter forresten stor pris på deres deltagelse i denne spørreundersøkelsen. Jeg har laget den for å kartlegge bloggens fremtid, og du kan følge linken eller svare i skjemaet under her (mulig det ikke fungerer på mobil, så følg link der). Tusen takk på forhånd!

    Grønne tider

    2. juli 2017

    Bloggen har blitt grønn, til ære for sommeren og alt det grønne som omkranser oss for tiden. Vi befinner oss i juli, sommerens midtpunkt på mange vis. Jeg liker ikke at tiden går så fort. Det er så mye, og samtidig så lite, som jeg har ønsker om å gjøre i juli. Det finnes alltid en haug bøker jeg har lyst til å komme meg igjennom, selvom jeg forsøker å la være å stresse med lesingen. Jeg har også et ønske om å begynne å male. Maling er noe jeg aldri har drevet med, men som jeg har veldig lyst til å prøve meg på. Mest som en slags terapeutisk aktivitet for å gi uttrykk til tankene. Jeg vil også skrive mye mer enn jeg gjør per i dag, mest for meg selv. Og jeg vil utsette meg selv for færre inntrykk, fordi jeg inntar for mange inntrykk per i dag til at jeg kan klare å prosessere alt. Høres kanskje merkelig ut for mange, men slik er realiteten.

    Dessuten vil jeg bli flink til å innta en posisjon i livet der jeg kan nyte det gode som skjer. Å kysse mannen min, at katten stryker seg inntil beina, at solnedgangen ser ut som en fargeeksplosjon, at tantebarn lærer å snakke, at solen skinner, at havet bruser og at god musikk lages. At jeg lever i et land som per dags dato ikke er i krig, og som i tillegg er styrt av demokrati. Dere vet, de tingene som faktisk betyr noe for meg når alt kommer til alt.

    Foto: Darren Coleshill.

    Share:
    Featured Video Play Icon

    Komplekser

    10. juni 2017

    Denne videoen er et nytt kapittel i mitt liv kjenner jeg. Jeg har aldri filmet meg selv slik før… Rett frem, uten å speilvende noe. Så det at jeg sjeler og hvordan jeg ser ut blir så åpenlyst og nakent. Men jeg kjenner at jeg trenger å øve meg på dette, det er viktig for meg. Jeg vil kjenne at jeg er bra nok som jeg er, fordi om at jeg er overvektig og jeg sjeler. Håper dere også får noe ut av videoen, og at dere vil abonnere på kanalen min om det er interesse for det. God lørdagskveld!

    Share:

    Litt om vennskap

    2. juni 2017

    Gog helg, alle mine herlige lesere! Håper dere får en herlig pinsehelg med mye glede og fine opplevelser. Selv skal jeg slappe mest mulig av kjenner jeg, og prøve å være ute mest mulig. Det regner her i Bergen, men det gjør ingenting. Det er bare deilig. Forresten, jeg må si tusen takk til de av dere som har begynt å følge meg på YouTube! Det gir meg motivasjon til å lage videoer, fordi da vet jeg at jeg har en liten heiagjeng der inne. Så tusen, tusen takk!

    Over til noe litt annet. Dere som følger meg på Snapchat så at jeg i dag har snakket litt om vennskap, et tema som for meg er ganske vanskelig å snakke om for å være ærlig. Og etter tilbakemeldingene jeg har fått i dag så ser jeg at dette er vanskelig for mange av oss. Hvor mange venner bør man ha? Hva er en god venn? Hva er en dårlig venn? Hva gjør man når man ikke har så mange venner, eller kanskje ingen? Hvorfor har noen mange venner og noen ikke? Hva skjer med vennskap når noen blir langvarig syk? Hvem stiller opp når man virkelig trenger det? Er det du som nesten alltid tar kontakt med dine venner, eller er likt fordelt? Eller kanskje du er den som nesten aldri tar kontakt? Hvordan bryter man kontakten med en venn som gjør at du føler deg dårlig? Er man mislykket som menneske om man har et lite nettverk?

    Personlig har jeg ikke så mange venner eller så stort nettverk, i alle fall om jeg skal sammenligne meg med de jeg kjenner. Det er delvis på grunn av at jeg har mistet mange venner og store deler av nettverket mitt de siste årene, blant annet på grunn av at jeg har flyttet fra alt og alle jeg kjente og fordi jeg er svært introvert og sjenert. Jeg har også store problemer med å la folk komme innpå meg, stole på andre og på å føle meg trygg (selvom jeg kan utstråle det motsatte). Jeg har svært få jeg føler jeg virkelig kan gå til når jeg har det vanskelig, og jeg er ikke alene. Det er egentlig en annen historie, poenget er at det ikke alltid er like lett for meg å snakke om dette med vennskap. Jeg kan ofte føle meg mislykket fordi jeg har et svært begrenset og lite nettverk. Samtidig har jeg forstått mer og mer at det er ikke noe å skamme seg over, og at det er mye bedre å ha noen få gode venner enn å ha mange som omtrent aldri bryr seg.

    Når jeg flyttet til Bergen i 2013 kjente jeg ikke en eneste person her, bortsett fra Jørgen selvfølgelig. Jeg var fremdeles student ved Høgskolen i Oslo, og uten jobb eller skole her i Bergen var det svært begrenset hvor jeg kunne møte nye folk. Det å skaffe seg nye venner skulle vise seg å bli hardt arbeid over flere år der jeg møtte mange nye folk gjennom internett. Jeg sitter nå igjen med en liten kjerne nye bekjentskaper som over tid har blitt det jeg vil kalle gode venner. Dere vet hvem dere er, og dere vet jeg elsker dere! Det er også spesielt godt å ha den kjernen nå som livet ikke alltid spiller på lag, og det å møte nye mennesker er uaktuelt.

    Vennskap er litt som et forhold, det må pleies for å kunne fungere. Det er viktig at det er en gjensidig relasjon, der begge deler både gir og tar. Og aller viktigst er der at vennskapet gir deg noe av verdi, og at du føler deg oppløftet sammen med de velger å tilbringe tiden din sammen med. Jeg har vært igjennom en del folk som jeg absolutt ikke hadde et sunt vennskapsforhold til, og der jeg kun følte meg liten og dum og tynget av dårlig samvittighet. Sånn skal det ikke være, og slikt bør man ta tak i før det går for langt. Ja, det er ubehagelig og kanskje vondt å ta tak i det – men helt nødvendig for din egne psykiske helse.

    Min oppfordring til deg i dag er å ta ekstra godt vare på vennene dine i sommer. Kanskje spesielt de som trenger litt ekstra oppmerksomhet (samtidig som du må passe på at du ikke blir hobby-psykolog eller søppeldunk). Kjenn etter hvem det er som du virkelig ønsker å investere i. Og som en siste oppfording, spesielt til meg selv, så kan vi kanskje prøve å åpne oss litt mer. Og tørre å spørre litt mer om hvordan andre har det.

    Share: