Browsing Tag:

overvekt

    Om livsstilsendring og sånt

    6. august 2017

    Hei fine lesere! Jeg sa jeg ikke skulle blogge så mye i ferien, men noen ganger føler jeg for å blogge likevel. Det jeg vil skrive litt om i dette innlegget er noe som jeg har fått en del kommentarer på den siste tiden (egentlig det siste året). I 2014 la jeg om livsstilen min for å få bedre helse, og jeg blogget og delte prosessen i sosiale medier. Det var flere som likte dette, og det var også motiverende for meg selv på mange måter. Men etter at jeg ble sykere, og i tillegg skrev under Sunn Fornuft-plakaten så har jeg droppet å skrive om slikt i det hele tatt. Og det er det nå flere av dere som synes er dumt. Jeg har til og med fått kommentarer om at det er dumt at jeg har skrevet under Sunn Fornuft-plakaten, og at noen av dere likte bloggen min mye bedre før.

    Jeg gikk ned veldig mye i vekt i 2014. Dette som et resultat av at jeg faktisk trente opp til fem dager i uken og at kostholdet mitt besto av svært få kalorier. Det skulle vise seg å være veldig lite lurt av meg å gjøre det på den måten. For det første gjorde det meg sykere, og for det andre tror jeg at det har ødelagt forbrenningen min permanent. Konsekvensene ble at jeg ikke kunne trene lenger, og sakte men sikkert la på meg alle kiloene (og vel så det) igjen. Dere aner ikke hvor tungt dette har vært for meg, å se at livet sakte men sikkert har gått bakover i tid. Uten at jeg kunne gjøre så mye med det, rett og slett, på grunn av at jeg har en stoffskiftesykdom, at forbrenningen min er delvis ødelagt, at jeg ikke har kunne trene og at jeg ikke har hatt energi til å lage den maten jeg har ønsket til enhver tid.

    Denne høsten vil jeg igjen forsøke å legge en strategi. Kostholdsvanene mine er gode, så der føler jeg selv at jeg ikke har mye å arbeide med. Men jeg skal begynne å svømme fast, og skal fortsette med å gå tur så ofte jeg kan. I tillegg tenke jeg på å gjøre litt yoga. Jeg må bygge meg opp igjen, forsiktig denne gangen. Og forhåpentligvis vil kroppen arbeide på lag med meg etterhvert, for jeg mistrives svært mye med å være i den kroppen jeg er i nå.

    Så er det dette med å dele kampen mot overvekt, kostholdet mitt og trening på sosiale medier da… Det er så utrolig vanskelig å vite hva jeg kan dele – og hva jeg ikke skal dele. Som jeg har sagt tidligere er det siste jeg vil å være et dårlig forbilde for noen, eller å trigge for eksempel personer som sliter med spiseforstyrrelser etc. Jeg vil heller ikke være med å sette alt for mye fokus på vektreduksjon, men sannheten er at jeg nå lever med overvekt som er svært skadelig og farlig for meg. Og derfor mener jeg at jeg må få lov å kunne si at jeg ønsker å gå ned i vekt. Jeg drømmer om å kunne gå på fjellet (eller i oppoverbakker og nedoverbakker generelt) uten at knærne blir ødelagt. Jeg drømmer om å kunne jogge meg en tur, om å kunne kjøpe de klærne jeg har lyst på og om å ha bedre helse.

    Jeg snakket litt med noen kloke jenter om dette, og de aller fleste synes det er helt greit å dele om overvektsproblematikk, kosthold og trening – så lenge man passer på visse ting. For eksempel at man ikke skriver hvor mange kalorier man spiser, eller hvor mange kalorier det er i en oppskrift. Og ikke skriver ned treningsplaner med repetisjoner osv., men heller viser til aktivitet og gleden ved det. Dessuten bør man ikke skrive hvor mye man veier, hvilket midjemål man har eller ting som har med vekt å gjøre. Dette er selvfølgelig fordi jeg ikke vil at noen skal sammenligne seg for mye med meg, og fordi jeg ikke vil være en dårlig påvirkning.

    Har noen av dere noen konkrete forslag til hvordan jeg på en best mulig måte kan dele om tiden fremover, og min reise mot en bedre helse og hverdag? Det virker som det er flere av dere som er interessert i å lese om slikt, så forslag tas i mot med stor takk! Det kan faktisk være nok så motiverende for meg også, om det er interessant for dere. Og nå vet jeg dessuten så utrolig mye mer om hva som ikke fungerer for min kropp, og jeg kan være mer forsiktig.

    Nå er det like før det klikker for meg!

    31. mai 2017

    I dag gjorde en av mine Snapchat-følgere (jeg heter @carrosverden der) meg oppmerksom på dette bildet og denne filmen. Og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, for det finnes ikke ord for hvor sint jeg er akkurat nå! Jeg føler jeg bruker så mye tid på å bekjempe diskriminering og fatshaming av overvektige, og nå lurer jeg på hva det er for? Det virker som verden går baklengs, og har mistet alt vett. Og denne filmen er i tillegg rettet mot barn, det er så ubegripelig! Jeg kjenner at jeg er nær ved å miste besinnelsen, og er helt på gråten. I tillegg er filmen også visstnok meget sexifisert og nedlatende mot kvinner, noe jeg synes vises godt i traileren:

    Folkens… Dette er IKKE GREIT! Jeg oppfordrer til å boikotte filmen, spesielt om man har barn. Og også dele dette videre for å vise at det er ikke greit. Og jeg akter aldri å gi meg i kampen mot diskriminering, i hvilken som helst form!!!

    Edit: Jeg ser at flere skriver at filmen handler om å finne sin indre styrke, eller noe sånt. Og har vist til dette bildet:

    Budskapet her er jo fint, men det hjelper liksom ikke når de velger å markedsføre filmen på den måten de gjør. Mulig filmen er kjempemorsom og til og med er med på å nedkjempe kroppspress, men jeg kjenner de har voldsomt mye å kompensere for med tanke på markedsføringen. Mange skriver også at det ikke er en barnefilm, men de omtalene jeg har lest på engelske nettaviser sier at det er en barnefilm. Jeg vet ikke hva som stemmer, men jeg mener det ikke er noen bra unnskylding uansett? Pluss at barn dras mot animasjonsfilmer, det er ingen hemmelighet. Vi får se, forhåpentligvis er filmen noe som kan bidra til noen gode endringer. Men jeg har mine tvil.

    Edit II: Produsentene har uttalt at markedsføringen har hatt motsatt effekt enn det som var intensjonen, og kommer til å legge ned den delen av markedsføringen som det reageres på. Les mer her.

    Share:

    Livsstilsendring (opptak 1)

    25. januar 2016
    Hei alle sammen! Regnet har virkelig kommet for fullt her i Bergen nå, og det slår mot ruten. Jeg har tatt en skikkelig slappe-av-dag etter litt jobbing fordi jeg tok meg veldig ut på styrketrening i går, og kroppen ropte etter å få roe litt ned. Dagene går virkelig slag i slag, så det er viktig å finne tid til å bare gjøre ingenting av og til. Jeg har laget en ny lydfil til dere der jeg snakker litt om livsstilsendringen min, og spesielt om tiden før jeg endret livsstil. Fortell meg gjerne om dere også har endret livsstil noen gang, og hvordan det gikk med dere!

    Liker dere fremdeles lydformatet?

    Share:

    Er jeg et dårlig menneske fordi jeg er overvektig?

    17. juni 2015
    Hvorfor får jeg høre at jeg er fin til å være så stor? Hvorfor sier noen at jeg blir finere og finere jo tynnere jeg blir, og at jeg også en dag vil bli vakker om jeg bare fortsetter å gå ned i vekt? Hvorfor ser alle på meg når jeg spiser? Hvorfor kommenterer folk kroppen min, som om det skulle være en offentlig eiendom? Hvorfor er det greit å si at overvektige mennesker er late og uansvarlige? Hvorfor tror noen at jeg er mindre intelligent fordi jeg ikke er tynn? Hvorfor tror folk som ikke kjenner meg at jeg kun spiser usunt og ikke trener? Hvorfor skal jeg bli valgt bort i en jobbsøkerprosess fordi arbeidsgiver ikke tror jeg har fysisk god nok helse til å takle en travel hverdag? Hvorfor tror mange at jeg som overvektig alltid stinker svette? Og at jeg alltid puster høyt og tungt, og snorker om natten? Hvorfor får mange overvektige høre kommentarer som «jeg mister matlysten av å se på deg», «ikke gå med trange klær, da ser man alt flesket ditt», «du bør kle deg i kun mørke farger», «du ser kjempestor ut om du går i oversized klær»,«du fremmer dårlig helse» eller «du bør ta ditt eget liv for å spare samfunnet»?

    Hvorfor får jeg kommentarer på Instagram-kontoen min fra tenåringsjenter som synes jeg er ekkel fordi jeg er overvektig? Og hvorfor synes mange at Jørgen må være en ekstra god mann fordi han ble sammen med «en som meg»? Hvorfor får man så mye mer positiv oppmerksomhet når man går ned i vekt enn når man gjør andre viktigere og bedre ting for seg selv, som for eksempel å trene eller spise sunt? Hvorfor får jeg høre av barn at jeg er alt for stor, stygg og feit? Hvor lærer barna å si slike ting? Hvorfor er det greit å mobbe overvektige barn på skolen? Selv ble jeg kalt blant annet fleskeberg, og jeg var ikke engang overvektig den gangen.

    Hvorfor skal jeg defineres ut i fra hvor mye jeg veier? Hvorfor vil alle som møter meg snakke om hvordan det går med treningen, kostholdet og vekten i stedet for å spørre meg hvordan jeg har det? Hvorfor finnes det folk som mener at «slike som meg» ikke bør gå i bikini fordi det er ekkelt for andre å se på? Og hvorfor mener noen at overvektige mennesker skal likestilles med handikappede? Hvorfor er det så mange klesbutikker som ikke har større størrelser enn 40 i klærne sine? Hvorfor blir overvektige sjeldnere forfremmed? Og hvorfor får vi oftere dårligere lønn og arbeidsvillkår enn andre? Hvorfor er helsepersonell så opptatt av at pasienter skal ned i vekt, men vil ikke behandle grunnen til overvekten?

    Hvorfor er det så mange som tror at en overvektig person ikke kan være lykkelig? Og at alle overvektige har psykiske problemer? Hvorfor rapporterer mange som arbeider i helsevesenet om at overvektige pasienter er late, stygge og mangler selvkontroll og motivasjon? Hvorfor bruker leger gjennomsnittlig mindre tid på sine overvektige pasienter enn på normalvektige? Hvorfor får vi høre at vi kan være hvem vi vil, men at vi for all del ikke må bli overvektig? Hvorfor har jeg alltid fått høre at klær med farger gjør at jeg ser større ut, og at jeg ikke bør gå i dem? Hvorfor skriver alle magasiner om slanking, dietter, sommerkropp og bikiniform?

    Hvordan tror du at den overvektige venninnen din føler seg når du snakker om hvor mye feit og stygg du har blitt i det siste? Hvorfor snakker folk negativt om kroppen sin uansett hvor stor eller liten den er? Hvorfor vil man at de man ikke liker skal bli overvektig? Hvorfor bruker vi ord som feit, fet og tjukk? Hvorfor latterliggjorde en gjeng tenåringsjenter meg i syden fordi jeg er overvektig, rett foran meg? Hvorfor lo alle mennene på treningssenteret her om dagen når det kom reklame på TV’en for et program med en overvektig person? Og hvorfor snakket jentene i garderoben om venninnen som hadde dårlig kondis på tross av at hun ikke var «feit»? Hvorfor retusjerer store bloggere som Caroline Berg Eriksen bildene sine for å gjøre seg tynnere? Hvorfor er kommentaren «å, der så du skikkelig tynn ut» synonymt med «å, der så du skikkelig pen ut»?

    Hvorfor skal vi tåle å høre kommentarer som «flytt deg tjukka!»? Hvorfor har det kommet mange folk til meg og sagt at de synes så synd på meg, og at livet mitt må være grusomt siden jeg er så tung? Personer som jeg trodde var mine venner. Hvorfor skal det være greit at arbeidsgivere tester overvektige medarbeidere ved å si at heisen står stille, og de må ta trappen? Det har faktisk skjedd. Hvorfor sier folk at det ikke er særlig delikat å ha en «feit gris» stående i kassen som skal være bedriftens ansikt utad? Og hvorfor opplever de fleste overvektige som går ned i vekt at de blir respektert og godtatt på en helt annen måte etter vektnedgangen? Hvorfor er det flaut å ha venner som er overvektig? Og hvorfor sier mange at de føler seg mye bedre når de blir tatt bilder av ved siden av en overvektig person, fordi da ser man så mye penere ut selv? Hvorfor tror folk som har vært overvektig selv at de er bedre nå som de er normalvektig? Og hvorfor tror de at de har rett til å snakke for alle andre overvektige? Hvorfor tror de at det som funket for dem også vil funke for alle andre?

    Hvorfor kan jeg ikke bare være Caroline, og ikke «hun feite» eller «hun som går ned i vekt»? Hvorfor har folk jeg kjenner trodd det har vært greit å si at jeg ser stor ut, og at jeg må slanke meg? Trodde de det hjalp meg? Hvorfor skal mange passe på meg, og hva jeg spiser? Si hva jeg ikke bør spise i middagsbesøk eller når vi spiser ute? Tror folk at jeg som overvektig ikke har noen kontroll? At jeg ikke har følelser? Hvorfor tror mange at jeg som overvektig er svak, og hvorfor synes folk så synd på meg? Og hvorfor er det legitimt i norske medier å gjøre narr av vekten til folk som Erna Solberg og Jørgen Foss? Hvorfor tror alle at det «bare er å slanke seg»? Og hvordan kan folk som aldri har vært overvektig selv uttale seg så mye om hva som er rett eller ikke? Hvorfor blir overvektige kun sett på som en økonomisk byrde for samfunnet, og ikke som mennesker med like rettigheter som alle andre? Og hvorfor er det så innmari enkelt å være drittsekker i anonyme forumer? Hvorfor er alle så opptatt av å ikke legge på seg, når de heller kan være opptatt av å være gode mennesker som kan gjøre noe bra for å hjelpe andre?

    Jeg har opplevd mye diskiminering som overvektig, men jeg har ikke fått halvparten så mye drit som mange andre overvektige jeg kjenner. Alle overvektige er klar over at overvekt ikke er bra for helsen, og vi trenger ikke å bli minnet på det hele tiden. De aller fleste mennesker har ting de sliter med i livet, men vårt problem er mye mer synlig enn hos mange andre. Er det verre å være overvektig enn å være slem, utro, grisk, inaktiv, alkoholikere, røykere osv.? Er vi dårlige mennesker fordi vi er overvektige?