Browsing Tag:

mening

    Et oppgitt innlegg om diskriminering av overvektige og regjeringens forslag til statsbudsjettet

    12. oktober 2017

    Dette her, dere, dette er en vanskelig dag for meg i utgangspunktet. Så hvorfor ikke bruke bloggen til å få ut litt frustrasjon? For nå er jeg innmari lei! Jeg så på siste episode av «Nytt på nytt» her om dagen, og selv om jeg (dessverre) er veldig vant til at overvektige diskrimineres og harseleres med i svært mange TV-programmer, så gjør det ikke mindre vondt. Faktisk gjør det bare mer og mer vondt. I denne episoden var overvektige et gjennomgående tema, og det er rett og slett forkastelig at «Nytt på Nytt»-redaksjonen ikke kan lage humor uten å gå til angrep på gruppene i samfunnet som allerede har det tøft.

    Jeg er så uendelig lei av at det er legitimt i vårt samfunn å diskriminere og gjøre narr av overvektige, og at omtrent ingen reagerer eller gidder å stå opp i mot det som skjer rett foran øynene på oss. Hele tiden. Har vi blitt så vant til at overvektige får gjennomgå at vi rett og slett har sluttet å tenke? Dessuten, de eneste jeg ser kjemper for denne saken er overvektige selv. Og tro meg, det er så veldig vanskelig å stå i denne kampen i offentligheten. For som overvektig er man regelrett målskive, og man blir omtrent aldri tatt seriøst. Jeg ønsker meg flere på banen, ikke bare overvektige selv. Vi trenger å vite at vi ikke står alene i dette, og at INGEN skal måtte godta å motta kommentarer og diskrimineres på grunn av utseende sitt. Det er IKKE greit!

    En annen ting jeg synes er helt på bærtur er enkelte punkter på forslaget til statsbudsjettet, som ble lagt frem fra regjeringen i dag. Regjeringen ønsker nå å ta vekk all støtte til en rekke frivillige organisasjoner, blant annet:

    • Biologisk-dynamisk Forening
    • Bondens marked
    • Dyrebeskyttelsen
    • Dyrevernalliansen
    • Dyrevern Ung
    • Hest og Helse
    • Kvinner i skogbruket
    • Matsentralen Oslo
    • Matvett AS
    • Natur og Ungdom
    • Nettverk for GMO-fri mat og fôr
    • NOAH – for dyrs rettigheter
    • Norsk Kulturarv
    • OIKOS – Økologisk Norge
    • Ungt entreprenørskap
    • Vitenparken
    • 4H Norge

    Samtidig vil de gi hele 2 millioner kroner til pelsdyrnæringen! Om ikke det er forkastelig, så vet sannelig ikke jeg. Jeg forstår det bare ikke, skal vi virkelig gå baklengs inn i fremtiden? Nå er jeg ganske sikker (håper i alle fall) på at KRF og Venstre vil sette en stopper for dette, men likevel… At de kan komme med et slikt forslag, det er knusende. Jeg blir så utrolig skuffet. Regjeringen foreslår også å øke prisen på kollektivtransport, elbiler og miljøvennlige opplevelser i statsbudsjettet for 2018. Hvordan skal vi kunne nå klimamålene om det ikke legges opp til det? Det bør jo lønne seg å velge miljøvennlig. I statsbudsjettet foreslår regjeringen også å forkaste ideen om en lov mot matkasting, som pålegger butikker og matprodusenter å gi bort spiselig mat de ikke får solgt. De ønsker heller ikke å oppjustere barnetrygden, som har stått uendret siden 1996 (!), og de forslår å øke makspris på barnehageplass. Jeg sier ikke at det ikke er mye bra i statsbudsjettet også, det er bare skuffende at de nedprioriterer det som (i alle fall jeg ser på) som viktig.

    Hva tenker dere?

    Share:

    Vi må snakke om Myanmar-konflikten

    18. september 2017

    Dere, vi må snakke om Myanmar-konflikten. For akkurat nå skjer det så grusomme hendelser i det landet at jeg har ingen ord som kan beskrive det. Myanmar, tidligere kjent som Burma, er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. I Myanmar finnes en folkegruppe/minoritet som heter rohingya. Dette er en muslimsk minoritet som omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker.

    Ikke anerkjent som etnisk minoritet

    Rohingyaene er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar, og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ved folketellingen i 2014 ble det ikke tillatt å registrere seg som rohingya, og de som insisterte på betegnelsen, ble ikke telt. I 2015 ble midlertidige identifikasjonskort, som tidligere har gitt rohingya-befolkningen mulighet til å stemme ved valg, annullert og samlet inn av myndighetene. Kun et lite fåtall rohingyaer med statsborgerskap fikk dermed mulighet til å delta i parlamentsvalget i 2015.

    Det har pågått masseflukt og opptøyer i Myanmar i mange, mange år allerede. Du kan lese mer om det her. De siste ukene har konflikten eskalert noe helt voldsomt. Hver eneste dag kommer rundt 15.000 mennesker over grensen mellom Myanmar og Bangladesh, og siden 25. august har 400.000 Rohingyaer flyktet til Bangladesh. De fleste er barn, rundt 60 prosent, mødre og eldre. Flere barn flykter alene, og har behov for ekstra hjelp og støtte. Barna som flykter alene, gjerne i flere dager, er spesielt utsatt for menneskesmugling, barneekteskap, barnearbeid og seksuelle overgrep, og UNICEF er særlig bekymret for de unge jentene. Flere menneskesmuglere er registrert i grenseområdene.

    En FN-rapport fra februar i år, beskriver grusomme voldshandlinger mot både barn og voksne i Rakhine-provinsen. Rapporten er basert på beretninger fra mennesker som rømte fra provinsen i oktober i fjor.

    Den hjerteskjærende ondskapen disse Rohingya-barna er blitt utsatt for er uutholdelig. Hvilket hat kan få en mann til å knivstikke en baby som skriker etter morens melk? Og for moren å bevitne drapet mens hun blir gjengvoldtatt av de samme sikkerhetsstyrkene som skal beskytte henne, sier FNs høykommisær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein. 

    Rapporten beskriver også hvordan en fem år gammel jente skal ha blitt drept av soldater da hun forsøkte å beskytte moren sin mot å bli voldtatt.

    Omtales som etnisk rensing

    Hjelpeorganisasjoner omtaler situasjonen i Myanmar som «etnisk rensing» og «forbrytelser mot menneskeheten». Dette er en krise verdenssamfunnet lukker øynene for. Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) sier tjenestemenn fra militæret og grensepolitiet i landet står bak et høyt antall voldtekter, gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep mot kvinner og barn fra folkegruppen, i forbindelse med antiterror-operasjoner i området de siste månedene. Landets leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har blitt kritisert av internasjonale aktører for å regelrett ignorere det som skjer.

    Myndighetene i Myanmar nekter journalister og hjelpearbeidere adgang til delstaten Rakhine, angivelig i påvente av at antiterror-operasjonene i landet fullføres. Nå ber flere hjelpeorganisasjoner om at verdenssamfunnet må våkne og gjøre noe med situasjonen. Pave Frans er en av dem som har bedt om at grusomhetene i Myanmar må ta slutt. I en uttalelse sa han at rohingyaene «blir torturert og drept, kun fordi de følger sine tradisjoner og muslimske tro». Det amerikanske utenriksdepartementet sier de er «dypt bekymret» over funnene i ukens FN-rapport og legger til at myndighetene i Myanmar må undersøke påstandene, men USA vil ikke anbefale en internasjonal etterforskning, skriver AP. Frankrikes utenriksdepartement går hardere til verks og omtaler situasjonen i Myanmar som «uaktseptabel». De lover at rapporten vil bli undersøkt videre av FNs menneskerettighetsråd.

    Hvordan kan vi hjelpe?

    Jeg oppfordrer oss alle til å spre kunnskap om disse grusomhetene, og også til å støtte opp om hjelpeorganisasjonenes arbeid. For eksempel Leger Uten Grenser, UNICEF eller Amnesty. Nå må disse grusomhetene ta slutt!

    Kilder: 

    Share:

    Nå er det like før det klikker for meg!

    31. mai 2017

    I dag gjorde en av mine Snapchat-følgere (jeg heter @carrosverden der) meg oppmerksom på dette bildet og denne filmen. Og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, for det finnes ikke ord for hvor sint jeg er akkurat nå! Jeg føler jeg bruker så mye tid på å bekjempe diskriminering og fatshaming av overvektige, og nå lurer jeg på hva det er for? Det virker som verden går baklengs, og har mistet alt vett. Og denne filmen er i tillegg rettet mot barn, det er så ubegripelig! Jeg kjenner at jeg er nær ved å miste besinnelsen, og er helt på gråten. I tillegg er filmen også visstnok meget sexifisert og nedlatende mot kvinner, noe jeg synes vises godt i traileren:

    Folkens… Dette er IKKE GREIT! Jeg oppfordrer til å boikotte filmen, spesielt om man har barn. Og også dele dette videre for å vise at det er ikke greit. Og jeg akter aldri å gi meg i kampen mot diskriminering, i hvilken som helst form!!!

    Edit: Jeg ser at flere skriver at filmen handler om å finne sin indre styrke, eller noe sånt. Og har vist til dette bildet:

    Budskapet her er jo fint, men det hjelper liksom ikke når de velger å markedsføre filmen på den måten de gjør. Mulig filmen er kjempemorsom og til og med er med på å nedkjempe kroppspress, men jeg kjenner de har voldsomt mye å kompensere for med tanke på markedsføringen. Mange skriver også at det ikke er en barnefilm, men de omtalene jeg har lest på engelske nettaviser sier at det er en barnefilm. Jeg vet ikke hva som stemmer, men jeg mener det ikke er noen bra unnskylding uansett? Pluss at barn dras mot animasjonsfilmer, det er ingen hemmelighet. Vi får se, forhåpentligvis er filmen noe som kan bidra til noen gode endringer. Men jeg har mine tvil.

    Edit II: Produsentene har uttalt at markedsføringen har hatt motsatt effekt enn det som var intensjonen, og kommer til å legge ned den delen av markedsføringen som det reageres på. Les mer her.

    Share:

    Når ordene ikke strekker til

    22. mars 2017

    I dag leste jeg dette innlegget av Siri, og det traff meg skikkelig. Egentlig har jeg ingen anelse om hva jeg skal skrive i dette innlegget, men jeg vil så gjerne formidle… noe. For meg oppleves den verden som vi lever i som verre og verre. Jeg kan ligge oppe om natten og tenke på all krigingen, overgrepene, miljøet, psykisk helse, maktfordeling, katastrofer, økonomi og urettferdighet. Og jeg er helt sikkert ikke den eneste som har det slik. Ord strekker ikke til, og jeg klarer ikke ta innover meg halvparten av alt det grusomme som skjer rundt oss. Jeg snakket med en bekjent her om dagen, og han har virkelig problemer med dette. Det går så inn på han at han har blitt syk, og aller helst har han lyst til å bare sove. Jeg skjønner han så godt, det hadde vært godt å bare sove slik at man gikk glipp av alt som skjer.

    Bare i dag har minst 30 mennesker mistet sitt liv på en skole i Syria, i et flyangrep ledet av USA. Jeg blir helt lammet av sånt, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bidrar økonomisk til hjelpeorganisasjoner så godt jeg kan, på tross av at jeg har en veldig lav inntekt i forhold til det som er normalt i Norge. Og jeg kan ikke gjøre så mye mer akkurat nå, enn å bidra økonomisk, på grunn av helsen min. Eller, er det helt sant? Nei. Jeg kan faktisk bidra på mange måter:

    • Ved å lese meg opp og få mer kunnskap.
    • Ved å spre kunnskap i mitt nettverk.
    • Ved å slå ned på holdninger som ikke hører noen plass hjemme.
    • Ved å bidra økonomisk.
    • Ved å skrive, og å sette fokus på det jeg brenner for.
    • Ved å sortere søppel.
    • Ved å spise mindre kjøtt.
    • Ved å kjøre mer kollektivt.
    • Ved å ta mindre fly.
    • Ved å kaste mindre.

    De største endringene kan man ofte gjøre i sitt eget nettverk, har du tenkt over det? Ved å begynne en plass kan man etterhvert utrette mye. Det er så utrolig mye bedre at vi gjør noe, enn å gjøre ingenting. De fleste av oss her i Norge er vanvittig privilegert med tanke på at vi lever i et fredelig velferdssamfunn. De aller fleste av oss har mulighet til å gjøre noe, til å bidra. Og jeg føler at jeg virkelig skylder verden det. Noen ganger blir jeg veldig provosert når jeg ser at folk bruker mye penger på ferier og materielle goder. Noen ganger har jeg bare lyst å selge alt jeg eier, og gi alt til hjelpeorganisasjoner. Men jeg tror ikke det er det lureste å gjøre. Vi trenger ikke å straffe oss selv fordi det skjer så mye grusomt, men vi kan prøve å hjelpe så godt vi kan. Og samtidig kan vi være takknemlig for alle mulighetene vi har, og for tryggheten. Forresten aner ikke jeg noe om hva andre egentlig bruker pengene og ressursene sine på, og ikke har jeg noe med det å gjøre heller. Jeg vet om flere som liker å kjøpe seg nye ting, men som samtidig bidrar mye for å gjøre verden til et bedre sted.

    Jeg synes det er utrolig viktig å berømme de som gjør en innsats, og som prøver å gjøre noe godt. Jeg føler vi er alt for opptatt av å arrestere hverandre, enn å faktisk sette pris på at noen bryr seg i det hele tatt. Det provoserer meg at folk som prøver å gjøre noe bra for verden blir neglisjert på bakgrunn av at de for eksempel ikke ønsker å kalle seg feminist eller veganer. Jeg skulle ønske vi kunne slutte å dømme hverandre. Kan vi ikke heller ta ansvar for oss selv, og sette pris på det gode folk gjør? Som Siri sier:

    Det er det samme for meg om du vil kalle deg feminist eller ikke, så lenge du behandler folk godt.

    Dette innlegget ble sikkert rotete og uoversiktlig. Jeg føler bare at jeg har så utrolig mye mer å strekke meg ut etter, og at jeg skulle gjort så mye mer. At jeg må begynne å se muligheter og innse at jeg ikke kan redde verden alene (men at jeg kan bidra så godt jeg kan). Og at det er lov å være glad og lykkelig selvom det skjer mye grusomt. Jeg gir meg selv ofte ikke lov til å ha det bra, siden det er så mange andre som ikke har det bra. Og det blir også helt feil. Fremover skal jeg prøve å være mye mer takknemlig, og når jeg føler glede så skal jeg virkelig kjenne godt på den følelsen. Omfavne den, fordi jeg kan. Og jeg skal prøve å gjøre det jeg kan for å bidra. Det innebærer blant annet å gjøre alt jeg kan for å bli friskere, slik at jeg har mange flere muligheter til å arbeide frivillig for eksempel. Alle monner drar.

    Share:

    Blogg-Norge, hva med å finne på noe nytt?

    18. september 2016
    La bare en ting være klart før jeg starter dette innlegget. Dette er ikke et innlegg der jeg er ute etter å ta noen som helst, i så fall inkluderer jeg også meg selv. Jeg er bare litt… lei. Lei av blogg-Norge, og at alt skal være så likt. Tro meg, jeg vet at det ikke alltid er like lett å være kreativ når man skal blogge, men jeg blir så glad når jeg finner folk som skriver om noe originalt og annerledes. Her er en liste over ting jeg synes er litt kjedelig, og som går igjen hos veldig mange (også meg selv). Hva med å tenke litt utenfor boksen denne høsten? I alle fall prøve.

    • Lister. Lister er populært, og jeg finner dem på omtrent alle blogger jeg leser (og jeg leser mange blogger). Dette innlegget inneholder også en liste, men jeg tenker mer på lister som “50 spørsmål”, “Årets sommer/høst/vinter/vår-liste”, “En liste om søvn” og “Akkurat nå”. Der bloggeren skal svare på spørsmål fra lister som gjerne går rundt. Jeg vet at mange liker slike lister, men jeg har begynt å ta meg selv i at jeg hopper over dem. Jeg finner dem ikke interessante.
    • Lister punkt to. Her tenker jeg på lister der man skriver punkter over hva man for eksempel har lyst å bli bedre på, gjøre denne høsten og lignende. Denne har jeg selv vært igjennom flere ganger. Problemet, som jeg ser det, er at det alltid er de samme tingene som går igjen. Folk vil bli bedre på å lese, spare penger, trene, spise sunt. Og det er litt kjedelig å lese, om og om igjen.
    • Folk som er mer privat enn personlig. Å finne balansen mellom å være for privat og personlig kan være vanskelig. Jeg elsker at flere og flere er mer personlig, og deler fra livene sine. Men jeg tenker at de færreste liker at det blir for mye av det gode (vonde). Om bloggen har en overvekt av innlegg som er svært private og gjerne av negativ karakter, da kan det bli slitsomt å lese. I alle fall for meg.
    • Folk som har veldig mange bilder av seg selv. Jeg synes det er så utrolig kjedelig å måtte bla igjennom mange bilder av bloggeren selv i ett og samme innlegg. Kanskje er bildene også omtrent identiske.
    • Oppskrifter. Det er egentlig ingenting galt med oppskrifter, jeg elsker oppskrifter! Men noen ganger føler jeg det er det samme som går igjen hos alle. Chiagrøt, smoothie-bowl, “sunne” boller og ett eller annet i den duren. Jeg elsker matbloggere som virkelig bruker fantasien, eller i det minste ikke poster det samme som halvparten av resten gjør.
    • Interiør. Interiør kan være veldig spennende, men jeg synes ikke det er like morsomt lenger å se på samlinger av Mummikopper og lignende. Det er mer morsomt å se ting som kanskje ikke er så vanlig.
    • Reklame. Jeg vet og forstår godt at bloggere bruker reklame for å tjene penger. Jeg skulle bare så gjerne ønsket at noen kunne vært litt mer kreativ i måten de legger frem reklame på. Og også at folk kunne vært litt mer kritisk til hva de reklamerer for.
    • Overskrifter som er misvisende. Hjelp, det er så utrolig mye sånt for tiden! Og vet dere, når jeg ser mye av dette så avfølger jeg bloggeren tvert. For jeg orker det bare ikke. Dette er spesielt typisk toppbloggerne, som gjerne skaper sjokk-overskrifter kun for å få klikk.
    • Lettkledde bilder og sexy poseringer. Jeg orker bare ikke. Og jeg kjenner at jeg orker ikke gå mer innpå det heller.
    • Mye fokus på kosthold og trening. Jeg er ikke så veldig glad i lese hverken fitness-blogger eller lignende lenger. Det er så mye fokus på hva man må spise, hva man ikke må spise og hvor mye man må trene. Man blir gal av mindre. En balanse med noen tips nå og da er bare fint, men om hele bloggen skal handle om dette styrer jeg som regel unna. Samme er det med de som skal promotere sukkermat, og mener at det bare er å spise dette hver dag.
    • Interne situasjoner. Det er helt sikkert veldig gøy for dem som kjenner deg, men ellers er bilder av vennene dine og lignende ikke spesielt interessant for oss andre.
    • Bildebruk. Jeg liker aller best folk som bruker sine egne bilder på bloggen sin, og her skal jeg først og fremst arrestere meg selv. En annen ting er at noen virkelig ikke ser ut til å ha noen form for kunnskap om hvordan et bilde kan brukes. Det finnes mange bilder der ute som er av så dårlig kvalitet at det ødelegger hele inntrykket mitt av bloggen.

    Har dere noen punkter som dere gjerne skulle sett mindre av, eller er dere helt uenig med meg? Det er selvfølgelig helt lovlig å være uenig! Dessuten har jeg selvfølgelig ingenting jeg skulle sagt på hvordan du velger å forvalte din blogg, det er det kun du som har.

    Foto: Ilya Pavlov.