Browsing Tag:

hverdagsliv

    27. september 2018

    27. september 2018

    Livet blir som regel aldri helt slik som jeg hadde tenkt, og jeg bruker unødvendig mye tid på å tenke på hvordan livet kunne ha vært. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne her jeg er nå, og det skremmer meg hvor lite kontroll jeg har over både kroppen og situasjonen min, men også tankene og følelsene mine. Man hører jo ofte at det handler “om hvordan man tar det”. Vel, når du har en angstlidelse, så takler du gjerne smerter på en innmari dårlig måte. Katastrofetankene har det med å eskalere, for å si det sånn. Og jeg synes egentlig det er litt skamfullt, å miste kontrollen slik. Det er som at jeg sitter og ser på meg selv miste kontrollen totalt, men jeg kan ikke stoppe det. Selv om jeg, på et plan, vet at det jeg tenker ikke er rasjonelt. De mekanismene der, de er rimelig fascinerende og skremmende.

    Akkurat nå, så lever jeg for de små tingene i livet. De små tinge, som egentlig ikke er små i det hele tatt. De er bare forkledd som små ting, men egentlig er de selve livet. Det å få oppdateringer av tantebarna mine, familien og venner. Å begrave ansiktet i pelsen til Mio. Hånden til Jørgen, i min. Av og til har jeg også små øyeblikk av lykke, der jeg hverken har fysisk eller psykisk smerte. Da husker jeg hvem jeg egentlig er.

    Status, 25.08.2018

    27. august 2018
    • Jeg kjenner at jeg har lyst til å benytte mer av tiden min til bloggen fremover. Det kan være så vanskelig å vite hva jeg kan dele, hva som føles rett, men jeg er nok skapt for å formidle og å dele av meg selv. Og tekstformatet er det jeg er aller mest komfortabel med. Så jeg skal forsøke å bruke en del av den tiden jeg har til rådighet fremover, på bloggen.
    • Her i Bergen har sensommeren kommet, med noen vilkårlige sommerdager inn i mellom. En dag var det under 10 grader, mens i dag er det 20 grader. Jeg leser bøker, hører på podcaster og har ennå ikke funnet en ny serie jeg vil begynne på.
    • Endelig har jeg fått startet med prosjektet mitt om å se alle Disney-klassikerne mine, og jeg har til nå sett Snehvit, Pinocchio og Fantasia. Det er litt rart å se de virkelig gamle klassikerne, for det er en del elementer du ikke ville funnet i en Disney-film i dag. Men bildene og fargene var veldig vakre!
    • Ellers har jeg nå mottatt laserbehandling for ryggen min en stund, men det ser ut som dette er noe som kan ta lang tid. Jeg har angivelig betennelse både i korsryggen og begge hoftene, og om laserbehandlingen mot all formodning ikke vil føre frem, så blir jeg sendt til MR-undersøkelse. Jeg håper selvfølgelig jeg kan få slippe det, men jeg forsøker å ta en dag av gangen. På alle måter, egentlig.
    • Jeg har prøvd meg frem en del i det siste, med tanke på dette med å leve uten kjøtt. Og det er faktisk ikke så lett som jeg føler mange skal ha det til å være. Jeg tåler svært få kjøtterstatningsprodukter, og spesielt dårlig tåler jeg de som inneholder soya. Jeg tåler ikke bønner og kikerter spesielt godt, men linser tåler jeg litt bedre (i mindre mengder). Dessuten tåler jeg ikke grønnsaker i større mengder, og heller ikke fullkornsprodukter og mat med generelt mye fiber fungerer noe godt for meg. Så dette er litt av en utfordring, og det ser ikke ut til at jeg blir veganer eller noe med det første. Men jeg har jo tross alt kuttet kjøttforbruket mitt noe voldsomt, og det får være godt nok akkurat nå.
    • Høsten har stort sett en fin effekt på motivasjonen og inspirasjonen hos meg. Jeg får lyst til å gjøre veldig mye, men blir veldig hindret av helsen akkurat nå. Blant annet har jeg veldig lyst til å skrive mye, men jeg kan ikke sitte så veldig mye pga. ryggen min. Derfor forsøker jeg å gjøre det jeg klarer, og prøver å være fornøyd med det. Jeg har også mer lyst til å lese bøker, tilegne meg kunnskap, fotografere, være ute, gjøre håndarbeid, skape innhold til plattformer i sosiale medier og lignende. Bli du og mer inspirert når det blir mørkere og kaldere ute?

     

    Foto: Steve Johnson.

    En lørdag i byen

    18. juli 2018

    På lørdag var det fint vær, jeg var i OK+ form og alt lå til rette for at en liten bytur skulle gå an å få til. Det ble en fin tur. Vi stakk innom flere lokale butikker, gikk rundt i Skostredet, tok turen innom bryggen og spilte Pokémon GO. I tillegg tok vi en lunsj på Roll & Rock, og de hadde en deilig halloumiburger som anbefales.

    (jeg føler at jeg ser innmari merkelig ut på dette bildet, men jeg slenger det ut likevel. Det er jo meg)

    Når jeg kom hjem var jeg så uslitt at jeg ble liggende på sofaen i 2,5 timer uten at jeg klarte å reise meg. Men det var likevel verdt det, jeg elsker slike dager. Og Jørgen kjøpte roser til meg og! Pluss at jeg må slenge med et bilde av Mio da.

    F A L L

    4. november 2017

    Skrivingen min går rett vest for tiden. I tillegg til at denne visdomstannen jeg har trekt plager meg litt (har fått en liten tannkjøttbetennelse i halve munnen, ikke noe store greier forhåpentligvis) så er temaet for livet akkurat nå; uro. Jeg finner hverken roen til å lese, skrive, se film eller så mye annet som jeg har lyst til å drive med. Nakken, armene og føttene verker, som følge av spenninger som jeg ikke får helt kontroll på. Så jeg har kun skrevet ca. 500 ord på NaNoWriMo, og tror ikke jeg kommer til å klare å henge med der i år. Dessverre. Men sånn er det bare noen ganger.

    Jeg sitter med mange tanker om hvordan jeg kan gjøre en forskjell, for meg selv og de rundt meg. For verden. Hva er det best at jeg gjør, og hvordan er det best at jeg gjør det? Jeg har nå en god stund vært engasjert i temaer som psykisk helse, overvekt og mye annet i offentligheten. Likevel, uansett hvor mye jeg øver meg på offentlig ytring, så blir jeg aldri helt vant til det som kommer i kjølvannet av engasjementet mitt. Kommentarene og debattene. Jeg er ekstremt konfliktsky, samtidig som jeg er veldig engasjert. Ikke verdens beste kombinasjon. Så ofte tar jeg meg selv i å tenke at jeg kanskje skal flytte engasjementet mitt vekk fra det offentlig rom, og over i en mer anonym sfære. Det er jo fullt mulig å engasjere seg, og å redde verden litt, ved å ikke rope så høyt. Bidra økonomisk, være medlem i organisasjoner, melde seg som frivillig osv. Jeg kjenner dette er noe jeg må tenke over litt mer fremover, for som sagt merker jeg at selv om jeg øver meg mye på å stå i konflikter og på å være trygg i meningene mine – så greier jeg det liksom ikke helt. Men så er det dette fordømte behovet mitt for å ytre meg da, haha, jeg klarer jo ikke å holde munn.

    Share: