En liten oppdatering

God tirsdag, Godtfolk! Her i Bergen så høljer regnet ned, med vekselsvis solgløtt innimellom. Det er nå litt over en uke siden jeg opererte ut mine to siste visdomstenner, og jeg må være ærlig å si at den siste uken har vært veldig vanskelig. Faktisk så tror jeg at dette er noe av det vondeste jeg har vært igjennom. Det har blitt mange våkne timer om nettene, mye smertestillende og en god del tårer. Jeg var hos kirurgen i går, for å fjerne stingene og fordi jeg ennå har så vondt, men det så visst ganske normalt ut. Så tydeligvis har jeg vært ekstra uheldig med smertene. Det har vært som om noen slår en spiker ned i nervene, eller at hodet skal eksplodere. Hjelpes, dette er brutale i-landsproblemer. Men nå håper jeg at smertene er på vei tilbake, og da sitter jeg jo igjen med takknemlighet for at jeg har mulighet til å fjerne visdomstennene og at jeg lever i Norge. Og at jeg aldri trenger å fjerne en visdomstann igjen.

Nå ser jeg frem til de siste ukene av 2018. Planene er å bruke dem på å være med venner, bake pepperkaker med tantebarn, se «Grindelwalds forbrytelser» på kino, lese noen bøker, kanskje blogge litt mer, arbeide mer med å få ryggen min på rett kjør igjen, romantisk hotellweekend med Jørgen, forsøke å lage noen nye matretter, børste støvet av kameraet igjen og til slutt reise nordover for å feire jul og nyttår med familien.

27. september 2018

Livet blir som regel aldri helt slik som jeg hadde tenkt, og jeg bruker unødvendig mye tid på å tenke på hvordan livet kunne ha vært. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne her jeg er nå, og det skremmer meg hvor lite kontroll jeg har over både kroppen og situasjonen min, men også tankene og følelsene mine. Man hører jo ofte at det handler «om hvordan man tar det». Vel, når du har en angstlidelse, så takler du gjerne smerter på en innmari dårlig måte. Katastrofetankene har det med å eskalere, for å si det sånn. Og jeg synes egentlig det er litt skamfullt, å miste kontrollen slik. Det er som at jeg sitter og ser på meg selv miste kontrollen totalt, men jeg kan ikke stoppe det. Selv om jeg, på et plan, vet at det jeg tenker ikke er rasjonelt. De mekanismene der, de er rimelig fascinerende og skremmende.

Akkurat nå, så lever jeg for de små tingene i livet. De små tinge, som egentlig ikke er små i det hele tatt. De er bare forkledd som små ting, men egentlig er de selve livet. Det å få oppdateringer av tantebarna mine, familien og venner. Å begrave ansiktet i pelsen til Mio. Hånden til Jørgen, i min. Av og til har jeg også små øyeblikk av lykke, der jeg hverken har fysisk eller psykisk smerte. Da husker jeg hvem jeg egentlig er.

Status, 25.08.2018

  • Jeg kjenner at jeg har lyst til å benytte mer av tiden min til bloggen fremover. Det kan være så vanskelig å vite hva jeg kan dele, hva som føles rett, men jeg er nok skapt for å formidle og å dele av meg selv. Og tekstformatet er det jeg er aller mest komfortabel med. Så jeg skal forsøke å bruke en del av den tiden jeg har til rådighet fremover, på bloggen.
  • Her i Bergen har sensommeren kommet, med noen vilkårlige sommerdager inn i mellom. En dag var det under 10 grader, mens i dag er det 20 grader. Jeg leser bøker, hører på podcaster og har ennå ikke funnet en ny serie jeg vil begynne på.
  • Endelig har jeg fått startet med prosjektet mitt om å se alle Disney-klassikerne mine, og jeg har til nå sett Snehvit, Pinocchio og Fantasia. Det er litt rart å se de virkelig gamle klassikerne, for det er en del elementer du ikke ville funnet i en Disney-film i dag. Men bildene og fargene var veldig vakre!
  • Ellers har jeg nå mottatt laserbehandling for ryggen min en stund, men det ser ut som dette er noe som kan ta lang tid. Jeg har angivelig betennelse både i korsryggen og begge hoftene, og om laserbehandlingen mot all formodning ikke vil føre frem, så blir jeg sendt til MR-undersøkelse. Jeg håper selvfølgelig jeg kan få slippe det, men jeg forsøker å ta en dag av gangen. På alle måter, egentlig.
  • Jeg har prøvd meg frem en del i det siste, med tanke på dette med å leve uten kjøtt. Og det er faktisk ikke så lett som jeg føler mange skal ha det til å være. Jeg tåler svært få kjøtterstatningsprodukter, og spesielt dårlig tåler jeg de som inneholder soya. Jeg tåler ikke bønner og kikerter spesielt godt, men linser tåler jeg litt bedre (i mindre mengder). Dessuten tåler jeg ikke grønnsaker i større mengder, og heller ikke fullkornsprodukter og mat med generelt mye fiber fungerer noe godt for meg. Så dette er litt av en utfordring, og det ser ikke ut til at jeg blir veganer eller noe med det første. Men jeg har jo tross alt kuttet kjøttforbruket mitt noe voldsomt, og det får være godt nok akkurat nå.
  • Høsten har stort sett en fin effekt på motivasjonen og inspirasjonen hos meg. Jeg får lyst til å gjøre veldig mye, men blir veldig hindret av helsen akkurat nå. Blant annet har jeg veldig lyst til å skrive mye, men jeg kan ikke sitte så veldig mye pga. ryggen min. Derfor forsøker jeg å gjøre det jeg klarer, og prøver å være fornøyd med det. Jeg har også mer lyst til å lese bøker, tilegne meg kunnskap, fotografere, være ute, gjøre håndarbeid, skape innhold til plattformer i sosiale medier og lignende. Bli du og mer inspirert når det blir mørkere og kaldere ute?

 

Foto: Steve Johnson.

En lørdag i byen

På lørdag var det fint vær, jeg var i OK+ form og alt lå til rette for at en liten bytur skulle gå an å få til. Det ble en fin tur. Vi stakk innom flere lokale butikker, gikk rundt i Skostredet, tok turen innom bryggen og spilte Pokémon GO. I tillegg tok vi en lunsj på Roll & Rock, og de hadde en deilig halloumiburger som anbefales.

(jeg føler at jeg ser innmari merkelig ut på dette bildet, men jeg slenger det ut likevel. Det er jo meg)

Når jeg kom hjem var jeg så uslitt at jeg ble liggende på sofaen i 2,5 timer uten at jeg klarte å reise meg. Men det var likevel verdt det, jeg elsker slike dager. Og Jørgen kjøpte roser til meg og! Pluss at jeg må slenge med et bilde av Mio da.