Pust med magen

Visste du at kroppen faktisk reagerer ganske ulikt på om du puster med brystet, eller magen? Ved å puste med brystet, slik som jeg nesten utelukkende gjør, så blir pusten overfladisk. Og den kan føre til smerter i rygg, nakke, skuldre og bryst. Derfor øver jeg på å puste med magen, og kjenner at den blir større og så mindre igjen. Jeg forsøker å puste uten at brystkassen skal heve seg i det hele tatt. Det er vanskelig.

Jeg får ikke til å lese for tiden. Klarer bare to-tre sider, før jeg må gi opp. Og når jeg skriver noe, så føles alt flåsete og rart. Jeg har mistet dreisen på å være meg. Kroppen og hjernen har tatt fullstendig over, og hjertet har gitt opp kampen om oppmerksomheten. Alt føles litt uvirkelig, og dagene flyter inn i hverandre som en stor smørje av tåke. Jeg vil helst kun stirre inn i fotografier med duse grønnfarger.

Et skritt av gangen

Jeg har vært opptatt av miljøvern en god stund nå, faktisk et par år. Men engasjementet har på mange måter etterhvert vokst seg til en stor, eskalerende klump i magen og halsen. Det er liksom aldri godt nok. Og siden jeg har delt miljøengasjementet mitt i sosiale medier, så får jeg også en del meldinger på alt jeg gjør galt. For eksempel «du vet at det der ikke er vegansk?», «det produktet er ikke fair trade» eller «jeg ville aldri spist/kjøpt det produktet» osv. Dette genererer igjen mye dårlig samvittighet, som igjen gir meg dårligere mental helse. Den siste tiden har jeg derfor jevnlig måtte ta realitetssjekk, og jeg har forsøkt å leve etter «jeg gjør så godt jeg kan»-prinsippet. Det er ikke lett.

Jeg vet at jeg er mer miljøvennlig nå, enn for noen år siden. Jeg reiser nesten aldri til utlandet med fly lengre, og forsøker generelt å ta så lite fly som jeg klarer. Når jeg først tar fly, som oftest til Nord-Norge, så forsøker jeg å være borte så lenge jeg kan. I påsken var vi der 10 dager, i sommer var vi der ca. 14 dager og til jul blir det også rundt 10 dager. Jeg spiser en god del mindre kjøtt nå, enn jeg gjorde før. Faktisk spiser vi som regel kjøtt kun i helgene. Ellers støtter jeg miljøvernorganisasjoner økonomisk, jeg stemmer på politiske partier som er miljøbevisst, jeg tilegner meg kunnskap, jeg plukker søppel, jeg bruker handlenett og jeg tenker mer igjennom kjøpene mine og forbruket mitt.

Men så klarer jeg ikke alltid å leve som jeg ønsker, da. Noen ganger glemmer jeg handlenett, noen ganger må jeg ta fly til en plass jeg egentlig ikke hadde trengt å dra til og jeg bruker ikke bambustannbørste (jeg liker dem ikke). Det hender ofte at jeg går forbi søppel på gaten, jeg vasker kjøkkenbenken med engangskluter og det hender jeg kjøper ting som inneholder alt for mye plast. Jeg er også langt fra perfekt når det kommer til resirkulering, og i tillegg kunne jeg absolutt blitt bedre til å la bilen stå. Men det verste, og det jeg får aller flest kommentarer på, er at jeg ikke er veganer. Jeg vet at å spise kjøtt, og generelt animalske produkter, er det verste vi kan gjøre mot jordkloden vår. Og jeg vet at mange av dyrene som er en del av matindustrien, ikke har det spesielt godt.

Den siste tiden har jeg eksperimentert med plantebasert kosthold, og har funnet en del nedslående «fakta». Det er rett og slett en del plantebasert mat, som jeg ikke tåler spesielt godt. Bønner og kikerter blir jeg som regel dårlig av, om det ikke er i veldig små mengder. Soya liker heller ikke kroppen min, og dessuten bør jeg ikke spise så mye av det pga. at jeg har lavt stoffskifte. Jeg har blitt dårlig av de aller fleste kjøtterstatningsprodukter, som jeg har forsøkt å spise (men jeg tåler egentlig både grønnsaksbollene og grønnsakskakene fra IKEA relativt greit). Også blir jeg dårlig om jeg spiser for mye av enkelte grønnsaker, og også av en god del mat med høyt fiberinnhold (spesielt typiske grove produkter). Dette høres kanskje ut som en haug med unnskyldninger, og det er det kanskje også i en viss grad, men det er nå slik det er. Jeg vet om noen som har brukt flere år på å vende kroppen til f. eks bønner, så det er kanskje håp fremdeles, om jeg bare fortsetter å prøve meg litt frem.

For å oppsummere litt, så har jeg akkurat nå ingen konkrete planer om å bli hverken vegetarianer eller veganer. Og jeg er ikke perfekt, eller i nærheten av perfekt, når det kommer til miljøvern. Men det er ikke godt for meg, det å skulle påføre meg selv skyldfølelse for alt jeg ikke får til. Og jeg synes heller ikke det er spesielt hyggelig at folk kommenterer og presser de av oss som allerede forsøker så godt vi kan, i den situasjonen vi står i. Jeg pleide å være sinna, jeg skulle redde verden, men det er ikke så enkelt som jeg trodde. Nå tenker jeg at det viktigste jeg kan gjøre er å stadig tilegne meg kunnskap, samtidig som jeg må skjerme meg fra det som gir meg aller dårligst samvittighet. Jeg tror ikke jeg har noe godt av å totalt avskjære meg fra alt som er vondt, men det er fullt lovlig å avfølge de som gjør at man bare føler seg verre. Jeg har avfulgt noen som ofte deler bilder av dyremishandling, blant annet. For det takler jeg veldig dårlig. Også må jeg ta ett skritt av gangen, og gjøre så godt jeg kan. Selv om det innebærer at jeg ikke alltid er et så godt eksempel, som jeg har lyst til å være.

Status, 25.08.2018

  • Jeg kjenner at jeg har lyst til å benytte mer av tiden min til bloggen fremover. Det kan være så vanskelig å vite hva jeg kan dele, hva som føles rett, men jeg er nok skapt for å formidle og å dele av meg selv. Og tekstformatet er det jeg er aller mest komfortabel med. Så jeg skal forsøke å bruke en del av den tiden jeg har til rådighet fremover, på bloggen.
  • Her i Bergen har sensommeren kommet, med noen vilkårlige sommerdager inn i mellom. En dag var det under 10 grader, mens i dag er det 20 grader. Jeg leser bøker, hører på podcaster og har ennå ikke funnet en ny serie jeg vil begynne på.
  • Endelig har jeg fått startet med prosjektet mitt om å se alle Disney-klassikerne mine, og jeg har til nå sett Snehvit, Pinocchio og Fantasia. Det er litt rart å se de virkelig gamle klassikerne, for det er en del elementer du ikke ville funnet i en Disney-film i dag. Men bildene og fargene var veldig vakre!
  • Ellers har jeg nå mottatt laserbehandling for ryggen min en stund, men det ser ut som dette er noe som kan ta lang tid. Jeg har angivelig betennelse både i korsryggen og begge hoftene, og om laserbehandlingen mot all formodning ikke vil føre frem, så blir jeg sendt til MR-undersøkelse. Jeg håper selvfølgelig jeg kan få slippe det, men jeg forsøker å ta en dag av gangen. På alle måter, egentlig.
  • Jeg har prøvd meg frem en del i det siste, med tanke på dette med å leve uten kjøtt. Og det er faktisk ikke så lett som jeg føler mange skal ha det til å være. Jeg tåler svært få kjøtterstatningsprodukter, og spesielt dårlig tåler jeg de som inneholder soya. Jeg tåler ikke bønner og kikerter spesielt godt, men linser tåler jeg litt bedre (i mindre mengder). Dessuten tåler jeg ikke grønnsaker i større mengder, og heller ikke fullkornsprodukter og mat med generelt mye fiber fungerer noe godt for meg. Så dette er litt av en utfordring, og det ser ikke ut til at jeg blir veganer eller noe med det første. Men jeg har jo tross alt kuttet kjøttforbruket mitt noe voldsomt, og det får være godt nok akkurat nå.
  • Høsten har stort sett en fin effekt på motivasjonen og inspirasjonen hos meg. Jeg får lyst til å gjøre veldig mye, men blir veldig hindret av helsen akkurat nå. Blant annet har jeg veldig lyst til å skrive mye, men jeg kan ikke sitte så veldig mye pga. ryggen min. Derfor forsøker jeg å gjøre det jeg klarer, og prøver å være fornøyd med det. Jeg har også mer lyst til å lese bøker, tilegne meg kunnskap, fotografere, være ute, gjøre håndarbeid, skape innhold til plattformer i sosiale medier og lignende. Bli du og mer inspirert når det blir mørkere og kaldere ute?

 

Foto: Steve Johnson.

Min optimale hverdag (i den situasjonen jeg befinner meg i akkurat nå)

Jeg befinner meg i en litt spesiell situasjon, sammenlignet med de fleste andre på min alder. Jeg har ingen jobb, jeg studerer ikke og jeg er kronisk syk. På hverdager er Jørgen på jobb, og jeg er for det aller meste alene. Når man er så mye alene, og i tillegg ikke har en jobb, så må man bare forsøke å gjøre det beste ut av det. Helsen min er veldig uforutsigbar, og jeg vet å utnytte de timene jeg føler meg litt ovenpå.

Jeg har laget en liste som viser det som jeg mener er en optimal hverdag for meg, i den situasjonen jeg er i nå. De aller fleste dager inneholder kanskje ikke halvparten av punktene, men det er i alle fall en slags pekepinn på hva jeg ønsker å fylle dagene mine med.

 

  • Jeg liker å våkne i 9-tiden, for så å ligge i sengen og se på telefonen en god stund før jeg står opp. Noen flere som liker det?
  • Før frokost drikker jeg et stort glass vann, og også gjerne en god kopp med grønn te.
  • Til frokost spiser jeg nesten uten unntak knekkebrød med enten hummus eller kikertpostei. Også ser jeg som oftest YouTube-videoer eller en serie når jeg spiser.
  • Etter jeg har spist sjekker jeg bloggene jeg følger, mailen min og lignende.
  • Så liker jeg å ta på meg mitt trådløse og lydtette headset med en god podcast eller lydbok. Når jeg lytter liker jeg å gjøre husarbeid, i sakte tempo. Rydder gjerne kjøkkenet, vasker klær, mopper gulvet og slikt. Slik får jeg brukt kroppen litt, noe ryggen min er glad for.
  • Deretter blir det hviletid. Det er mye hviletid i løpet av dagen, men det er nødvendig for at jeg skal klare å fungere. Rett og slett. Når jeg hviler ligger jeg gjerne på sofaen og ser på en serie eller bare lukker øynene litt. Jeg pleier ikke sove på dagen.
  • Ellers, før Jørgen kommer hjem fra jobb, liker jeg f. eks å blogge, lese, spille (jeg liker å spille Pokémon GO, diverse spill på Nitendo 3DS og Harry Potter: Hogwars Mystery), høre/se på Dagsnytt Atten og å tilegne meg kunnskap på en eller annen måte. Det er viktig for meg å engasjere meg i det som jeg synes er viktig.
  • Etter Jørgen har kommet hjem så er det beste om vi kommer oss ut for å gå en tur eller noe lignende. Eller eventuelt kjøre en tur, bare for å få litt andre inntrykk. Så lager vi middag og spiser den sammen, samtidig som vi ser på noe sammen på TV.
  • Før jeg legger meg skriver jeg alltid dagbok.

Foto: Valeriia Bugaiova.

Sommerferien 2018: Nord-Norge og staycation

Nå er det lenge siden jeg har blogget, så det er på tide med litt oppdatering. Jeg har tilbragt ca. to uker i nord, vi kom hjem for et par dager siden. Panikkangsten har herjet voldsomt denne sommeren, spesielt om natten. Jeg våkner ofte midt i et angstanfall, og jeg vet ikke hvem jeg er eller hvor jeg er. Det eneste jeg kjenner er en enorm redsel som er voldsomt lammende. Men på tross av at enkelte aspekter ved livet er utfordrende akkurat nå, så har jeg et fint knippe gode minner fra dagene i nord også.

 

De første dagene var det over 30 grader, noe som var en opplevelse i seg selv. Jeg og Jørgen fikk noen fine dager sammen i Lofoten, der jeg også fikk badet i havet. Å bade i havet gjør meg dønn ærlig så glad. Og da angsten herjet som verst på hotellet i Svolvær, så fikk jeg se solen stå opp i et mektig skue. Som et håp om at dette også skulle gå over. Jeg fikk også flere fine stunder med familien min, og det var så innmari godt for meg.

 

Vi har ferie i hele neste uke også, og planen var at vi skulle kjøre fra Bergen til Stavanger og Kristiansand og så til østlandet, for så å kjøre tilbake igjen over vidden. Men helsen min vil det annerledes, så vi har bestemt oss for å bli hjemme resten av ferien. Jeg har ikke vært hjemme i en ferie på mange år, og prøver å tenke at det kan bli fint det og. Planen er å fikse litt her hjemme, slappe av, se TV-serier, gå på kino, spise ute og å bare være oss to. Jeg skal prøve å koble ut litt neste uke, og legge vekk tanker om fremtiden.

 

Jeg har foreløpig ikke fullført en eneste bok denne ferien. Målet mitt er å lese 50 bøker i år, og jeg har til nå lest 30 bøker. Jeg føler meg ligger litt bakpå nå, så håper jeg får lest litt eller hørt litt på lydbok i ukene som kommer. I går så jeg og Jørgen ferdig sesong 2 av Westworld. Den serien får meg til å føle meg litt dum, for jeg forstår absolutt ikke alt. Men det er likevel noe ved den som gjør at jeg bare måtte se videre. Jeg forstår at den er veldig bra, men det er ikke alltid jeg forstår hvorfor jeg synes det er så bra. Den episoden jeg likte absolutt aller best er den som heter «Kiksuya», den rørte hjertet mitt skikkelig.

Pleier dere av og til å være hjemme når dere har ferie?