Browsing Tag:

hverdag

    En liste om alt og ingenting

    18. juni 2018

    Denne listen er inspirert av Carina.

    Fornavn og mellomnavn:
    Bare Caroline.

    Stjernetegn:
    Tyren. Kjenner meg ikke helt igjen i det stjernetegnet, for å være ærlig.

    Favorittbokserie:
    Det er ingen over eller ved siden av Harry Potter, men jeg liker også veldig godt Adam-serien av Jon Ewo og Hunger Games-serien. Og helt sikkert mange flere som jeg ikke kommer på akkurat nå. Men alle disse tre seriene har jeg likt svært godt, og lest i et jafs.

    Favorittsmak:
    Det kan være veldig forskjellig fra dag til dag, egentlig. Men akkurat nå liker jeg smaken av norske jordbær med kremfløte og kokosblomstsukker. Ellers er jeg generelt veldig glad i karamell og lakris.

    Favorittlukt:
    Lime!

    Hvilket adjektiv bruker du for å beskrive noe bra:
    Sykt bra.

    Hva er din største frykt:
    At noen jeg er glad i skal få det veldig vondt eller dø. Også er jeg generelt redd for smerte.

    Hva gleder du deg til akkurat nå:
    Ferie med Jørgen i august. Vi skal til Nord-Norge, blant annet til Harstad og Lofoten. Også har vi en uke der vi ikke har planer, og det er også litt godt.

    Hva er du utdannet som:
    Jeg har en bachelorgrad i barnevern og en nesten fullført mastergrad i sosialt arbeid.

    Hva jobber du med:
    Jeg jobber ikke nå, sånn sett bort i fra en liten frilansjobb her og der.

    Liker du best å være foran eller bak kamera:
    Bak, helt klart. Jeg har faktisk helt utrolig lite bilder av meg selv fra jeg var sånn ca. 12 år og til jeg var sånn 28 år. Det er først den siste tiden jeg har begynt å stå litt foran kamera, og det har nok å gjøre med at jeg er mer komfortabel med meg selv og hvordan jeg ser ut.

    Siste filmen du så:
    “I, Daniel Blake”. Det er virkelig en rørende og sterk film, jeg anbefaler alle å se den. Den handler om å kjempe mot velferdssystemet i England, og hva som skjer om du mister jobben din eller trenger støtte og hjelp fra det offentlige.

    Skulket du noen gang på skolen:
    Ja. På ungdomsskolen skulket jeg alltid den årlige skidagen, etter at jeg en gang kom sist ned fra fjellet av hele ungdomsskolen… Og jeg skulket vel også noen timer her og der på videregående.

    Hva gjør deg flau:
    Jeg blir flau av å tenke på hvor dårlig jeg er på å sette komma på riktig måte, og generelt at jeg ikke er så veldig flink med norsk grammatikk. Også er jeg også flau om jeg må snakke eller skrive engelsk, jeg er ligger nok langt under gjennomsnittet for min alder der. Ellers blir jeg veldig flau om noen jeg er sammen med bryter med normene våre for normal folkeskikk osv.

    Morgen eller kveld:
    Morgen, helt klart. Jeg er ikke alltid så god venn med kveldene, jeg er mer glad i en start enn jeg er i en slutt.

    Kan du sjonglere:
    Nei, det tror jeg ikke.

    Hvor gammel er du:
    29 år, født i 1989.

    Hvor gammel føler du deg:
    Rundt 27 år, tror jeg.

    Hvor bor du:
    I en leilighet med to etasjer, to soverom og to bad i Bergen. Ca. 10 minutter med bil fra sentrum.

    Sommer, høst, vinter eller vår. Hvilken foretrekker du og hvorfor:
    Jeg har blitt mer og mer glad i sommeren de siste to årene, faktisk. Men ikke om det er over 25 grader, da blir det for varmt. Men jeg er nok aller mest glad i våren. Da blomstrer alt, det blir lysere og hele sommeren ligger foran deg.

    Er du avhengig av noe:
    Sosiale medier.

    Hvor i verden skulle du helst befinne deg akkurat nå:
    I en skog ved et vann. Eller under vann i Kroatia.

    Hva slags humør er du i nå:
    Litt kreativt melankolsk.

    Favorittgodteri:
    Karamell, lakris, sjokolade, iskrem, ostepop, superchips med dipp.

    Favorittserie all time og akkurat nå:
    All time må jeg svare Doctor Who, jeg bare ELSKER den serien. Og jeg liker også veldig godt Game Of Thrones. Akkurat nå ser jeg Orange is the New Black igjen, før den nye sesongen i juli. Og Westworld sesong 2. Og Den blå planeten som går på NRK hver søndag, den serien er fantastisk!

    Hvilken bok leser du nå:
    Jeg leser “Tenk deg glad”, “Legenden om Narnia – Den siste striden” og “Ikje ver redd sånne som meg”.

    Hva er favorittbutikken din:
    Boksalongen, Råvarene, Reindyrka, LUSH, Eldorado (likte den bedre før den ble Norli) og generelt unike bokhandlere.

    Hvem gjorde sist noe ekstra spesielt for deg:
    Søsteren min gav meg en bursdagsgave som var veldig fin, med blant annet sokker med ulike mønster, notatbok og gammeldags datadyr! Og min beste venninne gav meg blant annet et nydelig Harry Potter-print. De kjenner meg så godt. Ellers gjør Jørgen noe fint for meg hver dag. Og pappa og mamma ordnet ekstra billige flybilletter til meg og Jørgen hjem til jul, som rett og slett er fantastisk snilt. Jeg kunne nevnt mye og mange her, egentlig. Jeg er veldig heldig med folka mine.

    Er du sjenert:
    Jeg er vel egentlig litt sjenert. Men jeg er mer introvert enn sjenert, altså at jeg samler energi alene. Ellers tror jeg kanskje jeg ofte kan ta initiativ til å snakke når jeg er sammen med folk, men er kanskje ikke den som snakker mest og høyest.

    Vil du gifte deg:
    Jeg er gift.

    Har du noen kallenavn:
    Det er noen venner som kaller meg Carro.

    Hvilke hudprodukter bruker du:
    Dagkremen med aloe vera fra Bodyshop etter jeg har dusjet og av og til en ansiktsmaske fra LUSH.

    Hvilke produkter bruker du i dusjen:
    Sjampo fra LUSH (Rehab og BIG), balsam fra LUSH (American Cream), skrubb fra LUSH (Scrubee), intimsåpe fra Asan og kroppssåpe fra Rema 1000.

    Tips til sommermat

    30. mai 2018

    Det er sommer i store deler av landet nå for tiden, og vi er bare i mai! Når det er så varmt og fint som det er nå så orker ikke jeg å bruke så mye tid på mat, om jeg skal være helt ærlig. Jeg liker også å spise lett mat, og favorittene er grillmat, salater og pastaretter. I dette innlegget vil jeg dele noen oppskrifter med dere som jeg synes ser fristende ut i denne varmen. Om du har tips til mat selv så må du gjerne dele i kommentarfeltet. Nyt sommeren! Og dere nordlendinger, vi er bare i mai. Sommeren kommer nok nordover snart også.

    Salater:

     

    Grillmat:

     

    Andre retter:

     

    Den siste tiden + noe Sophie Elise har sagt

    27. mai 2018

    Jeg har, for første gang på så lenge jeg kan huske, hatt en god periode. Altså flere gode dager på rad, ikke bare én god dag her og der. Det har vært en interessant opplevelse, og på mange måter føler jeg at jeg har oppdaget meg selv litt på nytt. Jeg hadde nesten glemt hvor glad, ressurssterk, kreativ og full av energi jeg kan være. Perioden varte i ca. en uke, og jeg har ikke ord for hvor mye jeg setter pris på å ha en slik periode nå. Det gir virkelig håp, og det er noe jeg tar med meg videre som en slags god magefølelse. Og selv om jeg nå er inne i en litt mindre bra periode igjen så er slikt gull verdt. Dessuten hjelper det utrolig gode været på. Hva skjer med at Bergen ikke har hatt nedbør på lange tider?

    Jeg fikk noen penger i bursdagsgave, og jeg har brukt dem på flere fine greier. Fra Beecoshop kjøpte jeg disse herlige isformene i rustfritt stål. Jeg har allerede brukt dem til å lage fløteis med jordbær og kokosis med lime og mynte, og jeg må si det er stor suksess for min del. Isformene var veldig dyre, men jeg tror det vil lønne seg i lengden (så lenge jeg lager is selv, og ikke kjøper på butikken). Fra Lush kjøpte jeg favorittene sjampoene BIG og Rehab, balsamen American Cream, parfymen Karma (både i fast form og flytende form) og en ansiktsmaske jeg ikke har prøvd før som heter Don’t Look At Me. Jeg fikk også med en gratis Scrubee (som jeg likte veldig godt) og en såpe som heter Ro’s Argan (som jeg ikke har prøvd ennå, men den lukter himmelsk). I tillegg fikk jeg kjøpt meg en rygg- og nakkemassasje, jeg føler meg veldig heldig. Forresten, om dere har tips til gode Lush-produkter så legg gjerne igjen en kommentar.

    Jeg har allerede badet to ganger i år, både i vann og i sjø. Det var veldig kaldt og veldig forfriskende. Jeg elsker egentlig å bade, men har blitt mer og mer pysete med årene. Så nå forsøker jeg å reversere den trenden så godt jeg kan. Her i Bergen liker jeg å bade i Alvøen, på Kyrkjetange og på Gamlehaugen.

    Jeg besøkte Bergen Streetfood Festival, en ny festival som holdt til på Bergenhus festning. Festivalen var litt dårlig organisert, med tanke på at det kom veldig mange flere enn de hadde regnet med, så det ble alt for mye kø til at vi fikk prøvd ut så mye vi ønsket. I tillegg var det, etter min mening, veldig stive priser. Men for en stemning! Jeg håper virkelig dette gjentas, og organiseres litt annerledes neste år.

    Vi fikk også tatt oss en liten roadtrip innover Hardanger og til Ulvik. Her var det så utrolig mye fint å se, og jeg håper vi får til flere slike turer utover sommeren.

    Jeg har også fått plukket en del søppel, og det synes jeg er veldig fint. Det er tilfredsstillende å gjøre noe bra, samtidig som det er noe litt terapeutisk ved å plukke søppel. Merkelig nok. Jeg liker det! Det har vært så fint i nesten hele mai, med kirsebærblomster og blå himmel. Og verdens beste pizza med ramsløk som du finner på Hoggorm Pizza.

    Helt til slutt i dette innlegget vil jeg gjerne kommentere et innlegg som toppblogger Sophie Elise har lagt ut i dag. Hun skriver mye bra i innlegget, men jeg reagerer litt på utsagnet om at vi ikke trenger å snakke mer om psykisk helse. Det snakkes for mye om psykisk helse, mener Sophie Elise, og hun sier også at de fleste har en diagnose, at terskelen er lav og at mange skriker høyt om sine problemer. Hun mener vi må slutt å snakke så mye om psykisk helse, og heller forsøke å forstå hva psykisk sykdom er.

    For det første synes jeg det er merkelig at en person som selv skriver veldig mye om sine egne problemer kommer med en slik uttalelse. Og for det andre er det drøyt å si at de fleste har en diagnose. Det vil jeg i så fall gjerne se statistikk på. En diagnose får man etter å ha gått igjennom en god del tester og samtaler, det er i alle fall slik jeg har fått mine diagnoser. For det tredje synes jeg det er skummelt å si at vi nå har “snakket nok” om psykisk helse. Er det ikke nettopp igjennom å snakke om det at vi skaper forståelse? Om folk skal få inntrykk av at ingen vil høre om deres problemer eller psykiske helse, så vil kanskje terskelen for å be om hjelp heves betraktelig. Jeg synes rett og slett det er skikkelig trist at en person med så mye makt får seg til å skrive slikt, og spesielt med tanke på at hun i følge henne selv har eller har hatt både angstlidelser, depresjon, drevet med selvskading og også flere andre psykiske sykdommer. Jeg er sikker på at åpenhet kan være med på å spre kunnskap om psykisk sykdom. Det kan sikkert være noen måter som er bedre å tilnærme seg temaet på enn andre, men jeg håper virkelig ikke vi slutter å snakke om det. Det tror jeg ikke det blir mye forståelse av.

    Share:

    Hei, Bloggen!

    3. mai 2018

    Nå er det lenge siden sist jeg har skrevet her inne. Det var ikke helt meningen, men livet kom litt i veien. Jeg har savnet det å skrive her inne, så tar det som et godt tegn på bedre blogg-tider. Akkurat nå er ikke livet så innmari morsomt. Ryggen er stadig vrang, og jeg har fått en skikkelig strekk i nakken. Også måtte jeg igjennom en liten operasjon i kjeven i går, for å ta ut en visdomstann som lå sånn her. Den operasjonen har jeg gruet meg så mye til at jeg har ikke ord. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det å ha en angstlidelse er ikke akkurat rasjonelt. Jeg har i alle fall blitt redd for ting jeg ikke var redd for før. Egentlig skulle operasjonen finne sted i november i fjor, men jeg har bare avlyst og avlyst – og denne gangen måtte jeg bare gjennomføre. Det er et slikt tilfelle som uansett må fjernes en gang.

    Operasjonen var egentlig som forventet. Jeg holdt på å kaste opp, gå i bakken og å miste pusten på venterommet. Men kirurgen og assistenten hans var hyggelig og flinke, og jeg fikk mye informasjon, bedøvelse og smertestillende. Og de spurte hele tiden om det gikk bra med meg, og jeg fikk ta flere pauser. Jeg fikk beskjed om at de kanskje måtte fjerne en del av kjevebeinet mitt for å ta tannen ut, men jeg er usikker på om de gjorde det (jeg orket ikke å spørre heller). Tannen måtte deles opp i massevis av små biter for å klare å ta den ut, og selv om jeg hadde bedøvelse og ikke kjente noe i selve tannen eller noe rundt der, så var det ubehagelig og vondt at kirurgen måtte være så hardhendt (spesielt i leppen). Men, som sagt, operasjonen gikk som jeg hadde forventet, og det var ikke den jeg gruet meg mest til. Det var tiden etterpå. Og jeg skal ikke legge skjul på at dette er vondt, men jeg fungerer akkurat i skrivende øyeblikk fordi jeg har tatt mye smertestillende og antibiotika. Så jeg føler jeg har en viss kontroll så lenge jeg kjenner at de smertestillende medikamentene fungerer. Og jeg bruker ispose på kinnet med jevne mellomrom, og skyller munnen med bakteriedrepende greier. Jeg har en annen visdomstann som må opereres ut også, men jeg slipper å gjøre det nå. Kan vente til høsten, heldigvis. Visdomstenner er irriterende, og det kostet ca. 4000 kr å fjerne den jeg tok i går. Og nå krysser jeg fingrene for at jeg slipper unna infeksjon, og at smertene kun varer noen dager til. Jeg vet at om man får infeksjon kan smertene sånn ca. tidobles, så det vil jeg ikke ha. Men prøver å være positiv, og tenke at det skal ordne seg, dette og.

    Ellers har jeg hatt bursdag, og er nå hele 29 år. Jeg håper at det siste året mitt i tyveårene kan bli lærerikt, og at jeg kommer meg videre på en eller annen måte. Jeg fikk fine bursdagsgaver fra familie og venner, og jeg føler meg veldig heldig. Blant annet Harry Potter-illustrasjoner, fine sokker, et ekte datadyr, notatbok, fargeleggingsbok og penger som jeg har brukt på Lush-produkter og som jeg skal bestille meg massasje for. I tillegg var det flere som gav penger til WWF Verdens Naturfond som en gave til meg, og det synes jeg er fantastisk. Jeg har jo et stort ønske om at vi skal redde havet vårt fra all plasten og søppelet. Alt i alt føles det rart å være 29 år. Jeg vil mye heller være 28 år, for alltid. Men livet må jo videre, eller hva?

    Share:

    Livet er et ukontrollert kaos, så det er bare å henge på så godt man kan

    13. april 2018

    Hei, Bloggen! Nå er det definitivt lenge siden jeg har vært innom her. Det har på mange måter bare vært naturlig for meg å ta meg noen bloggpauser i år, og jeg orker ikke å stresse med det heller. Bloggen er mitt fristed, den er ikke jobben min, så da må det da være greit å bruke den akkurat når jeg har lyst. Det har vært påske, og vi har vært i Nord-Norge i ca. to uker. Vi kom hjem nå på mandag, og det var veldig trist å dra hjem denne gangen. Jeg savner familien min og vennene mine veldig når jeg er her i Bergen, så det er alltid så godt å se dem.

    Tiden i nord gikk fort, og jeg var syk mye av tiden jeg var der med kraftig forkjølelse, feber og hele den smørja der. Jeg føler de siste månedene, og egentlig hele 2018, til nå har vært en rekke uheldige hendelser for min del. Vi fikk jo vannlekkasje som måtte fikses og betales (det var jo ikke akkurat billig, selv om vi hadde forsikring), og nå når vi var i nord så skulle takene og gulvene fikses. Det ble jo ikke gjort, så da vi kom hjem var det fullt arbeidssted her hjemme. Men det gikk greit, de ble ganske fort ferdig. I tillegg fikk ikke flyet vårt til å lande, så vi måtte fly tilbake til Oslo og overnatte der en natt. Og så noen dager etter vi kom hjem så ble Mio (katten vår) veldig syk, og hos veterinæren i går viste det seg at han har akutt nyresvikt. Det var egentlig et skikkelig slag i magen, og ikke noe jeg hadde forestilt meg i det hele tatt siden Mio bare er ca. 5 år.

    Jeg trodde først at slaget var tapt, og at vi måtte avlive han, men heldigvis var det visst nyresvikt på nivå 2 (nivå 4 er veldig alvorlig), så det kan gå greit. Vi må bare nå vente på en analyse av blodprøvene, og i tillegg ta en blodprøve til om 4 uker. Til da må Mio nå gå på smertestillende i 6 dager, helst holdes inn i 6 dager og gå på spesialfôr kanskje resten av livet sitt. Og han liker selvfølgelig ikke det nye fôret, og spiser minimalt. Så det er litt fortvilende, men jeg håper det vil gå seg til. Det er veldig farlig for han å spise noe annet enn akkurat det fôret, for da kan nyrene kollapse totalt. Jeg håper virkelig at dette skal gå bra, og at vi fremdeles kan ha Mio i mange år til. Man blir jo så utrolig glad i disse dyrene, de er en del av familien rett og slett.

    Å være voksen er ikke bare en dans på røde roser, som jeg tenkte da jeg var barn. Og spesielt med tanke på økonomi og slikt. Jeg tenker på alle uforutsette utgifter som har kommet bare i år. Vaskemaskinen ble ødelagt, vannlekkasjen, veterinærbesøkene til Mio (vi har forsikring, men det koster en del likevel) og at jeg må både til tannlegen for å fjerne et lite hull og til kirurg for å operere ut en eller to visdomstenner. Mange bekker små, gjør en stor Å. Jeg er glad for at jeg har blitt mye flinkere til å spare, for noen ganger kommer liksom alt samtidig. Sånn er vel livet?

    For å legge alt det negative til side: våren har kommet til Bergen! I går var det nesten 20 grader her, og det er sol og det vokser og gror overalt. Det er virkelig deilig, spesielt at det er så lyst om kveldene. Det er det jeg merker best. Og jeg og Jørgen har feiret 4 års bryllupsdag sammen, og vi har også bursdag i april begge to. I tillegg kommer mest sannsynlig mamma og pappa en tur hit neste helg, så det er mye fint å se frem til. Og etter vannskaden så ble både gjestesengen og noen andre ting på gjesterommet ødelagt, så nå kan vi innrede rommet litt på nytt. Jeg tenker litt på å kjøpe en oppblåsbar madrass til gjester, og heller bruke rommet til et slags fritidsrom/kontor ellers. Det er også rommet der Mio oppholder seg mest, så det hadde vært gøy å lage noen fine greier til han der inne. Kanskje noen hyller langs taket, som han kan klatre opp til og ligge på. Det tror jeg han hadde likt. Og kanskje en liten skrivepult ved bokhyllene, og en god stol til å sitte å lese i. Jeg må tenke på hva som passer best med tanke på hva vi faktisk trenger, og som også går greit å ha på et katterom. Det må uansett vaskes ofte der inne.

    Jeg og Jørgen har funnet oss en ny hobby som kombinerer ting vi liker godt, begge to. Søppelplukking! Da kommer vi oss ut i naturen, samtidig som vi får ryddet/fikset opp i ting (som er en slags terapi for oss begge) og vi gjør noe bra for miljøet. Vi har kjøpt oss søppelplukkere på JULA til 60 kr per stk, og de er helt geniale. Så jeg tror det blir mye søppelplukking i ukene fremover. Det er på mange måter nå det er best å plukke søppel, for etterhvert vil jo naturen gro litt igjen. Det er så deilig å gjøre noe bra og føle at man er litt til nytte, spesielt siden jeg ikke er frisk nok til å jobbe. Jeg kan ikke være ute så lenge uten å bli veldig sliten, men det er virkelig verdt det synes jeg. Og folk er så utrolig takknemlig for at vi plukker søppel. De takker oss når de går forbi oss, og noen stopper også bilen for å rulle ned ruten og heie på oss. Haha, jeg rødmer litt av det, men det er veldig hyggelig.

    Det er bare helt utrolig hvor mye søppel det ligger rundt omkring. Bare rundt her jeg bor har vi fylt en stor svart søppelsekk, og det ligger ennå mye igjen. Og folk kaster så utrolig mye greier. Det vi finner aller mest er sneiper og snus, og veldig mange plastposer i forskjellige størrelser. Men vi har også funnet mange pillebrett, blant annet Valium, og godteripapir og bruskorker. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med alt søppelet vi har plukket, men vi har det i boden enn så lenge, og kommer sikkert til å kjøre det på miljøstasjonen. Selvom det koster litt penger for oss å kaste det der, så er det jo for en god sak. Om noen av dere vet noe om ordninger så si gjerne i fra! Jeg vet man kan hente noen sekker gratis for å plukke søppel ved havet, så tenkte å gjøre det en dag snart og. Må bare se an formen til Mio litt, akkurat nå trenger han at vi er mye sammen med han.

    Share: