Browsing Tag:

hverdag

    Akkurat & Nå

    5. oktober 2018
    • Jeg har begynt å se Maniac (den amerikanske), og forstår ca. ingenting.
    • Vi fyrer mye i vedovnen nå, det er skikkelig høstkulde.
    • Jeg synes Knut Arild Hareide er en innmari modig fyr, og jeg har sansen for folk som tar slike valg som han nå har gjort.
    • Nå for tiden leser jeg flere diktsamlinger, og har funnet ut at jeg er litt sær når det kommer til dikt.
    • Støykansellerende hodetelefoner fra Bose er kanskje den beste tingen jeg eier.
    • Jeg drømmer om frisk rygg, klart hode, hvite strender, timesvis med lesing ved bassengkanten og passelig varme.
    • Knebøy har blitt noe jeg gjennomfører omtrent hver dag.
    • Nå har jeg endelig startet på “Max, Mischa & Tetoffensiven”. Det er litt skummelt å starte på en bok som jeg har spart på siden 2015, og som jeg har skyhøye forventninger til.
    • Jeg drømmer om en liten enebolig på Askøy. Med hage, havutsikt og stort badekar.
    • Inspirert av Synne, så har jeg nå sluttet å følge omtrent alt og alle på Facebook. Det fører til en feed som jeg bruker mye mindre energi på.
    • Nå har jeg strikket ferdig det andre teppet til Mio (katten vår), og leker med tanken på å utvide strikkehorisonten min litt.
    • Jeg har innsett at smertestillende medisin ikke alltid er noe man, for en hver pris, skal forsøke å holde seg unna. Noen ganger trenger man faktisk å kjenne litt på hvordan det er å ikke ha det vondt også.
    • Jeg har veldig motstridende følelser for Instagram akkurat nå.
    • På The Sims 4 kan man tjene en liten formue på å dyrke masse jordbær.
    • Det har endelig skjedd! Etter å ha spilt i godt over to år nå, så har jeg endelig fullført hele generasjon 1 på Pokémon GO!
    • I dag så jeg Folkeopplysningen på NRK, den episoden som handler om klima. Nå er jeg enda mer gira på å redde jorda.
    • Jeg ønsker meg Nintendo Switch, og det nye Pokémon-spillet som kommer snart. Kanskje jeg skal ønske meg det i 30-årsgave neste år.

    27. september 2018

    27. september 2018

    Livet blir som regel aldri helt slik som jeg hadde tenkt, og jeg bruker unødvendig mye tid på å tenke på hvordan livet kunne ha vært. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne her jeg er nå, og det skremmer meg hvor lite kontroll jeg har over både kroppen og situasjonen min, men også tankene og følelsene mine. Man hører jo ofte at det handler “om hvordan man tar det”. Vel, når du har en angstlidelse, så takler du gjerne smerter på en innmari dårlig måte. Katastrofetankene har det med å eskalere, for å si det sånn. Og jeg synes egentlig det er litt skamfullt, å miste kontrollen slik. Det er som at jeg sitter og ser på meg selv miste kontrollen totalt, men jeg kan ikke stoppe det. Selv om jeg, på et plan, vet at det jeg tenker ikke er rasjonelt. De mekanismene der, de er rimelig fascinerende og skremmende.

    Akkurat nå, så lever jeg for de små tingene i livet. De små tinge, som egentlig ikke er små i det hele tatt. De er bare forkledd som små ting, men egentlig er de selve livet. Det å få oppdateringer av tantebarna mine, familien og venner. Å begrave ansiktet i pelsen til Mio. Hånden til Jørgen, i min. Av og til har jeg også små øyeblikk av lykke, der jeg hverken har fysisk eller psykisk smerte. Da husker jeg hvem jeg egentlig er.

    Pust med magen

    15. september 2018

    Visste du at kroppen faktisk reagerer ganske ulikt på om du puster med brystet, eller magen? Ved å puste med brystet, slik som jeg nesten utelukkende gjør, så blir pusten overfladisk. Og den kan føre til smerter i rygg, nakke, skuldre og bryst. Derfor øver jeg på å puste med magen, og kjenner at den blir større og så mindre igjen. Jeg forsøker å puste uten at brystkassen skal heve seg i det hele tatt. Det er vanskelig.

    Jeg får ikke til å lese for tiden. Klarer bare to-tre sider, før jeg må gi opp. Og når jeg skriver noe, så føles alt flåsete og rart. Jeg har mistet dreisen på å være meg. Kroppen og hjernen har tatt fullstendig over, og hjertet har gitt opp kampen om oppmerksomheten. Alt føles litt uvirkelig, og dagene flyter inn i hverandre som en stor smørje av tåke. Jeg vil helst kun stirre inn i fotografier med duse grønnfarger.

    Et skritt av gangen

    30. august 2018

    Jeg har vært opptatt av miljøvern en god stund nå, faktisk et par år. Men engasjementet har på mange måter etterhvert vokst seg til en stor, eskalerende klump i magen og halsen. Det er liksom aldri godt nok. Og siden jeg har delt miljøengasjementet mitt i sosiale medier, så får jeg også en del meldinger på alt jeg gjør galt. For eksempel “du vet at det der ikke er vegansk?”, “det produktet er ikke fair trade” eller “jeg ville aldri spist/kjøpt det produktet” osv. Dette genererer igjen mye dårlig samvittighet, som igjen gir meg dårligere mental helse. Den siste tiden har jeg derfor jevnlig måtte ta realitetssjekk, og jeg har forsøkt å leve etter “jeg gjør så godt jeg kan”-prinsippet. Det er ikke lett.

    Jeg vet at jeg er mer miljøvennlig nå, enn for noen år siden. Jeg reiser nesten aldri til utlandet med fly lengre, og forsøker generelt å ta så lite fly som jeg klarer. Når jeg først tar fly, som oftest til Nord-Norge, så forsøker jeg å være borte så lenge jeg kan. I påsken var vi der 10 dager, i sommer var vi der ca. 14 dager og til jul blir det også rundt 10 dager. Jeg spiser en god del mindre kjøtt nå, enn jeg gjorde før. Faktisk spiser vi som regel kjøtt kun i helgene. Ellers støtter jeg miljøvernorganisasjoner økonomisk, jeg stemmer på politiske partier som er miljøbevisst, jeg tilegner meg kunnskap, jeg plukker søppel, jeg bruker handlenett og jeg tenker mer igjennom kjøpene mine og forbruket mitt.

    Men så klarer jeg ikke alltid å leve som jeg ønsker, da. Noen ganger glemmer jeg handlenett, noen ganger må jeg ta fly til en plass jeg egentlig ikke hadde trengt å dra til og jeg bruker ikke bambustannbørste (jeg liker dem ikke). Det hender ofte at jeg går forbi søppel på gaten, jeg vasker kjøkkenbenken med engangskluter og det hender jeg kjøper ting som inneholder alt for mye plast. Jeg er også langt fra perfekt når det kommer til resirkulering, og i tillegg kunne jeg absolutt blitt bedre til å la bilen stå. Men det verste, og det jeg får aller flest kommentarer på, er at jeg ikke er veganer. Jeg vet at å spise kjøtt, og generelt animalske produkter, er det verste vi kan gjøre mot jordkloden vår. Og jeg vet at mange av dyrene som er en del av matindustrien, ikke har det spesielt godt.

    Den siste tiden har jeg eksperimentert med plantebasert kosthold, og har funnet en del nedslående “fakta”. Det er rett og slett en del plantebasert mat, som jeg ikke tåler spesielt godt. Bønner og kikerter blir jeg som regel dårlig av, om det ikke er i veldig små mengder. Soya liker heller ikke kroppen min, og dessuten bør jeg ikke spise så mye av det pga. at jeg har lavt stoffskifte. Jeg har blitt dårlig av de aller fleste kjøtterstatningsprodukter, som jeg har forsøkt å spise (men jeg tåler egentlig både grønnsaksbollene og grønnsakskakene fra IKEA relativt greit). Også blir jeg dårlig om jeg spiser for mye av enkelte grønnsaker, og også av en god del mat med høyt fiberinnhold (spesielt typiske grove produkter). Dette høres kanskje ut som en haug med unnskyldninger, og det er det kanskje også i en viss grad, men det er nå slik det er. Jeg vet om noen som har brukt flere år på å vende kroppen til f. eks bønner, så det er kanskje håp fremdeles, om jeg bare fortsetter å prøve meg litt frem.

    For å oppsummere litt, så har jeg akkurat nå ingen konkrete planer om å bli hverken vegetarianer eller veganer. Og jeg er ikke perfekt, eller i nærheten av perfekt, når det kommer til miljøvern. Men det er ikke godt for meg, det å skulle påføre meg selv skyldfølelse for alt jeg ikke får til. Og jeg synes heller ikke det er spesielt hyggelig at folk kommenterer og presser de av oss som allerede forsøker så godt vi kan, i den situasjonen vi står i. Jeg pleide å være sinna, jeg skulle redde verden, men det er ikke så enkelt som jeg trodde. Nå tenker jeg at det viktigste jeg kan gjøre er å stadig tilegne meg kunnskap, samtidig som jeg må skjerme meg fra det som gir meg aller dårligst samvittighet. Jeg tror ikke jeg har noe godt av å totalt avskjære meg fra alt som er vondt, men det er fullt lovlig å avfølge de som gjør at man bare føler seg verre. Jeg har avfulgt noen som ofte deler bilder av dyremishandling, blant annet. For det takler jeg veldig dårlig. Også må jeg ta ett skritt av gangen, og gjøre så godt jeg kan. Selv om det innebærer at jeg ikke alltid er et så godt eksempel, som jeg har lyst til å være.

    Status, 25.08.2018

    27. august 2018
    • Jeg kjenner at jeg har lyst til å benytte mer av tiden min til bloggen fremover. Det kan være så vanskelig å vite hva jeg kan dele, hva som føles rett, men jeg er nok skapt for å formidle og å dele av meg selv. Og tekstformatet er det jeg er aller mest komfortabel med. Så jeg skal forsøke å bruke en del av den tiden jeg har til rådighet fremover, på bloggen.
    • Her i Bergen har sensommeren kommet, med noen vilkårlige sommerdager inn i mellom. En dag var det under 10 grader, mens i dag er det 20 grader. Jeg leser bøker, hører på podcaster og har ennå ikke funnet en ny serie jeg vil begynne på.
    • Endelig har jeg fått startet med prosjektet mitt om å se alle Disney-klassikerne mine, og jeg har til nå sett Snehvit, Pinocchio og Fantasia. Det er litt rart å se de virkelig gamle klassikerne, for det er en del elementer du ikke ville funnet i en Disney-film i dag. Men bildene og fargene var veldig vakre!
    • Ellers har jeg nå mottatt laserbehandling for ryggen min en stund, men det ser ut som dette er noe som kan ta lang tid. Jeg har angivelig betennelse både i korsryggen og begge hoftene, og om laserbehandlingen mot all formodning ikke vil føre frem, så blir jeg sendt til MR-undersøkelse. Jeg håper selvfølgelig jeg kan få slippe det, men jeg forsøker å ta en dag av gangen. På alle måter, egentlig.
    • Jeg har prøvd meg frem en del i det siste, med tanke på dette med å leve uten kjøtt. Og det er faktisk ikke så lett som jeg føler mange skal ha det til å være. Jeg tåler svært få kjøtterstatningsprodukter, og spesielt dårlig tåler jeg de som inneholder soya. Jeg tåler ikke bønner og kikerter spesielt godt, men linser tåler jeg litt bedre (i mindre mengder). Dessuten tåler jeg ikke grønnsaker i større mengder, og heller ikke fullkornsprodukter og mat med generelt mye fiber fungerer noe godt for meg. Så dette er litt av en utfordring, og det ser ikke ut til at jeg blir veganer eller noe med det første. Men jeg har jo tross alt kuttet kjøttforbruket mitt noe voldsomt, og det får være godt nok akkurat nå.
    • Høsten har stort sett en fin effekt på motivasjonen og inspirasjonen hos meg. Jeg får lyst til å gjøre veldig mye, men blir veldig hindret av helsen akkurat nå. Blant annet har jeg veldig lyst til å skrive mye, men jeg kan ikke sitte så veldig mye pga. ryggen min. Derfor forsøker jeg å gjøre det jeg klarer, og prøver å være fornøyd med det. Jeg har også mer lyst til å lese bøker, tilegne meg kunnskap, fotografere, være ute, gjøre håndarbeid, skape innhold til plattformer i sosiale medier og lignende. Bli du og mer inspirert når det blir mørkere og kaldere ute?

     

    Foto: Steve Johnson.