Browsing Tag:

bøker

    Bøker jeg har lest i det siste

    26. april 2017

    Det begynner å bli en stund siden jeg skrev om bøker jeg har lest i det siste, så jeg tenkte det var på tide med et nytt innlegg. Hvilken bok er den beste du har lest i år? Forresten kan du trykke på tittelen til bøkene for å komme til dem på Goodreads. Og her er min profil på Goodreads, legg meg gjerne til!

    PS: Noen av bøkene har jeg fått sponset, jeg markerer dem det gjelder.

    Han ★☆☆☆☆ (sponset av Flamme Forlag)

    Forfatter: Atle Håland.
    Sidetall: 94.

    Sjanger: Lyrikk.
    Forlag: Flamme Forlag

     

    Atle Hålands «Han» er en kjærlighetssamling om han og han: om gutten som må stå bak siloen og vente på gutten som nettopp har stått oppe på scena og sunget med bandet sitt i ryggen. Sunget og vært punkestjerne. Men etter siste ekstranummer, når han skal møte han igjen, kan ingen se dem. Må ingen se dem. I det første diktet rører hendenes deres så vidt borti hverandre. I det siste har de ikke møttes på lenge. Innimellom ligger alt.

    Diktene i denne boken traff dessverre ikke meg på noen som helst måte. Jeg tror likevel det er dikt her som kan treffe mange andre, så det er verdt en titt for dere som liker lyrikk.

    Vannfall ★★☆☆☆ (sponset av Flamme Forlag)

    Forfatter: Atle Håland.
    Sidetall: 84.

    Sjanger: Lyrikk.
    Forlag: Flamme Forlag.

    «It’s a town full of losers and I’m pulling out of here to win,» synger Bruce Springsteen i «Thunder Road» – og bytter du ut losers med homofobi, så nærmer du deg bygda Vannfall i Atle Hålands andre diktsamling. En bygd som samlingas jeg, i likhet med The Boss, bare må bort fra, for å kunne leve, ikke bare overleve. Men som oppdager at også han kan savne det han måtte forlate. Vannfall er både et opprør og en omfavnelse.

    Jeg synes det var noen gullkorn i denne diktsamlingen, noen dikt som traff meg skikkelig. Det vises at Håland kan skrive. Men likevel er det meste av samlingen ord som ikke treffer meg. Tror kanskje jeg rett og slett ikke er riktig leser for boken, om det gir noen mening?

     

    Lykke til! 52 ting du dessverre må igjennom ★★★☆☆

    Forfatter: Tegnehanne og Jostein Larsen.
    Sidetall: 206.

    Sjanger: Tegneserie/humor.
    Forlag: Kagge Forlag.

    Dette er en bok for deg som er i ferd med å bli voksen. Livet ditt kommer til å bestå av en endeløs rekke overraskelser. Selv her i et av verdens beste land å bo i vil du møte utfordringer. Du kommer for eksempel til å gå frivillig til tannlegen (og betale en formue for det). Du kommer til å skuffe foreldrene dine. Og du kommer til å snikskryte av ting du er stolt av. Men ta det helt med ro! Det er greit! Det gjelder oss alle. «Lykke til!» gir deg 52 ting du kan kjenne deg igjen i og le av. Hanne og Jostein guider deg gjennom voksenlivets små og store temaer med humor og klokskap.

    Fiffig liten sak, denne boken. Jeg synes det var mange fine tanker og ting som er godt å bli minnet på. Man føler seg helt klart mer normal av å lese denne. Jeg er ikke enig i absolutt alle punktene, men alt i alt en morsom leseropplevelse!

    Harry Potter og ildbegeret ★★★★★

    Forfatter: J. K. Rowling.
    Sidetall: 734.

    Sjanger: Fantasy.
    Forlag: Cappelen Damm.

    Det er sommerferie før det fjerde året på Galtvort, og en natt bråvåkner Harry med en brennende smerte i arret i pannen. Han har hatt en merkelig drøm han ikke kan la være å bekymre seg over – helt til han får en herlig innbydelse fra Ronny, til intet mindre enn verdenscupen i rumpeldunk! Snart er han sammen med Ronny og Hermine, og jubler over å få se en rumpeldunkkamp på toppnivå. Men så skjer det noe forferdelig som kaster en skygge over alle, og spesielt Harry. Dystre, maskerte skikkelser marsjerer gjennom området, og like etter oppdager Hermine en lysende dødningeskalle på himmelen. Alt tyder på at Voldemort er i ferd med å vende tilbake…

    Det er som alltid en stor fryd å lese Harry Potter! Og jeg er egentlig litt forundret over hvor godt jeg liker å lese bøkene, ca. ti år siden jeg leste dem sist. Bok nummer fire har også alltid vært min favoritt, så jeg kan ikke si noe mer enn at her er det full score.

    Caraval ★★☆☆☆ (sponset av Aschehoug Forlag)

    Forfatter: Stephanie Garber.
    Sidetall: 407.

    Sjanger: Fantasy.
    Forlag: Aschehoug Forlag.

    Scarlett har aldri forlatt den lille øya hvor hun har vokst opp med lillesøsteren sin og den strenge faren deres. Når Scarlett blir lovet bort tror hun alt håp er ute for å få delta på det legendariske årlige spillet Caraval, hvor publikum er en del av forestillingen. Plutselig får hun invitasjonen hun har ventet på hele livet. Søsteren og en mystisk seiler hjelper henne å rømme til Caraval. Men når søsteren blir kidnappet av spillmesteren må Scarlett finne sin egen vei gjennom spillet. Til tross for at hun har blitt fortalt at alt som skjer under Caraval er en forestilling blir hun fort dratt inn i et spill om kjærlighet, sorg og magi.

    Den begynte så bra, og jeg fikk skikkelig assosiasjoner til da jeg leste blant annet Hunger Games. Men etterhvert faller alt sammen for min del, og det blir til en klissete romanse med svake karakterer og dårlig plot. Dessverre! Følte denne hadde et veldig bra utgangspunkt. Nå leser jeg også denne som voksen, og hadde kanskje likt den bedre om jeg var 10-15 år yngre…

    Jeg er ikke her ★★★★★ (sponset av Flamme Forlag)

    Forfatter: Ida Lórien Ringdal.
    Sidetall: 31.

    Sjanger: Lyrikk.
    Forlag: Flamme Forlag.

    «I’m not here/ I’m not here/ This isn’t happening,» synger Radiohead i låta How to disappear completely, en låt som har lånt tittel til Ida Lórien Ringdals boksingel (og litterære debut) «Jeg er ikke her». Man kan tenke seg linjene til Radiohead som en litt mistroisk, forbløffet bønn, en slik som glipper ut av deg når verden ikke er til å tro og menneskene i den, særlig mannfolka, oppfører seg på en måte som ikke er til å tro, og ut glipper: «Nei, faen, skjedde nettopp det? Si at det ikke skjedde, si at jeg ikke er her, jeg er ikke her, jeg er ikke her, det har ikke skjedd, det skjedde ikke, det må ikke få skje.» Diktene til Ringdal er liksom mistroiske på denne måten, liksom overrumplede. De kan ikke tro på verden og de klarer ikke tilpasse seg den. Vil kanskje ikke, heller. Og sånn blir de også litt stolte og veldig sterke. De bærer seg selv med verdighet, samme hvor klønete og utenfor boksa de noen ganger kan oppføre seg. Eller som jenta i diktene selv sier det: jeg er ikke bare en enkel gutt fra landet / jeg er en komplisert og trist / gladjente fra Frostvedt.

    Dette er noe av det beste jeg har lest på utrolig lenge. Jeg har skikkelig sansen for å lese lyrikk for tiden, og Ida skriver ofte akkurat det jeg tenker (jeg bare visste det ikke). Elsker denne lille boken!

    101 ting vi gjerne skulle visst da vi begynte å behandle pasienter med angstlidelser ★★★☆☆

    Forfatter: Gerd Kvale og Bjarne Hansen.
    Sidetall: 136.

    Sjanger: Faglitteratur.
    Forlag: Universitetsforlaget.

    Denne boka gir korte, spissformulerte råd og tips som både vil være til nytte og ettertanke for deg som skal behandle pasienter med angstlidelser, og for deg som ønsker å håndtere din angstlidelse på en god måte. Gerd Kvale og Bjarne Hansen forener erfaring med kliniske betraktninger og forskning når de formidler 101 ting som de selv gjerne skulle visst da de begynte å behandle pasienter med angstlidelser. Boka er organisert i korte, spissformulerte råd, tips og funderinger som kan leses enkeltvis, og som forhåpentligvis både er til nytte og ettertanke.

    Jeg synes det sto mye lurt i denne boken, og jeg lærte en hel del. Likevel vil jeg si at den nok er skrevet mest for de som arbeider med angstlidelser, for den er litt tung rent faglig. Anbefales likevel til deg som har en angstlidelse, eller lever med en som har det.

    Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve ★★★★☆

    Forfatter: Ann Heberlein.
    Sidetall: 179.

    Sjanger: Roman.
    Forlag: Cappelen Damm.

    «Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve» er et uløselig filosofisk dilemma. For hvordan kan hun ønske å gjøre slutt på alt, hun som har to skjønne barn, spennende karriere og en mann som elsker henne – alt som gjør livet verdt å leve?

    Jeg har aldri tatt flere bilder av sidene i en bok som i denne. Mange treffende setninger. Boken er svært destruktiv, åpenbart, men den viser også stor styrke og innsikt. Jeg vil advare alle som sliter mot å lese denne boken, da den kan virke triggende.

    Min kamp 5 ★★★★★

    Forfatter: Karl Ove Knausgård.
    Sidetall: 608.

    Sjanger: Roman.
    Forlag: Oktober Forlag.

    Femte bind av den selvbiografiske romanen Min kamp er skrevet med voldsom kraft og oppriktighet. Karl Ove flytter til Bergen for å gå på Skrivekunstakademiet. Det blir en gedigen skuffelse; han vil så mye, skjønner så lite, og får ingenting til. Med et tilsynelatende grunnløst pågangsmot fortsetter han likevel å skrive og lese. Flere av de han kjenner, blir antatt og debuterer som forfattere, og han begynner å tenke at han selv i beste fall kan bli en habil litteraturskribent, men ikke kunstner. Gradvis endrer skrivingen seg. Forholdet til verden rundt ham endrer seg også. Slik blir dette en roman om nye, sterke vennskap, og et alvorlig, omskakende kjærlighetsforhold, inntil romanen igjen når frem til det eksistensielle omdreiningspunktet som kanskje er den avgjørende impulsen for romanserien: faren dør, Karl Ove debuterer som forfatter og alt bryter sammen.

    Denne boken er en av de beste jeg har lest i hele mitt liv. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men den traff meg så innmari, på godt og vondt. Og igjen blir jeg forbauset over hvor godt Knausgård skriver, og hvor raus han er med å dele sine egne tanker om temaer som må ha kostet mye å snakke om. Anbefales på det varmeste!

    Har du lest noe bra i det siste? Har du lest noen av disse, og hva synes du om dem i så fall?

    Jeg er forelsket

    10. februar 2017

    God fredag, flotte følgere! Dagene går skremmende fort, gjør de ikke? Føler jeg sier det hele tiden, jeg. Liver går fort, og så går det enda litt fortere. Det virker som dere ikke er så veldig interessert i kunst, for innlegget mitt i går ble hverken mye lest eller kommentert. Ha ha, men det gjør ingenting. Jeg er glad i dere uansett! Det virker som det generelt er litt tørke i blogg-Norge for tiden, er det noen andre som føler det samme? Jeg synes det postes mindre, og at det blir færre og færre som kommenterer. Kanskje det er vinteren og mørketiden som spiller inn, det skulle ikke forundre meg om det blir mer aktivitet når våren gjør sitt inntog.

    Nå har jeg bodd i Bergen i over tre år, det er litt rart å tenke på. Men jeg kjenner det skikkelig på meg, jeg er så forelsket. I Jørgen og denne byen. Byen min! Har jeg lov å kalle den det, allerede? Jeg har alltid likt Bergen veldig godt, men byen har også vokst voldsomt på meg. Og nå er det sannelig på tide med en ny Bergen-guide snart, er dere ikke enig? Jeg har vært i mange byer i dette landet, og jeg liker også mange av dem veldig godt. Harstad vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, siden det var der jeg vokste opp. Svolvær er byen å dra til om man vil puste, leve og kjenne seg i ett med naturen. Tromsø er byen for mystikk, natur, spennende utdanningsmuligheter og noe nytt. Mosjøen er byen som er mest sjarmerende, og Trondheim gir meg alltid en god følelse med nydelige spisesteder og majestetiske Nidarosdomen. Kristiansand er byen for sommer, båtliv og hygge. Stavanger er trendy, kul og fargerik. Molde og Ålesund er rike på natur og fine bygninger, pluss at Molde innehar en av de fineste dialektene jeg vet om. Oslo vil alltid ligge mitt hjerte nært, og er kanskje byen det skjer mest spennende i. Jeg virkelig elsker Oslo! Men… Ingenting jeg til nå har opplevd her i Norge kan slå Bergen. Bergen har alt, og litt til. Og det på tross av at det regner her ca. 70% av året (true story).

    Bøker jeg har lest i det siste

    2. februar 2017

    Det begynner å bli en stund siden jeg skrev om bøker jeg har lest, så jeg tenkte det var på tide med et nytt innlegg. Foreløpig går prosjektet mitt om å lese minst 30 minutter hver dag fint. Og jeg må si det er deilig å få lest litt igjen, jeg har hatt alt for lange og mange tørketider føler jeg. Her skal jeg vise dere bøkene jeg har lest i det siste, og hva jeg synes om dem. Hvilken bok er den beste du har lest i år? Forresten kan du trykke på tittelen til bøkene for å komme til dem på Goodreads. Og her er min profil på Goodreads, legg meg gjerne til!

    PS: Noen av bøkene har jeg fått sponset, jeg markerer dem det gjelder.

    Harry Potter and the Cursed Child ★★★★☆

    Forfatter: John Tiffany, Jack Thorne og J.K. Rowling.
    Sidetall: 343.

    Sjanger: Fantasy/skuespill.
    Forlag: Pottermore.

    Det har alltid vært vanskelig å være Harry Potter, og det er ikke mye lettere nå som han er en overarbeidet ansatt i Magidepartementet og far til tre barn i skolealder. Mens Harry strever med en fortid som nekter å bli der den hører hjemme, må hans yngste sønn Albus slite med tyngden av en familiearv han aldri ønsket. Fortid og nåtid vikles illevarslende inn i hverandre, og både far og sønn lærer en ubehagelig sannhet: noen ganger kommer mørket fra uventede steder.

    Jeg likte denne boken skikkelig godt. Den var ikke helt på høyde med de forrige Harry Potter-bøkene, men den dro meg umiddelbart tilbake til følelsen jeg fikk av å lese Harry Potter som barn. Så om du er Harry Potter-fan, så må du få med deg denne!

    Her inne et sted ★★★★☆ (sponset av Aschehoug Forlag)

    Forfatter: Roskva Koritzinsky.
    Sidetall: 105.

    Sjanger: Novelle.
    Forlag: Aschehoug Forlag.

    Er det ideene og forestillingene våre som avgjør hvem vi er? Hva skjer i så fall når kroppen oppleves som en trussel mot vår egen selvforståelse, i stedet for å inngå i den? Og hvor langt er vi villige til å gå for å beholde kontrollen? Behovet for selvkontroll og ønsket om nærhet lever side om side i denne novellesamlingen. Ofte blir personenes hang til observasjon og tilbaketrekning sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærlighet ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er. Roskva Koritzinsky evner å beskrive både unge og eldre, menn og kvinner, med psykologisk innsikt.

    Når jeg leste denne husker jeg at jeg synes den var sterkt skrevet, og traff meg på flere områder. Dessverre er det kanskje ikke en bok som setter seg, ikke for meg i alle fall, for jeg husker svært lite nå. Men jeg likte det godt, så kan sånn sett absolutt anbefale den videre! Noveller er undervurdert.

    Nylig historikk ★★★★★ (sponset av Flamme Forlag)

    Forfatter: Audun Mortensen.
    Sidetall: 176.

    Sjanger: En slags sakprosa.
    Forlag: Flamme Forlag.

    387 hendelser som aldri før er beskrevet i norsk skjønnlitteratur: eksempler og moteksempler på hvordan menneskeheten vil bli husket etter at vi er borte.

    Når jeg først begynte på denne boken tenkte jeg “HÆ?”. Men etterhvert skulle jeg lære meg å virkelig elske denne merksnodige og herlige perlen av en bok. Den er morsom, den er treffende og den er rar.

    Min kamp 2 ★★★★☆

    Forfatter: Karl Ove Knausgård.
    Sidetall: 563.

    Sjanger: Roman.
    Forlag: Forlaget Oktober.

    Andre bok er en studie i ekstremrealisme, en rasende nedsenkning i det daglige, i det hverdagslige, i ydmykhet og selvydmykelser og sterke fascinasjoner. Min kamp 2 er en roman om kjærlighet og vennskap, foreldre og svigerforeldre, om livet med små barn i en svensk by, om skrivingen som et forsøk på forløsning, en overskridelse av egne begrensninger.

    Denne er ikke noe dårligere enn den første boken, og jeg er stadig like fascinert (og til tider irritert) over hvor ærlig Knausgård tørr å være. Brutaliteten skaper god litteratur, det er det ingen tvil om.

    Julemysteriet ★★★★☆

    Forfatter: Jostein Gaarder.
    Sidetall: 160.

    Sjanger: Fantasy.
    Forlag: Aschehoug Forlag.

    I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Hver dag når han åpner en luke i kalenderen, faller det ut en liten lapp med en fortelling om Elisabeth og hennes reise til Betlehem. Det er en reise gjennom Europa og Lilleasia, men det er også en reise gjennom historien. Hvem har laget den forundelige julekalenderen? Kan de være den mystiske blomsterselgeren på torget? Handler fortellingen på de små papirlappene om Elisabeth, som en gang for mange år siden ble borte for moren sin i julehandelen?

    Jeg leste denne i julen, og har ikke lest den siden jeg var barn. Etterhvert fikk jeg meg et lite sjokk, for Gaarder bruker en del rasistiske ord som ikke brukes i dag. Jeg kontaktet forlaget, og de forsikret meg om at neste gang boken går i trykk så vil alle slike ord være endret. Heldigvis. Så vent med å kjøpe den til det neste opplaget! Utenom dette er boken en skikkelig perle.

    Min kamp 3 ★★★☆☆

    Forfatter: Karl Ove Knausgård.
    Sidetall: 422.

    Sjanger: Roman.
    Forlag: Forlaget Oktober.

    Min kamp 3 er en roman om barndom. Den beskriver en verden hvor barn og voksne lever parallelle liv, som aldri møtes. Romanen handler om et barns gryende selvforståelse, om hvordan det som har hendt griper inn i det som hender, om å være gjennomtrengt av en lengsel etter andre eksistensmuligheter og andre verdener inne i det kjente.

    Jeg synes denne tredje boken ikke var fullt så god som de to første, men det var likevel interessant å høre om Knausgård som barn og alle tankene han hadde da. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan han kan huske alt!

    Året ★★★★☆

    Forfatter: Tomas Espedal.
    Sidetall: 208.

    Sjanger: Roman.
    Forlag: Gyldendal Forlag.

    «Jeg ville gjerne skrive en bok om årstidene vår høst sommer vinter de lyse dagene i april og juni mørket i august beskrive månedene ukene dagene timene på dagen og forandringene som gjentar det samme alltid på en ny måte». Så enkelt, så vakkert åpner Tomas Espedals nye roman, Året. Tomas Espedals prosa har alltid hatt en poetisk undertone, og i denne boken er det poetiske enda mer fremtredende enn tidligere. Året er en bok om å elske den samme hele livet, selv når kjærligheten ikke blir gjengjeldt. Det er en bok om aldring og desperasjon, om stillstand og gjentagelse. Handlingen starter den 6. april, den datoen den italienske dikteren Petrarca første gang så sin elskede Laura, da hun var 13 år. Hudløst og vakkert undersøker Tomas Espedal om kjærligheten til den ene, kjærligheten som ikke tar slutt, den kjærligheten Petrarca beskriver i diktene til Laura, om den fortsatt har relevans i vår tid, den store kjærligheten. Er den fortsatt mulig?

    Dette er den første boken jeg noen ganger har lest av Espedal, og jeg må innrømme at jeg slet litt i starten. Den er skrevet på en veldig poetisk måte, og det tar litt tid å bli vant til det. Men samtidig er dette noe av det beste språket jeg har sett i en roman, og jeg synes boken tar seg voldsomt opp. Noen av setningene ble jeg sittende å tenke på lenge etterpå.

    Min kamp 4 ★★★★☆

    Forfatter: Karl Ove Knausgård.
    Sidetall: 472.

    Sjanger: Roman.
    Forlag: Forlaget Oktober.

    Etter tre år på gymnaset i Kristiansand reiser Karl Ove til Nord-Norge som lærervikar. Han møter en ny verden, og bærer med seg erfaringer han ikke selv forstår. Romanen skriver frem en ung manns ufordervete grandiositet og selvpåførte ydmykelser, oppriktigheten og umodenheten og hungeren etter eksistensiell og seksuell forløsning.

    Dette er den beste boken i serien, så langt. Og den verste. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men mye av det Knausgård skriver i denne boken får det til å koke i meg. Jeg kan kjenne på hele registeret av følelser, og det er det svært få forfattere som jeg synes får til. Det er mye jeg ikke liker ved tankene til Knausgård, men det tror jeg er meningen. Det er mye fælt i oss mennesker, og Knausgård tør å vise det.

    Forbilde ★★☆☆☆

    Forfatter: Sophie Elise Isachsen.
    Sidetall: 240.

    Sjanger: Roman.
    Forlag: Cappelen Damm Forlag.

    Forbilde er en bok om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser, og forsøke å falle til ro med at man som menneske har flere sider, og at disse ikke nødvendigvis er i harmoni med hverandre. Sist men ikke minst er det en bok om å bli nettopp et forbilde, og hva slags ansvar man da har for de valgene man tar i eget liv.

    Jeg er litt fascinert over hvor åpen og tøff Sophie Elise Isachsen er, det skal hun virkelig ha. Og også at hun har et stort hjerte for omsorg og engasjement. Jeg er sikker på at hennes fans vil elske boken. Den er rett og slett nesten akkurat som å lese bloggen hennes. Likevel faller ikke boken helt i smak hos meg. Språket flyter ikke, så er litt ubehagelig å lese. Det er mye gjentakelser, og boken bærer preg av at Sophie Elise ennå er svært ung. Men mest av alt får jeg en stor klump i magen over hvor mye hun har gjort i livet som har gjort på bekostning av sin egen psykiske og fysiske helse. Det er rett og slett skummelt og ganske fælt å lese om. Og sånn sett synes jeg hele boken er skikkelig trist. Jeg håper ikke den har gjort mer skade for henne, enn lykke.

    Har du lest noen av disse? Hva leser du for tiden?

    2017 er året for lesing

    14. januar 2017

    Jeg elsker å lese. Det har alltid gitt meg ro i sjelen og mye glede. Når jeg var yngre slukte jeg bøker, jeg leste hele tiden. Nå har jeg problemer med å prioritere lesingen, og jeg tror jeg skylder litt på sosiale medier, TV og stress. Derfor har jeg bestemt meg for at 2017 skal bli året der jeg prioriterer å lese, fordi jeg liker det. Og fordi jeg vil prioritere glede. Jeg har laget en Facebook-gruppe som heter Lesegruppen, og dere må gjerne joine om dere vil. Dette er gruppebeskrivelsen:

    Dette er gruppen for deg som ønsker å prioritere mer lesing i livet ditt. Det du trenger å gjøre er å bestemme deg for hvor mange timer eller hvor mange sider eller lignende som du ønsker å lese i uken. Så oppdaterer du underveis hva du leser og hvordan det går. Det er ingen regler, og du holder kontroll på lesing selv. Denne gruppen er kun ment som inspirasjon og motivasjon.

    Jeg har bestemt meg for at jeg skal klare å sette av tid til å lese i gjennomsnitt 30 minutter hver dag, og også at jeg skal klare å høre på lydbok minst 2 timer i uken. Det er ingen krise om jeg ikke alltid klarer dette, men jeg skal prøve å sette av tiden min. For jeg har så mye jeg har lyst å lese!

    Share: