Browsing Tag:

angst

    Episode 5: La oss snakke om angst

    18. oktober 2017

    God onsdag alle sammen! I dag har jeg lagt ut episode fem av podcasten min. I denne episoden snakker jeg om angst. Blant annet om forekomst, de forskjellige lidelsene, behandling og egne erfaringer. Det er med en liten klump i magen at jeg legger dette ut, men jeg håper det kan være til hjelp for noen av dere. Du finner podcasten i iTunes, og jeg blir veldig glad for både stjerner og anmeldelser der inne om dere føler for det. Du kan også finne den på Soundcloud.

    Share:

    Katastrofetanker & bekymringer

    10. mai 2017

    Når man har en angstlidelse er katastrofetanker veldig vanlig, og også veldig vanskelig å kontrollere. Jeg kan ofte tenkte det absolutt verste i de fleste situasjoner, og de fleste ender enten i død, sterke smerter eller ulykker. Og selvom jeg har en rasjonell side, langt der inne, som sier at dette kun er angst og ikke reellt, så er det å roe seg ned ubeskrivelig vanskelig. Jeg husker godt hvordan jeg hadde det før jeg ble syk. Jeg tenkte nesten aldri over at bilen kom til å kræsje, at alle på jobben/skolen hater meg, at stolen skal knekke når jeg setter meg på den, at alle barn jeg møter er potensielle farer fordi de kan si noe stygt om hvordan jeg ser ut, at vondt i hodet betyr svulst på hjernen, at det skal bryte krig ut i Norge når som helst og hvordan jeg skal komme meg ut når (!) det begynner å brenne om natten. Og siden jeg vet hvordan det er å være frisk så klarer jeg på et vis å tenke at det er sykdommen, ikke jeg, som har skyld i alt dette. Men jeg skal love deg at det ikke er lett!

    Jeg har prøvd å lese meg litt opp på hvordan jeg kan prøve å håndtere katastrofetankene på en annen og bedre måte, og forhåpentligvis kan kanskje noen av tipsene hjelpe deg også på en eller annen måte. Si gjerne i fra om du har andre tips også.

    1. Prøv å utsette bekymringene. Høres kanskje rart ut, men noen ganger kan det visste hjelpe å si at til seg selv at dette skal jeg heller bekymre meg for senere i dag eller denne uken. Det er lett å tenke “jeg skal ikke bekymre meg, jeg skal ikke bekymre meg», og det resulterer ofte i at man bare bekymrer seg mer. Så neste gang, prøv å tenke at du skal utsette det til senere.
    2. Skap en «bekymringsperiode». Velg en tid og et sted for bekymring (for eksempel i stua fra 18.00-18.20), etter jobb og tidlig nok til at du ikke er nervøs før sengetid. Under bekymringsperioden har du lov til å bekymre deg om hva enn du har i hodet. Resten av dagen er en bekrymringsfri sone.
    3. Skill mellom løselige og uløselige problemer/bekymringer. Når en bekymring popper inn i hodet ditt, spør deg selv om problemet er noe du faktisk kan løse: 1. Er det er problem NÅ, eller et tullete «hva-hvis»? / 2. Om det er et «hva-hvis» problem; hvor sannsynlig er det at det faktisk skjer? Er du realistisk nå? / 3. Kan du gjøre noe med problemet, eller er det ute av din kontroll? Produktive, løselige bekymringer er noe du kan ta tak i HER OG NÅ. Om du er bekymret over regningene dine kan du ringe kreditor og sette opp en plan for eksempel. Uproduktive, uløselige bekymringer er noe som er utenfor din kontroll og noe du ikke kan gjøre noe med: Er du redd for å få kreft en dag, eller om barna dine havner i en ulykke – så må du prøve å slippe tankene.
    4. Omfavne følelsene dine! Du tror kanskje at du alltid må være rasjonell og i kontroll, og at du ikke skal føle på ting som frykt eller sinne. Men følelser er ikke alltid hyggelige og gir ikke alltid mening. Aksepter at det er en del av å være menneske, tenk at du skal bruke de til din fordel. Inkorporer de som en del av deg, og ta hånd om følelsene dine.
    5. Utfordre angstfølelsen. Det er mulig du ser på verden som et farligere sted enn det er. Tipper du overdriver sannsynligheten for at ting går galt, og behandler negative tanker som om de er fakta. Da kan det også hende du undervurderer din egen evne til å mestre livets problemer. Disse irrasjonelle, pessimistiske holdningene er kjent som kognitive forvrengninger. Start med å identifisere tanken, og beskriv hva som skremmer eller bekymrer deg så detaljert som mulig. Så, fremfor å se på tankene dine som fakta, behandle de som hypoteser som du skal teste ut. Når du utfordrer dine bekymringer/frykter, vil du utvikle et mer balansert perspektiv.
    6. Vær bevisst på hvem du er sammen med. Følelser smitter, og andre mennesker kan gjøre deg mer bekymret/negativ enn du trenger. Vær bevisst på menneskene du har rundt deg, og hva de egentlig gir deg.
    7. Still deg selv spørsmål. Hva er beviset for at tankene er sanne? Ikke sanne? Er det en mer positiv, realistisk måte å se på situasjonen? Hva er sannsynligheten for at det jeg er redd for skal skje? Hvordan vil det å bekymre seg om dette hjelpe meg, og hvordan vil det skade meg? Hva ville jeg sagt til en venn som bekymret seg over det samme?
    8. Lag en bekymringsdagbok: Det er mulig du er så vant til å være stresset at du ikke legger merke til hvor mye situasjonene og menneskene rundt deg påvirker det. Kanskje du kommer fra en stresset familie, hvor ting bare er sånn. Test bekymringene dine i en uke! Skriv ned når du er bekymret, og hva som trigget det – etterhvert kan du kanskje se mønstre.
    9. Fokuser på nåtiden. Legg merke til hvordan kroppen din føles, rytmen i pusten, hvordan følelsene stadig endrer seg, og hvordan tankene kommer og går. Om du henger deg opp i en tanke – prøv å gå tilbake til her og nå. Det er lettere sagt enn gjort, og krever arbeid. Søk for eksempel opp mindfullness på YouTube, det ligger mye bra der! Et eksempel er Michael Sealey.
    10. Gå ut av situasjonen. Om du sitter med alt for mange katastrofetanker kan det noen ganger hjelpe å tre ut av situasjonen, for eksempel ved å trene, gå tur, kjøre en tur eller gjøre noe nytt. For meg hjelper det også noen ganger også å sette på musikk jeg liker og bare danse.
    11. Oppsøk noen som kan gi deg svar. Mange som har angst sliter også med helseangst, og bekymringer rundt helse/sykdom/symptomer. Kanskje går du rundt og bekymrer deg for medisinske spørsmål som legen faktisk kan hjelpe deg med. Et godt råd er derfor å skrive dem ned og ta dem med deg til neste konsultasjon. Det er også lurt å spørre legen om hvordan du skal tenke når du får disse symptomene; er dette symptomet noe jeg skal bekymre meg for og gjøre noe med, eller ikke?
    12. Møt tankene på en ny måte. Det er ikke nødvendig eller noen god løsning hele tiden å distrahere seg bort fra de skremmende tankene. Du kan møte dem på en ny måte. Er du villig til å være dødelig? Hvordan kan du få kontroll på døden? Du aner jo ikke hva du en dag skal dø av, og heller ikke når. Det er derfor umulig å komme i god posisjon når det kommer til døden. Som alle andre ukontrollerbare forhold i livet, er det best å la dem ligge. Du kan forsone deg med døden som fenomen, gjerne se på det som en skremmende fiende, men like fullt noe som vi ikke får kontroll på. Velg å se på deg selv som frisk inntil det motsatte er bevist, og bruk all din tid, energi og penger på det fine i livet ditt, dvs. bruk kreftene på å leve, ikke på å ikke dø.

    Sånn, nå gjenstår det bare for meg å prøve ut dette i livet. Jeg vet det krever arbeid, men kanskje det kan hjelpe litt på veien?

    Kilder:

    Foto: Flash Bros og Luke Ellis-Craven.

    Dagbok #5 (angstanfall på direkten)

    16. november 2016

    I går hadde jeg et angstanfall på direkten på Snapchat. Det var ekstremt ubehagelig, og jeg fikk en del kommentarer som ikke var fullt så positive. De kommentarene gikk ut på at jeg poster for mye, og det jeg poster er for privat, ærlig og personlig. Og at det virker som jeg tenker lite igjennom det jeg legger ut. Noen sa de fikk vondt av meg, fordi jeg deler alt og har ingenting for meg selv og mine nærmeste. Og i går, midt i panikkens dal, tok jeg kommentarene meget hardt og ble skikkelig såret. Jeg gikk rett inn på bloggen og stengte den. Jeg gikk inn på YouTube og gjorde videoene mine private. Jeg var nær ved å slette Snapchat og Instagram. Men jeg husket det som jeg har hørt mange ganger; ikke ta avgjørelser når du har angst. Så jeg lot det ligge, og prøvde å sove på det.

    I dag føles det som jeg har fylleangst. Nå har jeg aldri vært full, så jeg vet ikke helt hvordan fylleangst er, men jeg kan tenke meg at det er litt som dette. At man husker dårlig, angrer og føler seg generelt skamfull. Men likevel er jeg litt stolt over at jeg fikk vist denne siden av angsten, den ambivalente siden. Der man blir redd, søker bekreftelse, føler seg skamfull fordi man søker bekreftelse, får mer angst osv. Den evige runddansen. Der man unnskylder seg selv, ombestemmer seg hele tiden og rett og slett er usikker på alt og alle. Jeg begynte faktisk å le litt når jeg våknet og hadde fått angsten på avstand. For det er merkelig hvordan angst kan tukle med hjernen, og hvordan man kan få en helt annerledes personlighet.

    Jeg er sliten. Energitappet. Fullstendig. Og jeg har laget en ny regel for meg selv. Fra nå av skal jeg holde meg unna sosiale medier når jeg ikke har det bra. Jeg kan godt skrive ned tankene mine, men jeg skal ikke dele dem. Ikke der og da. Kanskje senere, om jeg føler det er riktig. De fleste som deler om psykisk helse gjør det gjerne i etterkant, når de har blitt bedre. Det er nok en grunn til det, for hodet er ikke helt med når man står midt i alt det vanskelige. Dessuten føler jeg meg innmari alene når jeg har angst, og jeg klarer ikke ta til meg alt det fine som mange folk sier til meg. At jeg hjelper dem. Ved angstanfall blir jeg voldsomt destruktiv, alt er sort hvitt. Jeg tror mange med angst kan kjenne seg igjen i dette.

    Hvor lenge jeg kommer til å fortsette å blogge, snappe og generelt delta i sosiale medier, det vet jeg ikke. Så lenge jeg føler at det gir meg noe, og at jeg gir følgerne mine noe. Jeg er redd for å dra andre ned mer enn å støtte dem. Jeg er redd for å miste vennene mine når jeg er så ambivalent og usikker som jeg er. Når jeg har angst har jeg en tendens til å havne i konflikter, både med meg selv og andre. Jeg kan si ting som jeg virkelig ikke mener, som jeg angrer sterkt på i etterkant. Og jeg tar som regel det andre sier som angrep. Mistolker alt, snur det til noe negativt. Så en annen regel jeg har laget meg er at når jeg har angst så skal jeg holde meg unna situasjoner som kan trigge konfrontasjoner osv. Noe som nesten utelukkende skjer på internett. Jeg tror dette er “regler” andre med angst også kan dra nytte av. Jeg tenker dette… Når du har angst;

    • Hold deg unna sosiale medier.
    • Hold deg i alle fall unna kommentarfelt eller betente situasjoner.
    • Om du blir provosert er det ikke lov å svare eller diskutere før det har fått minst en time, og du har fått tenkt deg litt om.
    • Skriv gjerne ned det du tenker, men ikke del det noen plasser.
    • Snakk med dine aller nærmeste, de du kan stole på. Ikke fremmede.
    • Hold deg unna personer du vet har andre holdninger og meninger enn deg, eller som provoserer deg på noen som helst måte. Eller som liker å diskutere.
    • Ikke gjør, se eller lytt til noe som du må bruke energi på. Min behandler sier for eksempel til meg at jeg må holde meg unna nyhetene, Facebook-feeden min, Knausgård-bøker og andre ting som får meg til å føle mye når jeg har angst.
    • Gjør, se eller lytt til noe “tankeløst” og lystbetont. Gå en tur, les en morsom og lett bok, se på Friends eller Modern Family.

    Håper dette kan hjelpe dere like mye som det kan hjelpe meg. Nå må jeg bare få satt det ut i praksis. Jeg vet allerede at jeg skal holde meg langt unna Snapchat på kvelden, da angsten min som regel er på sitt verste. Da skal jeg heller krølle meg opp i armkroken til Jørgen og se på meningsløs TV. Eller høre på rolig musikk og drikke beroligende te. Så han av, vente til stormen går over. Jeg må også si tusen takk for alle fine meldinger jeg har fått på Snapchat de siste dagene. Jeg setter umåtelig stor pris på dere!

    Share: