Ting jeg vil utfordre meg selv på (en vakker dag)

    7. september 2018

    Innlegget inneholder reklame for addnature.no

    Jeg er en slik person som ofte er litt redd for forandringer, og for å forlate den kjente komfortsonen min. Samtidig har jeg gjort noen ganske store hopp ut av komfortsonen de siste årene, og jeg ser verdien av å gjøre det. Det sies jo at utvikling skjer utenfor komfortsonen, og det kan kanskje være noe i det? Selv om det kan være svært ubehagelig, og at man noen ganger rett og slett kan ta sjanser som gjør at ting blir verre. Men det er noen ting jeg har lyst til å utfordre meg på, en gang i fremtiden. Jeg tar ting litt forsiktig, men tenker det kan være greit å ha litt tanker og mål.

    Å tilbringe mer tid i naturen

    Nå for tiden føles det som de fleste henger i en eller annen hengekøye. Å overnatte i naturen har blitt veldig “trendy”, men jeg kan godt forstå hvorfor. Det er noe veldig dragende og forlokkende ved tanken på stillheten, luften og hele stemningen. Men jeg må jo innrømme at jeg samtidig er livredd. Jeg kan lite om å bo i naturen, og jeg sliter med tanken på alle omstendighetene rundt det. Så jeg har veldig lyst til å øve mer på det, slik at det kanskje blir mindre skummelt. Og jeg kjenner også veldig på lysten til å kunne gjøre det alene. Tanken på å være ute i skogen, alene med tankene, lydene og mørket, den gjør meg livredd og supergira. Derfor har jeg lyst til å lese meg litt mer opp på uteliv fremover, og kanskje investere i litt forskjellig turutstyr. Om du ønsker å kjøpe gode uteklær, sekk eller andre ting, så har nå Addnature gode tilbud på kvalitetsprodukter fra Norrøna (reklamelink).

    Å kjøre mer bil

    Jeg fikk lappen da jeg var 18 år, og har nå hatt den i nesten 11 år allerede. Da jeg bodde i Nord-Norge, så kjørte jeg veldig mye. Blant annet kjørte jeg til studiestedet mitt omtrent hver dag, og jeg elsket å kjøre bil. Det var som jeg fikk en slags ro av å sitte bak rattet, med musikken og tankene mine. Helt avskåret fra å måtte sjekke mobilen eller lignende. Alt dette endret seg så innmari da jeg flyttet for å studere i Oslo. Der brukte jeg kun kollektivtrafikk, og det har på en måte bare blitt sånn etter det. Her i Bergen har jeg gode muligheter til å kunne kjøre, siden vi har bil og slikt, men det har kommet en stor sperre. Jeg tør nå nesten ikke kjøre når jeg er på ferie i Nord-Norge heller… Jeg tror det kan ha med å gjøre at jeg kjører veldig lite nå, at veiene og trafikken her er annerledes enn i nord og at jeg har denne angsten da. Jeg er vant til å kjøre i 80- og 90-soner, på litt øde og svingete veier. Her i Bergen er det jo noe helt annet, i alle fall nært sentrum. Jeg er blant annet veldig stresset for flerfeltsveier… Men det er mye som ville vært mye enklere i hverdagen min, om jeg kunne brukt bil. Så jeg føler at dette er et område jeg bør forsøke å utfordre meg mer på, selv om tanken på å kjøre i f. eks sentrum skremmer meg noe innmari.

    Øke nivået på matlagingen min

    De siste årene, etter jeg begynte å interessere meg mye for mat og ernæring, så har kunnskapen og egenskapene mine innenfor matlaging steget drastisk. Men den siste året har det stagnert, og jeg lager sjeldent noe nytt lengre. Jeg har mange kokebøker, som jeg aldri bruker. Og jeg har veldig lyst til å komme meg litt videre. Jeg vil bruke nye råvarer, nye krydre, nye sammensetninger. Og bruke mer tid på mat, når jeg her energi til det. Det er også veldig fint å lage mat sammen med Jørgen. Så jeg håper dette er et område jeg kan fokusere litt på utover høsten.

    Fotografere og redigere mer

    Jeg har alltid elsket å fotografere, helt siden jeg fikk mitt første speilreflekskamera for mange år siden. Men også på dette området har jeg dessverre stagnert, og jeg kunne mye mer om redigering for noen år siden enn jeg kan nå. Tidligere tok jeg fotooppdrag, blant annet noen bryllup og slikt. Jeg synes det var gøy, men så ble det bare mindre og mindre, og til slutt solgte jeg speilreflekskameraet mitt. Nå har jeg et systemkamera, Olympus PEN, som jeg er sånn passelig fornøyd med. Men det blir liksom ikke det samme som å ha et speilrefleks, så jeg håper jeg en dag har mulighet til å kjøpe et nytt. Uansett har jeg lyst til å fotografere mer fremover, og å arbeide mer i Lightroom og Photoshop. Jeg betaler jo tross alt for å ha de programmene, så da synes jeg det er litt lurt å bruke dem og.

    Skrive mer

    Helt siden jeg var liten, og skrev min første historie om da musa tok katta, så har jeg elsket å skrive. Men jeg skrev mye mer før, og har på mange måter mistet selvtilliten mer og mer når det kommer til skriving. Det eneste jeg har fullført er en diktsamling, som jeg fikk beskjed om at ikke var bra nok da jeg sendte den til et forlag. Samtidig vet jeg at jeg har en del problemer med grammatikk, spesielt kommasetting og setningsoppbygning. Men det er jo selvfølgelig bare en vei man kan bli bedre, og det er å fortsette med skrivingen. Jeg følger så mange som skriver bra, og jeg leser også en del bøker. Så nå må jeg arbeide med å bli inspirert av dem, i stedet for å trykke meg selv ned fordi jeg ikke er like flink som de er. Også får jeg øve meg litt her på bloggen, da.

    Øke aktivitetsnivået

    Dere som har fulgt bloggen min i noen år, dere vet at jeg i 2014 gikk ned 25 kg og trente mye. I perioder trente jeg 5-7 dager i uken. Intervalltrening var favoritten min, jeg følte den høye pulsen hjalp meg mye med psyken. Men kroppen min gikk på en slags kjempesmell, og jeg ble så syk at jeg nå ikke kan trene i det hele tatt. Derfor har jeg på mange måter måtte begynt på nytt igjen, og jeg er selvfølgelig veldig redd for å gå på en ny smell, fordi jeg har det med å bli ivrig og å gå for hardt ut. Men jeg har samtidig ikke lyst til at denne redselen skal holde meg for mye tilbake, så jeg må utfordre meg selv. Jeg har funnet ut at svømming nok er den aktiviteten jeg liker aller best å holde på med, og å gå i naturen. Så fremover skal jeg forsøke å øke aktivitetsnivået mitt sakte og forsiktig. Også vil jeg gjerne tipse dere som bor her i Bergen om Psykiatrialliansen. Målet deres er å få mennesker som er berørte av psykiske lidelser i aktivitet, og hjelpe mennesker ut av isolasjon og ensomhet. Hos dem kan man blant annet svømme, spille fotball, gå tur, gjøre yoga, klatre og mye mer. Jeg synes det er så fint at det finnes slike tilbud!

    Episode 18: Livet akkurat nå

    31. august 2018

    Endelig er det ny episode i podcasten min, nå er det lenge siden sist. I denne episoden snakker jeg, på en litt rotete måte, om livet akkurat nå. Husk at du også kan finne podcasten min i iTunes eller andre plasser du hører podcast.

    Share:

    Et skritt av gangen

    30. august 2018

    Jeg har vært opptatt av miljøvern en god stund nå, faktisk et par år. Men engasjementet har på mange måter etterhvert vokst seg til en stor, eskalerende klump i magen og halsen. Det er liksom aldri godt nok. Og siden jeg har delt miljøengasjementet mitt i sosiale medier, så får jeg også en del meldinger på alt jeg gjør galt. For eksempel “du vet at det der ikke er vegansk?”, “det produktet er ikke fair trade” eller “jeg ville aldri spist/kjøpt det produktet” osv. Dette genererer igjen mye dårlig samvittighet, som igjen gir meg dårligere mental helse. Den siste tiden har jeg derfor jevnlig måtte ta realitetssjekk, og jeg har forsøkt å leve etter “jeg gjør så godt jeg kan”-prinsippet. Det er ikke lett.

    Jeg vet at jeg er mer miljøvennlig nå, enn for noen år siden. Jeg reiser nesten aldri til utlandet med fly lengre, og forsøker generelt å ta så lite fly som jeg klarer. Når jeg først tar fly, som oftest til Nord-Norge, så forsøker jeg å være borte så lenge jeg kan. I påsken var vi der 10 dager, i sommer var vi der ca. 14 dager og til jul blir det også rundt 10 dager. Jeg spiser en god del mindre kjøtt nå, enn jeg gjorde før. Faktisk spiser vi som regel kjøtt kun i helgene. Ellers støtter jeg miljøvernorganisasjoner økonomisk, jeg stemmer på politiske partier som er miljøbevisst, jeg tilegner meg kunnskap, jeg plukker søppel, jeg bruker handlenett og jeg tenker mer igjennom kjøpene mine og forbruket mitt.

    Men så klarer jeg ikke alltid å leve som jeg ønsker, da. Noen ganger glemmer jeg handlenett, noen ganger må jeg ta fly til en plass jeg egentlig ikke hadde trengt å dra til og jeg bruker ikke bambustannbørste (jeg liker dem ikke). Det hender ofte at jeg går forbi søppel på gaten, jeg vasker kjøkkenbenken med engangskluter og det hender jeg kjøper ting som inneholder alt for mye plast. Jeg er også langt fra perfekt når det kommer til resirkulering, og i tillegg kunne jeg absolutt blitt bedre til å la bilen stå. Men det verste, og det jeg får aller flest kommentarer på, er at jeg ikke er veganer. Jeg vet at å spise kjøtt, og generelt animalske produkter, er det verste vi kan gjøre mot jordkloden vår. Og jeg vet at mange av dyrene som er en del av matindustrien, ikke har det spesielt godt.

    Den siste tiden har jeg eksperimentert med plantebasert kosthold, og har funnet en del nedslående “fakta”. Det er rett og slett en del plantebasert mat, som jeg ikke tåler spesielt godt. Bønner og kikerter blir jeg som regel dårlig av, om det ikke er i veldig små mengder. Soya liker heller ikke kroppen min, og dessuten bør jeg ikke spise så mye av det pga. at jeg har lavt stoffskifte. Jeg har blitt dårlig av de aller fleste kjøtterstatningsprodukter, som jeg har forsøkt å spise (men jeg tåler egentlig både grønnsaksbollene og grønnsakskakene fra IKEA relativt greit). Også blir jeg dårlig om jeg spiser for mye av enkelte grønnsaker, og også av en god del mat med høyt fiberinnhold (spesielt typiske grove produkter). Dette høres kanskje ut som en haug med unnskyldninger, og det er det kanskje også i en viss grad, men det er nå slik det er. Jeg vet om noen som har brukt flere år på å vende kroppen til f. eks bønner, så det er kanskje håp fremdeles, om jeg bare fortsetter å prøve meg litt frem.

    For å oppsummere litt, så har jeg akkurat nå ingen konkrete planer om å bli hverken vegetarianer eller veganer. Og jeg er ikke perfekt, eller i nærheten av perfekt, når det kommer til miljøvern. Men det er ikke godt for meg, det å skulle påføre meg selv skyldfølelse for alt jeg ikke får til. Og jeg synes heller ikke det er spesielt hyggelig at folk kommenterer og presser de av oss som allerede forsøker så godt vi kan, i den situasjonen vi står i. Jeg pleide å være sinna, jeg skulle redde verden, men det er ikke så enkelt som jeg trodde. Nå tenker jeg at det viktigste jeg kan gjøre er å stadig tilegne meg kunnskap, samtidig som jeg må skjerme meg fra det som gir meg aller dårligst samvittighet. Jeg tror ikke jeg har noe godt av å totalt avskjære meg fra alt som er vondt, men det er fullt lovlig å avfølge de som gjør at man bare føler seg verre. Jeg har avfulgt noen som ofte deler bilder av dyremishandling, blant annet. For det takler jeg veldig dårlig. Også må jeg ta ett skritt av gangen, og gjøre så godt jeg kan. Selv om det innebærer at jeg ikke alltid er et så godt eksempel, som jeg har lyst til å være.

    Tirsdagstips #79

    28. august 2018
    Share: