Vi må snakke om Myanmar-konflikten

    18. september 2017

    Dere, vi må snakke om Myanmar-konflikten. For akkurat nå skjer det så grusomme hendelser i det landet at jeg har ingen ord som kan beskrive det. Myanmar, tidligere kjent som Burma, er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. I Myanmar finnes en folkegruppe/minoritet som heter rohingya. Dette er en muslimsk minoritet som omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker.

    Ikke anerkjent som etnisk minoritet

    Rohingyaene er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar, og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ved folketellingen i 2014 ble det ikke tillatt å registrere seg som rohingya, og de som insisterte på betegnelsen, ble ikke telt. I 2015 ble midlertidige identifikasjonskort, som tidligere har gitt rohingya-befolkningen mulighet til å stemme ved valg, annullert og samlet inn av myndighetene. Kun et lite fåtall rohingyaer med statsborgerskap fikk dermed mulighet til å delta i parlamentsvalget i 2015.

    Det har pågått masseflukt og opptøyer i Myanmar i mange, mange år allerede. Du kan lese mer om det her. De siste ukene har konflikten eskalert noe helt voldsomt. Hver eneste dag kommer rundt 15.000 mennesker over grensen mellom Myanmar og Bangladesh, og siden 25. august har 400.000 Rohingyaer flyktet til Bangladesh. De fleste er barn, rundt 60 prosent, mødre og eldre. Flere barn flykter alene, og har behov for ekstra hjelp og støtte. Barna som flykter alene, gjerne i flere dager, er spesielt utsatt for menneskesmugling, barneekteskap, barnearbeid og seksuelle overgrep, og UNICEF er særlig bekymret for de unge jentene. Flere menneskesmuglere er registrert i grenseområdene.

    En FN-rapport fra februar i år, beskriver grusomme voldshandlinger mot både barn og voksne i Rakhine-provinsen. Rapporten er basert på beretninger fra mennesker som rømte fra provinsen i oktober i fjor.

    Den hjerteskjærende ondskapen disse Rohingya-barna er blitt utsatt for er uutholdelig. Hvilket hat kan få en mann til å knivstikke en baby som skriker etter morens melk? Og for moren å bevitne drapet mens hun blir gjengvoldtatt av de samme sikkerhetsstyrkene som skal beskytte henne, sier FNs høykommisær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein. 

    Rapporten beskriver også hvordan en fem år gammel jente skal ha blitt drept av soldater da hun forsøkte å beskytte moren sin mot å bli voldtatt.

    Omtales som etnisk rensing

    Hjelpeorganisasjoner omtaler situasjonen i Myanmar som «etnisk rensing» og «forbrytelser mot menneskeheten». Dette er en krise verdenssamfunnet lukker øynene for. Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) sier tjenestemenn fra militæret og grensepolitiet i landet står bak et høyt antall voldtekter, gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep mot kvinner og barn fra folkegruppen, i forbindelse med antiterror-operasjoner i området de siste månedene. Landets leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har blitt kritisert av internasjonale aktører for å regelrett ignorere det som skjer.

    Myndighetene i Myanmar nekter journalister og hjelpearbeidere adgang til delstaten Rakhine, angivelig i påvente av at antiterror-operasjonene i landet fullføres. Nå ber flere hjelpeorganisasjoner om at verdenssamfunnet må våkne og gjøre noe med situasjonen. Pave Frans er en av dem som har bedt om at grusomhetene i Myanmar må ta slutt. I en uttalelse sa han at rohingyaene «blir torturert og drept, kun fordi de følger sine tradisjoner og muslimske tro». Det amerikanske utenriksdepartementet sier de er «dypt bekymret» over funnene i ukens FN-rapport og legger til at myndighetene i Myanmar må undersøke påstandene, men USA vil ikke anbefale en internasjonal etterforskning, skriver AP. Frankrikes utenriksdepartement går hardere til verks og omtaler situasjonen i Myanmar som «uaktseptabel». De lover at rapporten vil bli undersøkt videre av FNs menneskerettighetsråd.

    Hvordan kan vi hjelpe?

    Jeg oppfordrer oss alle til å spre kunnskap om disse grusomhetene, og også til å støtte opp om hjelpeorganisasjonenes arbeid. For eksempel Leger Uten Grenser, UNICEF eller Amnesty. Nå må disse grusomhetene ta slutt!

    Kilder: 

    Share:

    Siste del av sommerferien; Oslo og Lærdal

    17. september 2017

    Her kommer de siste bildene jeg tok på sommerferien vår. Vi kjørte fra Namsos til Oslo, og der ble vi to netter. Fikk ikke tatt så mange bilder der, men vi ruslet rundt på Grünerløkka og i Frognerparken. Også spiste vi på Mister India, der skulle jeg gjerne spist omtrent hver dag. Nam!

    Videre fra Oslo stakk vi innom Lærdal på veien mot Bergen, og… WOW. Jeg har ikke ord for hvor vakkert det er i Lærdal. Lett topp ti av de fineste plassene jeg har besøkt i hele verden. Jeg hadde ikke ventet det i det hele tatt. Anbefaler alle å ta turen dit en gang.

    Share:

    Lørdagsmodus

    16. september 2017

    Lenge siden sist! Som dere ser er det skikkelig lørdagsmodus her i heimen. Vi sto opp klokken 5 og kjørte søsteren min og tantebarnet mitt til flyplassen, så jeg kjenner jeg har sovet lite i natt. Men det går fint, selvom jeg savner dem skrekkelig allerede. Har vært så fint å ha dem på besøk. Og selvom det kan være både krevende og slitsomt med en meget aktiv 1,5-åring i huset, så føler jeg at jeg har blitt svært knyttet til henne denne uken. Kom en tåre i øyekroken når vi sto på flyplassen og hun ropte «tante Line» fra andre siden av sikkerhetskontrollen. Heldigvis skal jeg se henne igjen allerede om en uke, i bryllupet til min andre søster.

    Om ca. en time skal vi i bursdagsselskap til et annet tantebarn som blir 8 år, så blir det nok ellers en tidlig kveld på oss kan jeg tenke meg. Regner med å være sterkere tilbake på bloggen ganske så snart, ville bare stikke innom for å si hei!

    Share:

    I’ll be back!

    7. september 2017

    Den ryggen, dere, den vil ikke gi seg med å være dum. Og som sagt er det å sitte det som er verst, så jeg føler ikke jeg får jobber konstruktivt med noe som helst når jeg sitter. Derfor tror jeg at jeg tar meg en liten bloggpause til ting forhåpentligvis har blitt bedre igjen. Jeg og Jørgen har også ferie uken som kommer, og jeg får besøk av familie, så en bloggpause passer sånn sett fint.

    Når jeg er tilbake har jeg i alle fall mange tirsdagstips å dele med dere, har samlet opp i løpet av de siste ukene, haha. Jeg skal også vise dere de siste bildene fra sommerferien, og også skrive noen innlegg jeg har hatt lyst til lenge. Pluss at jeg må dele oppskriften min på god og sukkerfri iskaffe med dere! Nam, drikker den veldig ofte nå. Har fått skikkelig sansen for iskaffe og fryste mangobiter som kos på kvelden.

    Share:

    Hvordan jeg har forandret meg etter å ha fått mer kunnskap om miljø- og dyrevern

    6. september 2017
    • Generelt mer dårlig samvittighet.
    • Generelt mer sinne.
    • Generelt mer fortvilelse.
    • Genrelt mer engasjement og håp.
    • Jeg synes ikke det er like kult når folk skryter av å reise mye med fly.
    • Oppdaget at Norge driver med pelsoppdrett, det trodde jeg seriøst ikke vi gjorde lenger!
    • Bruker mer tid og penger på organisasjoner som arbeider for miljøet og dyrene.
    • Har begynt å droppe plastposene når vi handler.
    • Går igjennom produktene jeg bruker, vil kun bruke produkter som ikke er testet på dyr.
    • Jeg spiser mye mindre kjøtt, har faktisk kuttet drastisk kun de siste ukene.
    • Ser veldig ofte dokumentarer og leser artikler om miljø.
    • Har blitt medlem i veldig mange veggis- og miljøgrupper på Facebook.
    • Har stemt Sosialistisk Venstreparti for første gang.
    • Har blitt opptatt av søppel.
    • Kan godt bruke fritiden på å plukke søppel i fjæra.
    • Blir helt matt av forbruket til folk, spesielt folk på YouTube. Prøver å minke mitt eget.
    • Jeg har sluttet å lukke øynene for hva som skjer i verden.
    • Jeg vil aldri mer kjøpe produkter med palmeolje, og skal bli flinkere å sjekke det jeg kjøper.
    • Zero Waste er noe jeg har begynt å interessere meg for.
    • Jeg har byttet ut en god del produkter i hjemmet, med miljøvennlige alternativer.
    • Jeg bruker klær osv. selvom de er litt ødelagt, og prøver å fikse ting før jeg kaster.
    • Jeg har funnet ut at det er nærmest umulig å være perfekt.
    • Og at det viktigste er at man gjør det man kan.
    • Og at jeg ikke skal dømme noen.
    • Og at jeg tar det gradvis.

    Hvordan har du forandret deg, om du også har blitt interessert i miljø- og dyrevern for tiden?

    Foto: Sorasak.

    Share: