Episode 22: Vennskap

    28. september 2018

    I denne episoden snakker jeg om vennskap. Hvorfor er det så vanskelig å få venner i voksen alder? Hva er forskjellen på vennskap og bekjentskap? Er det vanlig å ha få venner? Husk at du kan finne podcasten min på omtrent alle steder der du hører podcast, det er bare å søke på Carolines Verden.

    Share:

    27. september 2018

    27. september 2018

    Livet blir som regel aldri helt slik som jeg hadde tenkt, og jeg bruker unødvendig mye tid på å tenke på hvordan livet kunne ha vært. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne her jeg er nå, og det skremmer meg hvor lite kontroll jeg har over både kroppen og situasjonen min, men også tankene og følelsene mine. Man hører jo ofte at det handler “om hvordan man tar det”. Vel, når du har en angstlidelse, så takler du gjerne smerter på en innmari dårlig måte. Katastrofetankene har det med å eskalere, for å si det sånn. Og jeg synes egentlig det er litt skamfullt, å miste kontrollen slik. Det er som at jeg sitter og ser på meg selv miste kontrollen totalt, men jeg kan ikke stoppe det. Selv om jeg, på et plan, vet at det jeg tenker ikke er rasjonelt. De mekanismene der, de er rimelig fascinerende og skremmende.

    Akkurat nå, så lever jeg for de små tingene i livet. De små tinge, som egentlig ikke er små i det hele tatt. De er bare forkledd som små ting, men egentlig er de selve livet. Det å få oppdateringer av tantebarna mine, familien og venner. Å begrave ansiktet i pelsen til Mio. Hånden til Jørgen, i min. Av og til har jeg også små øyeblikk av lykke, der jeg hverken har fysisk eller psykisk smerte. Da husker jeg hvem jeg egentlig er.

    Tirsdagstips #80

    25. september 2018

    Foto: Max Busse.

    Share:

    Ting jeg savner fra barndommen

    19. september 2018

    Inneholder reklame for Bikester.no

    Jeg tror kanskje jeg er mer opphengt i barndom, enn de fleste jeg kjenner. Nostalgi er mellomnavnet mitt, og jeg søker ofte trygghet og inspirasjon i egen barndom. Som de mange andre som vokste opp på 90-tallet, så mener jeg at mye var bedre da enn nå. Bare dette fraværet av sosiale medier, det var så mye mer befriende enn jeg forsto da. Og jeg synes barns fantasi ble stimulert på en helt annen måte, noe jeg savner stort i dagens samfunn. I dette innlegget har jeg listet opp noen ting jeg savner fra barndommen min. Er det noe du kan kjenne deg igjen i?

    Å sykle! Jeg har faktisk ikke syklet siden jeg var barn, og det er noe jeg faktisk savner litt. Nå har jeg ikke sykkel, men kanskje det er noe jeg skal spare til? Forresten, om du har lyst til å kjøpe deg ny sykkel så finnes det veldig mye bra hos Bikester.no (reklamelenke). Der er det mange sykler som nå er på tilbud!

    Måten jeg ble engasjert og dratt inn i litteratur på. Å lese bøker har på mange måter aldri blitt det samme etter jeg ble voksen. Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Jeg savner virkelig den altoppslukende følelsen bøker kunne gi meg. Som om det ikke fantes en annen verden, enn den i boken.

    Å se på TV. Jeg ser selvsagt på TV i dag og, men det var så mye bra som gikk på TV da jeg vokste opp. Og jeg kan få den samme opplevelsen tilbake, når jeg ser på programmene og filmene i dag. Slike følelser får jeg ikke lengre, ikke så genuint. Jeg kan sitte å se klipp fra barndomsminner i mange timer, for å si det sånn.

    Følelsen av å være trygg. Det er nok det jeg savner aller, aller mest. Og det er så grusomt å tenke på at det er så mange barn som ikke har følt den samme tryggheten som jeg gjorde, da jeg vokste opp. Å føle seg trygg, det er nok en av grunnpilarene for å få det bra i livet. Så jeg er så takknemlig for at jeg opplevde den tryggheten, og tenker på de som ikke har den. Håpet mitt er at jeg kan være med å skape litt mer trygghet her i verden.