14 spørsmål: Stine Friis

Hei, og god tirsdag alle fine blogglesere! Jeg har startet en ny, liten spalte som jeg har kalt «14 spørsmål». I denne spalten vil jeg presentere folk jeg ser opp til, som inspirerer meg og som jeg liker godt. Først ut er Stine Friis, som jeg har fulgt i sosiale medier i flere år.

Stine arbeider på forlag, og er, i tillegg til å være et innmari fint menneske, en stor inspirasjonskilde på flere punkter. Hun har fokusert mye på miljøvern de siste årene, og har fått meg til å blant annet tenke mer over mitt eget forbruk. Om du vil høre mer om dette, så anbefaler jeg å lytte til podcast-episoden min der Stine var gjest. Stine er også en flink skribent, og hun har generelt lært meg utrolig mye. Hun blogger på stinefriis.com, og Instagram-profilen hennes er virkelig verdt å få med seg.

14 spørsmål: Stine Friis

Født:
13. desember 1992.

Hvor er du oppvokst, og hvor bor du nå: 
Oppvokst i Namsos, bor i Oslo.

Sivilstatus:
Kjæreste.

Hva holder du på med til daglig: 
Jobber med sosiale medier i Aschehoug forlag, blogger, instagrammer uregelmessig, og spiller Pokémon.

Hva er dine største styrker og svakheter: 
Svakhet: jeg overtenker alt, men jobber med å slutte med det. Styrke: Jeg får stort sett til det jeg har lyst til å få til – bare jeg er disiplinert nok.

Hva er soundtrakene til livet ditt, akkurat nå: 
Portion for foxes av Rilo Kiley. Ja, den sangen fra Grey’s.

Hva skulle du ønske at du kunne mer om:
Salg via sosiale medier. Stadig noe nytt å lære.

Hva engasjerer deg i mediabildet nå:
Abortsaken.

Nevn én bok, én film, én musiker/ett band og én TV-serie, som traff deg godt: 
The hate U give av Angie Thomas, The king’s speech, Green Day og The Crown.

Hvordan vil du bidra til en bedre verden:
Ved å vise folk at man gjennom små grep kan få en grønnere livsstil, og at det å redde verden er noe vi alle kan få til.

Hvilke personer/organisasjoner eller lignende inspirerer deg: 
Greenpeace, folka bak startups som Be:Eco og Clean Cup og hun i generasjon Z som er leder for Oslo NU. Hun er ganske kul.

Hva bør vi snakke mer om: 
Kvinnehelse. Og bøker.

Hvordan har du det for tiden: 
Ganske bra, vil jeg si. Jeg har noen bekymringstanker nå og da, men jeg stakk innom psykologen min og fikk prata om det – og fikk med meg en treningsøvelse som jeg kan gjøre hjemme. Så jeg har trua på at bekymringene vil ta mindre plass snart.

Hva er meningen med livet: 
Å leve ♥. Og du vet: gode bøker, venner, familie, trygghet og Pokémon på Nintendo Switch. Men i det hele tatt tror jeg ikke det er så mye grunn om å søke med meningen med livet. Livet er så langt og deilig, så jeg vil heller leve hver dag – framfor å konstant se så langt framover. Ingen vet hva som venter oss, så da kan vi like gjerne bare fokusere på dagen foran oss, kysse den vi elsker, sende en melding til den venninna man ikke har prata med på ei stund og ringe hjem for å høre hvordan det går. Jeg blir flinkere og flinkere til å leve her og nå. Og GUD så deilig det er.

Tirsdagstips #81

Ønskeliste 2018

Jeg synes ikke julen skal handle for mye om gaver og materielle goder, men personlig synes jeg det er en stor glede å gi noen andre en gave. Og jeg liker også veldig godt å legge litt kreativitet ned i ønskelister! I dag spurte jeg følgerne mine på Instagram, om det er kleint å legge ut ønskeliste på bloggen. Mesteparten av dem sa at det ikke er kleint, det er gøy! So, here it goes. Her er noen ting jeg vil bli veldig glad for å få, men må legge til at jeg som regel blir veldig glad for det aller meste.

 

En liten oppdatering

God tirsdag, Godtfolk! Her i Bergen så høljer regnet ned, med vekselsvis solgløtt innimellom. Det er nå litt over en uke siden jeg opererte ut mine to siste visdomstenner, og jeg må være ærlig å si at den siste uken har vært veldig vanskelig. Faktisk så tror jeg at dette er noe av det vondeste jeg har vært igjennom. Det har blitt mange våkne timer om nettene, mye smertestillende og en god del tårer. Jeg var hos kirurgen i går, for å fjerne stingene og fordi jeg ennå har så vondt, men det så visst ganske normalt ut. Så tydeligvis har jeg vært ekstra uheldig med smertene. Det har vært som om noen slår en spiker ned i nervene, eller at hodet skal eksplodere. Hjelpes, dette er brutale i-landsproblemer. Men nå håper jeg at smertene er på vei tilbake, og da sitter jeg jo igjen med takknemlighet for at jeg har mulighet til å fjerne visdomstennene og at jeg lever i Norge. Og at jeg aldri trenger å fjerne en visdomstann igjen.

Nå ser jeg frem til de siste ukene av 2018. Planene er å bruke dem på å være med venner, bake pepperkaker med tantebarn, se «Grindelwalds forbrytelser» på kino, lese noen bøker, kanskje blogge litt mer, arbeide mer med å få ryggen min på rett kjør igjen, romantisk hotellweekend med Jørgen, forsøke å lage noen nye matretter, børste støvet av kameraet igjen og til slutt reise nordover for å feire jul og nyttår med familien.

Gjør det beste du kan

Altså, hele 2018 har vært unntakstilstander. Jeg føler jeg har druknet litt bort i alle avtaler og prosesser jeg «bare må komme meg igjennom». Nå går dagene med til å gjennomføre, gjøre så godt jeg kan og holde ut. Jeg var hos første time hos naprapat for ca. 3 uker siden. Der fikk jeg beskjed om å gå to turer ut (15 minutter per tur) hver dag, og å gjøre fire ulike styrkeøvelser. Det har jeg nå gjort, og ryggen er like ille (om ikke litt verre). Jeg har mistet litt av motet nå, men naprapaten sier det visst er helt normalt å bli verre de første ukene. Så krysser fingrene for at dette vil bli bedre, for det er ganske fortvilende at jeg ikke kan ligge eller sitte eller gå uten å få vondt.

I morgen skal jeg i utgangspunktet fjerne to visdomstenner med kirurgisk inngrep, og jeg gruer meg veldig mye. Sist gang jeg gjorde det, i mai, var det veldig vondt i ettertid. Men nå har jeg klart å pådra meg det første munnsåret mitt på sånn 6 år, så det er spørs om det blir noe operasjon i morgen likevel. Det er visst noe med at man ikke skal operere når man har åpne sår på leppen, eller noe. Jeg krysser egentlig fingrene for at jeg får ta operasjonen likevel, for jeg vil så gjerne bare bli ferdig med dette.

Ellers har jeg brukt de siste ukene på å lese en del, og vil etterhvert prøve på å lage en slags oversikt over det jeg har lest i år. Jeg har også sett sesong 2 av «Making A Murderer», og synes det var superspennende. Det går mye i true crime for tiden, det er jo så interessant! Jeg har også sett alle episodene av «Monsen og hundene», og det har rørt meg mer enn jeg hadde forutsett.

Nå ser jeg veldig frem mot juletider, og at ting rundt meg kanskje kan roe seg litt. Jeg har en drastisk voksende julestemning for tiden, og tror nok det er fare for at jeg pynter til jul i løpet av november. I desember har jeg og Jørgen booket oss en hotellweekend i byen, på favoritthotellet vårt. Jeg håper virkelig jeg er frisk nok til å gjennomføre det, vi har gjort det litt til en tradisjon de siste årene. Med badekar, badebomber fra Lush, indisk take-away på hotellrommet, spasering på julemarkedet og i julegatene, kanskje kjøpe inn noen julegaver, se julefilm i sengen og bare være sammen. Det har skapt mange gode minner. Også drar vi nordover til jul, og skal være der i nesten to uker. Får litt sommerfugler i magen av å tenke på det. Det er viktig å ha noe å se frem mot.

Hva ser du frem til i tiden som kommer?