Browsing Category:

Personlig

    Lys i mørket

    26. februar 2018

    De siste ukene har slått meg hardt i magen og levnet et innmari svært og verkende blåmerke på veien. Fæle ting har det med å samle troppene, for så å slå inn med full styrke samtidig. Fra alle kanter. Typisk, sant? Jeg har hatt mange angstanfall, jeg har hatt mye vondt, jeg har tatt en hjemløs katt til dyrelegen som viste seg å være full av kreft (nå fikk den heldigvis slippe smertene, hvil i fred) og jeg har fått den verste låsningen i korsryggen som jeg noen gang før har hatt. I dag tok jeg opp datamaskinen for første gang på mange dager, fordi jeg har hatt sitteforbud av kiropraktoren min (ikke at jeg har klart å sitte uansett).

    I dag kjennes det ut som smertene i ryggen begynner å slippe taket litt og litt (bank i bordet), men dette må være noen av de verste smertene jeg har hatt på lenge. De har vært så konstante, uansett hvor mye smertestillende jeg har tatt, uansett om jeg har stått, sittet, ligget eller gått. Og når man har så vondt i ryggen går resten av kroppen i fullstendig helspenn, som igjen har ført til noen helt forferdelige muskelsmerter. Jeg har virkelig fått kjenne på følelsen av å være totalt hjelpesløs, og Jørgen har måtte ha hjemmekontor både på fredag og i dag for å hjelpe meg med ting som å kle på meg osv. Mine tanker går til alle dem som har slike smerter på jenvlig basis. Hva dere er laget av, og hvor dere henter styrken deres i fra, det vet jeg ikke. Men dere har all min respekt og empati, ass!

    Samtidig som alt dette har skjedd, så har en annen hendelse overskygget det meste. For litt over en uke siden gikk min kjære onkel bort, kun 53 år gammel. Det skjedde veldig brått, og jeg fikk fullstendig sjokk. Han har vært en farsfigur for meg i oppveksten, og hans datter er og har alltid vært min beste venn. Dessuten var han min fars nærmeste venn, og jeg har vært mye sammen med han og familien hans. Så at dette nå plutselig skulle skje er bare uendelig trist, og han skal gravlegges i morgen. Det kommer til å bli en tøff dag, spesielt siden jeg ikke har anledning til å være i begravelsen. Onkelen min er et av de menneskene som jeg alltid har vært trygg sammen med. Han har aldri dømt, baksnakket eller sett ned på andre. Han var rett og slett tvers igjennom et raust og godt menneske, så han vil bli dypt savnet. Nå går tankene mine spesielt til hans aller nærmeste i tiden som nå kommer. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å miste sin ektemann, sin beste venn og sin egen pappa. Men jeg skal sende dem alle gode tanker jeg har. Hvil i fred, kjære onkel Jim.

    I tiden fremover gjelder det å finne lyset i mørket, og jeg har egentlig funnet ut at lys kan finnes på de mørkeste plasser. Lyset er Jørgen, og jeg vil bruke hvert ledige sekund til å elske han og til å være sammen med han. Lyset er familien min, vennene mine og de som står meg nær. Lyset er dyr, naturen, nordlyset, stjernene og luften fra havet. Lyset er at man klarer å gå, stå og å sove. Lyset er at man får en ny dag, en ny sjanse og at smertene slipper taket. Lyset er en liten bit mørk sjokolade, et smil fra en fremmed og en fin SMS. Lyset er å høre at jeg betyr noe for noen, og å fortelle at noen betyr noe for meg. Lyset er forløsende tårer, hender å holde i og barnelatter. Lyset er å la følelsene få utfolde seg, uten å stoppe dem. Lyset er vårruller på lørdagen, en ny Pokémon i samlingen og en låt du har glemt at du elsker. Lyset er å håpe, ta vare på og å aldri gi opp.

    Share:

    Status

    21. desember 2017
    • Forrige helg var jeg og Jørgen på en liten miniferie sammen, i byen. Vi bodde på Thon Hotell Rosenkrantz, et hotell jeg varmt kan anbefale videre. De har fine rom, nydelig frokost, kveldsmat inkludert i prisen og meget god service. Vi hadde bestilt et superior rom, som jeg har spart til lenge. Håper vi kan gjøre dette til en tradisjon de årene vi feirer jul her i Bergen, det er så fint. Vi bestilte indisk mat fra Foodora til rommet, gikk på kino for å se Solsidan-filmen (den var helt fantastisk) og brukte badebomber fra Lush. Egentlig skulle vi ligge to netter, men det ville ikke angsten min, så det ble med en natt. Men det var en veldig fin opplevelse.

    • Jeg har slettet Twitter fra mobilen, og har også sluttet å snappe på den offentlige Snapchat-kontoen min. Det er rett og slett fordi jeg må ta hensyn til helsen min, og det er også grunnen til at jeg ikke får blogget så mye som jeg ønsker. Jeg tenkte at om jeg må prioritere så vil jeg beholde bloggen, Podcasten min og Instagram. Og Facebook da, men vurderer å slette appen fra mobilen slik at jeg kun kan bruke Facebook på datamaskinen. Jeg håper og tror dette kan gjøre godt for meg. Og om du har litt ekstra tid i julen så hadde jeg blitt glad om du sjekker ut podcasten min. Jeg har tatt juleferie fra den nå, men håper jeg er tilbake tidlig i januar.

    • Vi feirer jul og nyttår i Bergen i år. Alle julegavene er i boks, og jeg har tatt juleferie. Her spises det mange klementiner og drikkes mye jule-te. Jeg og Jørgen ser på “Jul i Svingen” hver dag, det er så innmari koselig. Ellers ser vi alle Harry Potter-filmene denne julen, og har veldig lyst til å se den nye Star Wars-filmen på kino. Jeg håper både jeg og alle dere vil få noen magiske og fine øyeblikk denne julen.

    • Helsen er litt utfordrende for tiden, men forsøker å gjøre det beste ut av det. Ta litt hensyn, spesielt med tanke på det å kutte ned på sosiale medier og stress generelt. Julen kan være utfordrende på mange måter, spesielt når man er både introvert og syk. Men denne julen skal jeg prøve å være litt snill mot meg selv, og si i fra om jeg trenger rom for å trekke meg litt tilbake. Og jeg nedprioriterer ting som å bake, lage avansert mat og slikt. I julen ser det ut som alle har det så bra, og koser seg så innmari, og da kan det være ekstra utfordrende at man ikke alltid klarer det selv. For meg er det viktig å gripe de fine øyeblikkene jeg får, og være veldig takknemlig for dem. I dag våknet jeg av smerter i brystet, og tok en liten tur til legen for å sjekke (for sikkerhets skyld). Jeg tok EKG, blodtrykk osv., men alt var normalt. Og det var fint! Det er nok “bare” angsten som forsaker smertene, så nå gjelder det bare å huske det neste gang. Haha.

    • Når jeg ser på dette bildet av Mio og Jørgen så klarer jeg ikke la være å gråte. Jeg er så ufattelig heldig, jeg aner ikke hva jeg har gjort for å fortjene en så fin liten familie. I mars har jeg og Jørgen vært sammen i 5 år, men det føles ut som vi har vært sammen hele livet. For meg er det så viktig at jeg aldri tar det for gitt, at jeg har det så godt sammen med Jørgen. Han er det vakreste mennesket jeg vet om, og jeg kan aldri få sagt det nok. Jeg elsker han av hele, hele mitt hjerte. Håper 2018 også vil bli fylt med mye kjærlighet, både for meg og dere.

    • Jeg vil ønske dere alle sammen en fredelig, magisk og god jul. Om så noen små øyeblikk av glede, det håper jeg dere får. Tusen takk til dere som sender meg meldinger, kommenterer på blogginnleggene mine og som støtter meg. Jeg setter så enormt stor pris på det. På at det finnes så mange gode mennesker i en verden der det kan skje så mye vondt. Og til slutt vil jeg oppfordre dere til å sjekke ut “Brenners bokhylle“, og å gi litt til veldedighet denne julen. Kanskje for eksempel vippse 80 kr til 2490 for å glede noen som gruer seg til jul med middag på julaften. Eller vippse et bidrag til 17420 (NOAH), 10705 (Dyrevernalliansen), 13042 (Naturvernforbundet), 77740 (UNICEF) og 2272 (Røde Kors). Alle små og store bidrag hjelper. God jul, kjære dere!
    Share:

    Når man aldri kan gi et nytt svar

    4. desember 2017

    Mandag, dere. Jeg forsøker å blogge ca. hver dag for tiden, det er ikke alltid like lett. Spesielt når det ikke skjer så veldig mye, og jeg i tillegg ikke har all verdens med energi. Men jeg forsøker å blogge litt likevel, fordi det føles fint å være produktiv på en eller annen måte. Om det gir noen mening?

    Det er noe jeg har tenkt mye på den siste tiden, og det er dette med at jeg aldri kan gi et nytt svar når folk spør meg hvordan det går med meg. Egentlig tror jeg det er veldig få som spør meg hvordan jeg har det, og som virkelig vil vite det. Ofte får jeg inntrykk av at det er en høflighetsfrase, og jeg svarer som regel da at jeg har det fint. Fordi jeg kjenner at jeg ikke orker å svare noe annet, det tar faktisk mye av meg. Det er så mye enklere å si at det går bra, for jeg har jo mange fine stunder og. Men når venner og familie spør så føler jeg ofte at jeg er svar skyldig, og at jeg må si det som det er. At det ikke går så bra, i alle fall ikke hele tiden. Og det er litt trist. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har folk i livet mitt som ønsker å vite hvordan jeg har det, samtidig blir jeg så lei meg for at jeg aldri kan svare at det går bra med meg. Det gir meg noen ganger en følelse av at jeg er en byrde, en fiasko og at jeg er et dårlig, svakt og mislykket menneske som aldri kan komme meg videre. At jeg nå har vært i denne tilstanden i flere år, uten at det har skjedd noen nevneverdige endringer i positiv retning. Det gjør meg selvfølgelig litt motløs, det gjør det.

    Jeg vet at de som spør meg om hvordan jeg har det mener det i den aller beste mening, og jeg er absolutt takknemlig for det. Kanskje det handler mest om at jeg er sliten av å snakke om at jeg ikke har det bra. Jeg liker aller best å ha det gøy når jeg snakker og er sammen med venner og familie. Slippe å tenke på det som er vondt. Men av og til trenger man å snakke om det, selvom det er ubehagelig og vondt. Sukk, dette er så vanskelig. Hva tenker dere?

    Share:

    Desember og livet generelt

    30. november 2017

    Hei, lenge siden sist. I alle fall siden jeg har skrevet til dere her inne. Helt ærlig så har jeg veldig lite overskudd til å gjøre så mye om dagen, det går ikke så bra. Men jeg har ikke mistet motet helt heller, heldigvis, og kjenner at jeg skal komme meg igjennom dette også. Noen perioder er bare verre enn andre, det kan vi sikkert alle kjenne oss igjen i? Det hjelper litt på at vi går inn i desember i morgen, og at det er mange fine stunder å se frem til. Jeg skal forsøke å gjøre mest mulig ting i desember som gjør at jeg føler meg glad. Som for eksempel å ringe/skrive melding oftere til familie og venner, begynne å se Disney-klassikerne mine, se Harry Potter-filmene, lese Harry Potter-bøkene, se Solsidan på nytt + den nye Solsidan-filmen på kino, lage god mat (spesielt supper og gryter med mye grønnsaker og å ligge inntil Jørgen.

    Det er viktig for meg å forsøke å tenke mest mulig på det som gjør meg glad og det jeg er takknemlig for, nå som livet ikke er på den lyseste siden. Det er ikke alltid like lett, men det fungerer noen ganger. Men det er viktig at man ikke sier slikt til en venn eller bekjent som sliter med psykisk sykdom. For mange kan det være svært belastende å høre om alt man bør være takknemlig for, jeg tror mange av oss som sliter går rundt med konstant dårlig samvittighet og skam fordi vi er syk. Jeg tror kanskje ikke alle tenker over det. Men det er fint med en slags balanse, og jeg liker som sagt å tenke mest mulig på det gode i livet.

    Jeg har veldig lyst til å blogge litt mer fremover. Kanskje ha bloggingen som en slags kreativ, positiv drivkraft. Jeg tenkte i alle fall å forsøke. Også må jeg si at selvom sikkert mange har falt av lasset, med tanke på hvor lite aktivitet det har vært her inne i det siste, så setter jeg enormt stor pris på dere som er igjen og som fremdeles leser her inne. Takk, takk!

    Share:

    Stagnasjon

    14. november 2017

    Dere har kanskje merket det, hvor lite jeg blogger for tiden? Motivasjonen min er helt på bånn, og kombinert med dårlig helse og ekstremt lite energi så har hverdagene mine vært lite produktiv i det siste. Det suger, selvfølgelig. Det er ikke gøy å se at lesertallene mine har sunket med 100-200 lesere om dagen, at jeg stadig mister følgere på Instagram og at færre ser storiene mine på Snapchat. Men det er nok en refleksjon av hvordan livet mitt er for tiden. Jeg tror derfor jeg skal ta meg en bloggpause, kanskje til og med en pause fra sosiale medier. I alle fall blogging. For å drive med dette når jeg hverken har lyst eller energi til det, det går bare ikke. Erfaringsmessig kommer nok motivasjonen tilbake, og det håper jeg energien gjør også. Jeg ser at flere bloggere også sliter med dette for tiden, så kanskje det er noe med denne delen av året. At vi går litt inn i en slags dvale med varmeovner på fullt, pledd, sofasitting, TV-serier og lite energi. Jeg håper i alle fall at noen av dere vil være her når jeg kommer tilbake, forhåpentligvis om ikke alt for lenge. Også skal jeg poste podcastepisodene mine her, slik at dere ikke går glipp av dem.

    I tiden fremover nå skal jeg fokusere på meg selv, og på å bruke tiden på det som gir meg noe bra. Ikke minst bruke tiden min på å finne ut hva som gir meg noe bra. Med fare for å bli svært personlig her så går jeg i ganske intensiv behandling nå, for både depresjon og angst og alt det der. Det tar ekstremt mye energi, og jeg håper av hele mitt hjerte at det kan gi meg hjelp og verktøy til å få det bedre. Den siste tiden har vært belastende og tung, og jeg har hatt en del episoder hvor jeg har følt meg såret av folk rundt meg. Jeg har lært mye om både andre, meg selv og relasjoner generelt. Noen ganger er det veldig vondt å lære, feile og å utvikle seg. Men uten å gå igjennom en del vanskelige ting i livet, så tror jeg ikke man kommer seg videre. Det er rett og slett unngåelig, og på mange måter også viktig.

    Denne boken er sponset av Flamme Forlag:

    Det er noen aktiviteter og ting som jeg vet gjør meg godt. Jeg liker veldig godt å lese, og selvom det er vanskelig å finne konsentrasjon og ro til å gjøre det, så gjør det godt når jeg først får det til. Så jeg håper jeg skal kunne få lest litt på slutten av året, og jeg gleder meg frem mot jul og alt det fine som skal skje. I de to neste podcastepiosdene mine skal jeg snakke om hverdagsgleder og julegleder, og det blir sikkert fint. Podcasten min kan du forresten finne på iTunes ved å søke på Carolines Verden. Jeg setter så stor pris på de av dere som lytter på den, det er faktisk veldig givende og gøy. Så tusen, tusen takk. Og så håper jeg vi sees om ikke alt for lenge, fordi jeg er innmari glad i bloggen min og dere som er fast innom her. Det skal dere vite!