Browsing Category:

Personlig

    10. mars 2019

    10. mars 2019

    Det virker litt som det har blitt en slags vane at jeg blogger én gang i måneden nå for tiden. Nå sitter jeg på plassen min i stuen, men må reise meg med jevne mellomrom. Ryggen er fremdeles veldig vond, og jeg kan hverken sitte, stå eller gå så mye uten å få store smerter. I neste uke har jeg min første time på avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, og jeg er veldig spent på hvordan opplegget blir. Jeg håper, med alt i meg, at det kan finnes hjelp. At jeg snart kan gå meg en tur, møte venner og gjøre de tingene jeg liker, uten å få disse smertene. Det eneste jeg føler at hjelper meg nå er husarbeid, så jeg gjør mye husarbeid om dagen, ha ha!

    I neste måned fyller jeg 30 år, og det er egentlig ganske absurd å tenke på. Jeg er litt todelt, for på den ene siden håper jeg 30-årene kan bli gode, og at jeg kan bli tryggere i meg selv. På den andre siden har jeg litt småpanikk for å bli eldre, jeg føler meg ikke helt klar. Jeg tror det har å gjøre med at jeg føler på alt jeg har mistet til sykdom de siste fem årene, og alt jeg føler at jeg har gått glipp av. Men jeg skal prøve å tenke på at det faktisk er mange fordeler ved å bli eldre.

    I år kan jeg faktisk ikke komme på noe spesielt jeg trenger, eller noen spesielle ønsker til bursdagen min. Jeg håper bare at jeg kan klare å reise nordover, slik at jeg får vært sammen med familien min. Det er jo den beste gaven, så jeg føler egentlig ikke at jeg trenger noen flere gaver. Men jeg blir alltid veldig glad for å få dette:

    • Lush-produkter (spesielt sjampoene “BIG” og “Rehab”, balsamen “American Cream”, ansiktsmasken “Don’t Look At Me” og dusjsåper.
    • Gavekort på Fabel eller Storytel.
    • God, alkoholfri drikke.
    • Sjokolade.
    • Grønn te.
    • Opplevelser eller tid med de jeg er glad i.
    • Donasjoner til veldedige organisasjoner som Naturvernforbundet, WWF, Noah, kreftforeningen, Mental Helse, Røde Kors, Redd Barna eller lignende.

    Når jeg ikke bruker tiden min på husarbeid og hvile, så liker jeg å lese en del for tiden. Har en liten haug med bøker fra biblioteket, og i går kjøpte vi bokhylle nummer fire. Så nå har jeg litt mer plass til fremtidige bøker som jeg finner på loppemarked, bruktbutikker eller får. Jeg bruker veldig lite penger på bøker, og er stor tilhenger av biblioteket. Generelt ønsker jeg å bruke mindre penger fremover, spesielt etter jeg har hørt en del podcast-episoder av “Dine Penger”. Sparing er egentlig ganske så spennende, og også i mange tilfeller bra for miljøet. Her om dagen gikk jeg igjennom hvilke tjenester jeg abonnerer på, og om jeg virkelig trenger dem. Jeg endte opp med å avslutte en hel del abonnementer jeg ikke bruker så mye, og kan spare over 4000 kr på det i året! Det jeg har valgt å beholde er Spotify premium, for det bruker både jeg og Jørgen såpass ofte.

    Dessuten har jeg funnet ut at jeg ikke trenger mange klær eller ting. Vi gikk igjennom kjøkkenet for noen uker siden, og fylte fire esker med ting vi ikke trenger. Det var innmari deilig, og er noe vi kommer til å gjøre i hele leiligheten etterhvert. Mindre ting gir meg mer ro, og ikke minst bedre oversikt. Og er det noe jeg trenger mer av, så er det ro. Jeg tenkte også å prøve å selge litt småting, for jeg ble så inspirert av en dame som hadde som mål å selge 100 ting i år. Også har jeg for alvor begynt å tenke på hvordan jeg vil spare til pensjon, og tror aksjer i globale indeksfond er veien å gå. Men skal ta et møte med banken, når jeg er litt mer sikker på hvordan den økonomiske fremtiden vil se ut. Enn så lenge sparer jeg bare på en vanlig konto, og synes både aksjer og sparing i fond er litt skummelt og nytt.

    Ellers vil jeg anbefale dere å se på Lovleg, spise edamamebønner med parmesan og maldonsalt, det nye albumet til Sigrid, Eurovision-låten til Sverige og bøkene til Anne Helene Guddal.

    9. februar 2019

    9. februar 2019

    Livet mitt inngår i en slags ventesirkel for tiden. Ettersom jeg har vært mer eller mindre liggende siden desember, og ikke har noen indikator på når og om ting vil endre seg, så er det ikke annet å gjøre enn å vente. Å benytte livet sitt på venting, det er egentlig en tilstand som jeg ikke unner noen. Så alt jeg nå ønsker meg er en slags formening om hva som vil skje, og et sted jeg kan lande.

    Og enn så lenge, så håper og drømmer jeg om alt jeg vil gjøre den dagen ryggen og helsen har lyst til å være på mitt lag:

    • Kjøre til Fjærland til sommeren, bo på Fjærland Fjordstove og kjøpe et lite tonn med bruktbøker.
    • Late dager med familien i nord. Gjerne med jevne turer i naturen, til havet og innslag av mye latter.
    • Timesvis med vandring på kunstmuseene til KODE.
    • Vårsteming i Bergen, med kaféturer, fotosafari og kattevandring på Nordnes.
    • Besøk på Ole Bulls villa, Lysøen.
    • Fossesafari med Jørgen i Hardanger, og til andre steder med fine fosser.
    • Mange besøk hos Kattens Vern og Dyrebeskyttelsen.
    • Bokjakt på bruktbutikker og loppemarkeder.
    • Skriving. Sitting. Uten å få uutholdelige ryggsmerter.
    • Søndagsbrunsj hos Nobel Bopel.
    • Svømming i AdO-arena.
    • Plukking av søppel. Mye plukking av søppel.

    Nå gjelder det å fokusere på:

    • Nye episoder av Grey´s Anatomy og This Is Us.
    • Alle dagene jeg klarer å komme meg ut av leiligheten.
    • Frisk luft. Enten i vinduskarmen, på verandaen eller når jeg er så heldig å komme meg ut.
    • Alle de innmari interessante bøkene, som finnes overalt.
    • Nintendo Switch. Har gjennomgått Pokémon Let´s Go Eevee, og håper det kommer flere Pokémon-spill! Nå står Super Mario Odyssey og Zelda for tur.
    • Hver gang jeg klarer å lage mat som jeg aldri har laget før.
    • Mørk sjokolade og grønn te.
    • Gode søvnrutiner.
    • Hvordan kald vinterluft får pelsen til Mio til å lukte himmelsk.
    • Å ta vare på de gode relasjonene jeg har i livet.
    • Følelsen av et rent og ryddig kjøkken.
    • Lyset.
    Share:

    Gjør det beste du kan

    4. november 2018

    Altså, hele 2018 har vært unntakstilstander. Jeg føler jeg har druknet litt bort i alle avtaler og prosesser jeg “bare må komme meg igjennom”. Nå går dagene med til å gjennomføre, gjøre så godt jeg kan og holde ut. Jeg var hos første time hos naprapat for ca. 3 uker siden. Der fikk jeg beskjed om å gå to turer ut (15 minutter per tur) hver dag, og å gjøre fire ulike styrkeøvelser. Det har jeg nå gjort, og ryggen er like ille (om ikke litt verre). Jeg har mistet litt av motet nå, men naprapaten sier det visst er helt normalt å bli verre de første ukene. Så krysser fingrene for at dette vil bli bedre, for det er ganske fortvilende at jeg ikke kan ligge eller sitte eller gå uten å få vondt.

    I morgen skal jeg i utgangspunktet fjerne to visdomstenner med kirurgisk inngrep, og jeg gruer meg veldig mye. Sist gang jeg gjorde det, i mai, var det veldig vondt i ettertid. Men nå har jeg klart å pådra meg det første munnsåret mitt på sånn 6 år, så det er spørs om det blir noe operasjon i morgen likevel. Det er visst noe med at man ikke skal operere når man har åpne sår på leppen, eller noe. Jeg krysser egentlig fingrene for at jeg får ta operasjonen likevel, for jeg vil så gjerne bare bli ferdig med dette.

    Ellers har jeg brukt de siste ukene på å lese en del, og vil etterhvert prøve på å lage en slags oversikt over det jeg har lest i år. Jeg har også sett sesong 2 av “Making A Murderer”, og synes det var superspennende. Det går mye i true crime for tiden, det er jo så interessant! Jeg har også sett alle episodene av “Monsen og hundene”, og det har rørt meg mer enn jeg hadde forutsett.

    Nå ser jeg veldig frem mot juletider, og at ting rundt meg kanskje kan roe seg litt. Jeg har en drastisk voksende julestemning for tiden, og tror nok det er fare for at jeg pynter til jul i løpet av november. I desember har jeg og Jørgen booket oss en hotellweekend i byen, på favoritthotellet vårt. Jeg håper virkelig jeg er frisk nok til å gjennomføre det, vi har gjort det litt til en tradisjon de siste årene. Med badekar, badebomber fra Lush, indisk take-away på hotellrommet, spasering på julemarkedet og i julegatene, kanskje kjøpe inn noen julegaver, se julefilm i sengen og bare være sammen. Det har skapt mange gode minner. Også drar vi nordover til jul, og skal være der i nesten to uker. Får litt sommerfugler i magen av å tenke på det. Det er viktig å ha noe å se frem mot.

    Hva ser du frem til i tiden som kommer?

    Share:

    27. september 2018

    27. september 2018

    Livet blir som regel aldri helt slik som jeg hadde tenkt, og jeg bruker unødvendig mye tid på å tenke på hvordan livet kunne ha vært. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne her jeg er nå, og det skremmer meg hvor lite kontroll jeg har over både kroppen og situasjonen min, men også tankene og følelsene mine. Man hører jo ofte at det handler “om hvordan man tar det”. Vel, når du har en angstlidelse, så takler du gjerne smerter på en innmari dårlig måte. Katastrofetankene har det med å eskalere, for å si det sånn. Og jeg synes egentlig det er litt skamfullt, å miste kontrollen slik. Det er som at jeg sitter og ser på meg selv miste kontrollen totalt, men jeg kan ikke stoppe det. Selv om jeg, på et plan, vet at det jeg tenker ikke er rasjonelt. De mekanismene der, de er rimelig fascinerende og skremmende.

    Akkurat nå, så lever jeg for de små tingene i livet. De små tinge, som egentlig ikke er små i det hele tatt. De er bare forkledd som små ting, men egentlig er de selve livet. Det å få oppdateringer av tantebarna mine, familien og venner. Å begrave ansiktet i pelsen til Mio. Hånden til Jørgen, i min. Av og til har jeg også små øyeblikk av lykke, der jeg hverken har fysisk eller psykisk smerte. Da husker jeg hvem jeg egentlig er.

    Pust med magen

    15. september 2018

    Visste du at kroppen faktisk reagerer ganske ulikt på om du puster med brystet, eller magen? Ved å puste med brystet, slik som jeg nesten utelukkende gjør, så blir pusten overfladisk. Og den kan føre til smerter i rygg, nakke, skuldre og bryst. Derfor øver jeg på å puste med magen, og kjenner at den blir større og så mindre igjen. Jeg forsøker å puste uten at brystkassen skal heve seg i det hele tatt. Det er vanskelig.

    Jeg får ikke til å lese for tiden. Klarer bare to-tre sider, før jeg må gi opp. Og når jeg skriver noe, så føles alt flåsete og rart. Jeg har mistet dreisen på å være meg. Kroppen og hjernen har tatt fullstendig over, og hjertet har gitt opp kampen om oppmerksomheten. Alt føles litt uvirkelig, og dagene flyter inn i hverandre som en stor smørje av tåke. Jeg vil helst kun stirre inn i fotografier med duse grønnfarger.