Browsing Category:

Livsstil

    Kan jeg klare meg uten godteri i hele 2018?

    17. desember 2017

    God søndag, kjære lesere. Det er allerede kun en uke igjen til julaften, tiden flyr virkelig i desember. Jeg koser meg med “Jul i Svingen” hver dag, og et lite lass med klementiner. I desember er det jo gjerne også mye fokus på å kose seg med sukkerinnholdig mat, så en del søte godbiter har det også blitt. Og alt dette har fått meg til å tenke litt, og å reflektere over hva jeg ønsker å arbeide med i 2018. Dere som følger meg i sosiale medier har kanskje allerede sett det, men jeg leker med tanken på å prøve meg på godtestopp i hele 2018. Det er svært ambisiøst, og jeg ville aldri sagt det om jeg ikke tror fullt og helt på at jeg kan klare det. Jeg har aldri følt det før, egentlig, at jeg kan klare meg uten godteri. Men det tror jeg faktisk nå, mest fordi jeg har så innmari lyst til å klare det.

    Grunnene til at jeg vil kutte godteri og andre matvarer med mye sukker, de er mange. Først og fremst er det fordi jeg merker veldig godt hvordan sukker (og også en del kunstig sukker + koffein) gjør at jeg får mye oftere og kraftigere angstanfall. Det er et ganske tydelig mønster, og selv om det sikkert ikke er slik for alle som sliter med en angstlidelse, så er det slik for meg. Da gjør jeg meg opp tankene på om godteriet faktisk er verdt det? Og svaret er nei. Det er ikke verdt å spise godteri, for så å få kraftig angst etterpå. Så det er hovedgrunnen. I tillegg får jeg ofte veldig høy puls, skjelvinger og kjempevondt i magen av å spise mye sukker. Og det hjelper heller ikke på angsten, for å si det slik. Så det blir en ganske dårlig sirkel, det der.

    Det å kutte godteriet i 2018 (og kanskje også å kutte det ned drastisk for ca. resten av livet, forhåpentligvis) er også noe jeg tenker kan ha en positiv effekt på mine overvektsproblemer. Og ikke minst er det bra for tennene. Dessuten er det alltid slik at når jeg spiser godteri så er det kun den første biten som smaker godt, deretter blir det faktisk ikke godt i det hele tatt. Men tror dere det stopper meg fra å ta mer enn en bit? Neida… Vær så snill, si at det er flere som kjenner seg igjen? Alt i alt synes jeg ikke at det er verdt det, og jeg har skikkelig lyst til å ha en godtestopp. Jeg synes også det er litt spennende å teste viljestyrken, for jeg vet det sikkert ikke vil bli så lett.

    De matgruppene jeg vil kutte er de som inneholder mye raffinert sukker. For eksempel smågodt, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker, bakevarer og så videre. Og i stedet for slike matvarer skal jeg kose meg med for eksempel frukt, bær, nøtter, mørk sjokolade, grønnsaker med dipp, ost og hjemmelaget godis/snacks uten sukker. Men det som er det aller viktigste for meg er å lære meg at jeg ikke alltid trenger å ha noe å kose meg med. Når jeg ser på TV, når jeg er i byen, på kvelden osv. Det holder med en kopp te osv., det trenger ikke å være en form for kos hver eneste dag. Noen som kjenner seg igjen? Jeg tenker at det beste er å spise jevnlig gjennom hele dagen, og at jeg spiser næringsrik mat som holder meg mett og som ikke får blodsukkeret til å stige fort og kraftig. Det er da jeg trives best, og føler at jeg har det best. For å si det slik, jeg ønsker å prøve omtrent alt for en hverdag med mindre angst og mindre smerter. Og dette kan kanskje hjelpe, så det er verdt å prøve. Tenker jeg. Samtidig tenker jeg at om jeg skulle falle for fristelsen med å spise godteri en gang, så skal det ikke være krise. Det som betyr noe er helheten. Og at man gjør det som er best for sin egen helse – enten det er å spise godteri eller ikke. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å klare dette, for det er noe jeg virkelig vil.

    Hvilket forhold har dere til sukker og godteri og alt det der?

    Share:

    Lørdag med julefølelse

    9. desember 2017

    Det er nesten så jeg ikke tør å si det, men de siste dagene har vært riktig så fine. Jeg forsøker å ikke være redd for at det ikke skal vare, og heller nyte de gode stundene og dagene jeg får. Jeg vet at det sikkert ikke kan vare evig, men likevel. Det å ha gode dager er det jeg er mest takknemlig for her i livet, god helse er virkelig undervurdert. De dagene jeg har det bra både fysisk og psykisk, de dagene er jeg overlykkelig. Og jeg nyter det i fulle drag, med stor takknemlighet og varmt hjerte.

    I dag har jeg og Jørgen vært i byen sammen. Vi leverte julegave til en venninne av meg, spiste vegansk lunsj på Dwell, kjøpte lammerull på Bondens Marked, sjekket ut det nye julemarkedet, kjøpte fire badebomber på Lush, spilte Pokémon GO (generasjon tre har jo kommet) og tok en varm sjokolade sammen. På vei hjem begynte det virkelig å snø ute, og vi hørte på julemusikk i bilen. Her hjemme har vi fyrt i peisen og spist Halloumiburger med guacamole og aioli. Og selvom jeg nå er helt utslitt og kroppen verker, så sitter jeg igjen med gode minner fra en veldig fin lørdag.

    7. desember

    7. desember 2017

    Inneholder reklame for Aschehoug forlag.

    Vi er allerede en uke inn i desember, jeg synes tiden går så fort. I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt til å blogge, for å spare litt på energien, men så fikk jeg lyst likevel. Nå, klokken 23:03, ha ha. Det har vært storm her i omtrent hele dag, og det er en ny storm på vei i natt. Jeg blir alltid ekstra urolig og redd når det er mye vind og uvær, men begynner å bli litt mer vant til det etterhvert. Det er tross alt mye vind og vær her på Vestlandet.

    I går hadde jeg julebesøk av noen venninner, det var veldig fint. Vi spiste pepperkaker, krumkaker, kransekake og mye annet godt – også satt vi bare å pratet i timesvis. Jeg blir alltid veldig sliten av å være sammen med folk, men det gir meg ofte så mye glede at jeg gjør det likevel. Det er så absolutt som oftes verdt det. Selvom noen av oss er mer innadvendte og introverte enn andre, så tror jeg de aller, aller fleste mennesker trenger andre mennesker for å ha det bra.

    Dette ble et kort innlegg, sånn på tampen av dagen. Jeg forsøker å arbeide med å være takknemlig for alt det fine i livet. Det er ikke alltid lett å takle vanskelig situasjoner og smerter på en positiv måte, og det er ikke alltid fasiten heller (!), men jeg tror at for meg er det mye hjelp i det å være takknemlig. Jeg ønsker å komme til en slags tilstand der jeg faktisk kan ta hver dag som den er, uten å bekymre meg for mye for hverken fortid eller fremtid. Det er et stort mål å arbeide seg mot, men også et fint mål. Synes jeg da.

    PS: Nå kan du vinne André Bjerkes samlede verker på min Instagram-profil. Boken er sponset av Aschehoug forlag. Det synes i alle fall jeg er en fin ting å vinne. Sjekk det ut, om du vil. Jeg trekker en vinner på søndag.

    Share:

    Når man aldri kan gi et nytt svar

    4. desember 2017

    Mandag, dere. Jeg forsøker å blogge ca. hver dag for tiden, det er ikke alltid like lett. Spesielt når det ikke skjer så veldig mye, og jeg i tillegg ikke har all verdens med energi. Men jeg forsøker å blogge litt likevel, fordi det føles fint å være produktiv på en eller annen måte. Om det gir noen mening?

    Det er noe jeg har tenkt mye på den siste tiden, og det er dette med at jeg aldri kan gi et nytt svar når folk spør meg hvordan det går med meg. Egentlig tror jeg det er veldig få som spør meg hvordan jeg har det, og som virkelig vil vite det. Ofte får jeg inntrykk av at det er en høflighetsfrase, og jeg svarer som regel da at jeg har det fint. Fordi jeg kjenner at jeg ikke orker å svare noe annet, det tar faktisk mye av meg. Det er så mye enklere å si at det går bra, for jeg har jo mange fine stunder og. Men når venner og familie spør så føler jeg ofte at jeg er svar skyldig, og at jeg må si det som det er. At det ikke går så bra, i alle fall ikke hele tiden. Og det er litt trist. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har folk i livet mitt som ønsker å vite hvordan jeg har det, samtidig blir jeg så lei meg for at jeg aldri kan svare at det går bra med meg. Det gir meg noen ganger en følelse av at jeg er en byrde, en fiasko og at jeg er et dårlig, svakt og mislykket menneske som aldri kan komme meg videre. At jeg nå har vært i denne tilstanden i flere år, uten at det har skjedd noen nevneverdige endringer i positiv retning. Det gjør meg selvfølgelig litt motløs, det gjør det.

    Jeg vet at de som spør meg om hvordan jeg har det mener det i den aller beste mening, og jeg er absolutt takknemlig for det. Kanskje det handler mest om at jeg er sliten av å snakke om at jeg ikke har det bra. Jeg liker aller best å ha det gøy når jeg snakker og er sammen med venner og familie. Slippe å tenke på det som er vondt. Men av og til trenger man å snakke om det, selvom det er ubehagelig og vondt. Sukk, dette er så vanskelig. Hva tenker dere?

    Share:

    En dag med få ord

    3. desember 2017

    Det er søndag og 3. desember. Jeg har vært utslitt hele helgen, spesielt i dag. Tror faktisk ikke jeg har vært så utslitt på mange år. Klarer nesten ikke løfte armene, føles det som. Men likevel har vi hatt en fin søndag med pinnekjøtt og besøk av svigers. Og jeg er akkurat nå ved godt mot, på tross av at jeg er fryktelig sliten. Jeg skal komme meg igjennom dette og. Jørgen har vært en helt denne helgen! Jeg har også brukt helgen på å se Harry Potter, lese Harry Potter og å skrive en forholdsvis lang liste over hva jeg ønsker å arbeide med fremover, når det kommer til min egen helse og fremtiden. Det var faktisk ganske så nyttig! Jeg føler det gjør noe å se hva jeg konkret ønsker å endre, og å jobbe mot. Anbefaler dere å gjøre det samme.

    Share: