Browsing Category:

Livsstil

    Lys i mørket

    26. februar 2018

    De siste ukene har slått meg hardt i magen og levnet et innmari svært og verkende blåmerke på veien. Fæle ting har det med å samle troppene, for så å slå inn med full styrke samtidig. Fra alle kanter. Typisk, sant? Jeg har hatt mange angstanfall, jeg har hatt mye vondt, jeg har tatt en hjemløs katt til dyrelegen som viste seg å være full av kreft (nå fikk den heldigvis slippe smertene, hvil i fred) og jeg har fått den verste låsningen i korsryggen som jeg noen gang før har hatt. I dag tok jeg opp datamaskinen for første gang på mange dager, fordi jeg har hatt sitteforbud av kiropraktoren min (ikke at jeg har klart å sitte uansett).

    I dag kjennes det ut som smertene i ryggen begynner å slippe taket litt og litt (bank i bordet), men dette må være noen av de verste smertene jeg har hatt på lenge. De har vært så konstante, uansett hvor mye smertestillende jeg har tatt, uansett om jeg har stått, sittet, ligget eller gått. Og når man har så vondt i ryggen går resten av kroppen i fullstendig helspenn, som igjen har ført til noen helt forferdelige muskelsmerter. Jeg har virkelig fått kjenne på følelsen av å være totalt hjelpesløs, og Jørgen har måtte ha hjemmekontor både på fredag og i dag for å hjelpe meg med ting som å kle på meg osv. Mine tanker går til alle dem som har slike smerter på jenvlig basis. Hva dere er laget av, og hvor dere henter styrken deres i fra, det vet jeg ikke. Men dere har all min respekt og empati, ass!

    Samtidig som alt dette har skjedd, så har en annen hendelse overskygget det meste. For litt over en uke siden gikk min kjære onkel bort, kun 53 år gammel. Det skjedde veldig brått, og jeg fikk fullstendig sjokk. Han har vært en farsfigur for meg i oppveksten, og hans datter er og har alltid vært min beste venn. Dessuten var han min fars nærmeste venn, og jeg har vært mye sammen med han og familien hans. Så at dette nå plutselig skulle skje er bare uendelig trist, og han skal gravlegges i morgen. Det kommer til å bli en tøff dag, spesielt siden jeg ikke har anledning til å være i begravelsen. Onkelen min er et av de menneskene som jeg alltid har vært trygg sammen med. Han har aldri dømt, baksnakket eller sett ned på andre. Han var rett og slett tvers igjennom et raust og godt menneske, så han vil bli dypt savnet. Nå går tankene mine spesielt til hans aller nærmeste i tiden som nå kommer. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å miste sin ektemann, sin beste venn og sin egen pappa. Men jeg skal sende dem alle gode tanker jeg har. Hvil i fred, kjære onkel Jim.

    I tiden fremover gjelder det å finne lyset i mørket, og jeg har egentlig funnet ut at lys kan finnes på de mørkeste plasser. Lyset er Jørgen, og jeg vil bruke hvert ledige sekund til å elske han og til å være sammen med han. Lyset er familien min, vennene mine og de som står meg nær. Lyset er dyr, naturen, nordlyset, stjernene og luften fra havet. Lyset er at man klarer å gå, stå og å sove. Lyset er at man får en ny dag, en ny sjanse og at smertene slipper taket. Lyset er en liten bit mørk sjokolade, et smil fra en fremmed og en fin SMS. Lyset er å høre at jeg betyr noe for noen, og å fortelle at noen betyr noe for meg. Lyset er forløsende tårer, hender å holde i og barnelatter. Lyset er å la følelsene få utfolde seg, uten å stoppe dem. Lyset er vårruller på lørdagen, en ny Pokémon i samlingen og en låt du har glemt at du elsker. Lyset er å håpe, ta vare på og å aldri gi opp.

    Share:

    Uke 6, 2018

    12. februar 2018

    Ukens låt: Breeze Off the Pond av Justin Timberlake.

    Filmer sett: 1 stk. Det var en kveld jeg og Jørgen bare spontant fant ut at vi ville bruke noen kinogavekort vi fikk til jul, og stakk på kino for å se “Star Wars: The Last Jedi” (på den siste dagen den gikk på kino). Jeg likte den veldig godt, selv om den forrige episoden fremdeles er min favoritt. Og i denne filmen ble det enda klarere at Disney legger vekt på mangfold, og det liker jeg veldig godt. Nå mangler vi bare en svart kvinne og en overvektig som hovedpersoner, si. Neida, det kan alltid bli mer mangfold, men jeg er glad det går riktig vei!

    Ukens TV-serie: Jeg har sett “En natt” på NRK, og jeg likte den veldig godt. Gode skuespillere, herlig stemning! Og for en som elsker dialoger og relasjoner, så er dette perfekt. Jeg anbefaler serien på det varmeste.

    Dokumentarer sett: 2 stk. Denne uken har jeg tatt et dypdykk i mat ved å se de to første episodene av dokumentarserien “Mat på hjernen“. Det er virkelig en god serie for oss som elsker å lære om mat og råvarer. I første episode undersøker dem hvordan mat gir næring og bygger opp kroppene våre, og i andre episode undersøker dem på hvilken måte påvirker hjernen oss i matvalgene våre. Her er det ikke noe diktering hva som er bra å spise eller ikke, og det er befriende og interessant.

    Bøker lest: 2 stk. Denne uken har jeg lest to diktbøker; “Håndbok for flyktninger” av Vegard Sæteren og “Romaner” av Bård Torgersen. Jeg likte den første boken veldig godt, spesielt den første delen. Den andre boken hadde godt potensiale, og en del interessante dikt, men falt litt igjennom for min del.

    Ukens podcast: Denne uken hørte jeg på podcasten “Hos Peder”, på episodene om Camilla. Jeg har bare fått hørt et par episoder, men får vondt i magen av alt hun har måtte oppleve.

    Ukens opptur: Endelig var det klart for OL igjen! Jeg har gledet meg kjempelenge, og sto opp grytidlig både lørdag og søndag for å få meg meg sendingene. Det var ekstra herlig da guttene tapetserte pallen på søndag! Det var også veldig gøy at det kom flere Pokémons til Pokémon GO, og jeg fikk to nye Legendaries i Pokédexen.

    Ukens innkjøp: Jeg kjøpte to håndkremer, fordi jeg sliter med veldig tørr vinterhud.

    Null-godis-prosjektet: 6 uker uten godteri, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker og alt annet med mye tilsatt sukker. Yei! Denne lørdagen lagde jeg cookies og vi chips fra helsekosten.

    Ukens mat: Kyllingsalat med pesto, pasta og fetaost. Igjen.

    Ukens nedtur: Hvor skal jeg begynne? Sukk… Uken startet med en skikkelig nedtur da jeg merket at det rant vann fra taket på soverommet vårt i første etasje. Vannrørene i taket hadde blitt ødelagt på to steder, så taket måtte åpnes både på soverommet og i stuen. I tillegg ble sengen, et bilde og gulvet ødelagt. Vi har selvfølgelig forsikring, men det er likevel surt når vi må betale ca. 12 000 kr i egenandel. På den positive siden får vi nytt gulv og tak, da. Får se på det slik.

    Ukens lærdommer: Jeg vil aldri spise eller drikke ting som inneholder aspartam igjen. Aspartam booster angsten noe så innmari. Ellers har jeg virkelig fått erfare at det lønner seg å spare litt penger hver måned, i tilfelle noe skjer (som vannlekkasje eller at vaskemaskinen ryker). Jeg har også drevet en god del med mindfullness denne uken, og jeg synes det er skikkelig hard jobbing.

    Share:

    Uke 5, 2018

    9. februar 2018

    Dette innlegget kommer veldig sent, jeg vet. Det har skjedd ting her hjemme, blant annet en altoppslukende vannlekkasje, men mer om det i innlegget fra uke 6. Nå er det uke 5 som gjelder!

    Ukens låt: Finesse av Bruno Mars og Cardi B.

    Filmer sett: 1 stk. Jeg så Star Wars episode VII for første gang, Star Wars: The Force Awakens. Jeg synes det er den beste Star Wars-filmen jeg har sett, og jeg drister meg til å gi den terningkast 6! Den var morsom, spennende, hadde mangfold og en kick-ass jente i hovedrollen!

    Ukens TV-serie: Grey´s Anatomy, Jane the Virgin og Modern Family.

    Dokumentarer sett: 1 stk. Jeg så dokumentaren “Er du rasist?” med Jørgen, jeg hadde hørt mye bra om den. Dessverre må jeg si at jeg ble ganske skuffet. Forstå meg rett, den presenterer mye spennende kunnskap og flere tankevekkere. Det er bare det at jeg hadde forventet mer dybde i forsøkene og kunnskapen de legger frem, jeg synes rett og slett grunnlaget blir litt tynt. Likevel er det en dokumentar som jeg anbefaler alle å se, den fikk meg til å reflektere over mine egne holdninger.

    Bøker lest: 1 stk. “Og hver morgen våkner jeg” av Marita Hansen. Denne boken er virkelig en liten perle, full av følelser og refleksjon. Marita Hansen skriver om den gang da hennes kjære døde brått, og om sorg og kjærlighet. Det er spesielt kjærlighetsaspektet jeg liker godt med denne boken.

    Ukens podcast: Denne uken hørte jeg på podcasten “Hos Peder”, og alle episodene som handler om Tirill. Det jeg sitter igjen med er at jeg aldri skal bli psykolog, ha ha! Jeg synes til tider det er litt slitsomt å høre på, men det kan handle om hvor jeg er i livet selv. Men jeg synes også det er noen av episodene som er svært interessante å høre på. Det er jo litt gøy å være flue på veggen i en psykologtime. Tirill tar spesielt opp temaet “evig singel”, om noen av dere kan være interessert i det.

    Ukens opptur: Jørgen. Han har gjort ting for meg denne uken som har rørt meg til tårer. Jeg fikk også solgt et kamera som jeg nesten aldri har brukt, så da fikk jeg litt penger på sparekontoen. Også hadde jeg en kveld der jeg var fri for angst i flere timer, det var som et lite mirakel og så innmari godt.

    Ukens innkjøp: Jeg kjøpte et magasin som heter Infinitum. Det handler om miljøvern, men jeg angrer litt på at jeg kjøpte det. Vet ikke om jeg vil bruke penger på magasiner, egentlig. Også kjøpte jeg en til av denne BH’en, fordi jeg liker den jeg allerede har. Den er så digg å ha på hjemme!

    Null-godis-prosjektet: 5 uker uten godteri, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker og alt annet med mye tilsatt sukker. Yei! Denne lørdagen lagde jeg cookies og vi spiste popcorn og lompechips.

    Ukens mat: Kyllingsalat med pesto, pasta og fetaost.

    Ukens nedtur: Denne uken skjedde det noe veldig fælt med en av de menneskene som står meg aller nærmest, og det har på mange måter overskygget alt annet.

    Ukens lærdommer: Setningen “Privilege is invisible to those who have it”. Det er så innmari sant, og viktig at vi er klar over. Jeg kom også over setningen “Den eneste veien ut av noe, er igjennom”, og synes den er interessant. Jeg synes på en måte ikke den setningen er helt sann, for det er dessverre flere veier ut enn igjennom, men likevel symboliserer den noe sterkt. Denne uken har jeg også fått kjenne på at det å skulle slappe av faktisk er hardt arbeid (for meg), at jeg må gi meg selv lov til å føle på glede og at sinne ikke er noe man bør gå å holde inni seg.

    Share:

    Uke 4, 2018

    31. januar 2018

    Uke 4 er overstått, og vi går nå inn i februar. Tiden flyr, som man sier. Denne uken har, som hele januar egentlig, vært utfordrende og vanskelig på mange måter. Jeg er visst inne i en slik periode nå, og da gjelder det bare å klamre seg fast i de fine stundene og å holde ut. Spesielt er det søvnen som er problematisk, og alt som kommer som følge av lite søvn. Men uken har også gitt meg nye lærdommer, ny kunnskap og veldig fine øyeblikk. Det skal man ikke kimse av!

    Ukens låt: Ballettdanseren med Virkelig og Her e æ med Christel Alsos.

    Filmer sett: 1 stk. Jeg så Sameblod, og synes den var både sterk og bra. Den var litt annerledes enn jeg hadde forventet, men det gjorde egentlig ikke så mye. Det er en film som jeg synes alle bør se. Les mer om filmen her.

    Ukens TV-serie: Det har gått mye i Grey´s Anatomy, men jeg har også sett på Jane the Virgin, Grace & Frankie og New Girl.

    Dokumentarer sett: 2 stk. Lawyers, Guns and Honey og Unrest. Den første handlet om honning, og bransjen som holder på med honningproduksjon. Jeg synes egentlig, for å være ærlig, at den var ganske langtekkelig og kjedelig. Men har hørt at de andre episodene i serien er bedre, og de handler om andre ting enn honning. Unrest var skikkelig, skikkelig virkningsfull. Den handler om kronisk utmattelse og sykdommen ME. Jeg synes det var en veldig sterk dokumentar som jeg virkelig følte på kroppen.

    Bøker lest: 2 stk. “Slutten på verden slik vi kjenner den” av Erlend Loe og “Manifest for folk flest (hvem vi er & hva vi gjør)” av Johan Harstad. Boken av Erlend Loe er den siste i serien om Doppler, og jeg synes også kanskje at det er den beste av dem. Den var veldig morsom, smart, merkelig og absurd. Og boken av Johan Harstad er en veldig tynn og liten bok, men det står mye smart i den. Den er litt samfunnskritisk, og det liker jeg.

    Ukens podcast: Hørte alle episodene av Noia denne uken, en podcast som handler om angst. Jeg synes Noia er interessant, lærerik, ærlig og viktig. Spesielt synes jeg episoden om pårørende er fin, og også episoden om angsten for angsten. Dette er en podcast jeg er innmari takknemlig for, og jeg har så lyst til å vise den til alle jeg kjenner. Samtidig har jeg kjent på enkelte ting etter jeg hørte ferdig. Blant annet skulle jeg ønske at de kunne ha en episode om generalisert angstlidelse, en episode om alle de som er ufør pga. angsten (som faktisk er ganske mange), en episode om når behandling ikke fungerer, mer om det fysiske aspektet ved angst og også litt mer om skam og skyld. Håper virkelig det kommer flere episoder, jeg har sendt en mail til dem med mine tanker og de ble tatt veldig godt i mot.

    Ukens opptur: Frisørtime! Jeg klippet meg kort, og det er faktisk veldig deilig. Jørgen har også vært en eneste stor opptur denne uken, han er min helt. Han kom hjem en dag med blomster til meg, og tok meg med på kafé. Også fikk jeg en tegning av Milla, der hun hadde tegnet meg! Det var enormt stas. I tillegg kom det nye pokémonstere til Pokémon GO, yei.

    Ukens innkjøp: Ingenting annet enn mat. Føles ganske godt, egentlig. Jeg føler meg flink med pengene mine for tiden, og sparekontoen vokser.

    Ukens engasjement: Jeg har skrevet en kronikk om diskriminering av overvektige denne uken, og virkelig jobbet med den. Det føltes som hodet mitt ikke ville samarbeide, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Og kronikken er sendt inn, så det blir spennende å få tilbakemeldinger på den. Det er et tema som er såpass personlig og nært, så det kan være vanskelig å skrive saklig om det, men jeg har virkelig forsøkt.

    Null-godis-prosjektet: 4 uker uten godteri, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker og alt annet med mye sukker. Ikke verst, egentlig. Og det merkeligste av alt er at det egentlig ikke har vært noe vanskelig. Hvem skulle egentlig tro det? Denne lørdagen lagde jeg cookies og vi spiste popcorn.

    Ukens mat: Denne uken var det ganske godt med spagetti og kjøttdeig, egentlig. Og lasagne. Det ble en del enkle middager, men slik er det i blant.

    Ukens nedtur: Blant annet at jeg måtte droppe noen sosiale sammenkomster fordi jeg var så dårlig.

    Ukens lærdommer: Ganske mye, faktisk! Ha ha. Jeg har reflektert mye over dette med åpenhet, og spesielt å være åpen om psykisk helse på internett. Det har blitt mange fine samtaler med følgerne mine om dette, og jeg har vel egentlig kommet frem til at åpenhet er viktig og bra. Samtidig kjenner jeg at for min del er det viktig at jeg ikke deler alt, kun det som jeg føler meg komfortabel med. Jeg har også kommet frem til at det er fullt lovlig å ikke svare på telefonen når den ringer, eller å svare på meldinger med en gang. Og at når man skriver ned alt man kjøper, så kan det føre til at man kjøper mindre. I tillegg har det virkelig sunket inn at smart og intelligente folk også har sine feil, og å forgude folk som regel kun fører til at man aldri føler seg god nok selv.

    Share:

    Uke 3, 2018

    22. januar 2018

    Uke 3 har vært enda en utfordrende uke. Men jeg skal ikke glemme alle de små, fine øyeblikkene som oppsto mellom alt det vanskelige. Og det tenker jeg er så viktig, å holde fast ved de gode stundene. Denne uken ble ikke som jeg ønsket. Jeg var for dårlig til å kunne lese, se film, pusle puslespill eller gjøre andre ting som krever litt fokus. Men jeg kom meg igjennom det, og sitter også igjen med takknemlighet for alt det fine livet også byr på.

    Ukens låt: God Save Our Young Blood – Lana Del Rey og BØRNS.

    Filmer sett: 0 stk.

    Ukens TV-serie: Det har gått mye i Grey´s Anatomy denne uken og (og sikkert noen uker fremover), men jeg har også sett på Jane the Virgin, End of the F**** World, Supernatural og Modern Family.

    Dokumentarer sett: 2 stk. Michael Moore – Where to Invade next og Invadert av turister. Dokumentaren til Michael Moore var virkelig interessant, så den anbefaler jeg på det varmeste. Hva kan man lære av norske fengsler, italiensk arbeidsliv, fransk skolemat, finsk skole og islandsk kvinnestyre? Michael Moore reiser rundt for å finne inspirasjon til et bedre samfunn. Dokumentaren om turisme var også interessant, men jeg synes ikke den var like godt laget så man kan miste fokuset litt noen ganger. Den handler om Venezia, Barcelona, Dubrovnik og andre europeiske byer. Grensen for hvor mange gjester de kan ta imot, er sprengt. Og hvem tjener egentlig på turismen?

    Bøker lest: 0 stk.

    Ukens opptur: Artistene og låtene til årets Melodi Grand Prix ble lansert, og jeg ELSKER alt som har med Eurovision Song Contest å gjøre. Akkurat nå holder jeg en knapp på power-balladen som blir sunget av Rebecca. Ellers fikk jeg en skikkelig fin film av tantebarnet mitt som varmet hjertet.

    Ukens innkjøp: En BH, denne. Jeg har lenge leitet etter en BH uten spiler som funker greit. Så håper denne kan gjøre jobben.

    Ukens engasjement: At lederne bak Snapchat-kontoen “Uperfekte piker” gav beskjed til Gisella om at hun var for annerledes for kontoen deres, og at hun snakket for dårlig engelsk. Det ble en stor diskusjon på Facebook-siden deres, og jeg synes det er synd at lederne ennå ikke har svart noe på kritikken de fikk. Spesielt på hva det var med Gisella som var så annerledes.

    Null-godis-prosjektet: Går fint! Har klart 3/52 uker nå. På lørdagskvelden hadde vi lompechips og sukkerfri iskrem med hjemmelaget karamellsaus (smør, kokossukker og fløte).

    Ukens mat: Tacosalat. Det er innmari godt.

    Ukens lærdommer: Jeg bør holde meg unna diskusjoner når jeg har angst.

    Ukens nedtur: Helt klart svimmelheten, som har begrenset meg voldsomt og økt angsten. Jeg håper virkelig jeg kan få en lang, svimmelfri periode fremover nå. Dessuten var pizzaen vi bestilte en dag, fra Dominos Pizza, en skikkelig nedtur. Smakte virkelig ikke godt, så jeg anbefaler ikke å bestille pizza der i fra.

    Share: