Browsing Category:

Miljø

    Hvordan jeg har forandret meg etter å ha fått mer kunnskap om miljø- og dyrevern

    6. september 2017
    • Generelt mer dårlig samvittighet.
    • Generelt mer sinne.
    • Generelt mer fortvilelse.
    • Genrelt mer engasjement og håp.
    • Jeg synes ikke det er like kult når folk skryter av å reise mye med fly.
    • Oppdaget at Norge driver med pelsoppdrett, det trodde jeg seriøst ikke vi gjorde lenger!
    • Bruker mer tid og penger på organisasjoner som arbeider for miljøet og dyrene.
    • Har begynt å droppe plastposene når vi handler.
    • Går igjennom produktene jeg bruker, vil kun bruke produkter som ikke er testet på dyr.
    • Jeg spiser mye mindre kjøtt, har faktisk kuttet drastisk kun de siste ukene.
    • Ser veldig ofte dokumentarer og leser artikler om miljø.
    • Har blitt medlem i veldig mange veggis- og miljøgrupper på Facebook.
    • Har stemt Sosialistisk Venstreparti for første gang.
    • Har blitt opptatt av søppel.
    • Kan godt bruke fritiden på å plukke søppel i fjæra.
    • Blir helt matt av forbruket til folk, spesielt folk på YouTube. Prøver å minke mitt eget.
    • Jeg har sluttet å lukke øynene for hva som skjer i verden.
    • Jeg vil aldri mer kjøpe produkter med palmeolje, og skal bli flinkere å sjekke det jeg kjøper.
    • Zero Waste er noe jeg har begynt å interessere meg for.
    • Jeg har byttet ut en god del produkter i hjemmet, med miljøvennlige alternativer.
    • Jeg bruker klær osv. selvom de er litt ødelagt, og prøver å fikse ting før jeg kaster.
    • Jeg har funnet ut at det er nærmest umulig å være perfekt.
    • Og at det viktigste er at man gjør det man kan.
    • Og at jeg ikke skal dømme noen.
    • Og at jeg tar det gradvis.

    Hvordan har du forandret deg, om du også har blitt interessert i miljø- og dyrevern for tiden?

    Foto: Sorasak.

    Share:

    Hva sier partiene om: Klima og miljø

    23. august 2017

    Litt om...
    I ukene fremover vil jeg ta for meg enkelte tema innenfor politikken, for så å forsøke å liste opp hva de forskjellige partiene mener på en så enkel måte som jeg kan. Jeg er ingen ekspert på politikk, og det jeg skriver hentes ut fra de forskjellige partienes partiprogrammer og andre sider (som jeg linker til som kilder). Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg brenner for at flere, spesielt unge, skal bruke stemmeretten sin. Jeg synes det å engasjere seg og å stemme ved valg er utrolig viktig, og jeg tror også alle er interessert i politikk på ett eller annet plan (selvom du kanskje ikke vet det selv). Når man skal prøve å finne ut hvem man skal stemme på kan det være forferdelig vanskelig i en jungel av lovord, dilemmaer og vanskelige problemstillinger. Personlig tror jeg at man nesten aldri kan være helt enig med et parti, men at det gjelder å finne de hjertesakene man brenner mest for og hvilke parti som støtter de sakene best. Jeg kommer til å ta for meg de partiene som er på Stortinget, og de som (i følge meningsmålinger) står i posisjon til å komme seg inn på Stortinget. Så jeg vil bare si; husk å bruke stemmeretten din 11. september! Godt valg!
    Klima og miljø

    Hva mener egentlig de forskjellige partiene om klima og miljøvern? Jeg har lest på partiprogrammene og har funnet ut at det er rett og slett alt for omfattende for meg å ta for meg alt sammen i dette innlegget. Jeg har tatt for meg to saker som er viktig for meg, og hva partiene mener. Det jeg kan se er at de aller fleste av partiene er interessert i at klimautslippene skal minke betraktelig, og ønsker å fokusere på miljøet – det er bra. Noen kommer med veldig konkrete forslag, mens andre kommer med svært vage valgløfter. Om man er opptatt av klima og miljø ville nok jeg stemt på et parti som faktisk kommer med konkrete forslag, og som gjerne har miljø som en hjertesak.

    Om du ser spesielt interessert så anbefaler jeg deg å lese rapporten Klimavalg 2017, og du kan også lese de forskjellige partiprogrammene litt mer nøye. Denne siden er også nyttig. Og denne. Les også hva Naturvernforbundet mener om de forskjellige partiene.

    Hvem er for oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen?
    • Fremskrittspartiet: Ønsker å åpne for konsekvensutredning av havområdene utenfor Vesterålen, Lofoten og Senja med hensikt å åpne de for oljeutvinning.
    • Høyre: Med strenge krav til miljø og klima, vil Høyre åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for konsekvensutredning, med hensikten å åpne for oljeboring.
    • Senterpartiet: Ønsker ikke å åpne for oljevirksomhet i områder som er verdifulle for fiskerinæringen, i tillegg til områder som er nærme land eller har for stor risiko for ulykker, spesielt med tanke på fiskenæringen. Senterpartiet vil altså ikke ha oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
    • Arbeiderpartiet: Ønsker å åpne for konsekvensutredning i Lofoten, men har også sagt at de ønsker å verne noen av delene. I motsetning til Frp, legger Arbeiderpartiet vekt på at konsekvensutredning ikke nødvendigvis betyr at de vil åpne for oljeboring. Arbeiderpartiet blir med det kanskje det partiet som det er mest vanskelig å vite nøyaktig hva vil, da de ofte kan fremstå som uklare i hva bakgrunnen for konsekvensutredningen egentlig er.
    • Sosialistisk Venstreparti: Ønsker å sikre et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. De ønsker å ta vare på de evig fornybare arbeidsplassene og mener Norge har et kjempepotensial på grønne arbeidsplasser som kan ta over for arbeidsplasser innenfor olje.
    • Miljøpartiet De Grønne: Sier klart fra i sitt partiprogram at de ønsker permanent vern mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, i tillegg til andre sårbare områder.
    • Kristelig Folkeparti: Ønsker å verne spesielt sårbare naturområder hvor miljø- og/eller fiskerihensyn gjør oljeutvinning uforsvarlig. KrF vil derfor opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerak. Oljevirksomhet i sin helhet skal reduseres over sikt, og KrF vil bruke oljeteknologien på å utvikle fornybar energi.
    • Rødt: Ønsker en kontrollert nedtrapping av olje- og gassindustrien samtidig med en oppbygging av framtidsrettede arbeidsplasser. Partiet ønsker altså ikke mer utbygging i oljesektoren, og å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.
    • Venstre: Vil permanent verne sårbare områder. I det inkluderer de Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Jan Mayen, Skagerak, Mørefeltene og kystnære områder av Finnmark og iskanten.
    Hvem er for pelsdyroppdrett?
    • Fremskrittspartiet: Fortsatt pelsdyroppdrett, men uten subsidier. Gjennomgang av regelverket for pelsdyrhold.
    • Høyre: Fortsatt pelsdyroppdrett, basert på “strenge dyrevelferdsmessige kriterier».
    • Senterpartiet: Fortsatt pelsdyroppdrett, basert på “strenge dyrevelferdsmessige kriterier».
    • Arbeiderpartiet: Vil ha styrt avvikling av pelsdyroppdrett, med kompenserende tiltak i en overgangsperiode.
    • Sosialistisk Venstreparti: Vil ha forbud mot pelsdyroppdrett, med omstillingsmidler til oppdretterne.
    • Miljøpartiet De Grønne: Avvikling av pelsdyroppdrett raskest mulig. Importforbud.
    • Kristelig Folkeparti: Fortsatt pelsdyroppdrett, med krav som ivaretar dyrenes naturlige behov. Bedre regelverksetterlevelse og mer kontroll. Aktivitetsforbud ved gjentatte regelverksbrudd.
    • Rødt: Avvikling, med kompensasjon for oppdretterne i omstillingsperioden.
    • Venstre: Vil ha forbud mot pelsdyroppdrett og importforbud.

    Kilder:

    Foto: Cicero.

    Share:

    Zero Waste-butikker i Norge

    8. august 2017

    Hei igjen! Her kommer et innlegg jeg har arbeidet med noen uker nå. Dere som kjenner meg vet at jeg elsker å lage slike lister, haha, så dette har jeg koset meg med å forske litt på. Det finnes sikkert flere butikker, legg gjerne en melding i kommentarfeltet om dere har noen tips. Jeg har naturlig nok best oversikt over det som finnes her jeg bor. Jeg gleder meg til å utforske butikkene i Bergen enda mer denne høsten, og spesielt skal jeg sjekke ut om det er veldig mye dyrere å handle der enn i vanlige butikker.

    På nett:
    Hele landet:
    • Internasjonale matbutikker. De fleste butikker har internasjonale matbutikker i en eller annen form, enten den er asiatisk eller fra en annen del av verden. Her finnes det ofte spesielt mye frukt og grønt uten emballasje – og det gjerne rimeligere enn i dagligvarebutikkene. Verdt å sjekke ut.
    • Bondens marked. Bondens marked finnes i hele landet, sjekk hjemmesiden deres. Her samles lokale bønder for å selge sine varer. Jeg pleier å kjøpe ost, syltetøy, kjøtt osv. Og nå når høsten er like rundt hjørnet så kan man finne mange gode grønnsaker og frukt.
    • Gårdsutsalg. Det er mange plasser mulig å handle mat på lokale gårder, blant annet egg osv. Her kan man få tak i mye emballasjefritt.
    • Bakerier. Man kan finne mye god bakst som man ikke trenger emballasje på.
    • Nøtter, kaffe og lignende i løsvekt. Det selges nøtter, kaffe og andre ting i løsvekt på flere butikker.
    Oslo:
    Bergen:
    Trondheim:
    Stavanger:
    Sandefjord:
    Lesja (Oppland):

     

    PS: for noen er det ikke alltid aktuelt å kjøpe emballasjefri mat på grunn av at det kan koste en del mer, og det har jeg all mulig respekt for. Det handler om å gjøre det man kan. Dessuten har jeg den siste tiden funnet ut at det noen ganger kan være bedre å kjøpe for eksempel fair trade bananer enn bananer uten plast. Fair trade er noe jeg ønsker å få mer kunnskap om, men jeg har forstått at det er noe man virkelig bør ta hensyn til når man kan.

    Share:

    Økologiske matbutikker og bytur

    24. juli 2017

    God mandag kjære leser. Nå er det kun fem dager til jeg og Jørgen drar på ferie, og jeg er litt stresset over alt som må gjøres før vi drar. Men det ordner seg som regel alltid! Her i Bergen er det skikkelig sommervær, og vi har brukt helgen ute.

    På lørdag var vi i byen for å nyte den fine byen i godværet. Vi var innom Reindyrka og Kinsarvik Naturkost for å kjøpe noen fine varer, og ville innom Råvarene også, men de er sommerstengt dessverre. Det er i alle fall tre fantastiske butikker om man vil handle økologisk, kjøpe mer mat uten emballasje og vil finne mange gode veganske varer. Vi sjekket også ut Daily Pot, en ny plass som serverer vegansk mat, men endte opp på Kafé Spesial fordi de har en innmari god veggisburger der. Jeg måtte også innom Lush en tur der jeg kjøpte badebomber til ferien (håper på hoteller med badekar), tørrsjampo og sjampo og balsam i fast form. Det ble også en runde i nydelige Muséhagen ved Universitetet, elsker å være der!

    Søndagen brukte vi på å spille Pokémon GO, og dessverre stakk en legendaries fra meg. Det var surt! Dere som spiller skjønner sikkert min frustrasjon. Etterpå stakk vi til Kyrkjetangen for å bade. Vannet var iskaldt, men det gikk ikke lang tid før vi vendte oss til det. Så herlig! Jeg har vlogget fra lørdagen, om noen er interessert. Den kan kun sees på datamaskin eller i YouTube-appen pga. musikkrettigheter, men håper du tar deg tid til å se den likevel.

    Et hav fullt av plast

    21. juli 2017

    Som du kanskje har fått med deg så ønsker jeg å bidra til at vi mennesker bruker mindre plast, og især at plast ikke skal havne opp i havene våre. Jeg tror nok mange flere enn meg fikk seg et aldri så lite sjokk da det tidligere i år ble funnet over 30 plastposer i magen på en hval, som ble avlivet etter mange forsøk på å redde den. Og etter alt jeg har lest i det siste har jeg virkelig begynt å tenke meg mer om, selvom jeg ennå har en lang vei igjen.

    Jeg må bare fortsette å minne meg på følgende skremmende fakta:
    1. 50 % av all plast blir bare brukt én gang, for så å bli kastet.
    2. Nesten all plast som noen gang er produsert eksisterer i en eller annen form.
    3. 100 millioner plastflasker blir brukt hver dag.
    4. Ca. 1 500 plastflasker blir kastet på land eller i havet hver sekund.
    5. Man trenger 2,5 desiliter olje og 2 liter vann for å lage en flaske på 1 liter.
    6. 8 % av all olje i verden går til plastproduksjon. Dette tilsvarer hele Afrikas årlige forbruk av olje.
    7. I 1950 ble det produsert ca. 50 000 tonn plast. I 2015 ble det produsert ca. 300 000 tonn plast.
    8. Plast er rangert som trussel nummer én i vårt økosystem.
    9. 40 % av havoverflaten inneholder plast.
    10. Hvert år dør 1 000 000 sjøfugler og 100 000 sjøpattedyr av plast i havet.
    11. Det tar 500-1000 år å bryte ned plast.
    12. 119 plastkorker er det meste som er funnet inni en albatross.
    13. Bare 1 av 5 plastflasker blir resirkulert på verdensbasis.
    14. I alle verdenshav samler havstrømmene avfall i form av små (ofte mikroskopiske) partikler. Siden dette er små partikler, og svært mye av avfallet flyter fritt under overflaten, er avfallssamlingen vanskelig å observere. Disse feltene er et enormt problem for dyrelivet i havet. Både via spredning av miljøgifter (som PCB og DDT), og pga. opphoping av plastartikler i fordøyelsessystemet til fisk, dyr og fugler. I Stillehavet er den største avfallssamlingen (forsiktig anslått) på størrelse med Texas.
    15. Om 33 år kan det være mer plast i havet enn fisk.
    16. Hvert år blir det kastet 8 000 000 tonn plast i havet, det tilsvarer 15 tonn i minuttet.
    17. Ca. 90 % av all plast i havet kommer fra land, og ca. 10 % kommer fra skip.
    18. I Stillehavet mellom Japan og USA har havstrømmer dannet enorme «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge.

    Vi må verne om havet og livet som bor der. Havet er ikke bare en betydelig matkilde og et bosted for millioner av dyr med sin egenverdi og et artsmangfold som avhenger av hverandre. I havet ligger også store muligheter for marin bærekraftig næringsutvikling, som kan erstatte deler av oljeindustrien som vi vet må utfases. Jeg skal skrive mer om hva du og jeg kan gjøre for å bidra til mindre plast i havet fremover.

    Her er også noen tips til hvor du kan lære mer:

    Kilder: Akvariet i Bergen (egen utstilling der), Universitetet i Bergen og Aftenbladet.

    Foto: Greg Becker

    Share: