Browsing Category:

Hverdagsliv

    Uke 4, 2018

    31. januar 2018

    Uke 4 er overstått, og vi går nå inn i februar. Tiden flyr, som man sier. Denne uken har, som hele januar egentlig, vært utfordrende og vanskelig på mange måter. Jeg er visst inne i en slik periode nå, og da gjelder det bare å klamre seg fast i de fine stundene og å holde ut. Spesielt er det søvnen som er problematisk, og alt som kommer som følge av lite søvn. Men uken har også gitt meg nye lærdommer, ny kunnskap og veldig fine øyeblikk. Det skal man ikke kimse av!

    Ukens låt: Ballettdanseren med Virkelig og Her e æ med Christel Alsos.

    Filmer sett: 1 stk. Jeg så Sameblod, og synes den var både sterk og bra. Den var litt annerledes enn jeg hadde forventet, men det gjorde egentlig ikke så mye. Det er en film som jeg synes alle bør se. Les mer om filmen her.

    Ukens TV-serie: Det har gått mye i Grey´s Anatomy, men jeg har også sett på Jane the Virgin, Grace & Frankie og New Girl.

    Dokumentarer sett: 2 stk. Lawyers, Guns and Honey og Unrest. Den første handlet om honning, og bransjen som holder på med honningproduksjon. Jeg synes egentlig, for å være ærlig, at den var ganske langtekkelig og kjedelig. Men har hørt at de andre episodene i serien er bedre, og de handler om andre ting enn honning. Unrest var skikkelig, skikkelig virkningsfull. Den handler om kronisk utmattelse og sykdommen ME. Jeg synes det var en veldig sterk dokumentar som jeg virkelig følte på kroppen.

    Bøker lest: 2 stk. “Slutten på verden slik vi kjenner den” av Erlend Loe og “Manifest for folk flest (hvem vi er & hva vi gjør)” av Johan Harstad. Boken av Erlend Loe er den siste i serien om Doppler, og jeg synes også kanskje at det er den beste av dem. Den var veldig morsom, smart, merkelig og absurd. Og boken av Johan Harstad er en veldig tynn og liten bok, men det står mye smart i den. Den er litt samfunnskritisk, og det liker jeg.

    Ukens podcast: Hørte alle episodene av Noia denne uken, en podcast som handler om angst. Jeg synes Noia er interessant, lærerik, ærlig og viktig. Spesielt synes jeg episoden om pårørende er fin, og også episoden om angsten for angsten. Dette er en podcast jeg er innmari takknemlig for, og jeg har så lyst til å vise den til alle jeg kjenner. Samtidig har jeg kjent på enkelte ting etter jeg hørte ferdig. Blant annet skulle jeg ønske at de kunne ha en episode om generalisert angstlidelse, en episode om alle de som er ufør pga. angsten (som faktisk er ganske mange), en episode om når behandling ikke fungerer, mer om det fysiske aspektet ved angst og også litt mer om skam og skyld. Håper virkelig det kommer flere episoder, jeg har sendt en mail til dem med mine tanker og de ble tatt veldig godt i mot.

    Ukens opptur: Frisørtime! Jeg klippet meg kort, og det er faktisk veldig deilig. Jørgen har også vært en eneste stor opptur denne uken, han er min helt. Han kom hjem en dag med blomster til meg, og tok meg med på kafé. Også fikk jeg en tegning av Milla, der hun hadde tegnet meg! Det var enormt stas. I tillegg kom det nye pokémonstere til Pokémon GO, yei.

    Ukens innkjøp: Ingenting annet enn mat. Føles ganske godt, egentlig. Jeg føler meg flink med pengene mine for tiden, og sparekontoen vokser.

    Ukens engasjement: Jeg har skrevet en kronikk om diskriminering av overvektige denne uken, og virkelig jobbet med den. Det føltes som hodet mitt ikke ville samarbeide, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Og kronikken er sendt inn, så det blir spennende å få tilbakemeldinger på den. Det er et tema som er såpass personlig og nært, så det kan være vanskelig å skrive saklig om det, men jeg har virkelig forsøkt.

    Null-godis-prosjektet: 4 uker uten godteri, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker og alt annet med mye sukker. Ikke verst, egentlig. Og det merkeligste av alt er at det egentlig ikke har vært noe vanskelig. Hvem skulle egentlig tro det? Denne lørdagen lagde jeg cookies og vi spiste popcorn.

    Ukens mat: Denne uken var det ganske godt med spagetti og kjøttdeig, egentlig. Og lasagne. Det ble en del enkle middager, men slik er det i blant.

    Ukens nedtur: Blant annet at jeg måtte droppe noen sosiale sammenkomster fordi jeg var så dårlig.

    Ukens lærdommer: Ganske mye, faktisk! Ha ha. Jeg har reflektert mye over dette med åpenhet, og spesielt å være åpen om psykisk helse på internett. Det har blitt mange fine samtaler med følgerne mine om dette, og jeg har vel egentlig kommet frem til at åpenhet er viktig og bra. Samtidig kjenner jeg at for min del er det viktig at jeg ikke deler alt, kun det som jeg føler meg komfortabel med. Jeg har også kommet frem til at det er fullt lovlig å ikke svare på telefonen når den ringer, eller å svare på meldinger med en gang. Og at når man skriver ned alt man kjøper, så kan det føre til at man kjøper mindre. I tillegg har det virkelig sunket inn at smart og intelligente folk også har sine feil, og å forgude folk som regel kun fører til at man aldri føler seg god nok selv.

    Share:

    Uke 3, 2018

    22. januar 2018

    Uke 3 har vært enda en utfordrende uke. Men jeg skal ikke glemme alle de små, fine øyeblikkene som oppsto mellom alt det vanskelige. Og det tenker jeg er så viktig, å holde fast ved de gode stundene. Denne uken ble ikke som jeg ønsket. Jeg var for dårlig til å kunne lese, se film, pusle puslespill eller gjøre andre ting som krever litt fokus. Men jeg kom meg igjennom det, og sitter også igjen med takknemlighet for alt det fine livet også byr på.

    Ukens låt: God Save Our Young Blood – Lana Del Rey og BØRNS.

    Filmer sett: 0 stk.

    Ukens TV-serie: Det har gått mye i Grey´s Anatomy denne uken og (og sikkert noen uker fremover), men jeg har også sett på Jane the Virgin, End of the F**** World, Supernatural og Modern Family.

    Dokumentarer sett: 2 stk. Michael Moore – Where to Invade next og Invadert av turister. Dokumentaren til Michael Moore var virkelig interessant, så den anbefaler jeg på det varmeste. Hva kan man lære av norske fengsler, italiensk arbeidsliv, fransk skolemat, finsk skole og islandsk kvinnestyre? Michael Moore reiser rundt for å finne inspirasjon til et bedre samfunn. Dokumentaren om turisme var også interessant, men jeg synes ikke den var like godt laget så man kan miste fokuset litt noen ganger. Den handler om Venezia, Barcelona, Dubrovnik og andre europeiske byer. Grensen for hvor mange gjester de kan ta imot, er sprengt. Og hvem tjener egentlig på turismen?

    Bøker lest: 0 stk.

    Ukens opptur: Artistene og låtene til årets Melodi Grand Prix ble lansert, og jeg ELSKER alt som har med Eurovision Song Contest å gjøre. Akkurat nå holder jeg en knapp på power-balladen som blir sunget av Rebecca. Ellers fikk jeg en skikkelig fin film av tantebarnet mitt som varmet hjertet.

    Ukens innkjøp: En BH, denne. Jeg har lenge leitet etter en BH uten spiler som funker greit. Så håper denne kan gjøre jobben.

    Ukens engasjement: At lederne bak Snapchat-kontoen “Uperfekte piker” gav beskjed til Gisella om at hun var for annerledes for kontoen deres, og at hun snakket for dårlig engelsk. Det ble en stor diskusjon på Facebook-siden deres, og jeg synes det er synd at lederne ennå ikke har svart noe på kritikken de fikk. Spesielt på hva det var med Gisella som var så annerledes.

    Null-godis-prosjektet: Går fint! Har klart 3/52 uker nå. På lørdagskvelden hadde vi lompechips og sukkerfri iskrem med hjemmelaget karamellsaus (smør, kokossukker og fløte).

    Ukens mat: Tacosalat. Det er innmari godt.

    Ukens lærdommer: Jeg bør holde meg unna diskusjoner når jeg har angst.

    Ukens nedtur: Helt klart svimmelheten, som har begrenset meg voldsomt og økt angsten. Jeg håper virkelig jeg kan få en lang, svimmelfri periode fremover nå. Dessuten var pizzaen vi bestilte en dag, fra Dominos Pizza, en skikkelig nedtur. Smakte virkelig ikke godt, så jeg anbefaler ikke å bestille pizza der i fra.

    Share:

    Uke 2, 2018

    15. januar 2018

    Uke 2 av 2018 er allerede overstått, og jeg har klart å skrive dagbok hver dag. Ikke verst. Dette var en uke som egentlig var veldig, veldig vanskelig. Men jeg tok noen tøffe tak, og det er jeg stolt av. Jeg klarer noen ganger mer enn jeg hadde sett for meg.

    Ukens låt: Sister (Jack Savage Remix) – Tellef Raabe og Sigrid.

    Filmer sett: 0 stk.

    Ukens TV-serie: Har egentlig kun sett Grey’s Anatomy denne uken og.

    Dokumentarer sett: 2 stk. Bitcoineksperimentet og Mord i Milwaukee. Dokumentaren om bitcoins var ikke så veldig bra, synes jeg. Mer forvirrende. Men den om mord i Milwaukee var virkelig bra.

    Bøker lest: 2 stk. «I morgen var jeg alltid en løve» av Arnhild Lauveng og «Volvo Lastvagnar» av Erlend Loe. «I morgen var jeg alltid en løve» var virkelig en helt fantastisk bok om psykisk sykdom og psykisk helsevern. Jeg lærte svært mye og tok spesielt med meg budskapet om at motgang gjør noen sterkere, mens for andre er motgang helt ødeleggende. «Volvo Lastvagnar» er bok nummer to om Doppler, og den var morsom. Men ikke så morsom som den første boken, synes jeg.

    Ukens opptur: Jørgen kom hjem med et puslespill med motiv av New York. Det var så snilt gjort! Og denne uken har jeg stort sett sittet med puslespill og lydbok for å få tankene over på noe annet. Vi fikk til og med mange puslespill av svigerforeldrene mine, så nå har jeg mye å gjøre fremover. Dessuten har jeg hatt noen kvelder der jeg lo godt, og det var veldig deilig. Pluss at Mesterens Mester og Hver gang vi møtes er noe av det beste jeg vet. Og på lørdag brukte vi mange timer på å rydde og å vaske her hjemme, og ingenting er som et rent og ryddig hus. Sjelefred.

    Ukens innkjøp: Ingenting, sett bort i fra mat. Pengene mine går med til helse og sparing.

    Ukens mest likte i sosiale medier: Bloggen til Mariell og snapchatkontoen til Helsesista.

    Null-godis-prosjeket: Har gått ganske greit egentlig. Hadde kokosboller uten sukker og popcorn på lørdagskvelden.

    Ukens mat: Pizza med hvit saus, cashwenøtter, ost og ruccula.

    Ukens lærdommer: Jeg er mer usikker på meg selv enn jeg trodde. Her må jeg bli mer bevisst.

    Ukens nedtur: Jeg er ganske sikker på at jeg har krystallsyken. Sånn 80 % sikker. Og det er ganske slitsomt å være svimmel hele tiden, i tillegg til alt annet. Men, prøver å gjøre det beste ut av det. I tillegg har jeg flere venner og nære som har det veldig vanskelig for tiden, og det er tøft å se at de har det vondt. Og det er også kjipt at jeg ikke klarer å være der for dem så mye som jeg ønsker.

    Share:

    Uke 1, 2018

    9. januar 2018

    Jeg har begynt å skrive dagbok. Og jeg aner ikke hvor lenge jeg kommer til å fortsette med det, men det er rett og slett litt befriende å skrive dagen sin ned. I tillegg har jeg litt lyst til å oppsummere ukene mine her inne, på bloggen. Det er ikke sikkert jeg får gjort det hver uke, men skal gjøre det når jeg føler det er noe som er fint å bruke tiden på. De fleste bildene jeg bruker i slike innlegg som dette er nok bilder fra mobilen min, så forvent ymse kvalitet.

    Ukens låt: Just for Us – Francis and the Lights.

    Filmer sett: 1 stk. A Dog’s Purpose. Har aldri grått så mye av en film noen gang, tror jeg. Hunder altså… Har en effekt på mine tårekanaler! Filmen var fin, ikke eksepsjonell, men fin.

    Ukens TV-serie: Helt klart Grey´s Anatomy. Begynte å serien på nytt igjen i julen, og er allerede på sesong 6. Den er nesten like spennende som første gang, fordi jeg har glemt så mye.

    Dokumentarer sett: 4 stk. Mellom oss, Spiseforstyrrelser, Menneskehandlere og Heroinbyen. Synes det var meget gode dokumentarer, alle sammen.

    Bøker lest: 2 stk. «De gales hus» av Karin Fossum og «Doppler» av Erlend Loe. Likte begge to veldig godt, på veldig forskjellige måter. «De gales hus» hadde så mange fine tanker, og «Doppler» var helsprø og annerledes og morsom. Og smart.

    Ukens innkjøp: Har kjøpt meg nye vintersko, disse. For de jeg har er over 12 år gamle eller noe slikt, og mange hull i. Haha. Så jeg håper de nye vil gjøre nytten fra nå av.

    Null-godis-prosjeket: Første uken overstått. Hadde mye hodepine de første dagene, og litt sukkersug. Men jeg klarte det fint! Og jeg lagde raw sjokoladekuler til lørdagskvelden med havregryn, kakao, dadler, kokos og vanilje. Nam! Pluss popcorn da, for det er lov.

    Ukens opptur: Bestilte flybilletter til Harstad i påsken, og jeg gleder meg så mye til å se familien min igjen. Selv om det kostet over SYV TUSEN KRONER for flybilletter for meg og Jørgen. Det er faktisk helt utrolig at flybilletter skal koste så mye innenlands. Koster oss seriøst mindre å dra til USA. Men uansett, det er verdt det. Skal bli godt å komme seg nordover igjen i mars.

    Ukens mat: Halloumi-ost. Jeg tror det er favorittmaten min for tiden. Der er-så-godt.

    Share:

    2017 ⇒ 2018

    31. desember 2017
    2017

    Om noen timer så vil vi for alltid forlate året 2017, og tre inn i året 2018. Jeg liker smaken og lyden av 2018. Kanskje fordi jeg liker partall spesielt godt, kanskje fordi favorittallet mitt er 4, og 4+4=8. Uansett har jeg lært meg at det beste er å gå inn i nye år uten de alt for store forhåpningene om gull og grønne skoger. Det er nok det viktigste jeg har lært i år, at jeg må ta en dag av gangen, gjerne en time av gangen, for at jeg skal ha det best mulig. Å tenke slik er vanskeligere enn det høres ut som, men ganske så essensielt for at jeg skal holde hodet (eller hånden) over vann. Jeg må svært ofte bli minnet på at det er her og nå jeg eksisterer, ikke i fortiden eller fremtiden. Fortiden kan man ikke forandre, fremtiden kan man ikke spå. Det er i bunn og grunn kun her og nå jeg har å forholde meg til, og det er både befriende og skummelt. Men det får i alle fall meg til å oppleve mye mer takknemlighet, og til å nyte de gode øyeblikkene på en bedre måte.

    2017 har, som de fleste år, både inneholdt gode og mindre gode øyeblikk. Jeg har ikke alltid hatt det så bra i 2017, men det vil jeg ikke fokusere på i dette blogginnlegget. Jeg vil heller fokusere på de fine stundene. Alle kvelder og dager som jeg har fått tilbringe med mine kjære, alle turene til Nord-Norge, sommerferien rundt omkring i det fine landet vårt og alle øyeblikk med lykkefølelse. 2017 var året jeg begynte, for alvor, å spise mye mindre kjøtt. Jeg ble mer oppmerksom på miljøet vårt, og jeg ble betydelig mer engasjert. Naturen har også vært viktig for meg, der finner jeg ro.

    Jeg hadde et mål om å lese 24 bøker, men endte opp med å ha lest/hørt hele 42 bøker og over 10 000 sider. Det er jeg veldig fornøyd med! Favorittforfatteren i år har uten tvil vært Karl Ove Knausgård, men jeg har også lest mye annet bra. Om dere er ytterligere interessert i hva jeg har lest i år, så kan dere se mer her. Når det gjelder musikk så har jeg hørt aller mest på Sigrid, Kent, Gabrielle, Wolf Colony og Cezinando. Jeg har ikke sett mye film, men den aller morsomste var Solsidan-filmen. Og jeg likte best å se serier som Grey’s Anatomy, Game Of Thrones, Modern Family, Doctor Who og This Is Us.

    2018

    Som sagt vil jeg ikke ha for mange ønsker og forhåpninger for 2018. Jeg vet det vil bli noen tøffe tak, og jeg skal prøve å ta det som det kommer. Egentlig har jeg ikke så mange nyttårsforsetter i år heller, jeg pleier jo egentlig alltid ha mange. Men for 2018 har jeg nå kun disse målene:

    1. Å klare meg uten godteri hele 2018.
    2. Fortsette med å gjøre det jeg kan for å få det bedre.

    Og det holder i grunnen i massevis for meg, haha. Ellers har jeg noen ønsker, som jeg på ingen måter stresser med å få til. Om jeg får dem til så blir det i så fall en bonus.

    • Ferdigstille en diktsamling.
    • Ta flere bilder.
    • Lære mer om Photoshop og Lightroom.
    • Lese/høre ca. 40-50 bøker.
    • Dra til Færøyene.
    • Dra til Lofoten.

    I dag skal vi feire inngangen til det nye året samtidig som vi feirer at min svigersøster blir 30 år. Personlig skulle jeg virkelig ønske at privat fyrverkeri var forbudt, og gjerne også at det var forbudt med fyrverkeri som lager lyd. Mio (katten vår) blir så ubeskrivelig redd hver eneste nyttårsaften, og det knuser hjertet mitt. Så etter å ha feiret med de andre, så drar vi hjem litt tidlig for å være med Mio. Jeg ønsker dere alle sammen en god feiring, og også et riktig godt nytt år! Måtte det bli fylt av fine øyeblikk.