Browsing Category:

Hverdagsliv

    Livet er et ukontrollert kaos, så det er bare å henge på så godt man kan

    13. april 2018

    Hei, Bloggen! Nå er det definitivt lenge siden jeg har vært innom her. Det har på mange måter bare vært naturlig for meg å ta meg noen bloggpauser i år, og jeg orker ikke å stresse med det heller. Bloggen er mitt fristed, den er ikke jobben min, så da må det da være greit å bruke den akkurat når jeg har lyst. Det har vært påske, og vi har vært i Nord-Norge i ca. to uker. Vi kom hjem nå på mandag, og det var veldig trist å dra hjem denne gangen. Jeg savner familien min og vennene mine veldig når jeg er her i Bergen, så det er alltid så godt å se dem.

    Tiden i nord gikk fort, og jeg var syk mye av tiden jeg var der med kraftig forkjølelse, feber og hele den smørja der. Jeg føler de siste månedene, og egentlig hele 2018, til nå har vært en rekke uheldige hendelser for min del. Vi fikk jo vannlekkasje som måtte fikses og betales (det var jo ikke akkurat billig, selv om vi hadde forsikring), og nå når vi var i nord så skulle takene og gulvene fikses. Det ble jo ikke gjort, så da vi kom hjem var det fullt arbeidssted her hjemme. Men det gikk greit, de ble ganske fort ferdig. I tillegg fikk ikke flyet vårt til å lande, så vi måtte fly tilbake til Oslo og overnatte der en natt. Og så noen dager etter vi kom hjem så ble Mio (katten vår) veldig syk, og hos veterinæren i går viste det seg at han har akutt nyresvikt. Det var egentlig et skikkelig slag i magen, og ikke noe jeg hadde forestilt meg i det hele tatt siden Mio bare er ca. 5 år.

    Jeg trodde først at slaget var tapt, og at vi måtte avlive han, men heldigvis var det visst nyresvikt på nivå 2 (nivå 4 er veldig alvorlig), så det kan gå greit. Vi må bare nå vente på en analyse av blodprøvene, og i tillegg ta en blodprøve til om 4 uker. Til da må Mio nå gå på smertestillende i 6 dager, helst holdes inn i 6 dager og gå på spesialfôr kanskje resten av livet sitt. Og han liker selvfølgelig ikke det nye fôret, og spiser minimalt. Så det er litt fortvilende, men jeg håper det vil gå seg til. Det er veldig farlig for han å spise noe annet enn akkurat det fôret, for da kan nyrene kollapse totalt. Jeg håper virkelig at dette skal gå bra, og at vi fremdeles kan ha Mio i mange år til. Man blir jo så utrolig glad i disse dyrene, de er en del av familien rett og slett.

    Å være voksen er ikke bare en dans på røde roser, som jeg tenkte da jeg var barn. Og spesielt med tanke på økonomi og slikt. Jeg tenker på alle uforutsette utgifter som har kommet bare i år. Vaskemaskinen ble ødelagt, vannlekkasjen, veterinærbesøkene til Mio (vi har forsikring, men det koster en del likevel) og at jeg må både til tannlegen for å fjerne et lite hull og til kirurg for å operere ut en eller to visdomstenner. Mange bekker små, gjør en stor Å. Jeg er glad for at jeg har blitt mye flinkere til å spare, for noen ganger kommer liksom alt samtidig. Sånn er vel livet?

    For å legge alt det negative til side: våren har kommet til Bergen! I går var det nesten 20 grader her, og det er sol og det vokser og gror overalt. Det er virkelig deilig, spesielt at det er så lyst om kveldene. Det er det jeg merker best. Og jeg og Jørgen har feiret 4 års bryllupsdag sammen, og vi har også bursdag i april begge to. I tillegg kommer mest sannsynlig mamma og pappa en tur hit neste helg, så det er mye fint å se frem til. Og etter vannskaden så ble både gjestesengen og noen andre ting på gjesterommet ødelagt, så nå kan vi innrede rommet litt på nytt. Jeg tenker litt på å kjøpe en oppblåsbar madrass til gjester, og heller bruke rommet til et slags fritidsrom/kontor ellers. Det er også rommet der Mio oppholder seg mest, så det hadde vært gøy å lage noen fine greier til han der inne. Kanskje noen hyller langs taket, som han kan klatre opp til og ligge på. Det tror jeg han hadde likt. Og kanskje en liten skrivepult ved bokhyllene, og en god stol til å sitte å lese i. Jeg må tenke på hva som passer best med tanke på hva vi faktisk trenger, og som også går greit å ha på et katterom. Det må uansett vaskes ofte der inne.

    Jeg og Jørgen har funnet oss en ny hobby som kombinerer ting vi liker godt, begge to. Søppelplukking! Da kommer vi oss ut i naturen, samtidig som vi får ryddet/fikset opp i ting (som er en slags terapi for oss begge) og vi gjør noe bra for miljøet. Vi har kjøpt oss søppelplukkere på JULA til 60 kr per stk, og de er helt geniale. Så jeg tror det blir mye søppelplukking i ukene fremover. Det er på mange måter nå det er best å plukke søppel, for etterhvert vil jo naturen gro litt igjen. Det er så deilig å gjøre noe bra og føle at man er litt til nytte, spesielt siden jeg ikke er frisk nok til å jobbe. Jeg kan ikke være ute så lenge uten å bli veldig sliten, men det er virkelig verdt det synes jeg. Og folk er så utrolig takknemlig for at vi plukker søppel. De takker oss når de går forbi oss, og noen stopper også bilen for å rulle ned ruten og heie på oss. Haha, jeg rødmer litt av det, men det er veldig hyggelig.

    Det er bare helt utrolig hvor mye søppel det ligger rundt omkring. Bare rundt her jeg bor har vi fylt en stor svart søppelsekk, og det ligger ennå mye igjen. Og folk kaster så utrolig mye greier. Det vi finner aller mest er sneiper og snus, og veldig mange plastposer i forskjellige størrelser. Men vi har også funnet mange pillebrett, blant annet Valium, og godteripapir og bruskorker. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med alt søppelet vi har plukket, men vi har det i boden enn så lenge, og kommer sikkert til å kjøre det på miljøstasjonen. Selvom det koster litt penger for oss å kaste det der, så er det jo for en god sak. Om noen av dere vet noe om ordninger så si gjerne i fra! Jeg vet man kan hente noen sekker gratis for å plukke søppel ved havet, så tenkte å gjøre det en dag snart og. Må bare se an formen til Mio litt, akkurat nå trenger han at vi er mye sammen med han.

    Share:

    Ja, jeg er her

    25. mars 2018

    Hei, ja. Jeg er her ennå, sånn inni mellom. Bloggen har dessverre ikke blitt prioritert den siste tiden pga. dårlig helse og lite motivasjon. Jeg har sluttet omtrent helt å bruke Snapchat også, i alle fall for øyeblikket. Men er ganske så aktiv på Instagram, og trives i det formatet. Også er jeg veldig glad i bloggen min da, så jeg må jo stikke innom her også av og til. Det har ikke skjedd så innmari mye nytt den siste tiden, men i dag oppdaget jeg en ny og kosete katt i nabolaget. Slikt får hjertet mitt til å smile. Jeg har også:

    • Lagt fra meg flere bøker jeg egentlig ikke har så lyst til å lese nå, og hører heller på lydbøker. Noen mener lydbøker er juks, men for meg har det vært så utrolig viktig og deilig å ha lydbøker den siste tiden. Når jeg er skikkelig dårlig så klarer jeg ikke å lese, og da er lydbøker redningen.
    • Jeg klarte faktisk å lide meg igjennom “Prozac Nation” på noen dager, fordi den måtte leveres på biblioteket, og det var skikkelig vanskelig. I tillegg likte jeg ikke boken så godt, dessverre.
    • Jeg har spilt mye Pokémon GO for tiden, og det er så gøy at så mange fremdeles spiller. Nå er jeg på nivå 35 og å spille med Jørgen gir meg masse glede. For noen kan det kanskje høres rart ut, men det får oss ut og vi treffer på mange andre som også spiller.
    • Ryggen min er fremdeles ikke bra, men jeg forsøker å gå tur hver dag.
    • Jeg har sett mye på Grey’s Anatomy og har begynt på sesong 2 av Top of the Lake.
    • Jeg har sett filmen “Balto” hele to ganger de siste ukene. Jeg elsker virkelig den filmen, selv om historien bak er ganske så misvisende egentlig. Det var visst en helt annen hund enn Balto som var lederhunden, men filmen er jo uansett bare fiction basert på litt sannhet. Den er uansett veldig fin og stemningsfull.
    • Nå drar vi nordover om bare noen dager, og skal bli der hele påsken og uken etterpå. Det skal bli veldig fint å se familien igjen.
    Share:

    Det knyter seg i magen min hver gang noen spør om hvordan jeg har det

    13. mars 2018

    Jeg vil være ærlig med dere. Den siste tiden har batteriet, i dette maskineriet som kalles en menneskekropp, gradvis ebbet ut. Jeg har tidligere snakket om min hverdag, og at den er preget av utfordringer knyttet til angstlidelser og lavt stoffskifte. De siste månedene har utfordringene dessverre forverret seg ytterligere, spesielt på områder som søvn, smerter, angstanfall og utmattelse. Dette er så klart svært frustrerende for meg, og jeg føler selv jeg kjemper en daglig kamp om å få det bedre. Og det er så lett å bli motløs når resultatene blir så tilsynelatende lite fruktbar.

    For meg føles det nå som om livet har stått på vent helt siden jeg ble syk for alvor, i 2013. Hver gang noen spør meg om hvordan jeg har det, om jeg har blitt frisk, om ting er bedre nå osv., så knyter det seg i magen min. Noen ganger svarer jeg bare at det går fint, for det å måtte fortelle, igjen og igjen, at ting dessverre er uendret eller verre enn sist… Det er noe av det tøffeste jeg vet om. Det er uendelig trist at jeg nesten aldri kan si at ting har snudd til det bedre. For hver dag som går så synker håpet om at jeg en dag skal bli frisk enda litt til. Forstå meg rett, jeg har enda håp, men jeg tenker mer realistisk nå enn før. Jeg forstår at dette kanskje er noe jeg må lære meg å leve med, og at jeg må arbeide for å finne ut hvordan jeg skal leve med det på best mulig måte. For det å ikke akseptere situasjonen, det gjør faktisk ofte alt vondt verre.

    Jeg har brukt mye tid de siste ukene på å tenke over hva jeg kan gjøre for å få det bedre, og jeg har lært veldig mye om meg selv (på godt og vondt). En ting jeg har forstått er hvor dårlig jeg er til å sette grenser for meg selv, og å faktisk gjøre det som jeg selv har lyst til fremfor det jeg føler er riktig. Og i tillegg hvor ulidelig vanskelig det faktisk er å gjøre noe med det. Endring krever, i mitt tilfelle, veldig hardt arbeid, med mange tilbakeslag på veien. Jeg har gjort noen små tiltak, som å kutte ned på bruk av og folk jeg følger i sosiale medier. Jeg prøver å unngå diskusjoner, eller tema som fort kan føre til diskusjoner og mye følelser. Og jeg forsøker å unngå å se for mye på dokumentarer, lese kronikker, se nyheter og lignende. Det er noe jeg har brukt mye tid på, antageligvis for å kompensere for at jeg er syk, men det har egentlig bare gjort at jeg har fått det verre. Derfor må jeg beskytte meg selv i større grad, og øve på at det er greit at jeg ikke får med meg alt og at det er lov å skru av verden litt. Det er mye vanskeligere enn jeg kanskje får det til å høres ut som.

    Det er noen ting som jeg merker at jeg liker å gjøre for tiden. Jeg liker å snakke/tilbringe tid med mine nærmeste, uten å fokusere på det som er vanskelig. Det er så godt å bare kunne ha det fint sammen med noen, og å fokusere på de fine tingene i livet. Jeg setter også stor pris på å tilbringe tid i naturen, spesielt i skogen og ved havet. Også liker jeg å høre på lydbøker (jeg veksler på å bruke appene Storytel og Fabel), for jeg får ikke til å lese bøker fysisk akkurat nå. For øyeblikket hører jeg på Narnia-bøkene, og de er like magisk som da jeg var liten. Jeg tror jeg skal høre på en del barne- og ungdomsbøker fremover, og også lese/høre/se mer fantasy og science fiction. Av en eller annen grunn har jeg hatt en formening om at jeg må lese seriøse romaner, klassikere og faglitteratur, og at jeg hele tiden MÅ lære noe nytt for å komme videre. Men kanskje det faktisk er motsatt for meg akkurat nå? Og la oss være ærlig, det er jo fantasy og science fiction jeg liker aller best. Det har det alltid vært. Så nå skal jeg høre ferdig hele Legenden om Narnia før jeg kanskje skal begynne på Ringenes Herre (aldri lest!), ungdomsbøkene til Jostein Gaarder og Ravneringene-serien. Ellers liker jeg å bruke litt tid på nye matretter, fotografere, se barne- og ungdomsfilmer, høre på musikk fra ESC-universet, spille Pokémon GO, skrive ned tankene mine og se på såkalt søppel-TV. Så jeg tenkte å forsøke meg på mest mulig slikt fremover, og øve på å gjøre det uten dårlig samvittighet for alt jeg ikke får til.

    Jeg innser at dette ble et litt for langt og rotete blogginnlegg. Jeg har tenkt mye på om jeg skal fortsette å blogge. Det har vært i tankene mine, det å slutte. Foreløpig vet jeg ikke hva jeg vil eller skal gjøre. På noen måter er blogging spennende og givende, på andre måter føler jeg mange blogger jeg har lest de siste årene bare har dødd hen. Veldig mange blogger åpenlyst kun for å få mange treff og å tjene penger, og jeg synes det er lite sjel og personlighet sammenlignet med hva blogging var for sånn 10 år siden. Jeg så debatten på NRK om kroppspress, og blir helt matt. Jeg synes det er helt uforståelig at bloggere, annonsører og bransjen ønsker å fremme en livsstil der operasjoner og forandring på utseende er normalt og til og med nesten nødvendig for å være bra nok. Eller helt uforståelig er det jo ikke, jeg forstår jo at det ligger mye usikkerhet, penger og makt bak. Men det er så uforståelig at nesten ingen vil ta ansvar. Jeg tror vi trenger strengere regler, mer bevisstgjøring og motvekt og også kunnskap til å skape ungdommer som er sterke i seg selv med sunn skepsis. Nå snakker jeg meg bort igjen, men poenget er at blogging er ikke for alle. Det fører mye med seg, og jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det ennå.

    Uke 6, 2018

    12. februar 2018

    Ukens låt: Breeze Off the Pond av Justin Timberlake.

    Filmer sett: 1 stk. Det var en kveld jeg og Jørgen bare spontant fant ut at vi ville bruke noen kinogavekort vi fikk til jul, og stakk på kino for å se “Star Wars: The Last Jedi” (på den siste dagen den gikk på kino). Jeg likte den veldig godt, selv om den forrige episoden fremdeles er min favoritt. Og i denne filmen ble det enda klarere at Disney legger vekt på mangfold, og det liker jeg veldig godt. Nå mangler vi bare en svart kvinne og en overvektig som hovedpersoner, si. Neida, det kan alltid bli mer mangfold, men jeg er glad det går riktig vei!

    Ukens TV-serie: Jeg har sett “En natt” på NRK, og jeg likte den veldig godt. Gode skuespillere, herlig stemning! Og for en som elsker dialoger og relasjoner, så er dette perfekt. Jeg anbefaler serien på det varmeste.

    Dokumentarer sett: 2 stk. Denne uken har jeg tatt et dypdykk i mat ved å se de to første episodene av dokumentarserien “Mat på hjernen“. Det er virkelig en god serie for oss som elsker å lære om mat og råvarer. I første episode undersøker dem hvordan mat gir næring og bygger opp kroppene våre, og i andre episode undersøker dem på hvilken måte påvirker hjernen oss i matvalgene våre. Her er det ikke noe diktering hva som er bra å spise eller ikke, og det er befriende og interessant.

    Bøker lest: 2 stk. Denne uken har jeg lest to diktbøker; “Håndbok for flyktninger” av Vegard Sæteren og “Romaner” av Bård Torgersen. Jeg likte den første boken veldig godt, spesielt den første delen. Den andre boken hadde godt potensiale, og en del interessante dikt, men falt litt igjennom for min del.

    Ukens podcast: Denne uken hørte jeg på podcasten “Hos Peder”, på episodene om Camilla. Jeg har bare fått hørt et par episoder, men får vondt i magen av alt hun har måtte oppleve.

    Ukens opptur: Endelig var det klart for OL igjen! Jeg har gledet meg kjempelenge, og sto opp grytidlig både lørdag og søndag for å få meg meg sendingene. Det var ekstra herlig da guttene tapetserte pallen på søndag! Det var også veldig gøy at det kom flere Pokémons til Pokémon GO, og jeg fikk to nye Legendaries i Pokédexen.

    Ukens innkjøp: Jeg kjøpte to håndkremer, fordi jeg sliter med veldig tørr vinterhud.

    Null-godis-prosjektet: 6 uker uten godteri, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker og alt annet med mye tilsatt sukker. Yei! Denne lørdagen lagde jeg cookies og vi chips fra helsekosten.

    Ukens mat: Kyllingsalat med pesto, pasta og fetaost. Igjen.

    Ukens nedtur: Hvor skal jeg begynne? Sukk… Uken startet med en skikkelig nedtur da jeg merket at det rant vann fra taket på soverommet vårt i første etasje. Vannrørene i taket hadde blitt ødelagt på to steder, så taket måtte åpnes både på soverommet og i stuen. I tillegg ble sengen, et bilde og gulvet ødelagt. Vi har selvfølgelig forsikring, men det er likevel surt når vi må betale ca. 12 000 kr i egenandel. På den positive siden får vi nytt gulv og tak, da. Får se på det slik.

    Ukens lærdommer: Jeg vil aldri spise eller drikke ting som inneholder aspartam igjen. Aspartam booster angsten noe så innmari. Ellers har jeg virkelig fått erfare at det lønner seg å spare litt penger hver måned, i tilfelle noe skjer (som vannlekkasje eller at vaskemaskinen ryker). Jeg har også drevet en god del med mindfullness denne uken, og jeg synes det er skikkelig hard jobbing.

    Share:

    Uke 5, 2018

    9. februar 2018

    Dette innlegget kommer veldig sent, jeg vet. Det har skjedd ting her hjemme, blant annet en altoppslukende vannlekkasje, men mer om det i innlegget fra uke 6. Nå er det uke 5 som gjelder!

    Ukens låt: Finesse av Bruno Mars og Cardi B.

    Filmer sett: 1 stk. Jeg så Star Wars episode VII for første gang, Star Wars: The Force Awakens. Jeg synes det er den beste Star Wars-filmen jeg har sett, og jeg drister meg til å gi den terningkast 6! Den var morsom, spennende, hadde mangfold og en kick-ass jente i hovedrollen!

    Ukens TV-serie: Grey´s Anatomy, Jane the Virgin og Modern Family.

    Dokumentarer sett: 1 stk. Jeg så dokumentaren “Er du rasist?” med Jørgen, jeg hadde hørt mye bra om den. Dessverre må jeg si at jeg ble ganske skuffet. Forstå meg rett, den presenterer mye spennende kunnskap og flere tankevekkere. Det er bare det at jeg hadde forventet mer dybde i forsøkene og kunnskapen de legger frem, jeg synes rett og slett grunnlaget blir litt tynt. Likevel er det en dokumentar som jeg anbefaler alle å se, den fikk meg til å reflektere over mine egne holdninger.

    Bøker lest: 1 stk. “Og hver morgen våkner jeg” av Marita Hansen. Denne boken er virkelig en liten perle, full av følelser og refleksjon. Marita Hansen skriver om den gang da hennes kjære døde brått, og om sorg og kjærlighet. Det er spesielt kjærlighetsaspektet jeg liker godt med denne boken.

    Ukens podcast: Denne uken hørte jeg på podcasten “Hos Peder”, og alle episodene som handler om Tirill. Det jeg sitter igjen med er at jeg aldri skal bli psykolog, ha ha! Jeg synes til tider det er litt slitsomt å høre på, men det kan handle om hvor jeg er i livet selv. Men jeg synes også det er noen av episodene som er svært interessante å høre på. Det er jo litt gøy å være flue på veggen i en psykologtime. Tirill tar spesielt opp temaet “evig singel”, om noen av dere kan være interessert i det.

    Ukens opptur: Jørgen. Han har gjort ting for meg denne uken som har rørt meg til tårer. Jeg fikk også solgt et kamera som jeg nesten aldri har brukt, så da fikk jeg litt penger på sparekontoen. Også hadde jeg en kveld der jeg var fri for angst i flere timer, det var som et lite mirakel og så innmari godt.

    Ukens innkjøp: Jeg kjøpte et magasin som heter Infinitum. Det handler om miljøvern, men jeg angrer litt på at jeg kjøpte det. Vet ikke om jeg vil bruke penger på magasiner, egentlig. Også kjøpte jeg en til av denne BH’en, fordi jeg liker den jeg allerede har. Den er så digg å ha på hjemme!

    Null-godis-prosjektet: 5 uker uten godteri, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker og alt annet med mye tilsatt sukker. Yei! Denne lørdagen lagde jeg cookies og vi spiste popcorn og lompechips.

    Ukens mat: Kyllingsalat med pesto, pasta og fetaost.

    Ukens nedtur: Denne uken skjedde det noe veldig fælt med en av de menneskene som står meg aller nærmest, og det har på mange måter overskygget alt annet.

    Ukens lærdommer: Setningen “Privilege is invisible to those who have it”. Det er så innmari sant, og viktig at vi er klar over. Jeg kom også over setningen “Den eneste veien ut av noe, er igjennom”, og synes den er interessant. Jeg synes på en måte ikke den setningen er helt sann, for det er dessverre flere veier ut enn igjennom, men likevel symboliserer den noe sterkt. Denne uken har jeg også fått kjenne på at det å skulle slappe av faktisk er hardt arbeid (for meg), at jeg må gi meg selv lov til å føle på glede og at sinne ikke er noe man bør gå å holde inni seg.

    Share: