Endringer på bloggen

Hei, dere! I går var jeg rimelig fortvilet, for jeg fikk ikke tilgang til bloggen. Og jeg satt i kundeservicen til One.com omtrent hele dagen, samtidig som vi forsøkte å fikse problemet. Jeg måtte inn å endre mye i koder osv., og helt til slutt klarte jeg endelig å få tilgang. Det viste seg at det gamle designet mitt har gått tapt, og jeg må starte litt på nytt igjen på den fronten. Så derfor ser dere at det er, og vil bli, litt endringer her inne i tiden fremover.

Jeg ville bare si i fra om det, og også at det er mye greier i livet akkurat nå, så blogging er dessverre ikke prioritert slik jeg ønsker. Får håpe at alt roer seg litt på nyåret, og at jeg har mer tid og krefter da. Enn så lenge ser jeg frem til juleferie neste uke, og til å feire jul med familien min i Nord-Norge. Hører rykter om snø, og det ville jo være helt aldeles perfekt. Ellers leste jeg ut «Snøsøsteren» av Maja Lunde i går, for jeg klarte ikke å vente. Den er virkelig en ny klassiker, og jeg anbefaler den til alle – både barn og voksne. Hva leser dere i julen?

En liten oppdatering

God tirsdag, Godtfolk! Her i Bergen så høljer regnet ned, med vekselsvis solgløtt innimellom. Det er nå litt over en uke siden jeg opererte ut mine to siste visdomstenner, og jeg må være ærlig å si at den siste uken har vært veldig vanskelig. Faktisk så tror jeg at dette er noe av det vondeste jeg har vært igjennom. Det har blitt mange våkne timer om nettene, mye smertestillende og en god del tårer. Jeg var hos kirurgen i går, for å fjerne stingene og fordi jeg ennå har så vondt, men det så visst ganske normalt ut. Så tydeligvis har jeg vært ekstra uheldig med smertene. Det har vært som om noen slår en spiker ned i nervene, eller at hodet skal eksplodere. Hjelpes, dette er brutale i-landsproblemer. Men nå håper jeg at smertene er på vei tilbake, og da sitter jeg jo igjen med takknemlighet for at jeg har mulighet til å fjerne visdomstennene og at jeg lever i Norge. Og at jeg aldri trenger å fjerne en visdomstann igjen.

Nå ser jeg frem til de siste ukene av 2018. Planene er å bruke dem på å være med venner, bake pepperkaker med tantebarn, se «Grindelwalds forbrytelser» på kino, lese noen bøker, kanskje blogge litt mer, arbeide mer med å få ryggen min på rett kjør igjen, romantisk hotellweekend med Jørgen, forsøke å lage noen nye matretter, børste støvet av kameraet igjen og til slutt reise nordover for å feire jul og nyttår med familien.

Gjør det beste du kan

Altså, hele 2018 har vært unntakstilstander. Jeg føler jeg har druknet litt bort i alle avtaler og prosesser jeg «bare må komme meg igjennom». Nå går dagene med til å gjennomføre, gjøre så godt jeg kan og holde ut. Jeg var hos første time hos naprapat for ca. 3 uker siden. Der fikk jeg beskjed om å gå to turer ut (15 minutter per tur) hver dag, og å gjøre fire ulike styrkeøvelser. Det har jeg nå gjort, og ryggen er like ille (om ikke litt verre). Jeg har mistet litt av motet nå, men naprapaten sier det visst er helt normalt å bli verre de første ukene. Så krysser fingrene for at dette vil bli bedre, for det er ganske fortvilende at jeg ikke kan ligge eller sitte eller gå uten å få vondt.

I morgen skal jeg i utgangspunktet fjerne to visdomstenner med kirurgisk inngrep, og jeg gruer meg veldig mye. Sist gang jeg gjorde det, i mai, var det veldig vondt i ettertid. Men nå har jeg klart å pådra meg det første munnsåret mitt på sånn 6 år, så det er spørs om det blir noe operasjon i morgen likevel. Det er visst noe med at man ikke skal operere når man har åpne sår på leppen, eller noe. Jeg krysser egentlig fingrene for at jeg får ta operasjonen likevel, for jeg vil så gjerne bare bli ferdig med dette.

Ellers har jeg brukt de siste ukene på å lese en del, og vil etterhvert prøve på å lage en slags oversikt over det jeg har lest i år. Jeg har også sett sesong 2 av «Making A Murderer», og synes det var superspennende. Det går mye i true crime for tiden, det er jo så interessant! Jeg har også sett alle episodene av «Monsen og hundene», og det har rørt meg mer enn jeg hadde forutsett.

Nå ser jeg veldig frem mot juletider, og at ting rundt meg kanskje kan roe seg litt. Jeg har en drastisk voksende julestemning for tiden, og tror nok det er fare for at jeg pynter til jul i løpet av november. I desember har jeg og Jørgen booket oss en hotellweekend i byen, på favoritthotellet vårt. Jeg håper virkelig jeg er frisk nok til å gjennomføre det, vi har gjort det litt til en tradisjon de siste årene. Med badekar, badebomber fra Lush, indisk take-away på hotellrommet, spasering på julemarkedet og i julegatene, kanskje kjøpe inn noen julegaver, se julefilm i sengen og bare være sammen. Det har skapt mange gode minner. Også drar vi nordover til jul, og skal være der i nesten to uker. Får litt sommerfugler i magen av å tenke på det. Det er viktig å ha noe å se frem mot.

Hva ser du frem til i tiden som kommer?

Akkurat & Nå

  • Jeg har begynt å se Maniac (den amerikanske), og forstår ca. ingenting.
  • Vi fyrer mye i vedovnen nå, det er skikkelig høstkulde.
  • Jeg synes Knut Arild Hareide er en innmari modig fyr, og jeg har sansen for folk som tar slike valg som han nå har gjort.
  • Nå for tiden leser jeg flere diktsamlinger, og har funnet ut at jeg er litt sær når det kommer til dikt.
  • Støykansellerende hodetelefoner fra Bose er kanskje den beste tingen jeg eier.
  • Jeg drømmer om frisk rygg, klart hode, hvite strender, timesvis med lesing ved bassengkanten og passelig varme.
  • Knebøy har blitt noe jeg gjennomfører omtrent hver dag.
  • Nå har jeg endelig startet på «Max, Mischa & Tetoffensiven». Det er litt skummelt å starte på en bok som jeg har spart på siden 2015, og som jeg har skyhøye forventninger til.
  • Jeg drømmer om en liten enebolig på Askøy. Med hage, havutsikt og stort badekar.
  • Inspirert av Synne, så har jeg nå sluttet å følge omtrent alt og alle på Facebook. Det fører til en feed som jeg bruker mye mindre energi på.
  • Nå har jeg strikket ferdig det andre teppet til Mio (katten vår), og leker med tanken på å utvide strikkehorisonten min litt.
  • Jeg har innsett at smertestillende medisin ikke alltid er noe man, for en hver pris, skal forsøke å holde seg unna. Noen ganger trenger man faktisk å kjenne litt på hvordan det er å ikke ha det vondt også.
  • Jeg har veldig motstridende følelser for Instagram akkurat nå.
  • På The Sims 4 kan man tjene en liten formue på å dyrke masse jordbær.
  • Det har endelig skjedd! Etter å ha spilt i godt over to år nå, så har jeg endelig fullført hele generasjon 1 på Pokémon GO!
  • I dag så jeg Folkeopplysningen på NRK, den episoden som handler om klima. Nå er jeg enda mer gira på å redde jorda.
  • Jeg ønsker meg Nintendo Switch, og det nye Pokémon-spillet som kommer snart. Kanskje jeg skal ønske meg det i 30-årsgave neste år.

27. september 2018

Livet blir som regel aldri helt slik som jeg hadde tenkt, og jeg bruker unødvendig mye tid på å tenke på hvordan livet kunne ha vært. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne her jeg er nå, og det skremmer meg hvor lite kontroll jeg har over både kroppen og situasjonen min, men også tankene og følelsene mine. Man hører jo ofte at det handler «om hvordan man tar det». Vel, når du har en angstlidelse, så takler du gjerne smerter på en innmari dårlig måte. Katastrofetankene har det med å eskalere, for å si det sånn. Og jeg synes egentlig det er litt skamfullt, å miste kontrollen slik. Det er som at jeg sitter og ser på meg selv miste kontrollen totalt, men jeg kan ikke stoppe det. Selv om jeg, på et plan, vet at det jeg tenker ikke er rasjonelt. De mekanismene der, de er rimelig fascinerende og skremmende.

Akkurat nå, så lever jeg for de små tingene i livet. De små tinge, som egentlig ikke er små i det hele tatt. De er bare forkledd som små ting, men egentlig er de selve livet. Det å få oppdateringer av tantebarna mine, familien og venner. Å begrave ansiktet i pelsen til Mio. Hånden til Jørgen, i min. Av og til har jeg også små øyeblikk av lykke, der jeg hverken har fysisk eller psykisk smerte. Da husker jeg hvem jeg egentlig er.