Stillstand & Stagnasjon

[su_dropcap style=»simple»]F[/su_dropcap]ølelsen av å sitte fast er ikke behagelig. Den er lammende. Soundtracket til «Into the Wild» går på repeat. Låtene hjelper meg til å føle noe. Dagene mine er preget av uro og kav. Svimmelhet, og en kropp som ikke spiller på lag. Når sant skal si så tror jeg at kroppen min gjør så godt den kan. I det minste har jeg lært et nytt ord i dag, så da kan jeg krysse det av agendaen for kunnskapsløft. Visste du at ordet «lampefeber» betyr engstelse foran offentlig opptreden, eksamen eller lignende? Jeg liker det ordet. Det sier ganske mye, samtidig som det ikke er høylytt og dominerende.

Jeg smiler og gråter om en annen. Livet er en fantastisk gave, og jeg er hovedpersonen i en gåtefull roman som er fylt av særegne og forbausende trekk. Mørke og lys blandes, skifter side og kan gjøre alt så underlig fortryllende eller så uendelig uholdbart. Ord er en eneste stor forundringspakke. Jeg skriver litt for tiden, mest poesi. Vil du høre noe jeg har skrevet?


jeg liker ikke
blodårer
de minner meg
om hat

når sant
skal sies
var det
ingen
av oss
som tok
feil

jeg kan ikke
skrive dikt
sa jeg

jeg kan ikke
lese dikt
sa du

kanskje livet
savner noen
å være
sammen med

du tror
jeg er
et regnestykke

men
en pluss en
blir ikke
alltid
to

noen ganger
blir det
minus
ti


Jeg drømmer litt om at jeg en dag kan få mulighet til å skrive min egen diktsamling, og kanskje gi den ut. Om så for egne penger. Det hadde vært en fin ting å ha. Nei, jeg kan ikke de grammatiske reglene for å skrive lyrikk. Men hvem bryr seg? Så lenge det gir meg en viss fornøyelse.

 Foto: Alyssa Kibiloski.

Verdens poesidag

[su_dropcap style=»simple»]I[/su_dropcap] dag er det verdens poesidag. Poesi har alltid vært et vagt begrep for min del, helt inntil nå nylig faktisk. Det er litt som en ny verden som har åpnet seg for meg, og når et dikt treffer meg så treffer det meg på en måte som ingen annen litteratur kan klare. Jeg har også begynt å skrive litt selv, men jeg har ikke akkurat selvtillit på området. Likevel tenkte jeg å dele noen av diktene jeg har skrevet i det siste. Det er veldig godt for meg når jeg klarer å sette ord på følelser og situasjoner som er viktig i livet mitt.


jeg tenker
derfor
dør jeg


jeg vet ikke
om jeg klarer
å leve mer
sa jeg

jeg vet ikke
om jeg holder ut
at du skal dø mer
sa han


det enkleste
er ofte
det vanskeligste


jeg tør ikke
jeg orker ikke
jeg klarer ikke
jeg ser ikke
jeg makter ikke

jeg vil


følelsen av
glede
er som
følelsen av
smertestillende


du skulle
bare visst
hva jeg
er laget
av


jeg gjør
meg
svak
slik at
du
får være
sterk

23092016

[su_dropcap style=»simple»]H[/su_dropcap]un ser det på linjene i ansiktet hans. De har forandret seg, og han har gjennomskuet henne. Det er en forstyrrende ulyd i samtalen deres, en endring i frekvensen som ikke har vært der før. Det slår sprekker i hjertet hennes, sprekker som strekker seg fra hjerteroten og ut i brystet. Ut i armene. Fingrene. Pannen. Hvordan skal de noen gang kunne komme seg ut av denne tilstanden? Det er som om luft, vann, tid og sanser står helt stille. Han senker kaffekoppen og sukker nærmest umerkelig. Men hun merker det. Hun mister langsomt følelsen i ansiktet og kinnene prikker. Synet blir uklart, lydene svakere. Alt sentrerer seg rundt dette, dem, han. «Vel, jeg tror jeg må gå nå. Har en avtale snart». Han reiser seg og kler på seg den sorte jakken. Jakken hun har begravet fjeset i utallige ganger, den som lukter trygghet og han. Luktet trygghet, men fremdeles lukter han. Og der går han. Ut døren, rundt hjørnet. I høstmørket. Han forsvinner ut av synet. Hun tviholder på bildet av fjeset hans, men det ebber ut. Det blir slørete og uklart, og snart kan hun ikke se det lenger. Foran henne står en halvtom kaffekopp. Lunken kaffe er det verste han vet. Den må være rykende varm, glovarm. Men snart er kaffen kald. Snart vil vinteren gjøre sitt inntog. Snart er stillheten et brennende faktum.

 

Tog

I dag har jeg tatt toget fra Bergen til Oslo. Det er en tur på ca. 7 timer, men det føltes som tiden gikk fort. Jeg hørte en hel lydbok blant annet. I Oslo spiste vi burger, sjekket VG Lista konserten og sjekket inn på hotell i Holmenkollen. Her her vi ligget i boblebad, og nå er jeg så sliten av jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre med meg. Men også så takknemlig.

Foto: Ales Krivec.