Browsing Category:

Lister

    Fint

    24. mai 2017
    • Glødelamper.
    • Grønne planter.
    • Kullsyrevann.
    • Croissanter til lørdagsfrokosten.
    • Sparepenger.
    • Planlegging av sommerferien.
    • Nytt 17mm objektiv til kameraet.
    • Skrive dikt.
    • Salater.
    • Jordbær.
    • Kent.
    • Bøkene til Karl Ove Knausgård.
    • Melankoli.
    • Mennesker som lytter.
    • Katter som maler.
    • Blå himmel.
    • Sommerregn.
    • Lyden av havet.
    • Ovnsbakte poteter.
    • Kontraster.
    • Gode nyheter.
    • Mystikk.
    • Styrke.
    • Gjemmesteder.
    • Hemmeligheter.
    • Exit-skilt.
    • Vegetarmat.
    • Svale soverom.
    Share:

    Hva jeg har lært i det siste

    8. april 2017

    Dere som følger meg på Snapchat (@carrosverden) vet at jeg har hatt litt å tenke på den siste tiden. Jeg har ofte vært åpen på min Snapchat-konto om min psykiske helse og utfordringer den kan gi meg i hverdagen. Dette blir ikke satt pris på av alle mine følgere, og jeg har fått en del kommentarer som har vært vanskelig å forholde seg til. Kommentarene tar for seg meg som for destruktiv, at jeg er kjedelig å følge, at jeg kun snakker om psykisk helse og lignende. Flere sender meg meldinger om at jeg må holde meg unna sosiale medier når jeg har det vanskelig, anklager meg for å ikke ta vare på mine nærmeste, anklager meg for å ikke egentlig ha det så tungt når jeg klarer å dele det osv. Jeg fikk også en melding om at en venninnegjeng på fire hadde diskutert meg sammen, og kom frem til at ingen av dem egentlig ville følge meg mer. Fordi jeg var blitt så ensformig.

    Noen ganger tror jeg kanskje mange forventer at Snapchat skal være en ren underholdningskanal. Jeg er ikke sikker. Men en ting som er sikker er at jeg har vært alt for «flink» til å ta til meg disse meldingene, og har latt dem påvirke meg. Det har ført til at jeg har prøvd å opptre slik andre ønsker jeg skal opptre, ikke som det som faller naturlig for meg. Og sånn sett har jeg følt at mye jeg har lagt ut er kunstig, fordi jeg har vært så livredd for å gjøre feil. Selvfølgelig irriterer jeg meg grønn over at jeg, i en alder av snart 28 år, skal la andre herske sånn over meg. Men jeg skylder litt på hvor jeg er rent psykisk nå. Jeg vet at jeg, med det sykdomsbildet jeg innehar, vil ha mer problemer med dette enn mange andre. Likevel, jeg kunne ikke fortsette på den måten. Jeg måtte ta tak, enten ved å slette meg fra sosiale medier eller finne en måte å takle alt på. Disse tankene ble til disse ordene:

     

     

     

     

     

    Så nå har jeg begynt å blokkere folk da. Det er så utrolig skummelt der og da, men så uendelig befriende etterpå. At jeg slipper å forholde meg til dem mer, og bare rett og slett fjerner dem fra livet mitt. For hvorfor skal jeg bruke så vanvittig mye tid på det som uansett drar meg ned? Her er andre ting jeg har lært den siste tiden:

    Senke terskelen og forventningene

    Jeg trenger ikke prestere bra hele tiden, og det kan jeg like gjerne lære meg først som sist. Alt som legges ut i sosiale medier trenger ikke å være veldig godt gjennomtenkt, og det trenger ikke se perfekt ut. Dette gjelder på andre områder i livet og. Det er som regel ikke krise om jeg ikke klarer å si alt jeg ønsket på jobbintervjuet, om jeg ikke får god karakter på eksamen, om noen jeg liker ikke liker meg tilbake eller om jeg ikke klarer å gjøre det som jeg hadde tenkt. Om jeg senker forventingene mine til en film/bok/besøk eller whatever – da blir opplevelsen som regel alltid bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Husk at andre mennesker, de er bare mennesker. Akkurat som deg og meg. Uavhengig av om de tror de er bedre enn deg eller ikke.

    Gjøre det jeg gjør for min egen del

    Jeg har ofte gjort alt mulig for å please andre rundt meg, og har tilpasset meg til å være slik jeg tror det forventes at jeg skal være i enhver situasjon. Og jeg prøver virkelig å arbeide med dette, for det er virkelig både energitappende og tidskrevende. Hvorfor skal jeg snappe eller blogge eller snakke om noe som jeg tror andre vil høre, i stedet for det jeg faktisk vil dele selv? Det er litt komisk, men jeg leser ofte bøker kun fordi jeg tror andre vil jeg skal gjøre det. I stedet for å lese det som jeg synes er interessant, så leser jeg det jeg føler jeg bør lese. Og noen ganger er det positivt, spesielt siden det er en fordel å ha lest bestselgere i jobbsammenheng, men ærlig talt… Dette er ganske tåpelig av meg. Det samme gjelder det med å skrive. Jeg vil begynne å skrive det jeg har på hjertet, i stedet for det jeg tror andre vil lese. Om du også plages med dette så anbefaler jeg deg å lese dette.

    Være litt brutal og egoistisk

    Det har vært mange mennesker og situasjoner opp igjennom livet mitt som har holdt meg i et jerngrep. Jeg er jo ultra-mega-konfliktsky, og har nok som oftest avviket eller bøyet meg i stedet for å ta opp en kamp. Spesielt har jeg latt «venner» manipulere meg, og fått meg til å føle meg liten og verdiløs. Men jeg har innsett at jeg kun ødelegger meg selv ved å la være å si i fra når noe er ugreit. Noen ganger er det helt greit, og også helt nødvendig, å være litt brutal og egoistisk. Det kan være superskummelt å «slå opp med en venn», men jeg må tenke på hva jeg faktisk sitter igjen med. Jeg vil heller bruke tiden min på mennesker jeg lærer noe av, som får meg til å le og som er der for meg. Det har vist seg ganske tydelig hvem disse personene er etter jeg var åpen om min psykiske helse. Samme gjelder for min tid. Det er faktisk min tid, og jeg vil prioritere å bruke den på det som gir meg, min familie og mitt ekteskap noe positivt. Det er helt innafor å bruke lørdagen hjemme med en bok, i stedet for å dra på besøket du ble invitert i. Og det er helt innafor å be kun noen få venner på besøk, i stedet for alle du kjenner (fordi du er redd for å såre noen).

    Ikke ta meg selv så høytidelig

    Denne er vanskelig, dere! Men som overvektig, kristen, syk, skjeløyd og nordlending i dagens samfunn, så må jeg nesten bare legge den høytidelige hatten på hyllen. Ikke at jeg synes det er greit å dømme andre for hvordan de ser ut, hva de tror på eller hvor de kommer fra! Men om jeg skal ta til meg alt som sies, da kan jeg like gjerne grave meg selv ned. Litt humor kommer man utrolig langt med, og jeg trenger å øve på dette. Det meste folk sier mener de ingenting vondt med, og i stedet for å bli kjempelei meg eller fornærmet kan jeg heller si i fra på en ordentlig måte. Dessuten er det deilig å kunne le av seg selv.

    Stoppe å sammenligne meg med andre

    Jeg må bare innse at jeg ikke kommer til å bli Supermarie på Snapchat, like flink til å ta hverdagsbilder som Mariell, like flink med film som Stine, like morsom som Siri, like sjarmerende som Karen Anna, like flink til å tegne som Milla, like godt trent som Jørgine, like flink til å skrive som Johan Harstad, like tøff som Christine, like flink til å spille TV-spill som Lisa, like flink til å lese som Julie, like engasjert som Kristin eller like god å lage mat som Mia. Det går bare ikke. Så å prøve å etterligne dem på noe som helst vis er ikke nyttig for min utvikling. Jeg må være den jeg er, og det er godt nok. Den beste versjonen av Caroline, Caroline versjon to om du vil, ligger der inne et sted!

    Gi meg selv ros

    Jeg er ikke spesielt flink til å se hva jeg faktisk får til, og det tror jeg ikke at jeg er alene om. Delvis fordi vi lever i et samfunn regjert av Janteloven og fordi vi ofte er alt for flink å se feil. Men, har du det sort på hvitt. Jeg er kreativ, jeg er empatisk, jeg er flink å se løsninger og muligheter, jeg er lidenskapelig, jeg er nysgjerrig, jeg er engasjert og jeg tør å være åpen om det som er vanskelig. Og jeg skal bli flinkere å minne meg selv på alt jeg faktisk klarer, tross omstendighetene.

    Godta og akseptere meg selv

    Jeg har store problemer med å se på bilder og film av meg selv, hovedsakelig på grunn av at jeg skammer meg over at jeg er overvektig og at jeg skjeler. Og jeg er så lei av at det skal stoppe meg fra å gjøre det jeg liker. Jeg ser ut som jeg gjør, og det er ikke så mye å gjøre med det. Kanskje jeg en dag til og med kan like det jeg ser i speilet. Fordi det er en ganske kul person der inne, faktisk.

    Være glad for andres lykke

    Jeg tror ikke jeg er alene om å kjenne på misunnelse av og til? Håper i alle fall ikke det! Men fremover skal jeg arbeide med å virkelig kjenne på misunnelsen når den kommer, og ta tak i den. Det er viktig at jeg kan kjenne på glede over at andre lykkes eller gjør noe bra. Og også si det til dem, at de er råbra og inspirerer meg. Det å løfte andre når de inspirerer og gjør noe bra er noe både jeg og andre er alt for dårlig på, etter min mening.

    Dette ble en milelang avhandling, men det var det som måtte ut i dag. Tydeligvis! Ha ha. Nå skal jeg og Jørgen kjøre å kjøpe noe godt før vi drar utover på hytten til Jørgens familie. Der blir det brettspill, og en god dose latter regner jeg med. Håper du fikk noe ut av dette innlegget, og at du får en fin helg. Livet er et prosjekt vi ikke aner sluttdatoen på, så jeg kjenner det gjelder å gjøre det beste ut av det. Enten det beste er å ta det med ro, eller løpe maraton. Stay awesome, folks!

    PS: beklager om dere finner mange skrivefeil på bloggen min, jeg ser meg ofte blind på dem!

    Saker jeg lurer veldig på

    1. mars 2017
    • Hvordan får folk tid til å få med seg så mange bøker, serier, podcaster og filmer?
    • Pusser andre også brillene sine sånn ca. hele tiden?
    • Hvordan klarer folk å bestemme seg for hvilken tatovering de vil ha?
    • Hvorfor er jeg så forbasket sliten hele tiden?
    • Kan jeg noen gang bli god i matematikk?
    • Vil jeg skjele mindre om jeg tar en øyeoperasjon til?
    • Hva gjorde vi egentlig før vi fikk mobiler og internett?
    • Hvorfor har jeg så uflaks i Pokémon GO for tiden?
    • Hvor lenge kommer jeg til å fortsette å blogge?
    • Hvordan fungerer egentlig elektrisitet, telefonsamtaler og internett?
    • Hvor mange prosenter av havet er ennå ikke utforsket?
    • Og finnes det slike kjempeblekkspruter?
    • Vil jeg noen gang bli en god skribent?
    • Og vil jeg noen gang kunne bidra like mye som de andre på quiz?
    • Vil jeg noen gang bli et halvparten så godt menneske som Jørgen?
    • Hvor kommer godhet fra? Og hvor kommer ondskap fra?
    • Hvor lenge vil Facebook bestå?
    • Kan jeg egentlig noen gang bli helt frisk?
    • Hva foregår egentlig i hodet til en toppidrettsutøver?
    • Hvordan takler enkelte mennesker så lett å snakke foran store forsamlinger?
    • Hvorfor har jeg ofte lyst til å stikke hodet i jorden, og forsvinne?
    • Hvorfor er jeg så redd for smerte?
    • Hvorfor er melankoli tiltrekkende og godt?
    • Er det bare jeg som synes Zelda er skikkelig vanskelig å spille?
    • Føler alle mennesker seg litt ensom?
    • Hvorfor snakkes det så lite om døden?
    • Hvorfor er vi så overfladiske og materialistiske?
    • Hvor i verdensrommet er det intelligent liv?
    • Hvorfor synes noen at nakenhet mot kroppspress er en god idé?
    • Vil jeg noen ganger få ro?
    • Hvorfor oppfører jeg meg som en klønete tenåring sammen med andre folk?
    • Hvorfor liker jeg å gi uttrykk for at jeg er mindre intelligent enn jeg er?
    • Hvorfor eier jeg ikke konkurranseinstinkt?
    • Finnes det et parallelt univers?
    • Hvordan overlever man mentalt etter en katastrofe?
    • Hva er en katastrofe?
    • Har jeg gjort noe betydningsfullt for andre?
    • Hvorfor er jeg så egoistisk?
    • Hvorfor klager jeg så mye? Hvorfor klager vi så mye?
    • Har vi egentlig noe som helst å klage på?
    • Hvem definerer hva som oppleves som klaging, eller ikke?
    • Har man lov å klage når man bor i Norge?
    • Vil jeg en dag bli klok?
    Share:

    Fine oppturer

    17. februar 2017
    • I natt kom generasjon to med Pokémon ut på Pokémon GO, og det var så mye mer spennende enn jeg hadde forutsett. Jeg fikk faktisk ikke sove før klokken var nærmere fire, ha ha. For mange kan entusiasmen for Pokémon GO kanskje virke litt vel teit, men for meg har det faktisk betydd veldig mye at jeg har fått kommet meg ut og har kunne tenkt på noe annet enn det som er vanskelig.
    • Jeg har funnet en ny TV-serie som jeg har blitt hekta på. Den heter In Treatment og ligger på HBO Nordic. I serien følger vi en psykolog og hans behandling av forskjellige pasienter, i tillegg til hans egen terapi med en annen psykolog. Jeg synes serien er veldig interessant, selvom den kun er fiksjon.
    • I går kveld var jeg i skikkelig godt humør, og følte meg veldig bra. Det er kanskje første gang på flere måneder at jeg har følt det sånn på kvelden. Og det synes jeg er en skikkelig opptur. Jeg lo så hjertelig når vi så på Sofa på NRK, og det var så deilig.
    • Jeg har denne uken fått gjort unna noen ting som jeg veldig lenge har tenkt på og bekymret meg for. Og det er en lettelse, selvom det var veldig tungt å gjøre det. Det er en følelse av å komme litt videre, om så kun noen små steg.
    • Neste helg skal jeg og Jørgen ut å spise, og jeg gleder meg sånn. Nå har jeg levd på lavkarbo i snart to måneder, og jeg har planer om å sprekke litt neste helg. Jeg tror slike «kontrollerte sprekker» er viktig, for jeg synes at det skal være lov å kose seg skikkelig en gang i blant. I alle fall noen ganger i året. Vi har bestilt bord på Soya, som ved siden av Siam Ratree, er Bergens beste asiatiske spisested (i følge meg). Soya serverer i hovedsak kinesisk mat, og Siam Ratree serverer i hovedsak thailandsk mat. Uansett, jeg elsker asiatisk mat! Og mye asiatisk mat er ikke lavkarbovennlig, så det skal bli godt å skeie litt ut. Det skal bli så koselig.
    • I kveld skal jeg, Jørgen og en god venninne på quiz. Jeg elsker å dra på quiz, og får gjort det alt for sjeldent. Og selvom jeg faktisk nesten aldri kan bidra på spørsmålene (ha ha), så storkoser jeg meg likevel. Merkelig nok.

    Foto: Jakob Owens.

    Share:

    Jeg gleder meg til

    8. februar 2017
    • Tapaskveld hos meg og Jørgen på lørdag. Vi får besøk av hele ti venner som skal ta med seg en rett hver. Det blir mye god mat og mange fine samtaler, det! Håper virkelig av hele mitt hjerte at de vil trives her. Jeg skal i alle fall ha duftelys på toalettet, ha ha!
    • I slutten av måneden har Jørgen en fredag fri, og den helgen skal vi ha det litt ekstra fint sammen. Kanskje en middag ute, kanskje spa eller noe annet fint. Jeg gleder meg skikkelig til det!
    • Jeg gleder meg skikkelig til våren. Våren i Bergen er noe helt spesielt, og jeg vil påstå at det er den fineste vår-byen i landet vårt! Når våren kommer skal jeg og Jørgen kjøre helgeturer rundt omkring her på Vestlandet, og jeg har lyst til å ta mange bilder.
    • I april skal vi dra til Nord-Norge i påsken, og også være der uken etter påsken. Da får jeg vært sammen med familien og venner, og det er alltid noe jeg ser veldig frem til. Jeg har også lyst å bruke årets påske på å lese krim (jeg har lest veldig lite krim), og kanskje se en bra krim-serie på TV.
    • Jeg gleder meg skikkelig til jordbærsesongen! Da skal jeg spise jordbær med kremfløte til den store gullmedaljen! Det er så utrolig, utrolig godt.
    • Årets sommerferie er satt til august, og vi er nesten 100% sikker på at vi skal bruke alle tre ukene på å kjøre nordover. Og kanskje, kaaaanskje, vi kjører helt opp til Nordkapp. Det er drømmen min i alle fall, for jeg har aldri vært i Finnmark. Det gleder jeg meg uansett veldig til.

    Foto: Alex Klopcic.

    Dette innlegget er en del av temautfordringen. Andre som er med på utfordringen:

    Nadia • Marie • Caroline • LisaRenate • Tine KatrineJulie

    Share: