Browsing Category:

Annet

    Vi må snakke om Myanmar-konflikten

    18. september 2017

    Dere, vi må snakke om Myanmar-konflikten. For akkurat nå skjer det så grusomme hendelser i det landet at jeg har ingen ord som kan beskrive det. Myanmar, tidligere kjent som Burma, er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. I Myanmar finnes en folkegruppe/minoritet som heter rohingya. Dette er en muslimsk minoritet som omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker.

    Ikke anerkjent som etnisk minoritet

    Rohingyaene er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar, og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ved folketellingen i 2014 ble det ikke tillatt å registrere seg som rohingya, og de som insisterte på betegnelsen, ble ikke telt. I 2015 ble midlertidige identifikasjonskort, som tidligere har gitt rohingya-befolkningen mulighet til å stemme ved valg, annullert og samlet inn av myndighetene. Kun et lite fåtall rohingyaer med statsborgerskap fikk dermed mulighet til å delta i parlamentsvalget i 2015.

    Det har pågått masseflukt og opptøyer i Myanmar i mange, mange år allerede. Du kan lese mer om det her. De siste ukene har konflikten eskalert noe helt voldsomt. Hver eneste dag kommer rundt 15.000 mennesker over grensen mellom Myanmar og Bangladesh, og siden 25. august har 400.000 Rohingyaer flyktet til Bangladesh. De fleste er barn, rundt 60 prosent, mødre og eldre. Flere barn flykter alene, og har behov for ekstra hjelp og støtte. Barna som flykter alene, gjerne i flere dager, er spesielt utsatt for menneskesmugling, barneekteskap, barnearbeid og seksuelle overgrep, og UNICEF er særlig bekymret for de unge jentene. Flere menneskesmuglere er registrert i grenseområdene.

    En FN-rapport fra februar i år, beskriver grusomme voldshandlinger mot både barn og voksne i Rakhine-provinsen. Rapporten er basert på beretninger fra mennesker som rømte fra provinsen i oktober i fjor.

    Den hjerteskjærende ondskapen disse Rohingya-barna er blitt utsatt for er uutholdelig. Hvilket hat kan få en mann til å knivstikke en baby som skriker etter morens melk? Og for moren å bevitne drapet mens hun blir gjengvoldtatt av de samme sikkerhetsstyrkene som skal beskytte henne, sier FNs høykommisær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein. 

    Rapporten beskriver også hvordan en fem år gammel jente skal ha blitt drept av soldater da hun forsøkte å beskytte moren sin mot å bli voldtatt.

    Omtales som etnisk rensing

    Hjelpeorganisasjoner omtaler situasjonen i Myanmar som «etnisk rensing» og «forbrytelser mot menneskeheten». Dette er en krise verdenssamfunnet lukker øynene for. Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) sier tjenestemenn fra militæret og grensepolitiet i landet står bak et høyt antall voldtekter, gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep mot kvinner og barn fra folkegruppen, i forbindelse med antiterror-operasjoner i området de siste månedene. Landets leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har blitt kritisert av internasjonale aktører for å regelrett ignorere det som skjer.

    Myndighetene i Myanmar nekter journalister og hjelpearbeidere adgang til delstaten Rakhine, angivelig i påvente av at antiterror-operasjonene i landet fullføres. Nå ber flere hjelpeorganisasjoner om at verdenssamfunnet må våkne og gjøre noe med situasjonen. Pave Frans er en av dem som har bedt om at grusomhetene i Myanmar må ta slutt. I en uttalelse sa han at rohingyaene «blir torturert og drept, kun fordi de følger sine tradisjoner og muslimske tro». Det amerikanske utenriksdepartementet sier de er «dypt bekymret» over funnene i ukens FN-rapport og legger til at myndighetene i Myanmar må undersøke påstandene, men USA vil ikke anbefale en internasjonal etterforskning, skriver AP. Frankrikes utenriksdepartement går hardere til verks og omtaler situasjonen i Myanmar som «uaktseptabel». De lover at rapporten vil bli undersøkt videre av FNs menneskerettighetsråd.

    Hvordan kan vi hjelpe?

    Jeg oppfordrer oss alle til å spre kunnskap om disse grusomhetene, og også til å støtte opp om hjelpeorganisasjonenes arbeid. For eksempel Leger Uten Grenser, UNICEF eller Amnesty. Nå må disse grusomhetene ta slutt!

    Kilder: 

    Share:

    Dette er partiet som jeg skal stemme på

    24. august 2017

    Det er hemmelig valg, og det er bra. Å stemme er et personlig valg som ingen andre egentlig har noe med. Likevel vil jeg gjerne dele med dere hva jeg stemmer i år, og hvorfor. Fordi jeg brenner virkelig for mye av det som dette partiet står for. I år kommer jeg til å stemme på Sosialistisk Venstreparti (SV). Dette betyr ikke at jeg er enig i alt som SV sier, men dette er partiet som jeg tror er best å stemme på fordi de setter mest og best fokus på det som jeg bryr meg om. Jeg vet at mange jeg kjenner vil se på meg som naiv og kanskje til og med dum som vil stemme SV, og at SV er et alt for idealistisk parti som ikke vil fungere i realiteten. Men for meg betyr idealisme mye, og for meg er det å stemme SV et klart signal fra meg om hvilken retning jeg ønsker at Norge skal ta i årene som kommer. Og om SV kommer i regjering med Arbeiderpartiet (AP), så tror jeg de kan være med på å dra mange saker i det jeg mener er riktig retning. Se SV sine fem krav til AP, om de skal i regjeringen med dem, her. Så folk får rett og slett tenke det de ønsker om at jeg stemmer SV i år, for meg er det viktig og riktig.

    Dette er noen av grunnene til at jeg stemmer på Sosialistisk Venstreparti i år:
    1. Et varig oljefritt Lofoten, Senja og Vesterålen. I norske havområder finner vi sårbare områder som skaper evigvarende verdier som vi må ta vare på.
    2. At det skal lønne seg å velge kollektivt. SV er for et rimelig kollektivtilbud.
    3. At veitransporten i Norge skal bli utslippsfri.
    4. Øke støtten til fornybar energi, som har vært kuttet i denne stortingsperioden og trappe opp støtten til bevaring av regnskogen.
    5. Det skal stilles krav om høy andel ladeplasser for elbil ved alle parkeringsanlegg.
    6. Fortsette moderniseringen av Bergensbanen, både mellom Bergen og Voss, og mellom Oslo og Ringerike, for å redusere reisetiden mellom landets to største byer.
    7. Forlenge og styrke jernbanen i Nord-Norge.
    8. Det må bli lettere å reise kollektivt også i distriktene.
    9. Utvikle ordninger for å utvikle og ta i bruk fornybar og nedbrytbar plast.
    10. Jobbe for internasjonale avtaler som sikrer opprydning og bekjemper marin forsøpling og mikroplast.
    11. Lage en nasjonal plan for opprydning av søppel på norske strender og i norske fjorder.
    12. Belønne fiskere som tar med søppel fra havet de får i redskapen når de fisker (fishing for litter).
    13. Prøve ut alternativer til bruk av mikroplast på kunstgressbaner og begrense plastforurensing fra dem ved å innføre regler som begrenser spredning av mikroplast.
    14. Vurdere forbud mot plastposer slik det blant annet er gjort i Frankrike, Italia, Kina, India og flere land i Afrika.
    15. Øke panten på flasker og bokser. Panten har ikke økt på flere tiår, og må derfor økes for å øke returen og sikre at vi i framtiden har et fortsatt godt pantesystem.
    16. Pålegge kommunene å ha gode kildesorteringsordninger og stimulere til etablering av gjenbruks- og reparasjonsverksteder.
    17. Forby pelsdyroppdrett. Når et forbud er på plass, innføre importforbud av pels fra pelsdyr.
    18. Innføre strengere krav til dyrevelferd, for eksempel for fjørfeproduksjon.
    19. Utrede eget tilskudd til bønder som driver med spesielt god dyrevelferd.
    20. Forby bruk av dyr som er avlet på en slik måte at de lider overlast fysisk og mentalt.
    21. Forby import av foie gras fra tvangsfôrede dyr.
    22. Utrede hvordan et forbud mot egg fra burhøns kan gjennomføres og får på plass et kunnskapsgrunnlag for å sikre best mulig dyrevelferd i produksjon og transport av fjørfe ved innføring av et eventuelt forbud.
    23. At det, så lenge det ikke er et forbud mot egg fra burhøns, raskes mulig innføres en merkeordning der buregg og matvarer som inneholder buregg merkes tydelig med «Egg fra burhøns/inneholder egg fra burhøns».
    24. Sikre elever godt utstyr. Mange yrkesfaglige linjer har for dårlig utstyr til å kunne ha skikkelig undervisning.
    25. At det skal være gratis for elevene å gjennomføre videregående opplæring. SV vil øke utstyrsstipendet slik at det faktisk dekker elevenes utgifter.
    26. Styrke rådgivningstjenesten og øremerke ressurser til flere skolehelsesøstre og psykologer.
    27. Innføre lovfestet rett til læreplass til alle, og øke lærlingtilskuddet til kommunene.
    28. Styrke elev- og lærlingombudet, og opprette beredskapsteam mot mobbing for å bekjempe mobbing i skolen.
    29. At det bygges flere studentboliger, kommunale utleieboliger og ungdomsboliger. Studentboliger er boliger til ikke-kommersiell utleie, og bidrar til å holde prisene i det øvrige leiemarkedet nede. SV vil derfor bygge 4000 flere studentboliger i året.
    30. Innføre elleve måneders studiefinansiering knyttet til grunnbeløpet i folketrygden på minimum 1,5 G, og gradvis hevet stipendandel. Denne skal også omfatte elever/studenter på folkehøgskolene.
    31. Styrke og målrette tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.
    32. Rusmiddelavhengige skal møtes med hjelp, ikke straff. Hvert år dør nesten 300 mennesker av overdoser fra ulovlige rusmidler og omtrent 350 mennesker dør av alkoholrelaterte skader. Rusproblemer er et samfunnsproblem, ikke et individuelt problem. Forebygging av misbruk av rusmidler dreier seg om mer enn ruspolitikk alene. Et godt og inkluderende samfunn er den viktigste forutsetningen for å forebygge misbruk.
    33. Styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom. Ved å øke barnetrygden for alle, men samtidig målrette den mot utsatte grupper, vil færre barn vokse opp i fattigdom. Selv om barnetrygden ikke har blitt oppjustert på 20 år, er den fortsatt viktig for veldig mange, og særlig dem med lav inntekt. En generell økning i satsene er derfor god fordelingspolitikk.
    34. Innføre foreldrepenger for alle, ved at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på to ganger grunnbeløpet i folketrygden fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening.
    35. Sikre far eller medmor rett til to ukers lønnet permisjon ved fødsel utenom fedrekvote.
    36. Sikre retten til en trygg fødeplass for alle fødende kvinner og ha en god og desentralisert fødselsomsorg.
    37. Reversere kutt i foreldrepermisjonen. Mor og fars/medmors kvote skal økes med fire uker hver.
    38. Innføre minimum en time fysisk aktivitet per dag for alle i barneskolen.
    39. Innføre gratis og sunn skolemat. Alle elever trenger sunn mat for å få energi og konsentrasjon i skoledagen.
    40. Redusere prisen på SFO ved å innføre en nasjonal makspris, og på sikt gjøre ordningen gratis.
    41. Gjennomføre et nasjonalt biblioteks-løft. med en nasjonal strategi for folkebibliotekene, økte bevilgninger til kommunenes bibliotekdrift og et kompetanseløft for bibliotekansatte.
    42. Reversere Høyre-Frp-regjeringens svekkelser i arbeidsmiljøloven og slik styrke retten til fast jobb.
    43. Sikre at Norge er et foregangsland for kvinners rettigheter internasjonalt. Mens regjeringen har kuttet bevilgningene til likestilling internasjonalt, ønsker SV en økt satsning på dette.
    44. Åpne for dobbelt statsborgerskap i Norge.
    45. Fjerne ordningen med midlertidig opphold. Dersom barn ikke har omsorgspersoner så har de krav på beskyttelse og skal få opphold ut fra den statusen.
    46. Øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot. Situasjonen i Syria krever en drastisk økning i kvoteflyktninger derfra.
    47. Arbeide for et samfunn der alle står fritt til å utøve tro og livssyn, og der det finnes en levende dialog om religion. Samtidig står vi fast på retten til å kritisere de kreftene som i religionens navn ønsker å føre samfunnet i konservativ retning.
    48. Bekjempe rasisme og diskriminering, antisemittisme og islamofobi.
    49. Styrke innsatsen mot vold mot kvinner og barn, vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuell trakassering
    50. Styrke seksualundervisningen i skolen. Alle elever må få tidlig og god opplæring om grensesetting.
    51. At forebyggende holdningsarbeid mot voldtekt og seksuelle overgrep skal inn i seksualundervisningen i barnehage og skole.
    52. Sikre gode rammer for krise-, incest- og voldtektssentre over hele landet. Krisesentre skal ikke ut på anbud.
    53. Arbeide for økte midler til etterforskning av voldtektssaker og vold i nære relasjoner.
    54. Arbeid mot seksuell trakassering skal tas inn i HMS-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og prioriteres høyt i HMS-arbeid ellers.
    55. At tannhelse skal bli en del av folketrygden. SV vil fase inn en refusjon av alle tannlegeutgifter over 2500 kr etter statlig fastsatte takster.
    56. Utvide gratis tannhelse til fylte 20 år.
    57. Redusere ventetiden for behandling av psykisk helse. Alle skal få dato og tid for hjelp innen en uke etter de har fått henvisning.
    58. Ha mer oppsøkende og nær hjelp. Gjennom en ny kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, og ressurser til omreisende psykiske tjenester, kan vi styrke det nære tilbudet.
    59. Gjøre det lettere å få hjelp. Senke brukerbetalingene og ansette flere fagfolk. Lavterskeltilbud med egne avlastningsavdelinger der den som trenger det kan møte en samtalegruppe og få kort oppfølging uten henvisning er viktig.
    60. Ha spesialisert behandling for de som trenger det. Ikke all sykdom passer dagtilbud, vi trenger fortsatt spesialiserte avdelinger der folk kan legges inn.
    61. Det må legges til rette for medikamentfrie behandlinger.
    62. Vi må intensivere arbeidet med å gi flere med psykiske lidelser den støtten de trenger for å komme seg ut i arbeid.
    63. Innføre en kommunal opptrappingsplan for utbygging av psykisk helsetilbud, med lavterskeltilbud både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering.
    64. Ha tilbud om gratis psykologhjelp for ungdom under 25 år gjennom flere tilbud enn Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
    65. Sikre et tilbud om skolepsykolog på alle videregående skoler i Norge.
    66. Øke bevilgningen til Sametinget.
    67. Styrke arbeidet for språk og kultur for nasjonale minoriteter.

    Foto: snl.no og SV.

    Share:

    Amatøren (meg) sin tale

    23. august 2017

    I dag kokte det litt for meg på Snapchat (jeg heter carrosverden der), på en bra måte. Jeg er enormt engasjert i at vi skal stemme ved valget 11. september (eller forhåndsstemme før 8. september), og jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for at jeg lever i et demokrati der vi har mulighet til å stemme overhode. Og også det at vi har så utrolig mange forskjellige partier vi kan stemme på! Tenk at i USA, for eksempel, har de kun to partier… Men jeg skal ikke begi meg ut på det, jeg kan egentlig veldig lite om amerikansk politikk. Poenget er at det er viktig at vi stemmer, det er viktig at vi bryr oss. Håper du er enig med meg, og om ikke at du tar deg litt tid til å se min story. Jeg er overhode ingen ekspert, og det er mulig jeg bare babler, men jeg håper uansett at du stemmer ved årets valg.

    Som jeg sier litt om i filmen kan du finne ut hvem du vil stemme på ved å f. eks lese på de forskjellige partienes hjemmesider, ta valgomater og følge med på valgsendinger på TV. Jeg sier også litt om å stemme blankt, og her er jeg kanskje litt for streng. Men det er uansett min personlige mening, og husk at om du føler for å stemme blankt kan det lønne seg å sjekke denne listen først. Det er innmari mange partier der ute. Til slutt vil jeg bare si at om du ikke vil stemme så fordømmer jeg deg selvfølgelig ikke! Alle må gjøre de valgene de mener er best, og jeg forstår at det er vanskelig å ta et valg. Men jeg vil bare at du tenker deg om en gang til først. Godt valg, alle sammen! Og sjekk hvor du kan stemme og forhåndstemme på denne siden.

    Share:

    Hva sier partiene om: Klima og miljø

    23. august 2017

    Litt om...
    I ukene fremover vil jeg ta for meg enkelte tema innenfor politikken, for så å forsøke å liste opp hva de forskjellige partiene mener på en så enkel måte som jeg kan. Jeg er ingen ekspert på politikk, og det jeg skriver hentes ut fra de forskjellige partienes partiprogrammer og andre sider (som jeg linker til som kilder). Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg brenner for at flere, spesielt unge, skal bruke stemmeretten sin. Jeg synes det å engasjere seg og å stemme ved valg er utrolig viktig, og jeg tror også alle er interessert i politikk på ett eller annet plan (selvom du kanskje ikke vet det selv). Når man skal prøve å finne ut hvem man skal stemme på kan det være forferdelig vanskelig i en jungel av lovord, dilemmaer og vanskelige problemstillinger. Personlig tror jeg at man nesten aldri kan være helt enig med et parti, men at det gjelder å finne de hjertesakene man brenner mest for og hvilke parti som støtter de sakene best. Jeg kommer til å ta for meg de partiene som er på Stortinget, og de som (i følge meningsmålinger) står i posisjon til å komme seg inn på Stortinget. Så jeg vil bare si; husk å bruke stemmeretten din 11. september! Godt valg!
    Klima og miljø

    Hva mener egentlig de forskjellige partiene om klima og miljøvern? Jeg har lest på partiprogrammene og har funnet ut at det er rett og slett alt for omfattende for meg å ta for meg alt sammen i dette innlegget. Jeg har tatt for meg to saker som er viktig for meg, og hva partiene mener. Det jeg kan se er at de aller fleste av partiene er interessert i at klimautslippene skal minke betraktelig, og ønsker å fokusere på miljøet – det er bra. Noen kommer med veldig konkrete forslag, mens andre kommer med svært vage valgløfter. Om man er opptatt av klima og miljø ville nok jeg stemt på et parti som faktisk kommer med konkrete forslag, og som gjerne har miljø som en hjertesak.

    Om du ser spesielt interessert så anbefaler jeg deg å lese rapporten Klimavalg 2017, og du kan også lese de forskjellige partiprogrammene litt mer nøye. Denne siden er også nyttig. Og denne. Les også hva Naturvernforbundet mener om de forskjellige partiene.

    Hvem er for oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen?
    • Fremskrittspartiet: Ønsker å åpne for konsekvensutredning av havområdene utenfor Vesterålen, Lofoten og Senja med hensikt å åpne de for oljeutvinning.
    • Høyre: Med strenge krav til miljø og klima, vil Høyre åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for konsekvensutredning, med hensikten å åpne for oljeboring.
    • Senterpartiet: Ønsker ikke å åpne for oljevirksomhet i områder som er verdifulle for fiskerinæringen, i tillegg til områder som er nærme land eller har for stor risiko for ulykker, spesielt med tanke på fiskenæringen. Senterpartiet vil altså ikke ha oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
    • Arbeiderpartiet: Ønsker å åpne for konsekvensutredning i Lofoten, men har også sagt at de ønsker å verne noen av delene. I motsetning til Frp, legger Arbeiderpartiet vekt på at konsekvensutredning ikke nødvendigvis betyr at de vil åpne for oljeboring. Arbeiderpartiet blir med det kanskje det partiet som det er mest vanskelig å vite nøyaktig hva vil, da de ofte kan fremstå som uklare i hva bakgrunnen for konsekvensutredningen egentlig er.
    • Sosialistisk Venstreparti: Ønsker å sikre et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. De ønsker å ta vare på de evig fornybare arbeidsplassene og mener Norge har et kjempepotensial på grønne arbeidsplasser som kan ta over for arbeidsplasser innenfor olje.
    • Miljøpartiet De Grønne: Sier klart fra i sitt partiprogram at de ønsker permanent vern mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, i tillegg til andre sårbare områder.
    • Kristelig Folkeparti: Ønsker å verne spesielt sårbare naturområder hvor miljø- og/eller fiskerihensyn gjør oljeutvinning uforsvarlig. KrF vil derfor opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerak. Oljevirksomhet i sin helhet skal reduseres over sikt, og KrF vil bruke oljeteknologien på å utvikle fornybar energi.
    • Rødt: Ønsker en kontrollert nedtrapping av olje- og gassindustrien samtidig med en oppbygging av framtidsrettede arbeidsplasser. Partiet ønsker altså ikke mer utbygging i oljesektoren, og å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.
    • Venstre: Vil permanent verne sårbare områder. I det inkluderer de Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Jan Mayen, Skagerak, Mørefeltene og kystnære områder av Finnmark og iskanten.
    Hvem er for pelsdyroppdrett?
    • Fremskrittspartiet: Fortsatt pelsdyroppdrett, men uten subsidier. Gjennomgang av regelverket for pelsdyrhold.
    • Høyre: Fortsatt pelsdyroppdrett, basert på “strenge dyrevelferdsmessige kriterier».
    • Senterpartiet: Fortsatt pelsdyroppdrett, basert på “strenge dyrevelferdsmessige kriterier».
    • Arbeiderpartiet: Vil ha styrt avvikling av pelsdyroppdrett, med kompenserende tiltak i en overgangsperiode.
    • Sosialistisk Venstreparti: Vil ha forbud mot pelsdyroppdrett, med omstillingsmidler til oppdretterne.
    • Miljøpartiet De Grønne: Avvikling av pelsdyroppdrett raskest mulig. Importforbud.
    • Kristelig Folkeparti: Fortsatt pelsdyroppdrett, med krav som ivaretar dyrenes naturlige behov. Bedre regelverksetterlevelse og mer kontroll. Aktivitetsforbud ved gjentatte regelverksbrudd.
    • Rødt: Avvikling, med kompensasjon for oppdretterne i omstillingsperioden.
    • Venstre: Vil ha forbud mot pelsdyroppdrett og importforbud.

    Kilder:

    Foto: Cicero.

    Share: