Ønskeliste 2018

Jeg synes ikke julen skal handle for mye om gaver og materielle goder, men personlig synes jeg det er en stor glede å gi noen andre en gave. Og jeg liker også veldig godt å legge litt kreativitet ned i ønskelister! I dag spurte jeg følgerne mine på Instagram, om det er kleint å legge ut ønskeliste på bloggen. Mesteparten av dem sa at det ikke er kleint, det er gøy! So, here it goes. Her er noen ting jeg vil bli veldig glad for å få, men må legge til at jeg som regel blir veldig glad for det aller meste.

 

Ønskeliste

Jeg har snart bursdag, 29. april, og har laget en liten ønskeliste. Tenk at jeg faktisk blir 29 år, og at det kun er ett år igjen til jeg er 30 år. Det er faktisk veldig rart å tenke på, og jeg vil gjerne bruke det siste året mitt i 20-årene til å utvikle meg mest mulig. Uansett, det er ikke alltid like lett å skrive ønskeliste, men her er noen ting jeg blir veldig glad for:

2017 ⇒ 2018

2017

Om noen timer så vil vi for alltid forlate året 2017, og tre inn i året 2018. Jeg liker smaken og lyden av 2018. Kanskje fordi jeg liker partall spesielt godt, kanskje fordi favorittallet mitt er 4, og 4+4=8. Uansett har jeg lært meg at det beste er å gå inn i nye år uten de alt for store forhåpningene om gull og grønne skoger. Det er nok det viktigste jeg har lært i år, at jeg må ta en dag av gangen, gjerne en time av gangen, for at jeg skal ha det best mulig. Å tenke slik er vanskeligere enn det høres ut som, men ganske så essensielt for at jeg skal holde hodet (eller hånden) over vann. Jeg må svært ofte bli minnet på at det er her og nå jeg eksisterer, ikke i fortiden eller fremtiden. Fortiden kan man ikke forandre, fremtiden kan man ikke spå. Det er i bunn og grunn kun her og nå jeg har å forholde meg til, og det er både befriende og skummelt. Men det får i alle fall meg til å oppleve mye mer takknemlighet, og til å nyte de gode øyeblikkene på en bedre måte.

2017 har, som de fleste år, både inneholdt gode og mindre gode øyeblikk. Jeg har ikke alltid hatt det så bra i 2017, men det vil jeg ikke fokusere på i dette blogginnlegget. Jeg vil heller fokusere på de fine stundene. Alle kvelder og dager som jeg har fått tilbringe med mine kjære, alle turene til Nord-Norge, sommerferien rundt omkring i det fine landet vårt og alle øyeblikk med lykkefølelse. 2017 var året jeg begynte, for alvor, å spise mye mindre kjøtt. Jeg ble mer oppmerksom på miljøet vårt, og jeg ble betydelig mer engasjert. Naturen har også vært viktig for meg, der finner jeg ro.

Jeg hadde et mål om å lese 24 bøker, men endte opp med å ha lest/hørt hele 42 bøker og over 10 000 sider. Det er jeg veldig fornøyd med! Favorittforfatteren i år har uten tvil vært Karl Ove Knausgård, men jeg har også lest mye annet bra. Om dere er ytterligere interessert i hva jeg har lest i år, så kan dere se mer her. Når det gjelder musikk så har jeg hørt aller mest på Sigrid, Kent, Gabrielle, Wolf Colony og Cezinando. Jeg har ikke sett mye film, men den aller morsomste var Solsidan-filmen. Og jeg likte best å se serier som Grey’s Anatomy, Game Of Thrones, Modern Family, Doctor Who og This Is Us.

2018

Som sagt vil jeg ikke ha for mange ønsker og forhåpninger for 2018. Jeg vet det vil bli noen tøffe tak, og jeg skal prøve å ta det som det kommer. Egentlig har jeg ikke så mange nyttårsforsetter i år heller, jeg pleier jo egentlig alltid ha mange. Men for 2018 har jeg nå kun disse målene:

  1. Å klare meg uten godteri hele 2018.
  2. Fortsette med å gjøre det jeg kan for å få det bedre.

Og det holder i grunnen i massevis for meg, haha. Ellers har jeg noen ønsker, som jeg på ingen måter stresser med å få til. Om jeg får dem til så blir det i så fall en bonus.

  • Ferdigstille en diktsamling.
  • Ta flere bilder.
  • Lære mer om Photoshop og Lightroom.
  • Lese/høre ca. 40-50 bøker.
  • Dra til Færøyene.
  • Dra til Lofoten.

I dag skal vi feire inngangen til det nye året samtidig som vi feirer at min svigersøster blir 30 år. Personlig skulle jeg virkelig ønske at privat fyrverkeri var forbudt, og gjerne også at det var forbudt med fyrverkeri som lager lyd. Mio (katten vår) blir så ubeskrivelig redd hver eneste nyttårsaften, og det knuser hjertet mitt. Så etter å ha feiret med de andre, så drar vi hjem litt tidlig for å være med Mio. Jeg ønsker dere alle sammen en god feiring, og også et riktig godt nytt år! Måtte det bli fylt av fine øyeblikk.

Kan jeg klare meg uten godteri i hele 2018?

God søndag, kjære lesere. Det er allerede kun en uke igjen til julaften, tiden flyr virkelig i desember. Jeg koser meg med «Jul i Svingen» hver dag, og et lite lass med klementiner. I desember er det jo gjerne også mye fokus på å kose seg med sukkerinnholdig mat, så en del søte godbiter har det også blitt. Og alt dette har fått meg til å tenke litt, og å reflektere over hva jeg ønsker å arbeide med i 2018. Dere som følger meg i sosiale medier har kanskje allerede sett det, men jeg leker med tanken på å prøve meg på godtestopp i hele 2018. Det er svært ambisiøst, og jeg ville aldri sagt det om jeg ikke tror fullt og helt på at jeg kan klare det. Jeg har aldri følt det før, egentlig, at jeg kan klare meg uten godteri. Men det tror jeg faktisk nå, mest fordi jeg har så innmari lyst til å klare det.

Grunnene til at jeg vil kutte godteri og andre matvarer med mye sukker, de er mange. Først og fremst er det fordi jeg merker veldig godt hvordan sukker (og også en del kunstig sukker + koffein) gjør at jeg får mye oftere og kraftigere angstanfall. Det er et ganske tydelig mønster, og selv om det sikkert ikke er slik for alle som sliter med en angstlidelse, så er det slik for meg. Da gjør jeg meg opp tankene på om godteriet faktisk er verdt det? Og svaret er nei. Det er ikke verdt å spise godteri, for så å få kraftig angst etterpå. Så det er hovedgrunnen. I tillegg får jeg ofte veldig høy puls, skjelvinger og kjempevondt i magen av å spise mye sukker. Og det hjelper heller ikke på angsten, for å si det slik. Så det blir en ganske dårlig sirkel, det der.

Det å kutte godteriet i 2018 (og kanskje også å kutte det ned drastisk for ca. resten av livet, forhåpentligvis) er også noe jeg tenker kan ha en positiv effekt på mine overvektsproblemer. Og ikke minst er det bra for tennene. Dessuten er det alltid slik at når jeg spiser godteri så er det kun den første biten som smaker godt, deretter blir det faktisk ikke godt i det hele tatt. Men tror dere det stopper meg fra å ta mer enn en bit? Neida… Vær så snill, si at det er flere som kjenner seg igjen? Alt i alt synes jeg ikke at det er verdt det, og jeg har skikkelig lyst til å ha en godtestopp. Jeg synes også det er litt spennende å teste viljestyrken, for jeg vet det sikkert ikke vil bli så lett.

De matgruppene jeg vil kutte er de som inneholder mye raffinert sukker. For eksempel smågodt, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker, bakevarer og så videre. Og i stedet for slike matvarer skal jeg kose meg med for eksempel frukt, bær, nøtter, mørk sjokolade, grønnsaker med dipp, ost og hjemmelaget godis/snacks uten sukker. Men det som er det aller viktigste for meg er å lære meg at jeg ikke alltid trenger å ha noe å kose meg med. Når jeg ser på TV, når jeg er i byen, på kvelden osv. Det holder med en kopp te osv., det trenger ikke å være en form for kos hver eneste dag. Noen som kjenner seg igjen? Jeg tenker at det beste er å spise jevnlig gjennom hele dagen, og at jeg spiser næringsrik mat som holder meg mett og som ikke får blodsukkeret til å stige fort og kraftig. Det er da jeg trives best, og føler at jeg har det best. For å si det slik, jeg ønsker å prøve omtrent alt for en hverdag med mindre angst og mindre smerter. Og dette kan kanskje hjelpe, så det er verdt å prøve. Tenker jeg. Samtidig tenker jeg at om jeg skulle falle for fristelsen med å spise godteri en gang, så skal det ikke være krise. Det som betyr noe er helheten. Og at man gjør det som er best for sin egen helse – enten det er å spise godteri eller ikke. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å klare dette, for det er noe jeg virkelig vil.

Hvilket forhold har dere til sukker og godteri og alt det der?

Vi må snakke om Myanmar-konflikten

Dere, vi må snakke om Myanmar-konflikten. For akkurat nå skjer det så grusomme hendelser i det landet at jeg har ingen ord som kan beskrive det. Myanmar, tidligere kjent som Burma, er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. I Myanmar finnes en folkegruppe/minoritet som heter rohingya. Dette er en muslimsk minoritet som omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker.

Ikke anerkjent som etnisk minoritet

Rohingyaene er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar, og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ved folketellingen i 2014 ble det ikke tillatt å registrere seg som rohingya, og de som insisterte på betegnelsen, ble ikke telt. I 2015 ble midlertidige identifikasjonskort, som tidligere har gitt rohingya-befolkningen mulighet til å stemme ved valg, annullert og samlet inn av myndighetene. Kun et lite fåtall rohingyaer med statsborgerskap fikk dermed mulighet til å delta i parlamentsvalget i 2015.

Det har pågått masseflukt og opptøyer i Myanmar i mange, mange år allerede. Du kan lese mer om det her. De siste ukene har konflikten eskalert noe helt voldsomt. Hver eneste dag kommer rundt 15.000 mennesker over grensen mellom Myanmar og Bangladesh, og siden 25. august har 400.000 Rohingyaer flyktet til Bangladesh. De fleste er barn, rundt 60 prosent, mødre og eldre. Flere barn flykter alene, og har behov for ekstra hjelp og støtte. Barna som flykter alene, gjerne i flere dager, er spesielt utsatt for menneskesmugling, barneekteskap, barnearbeid og seksuelle overgrep, og UNICEF er særlig bekymret for de unge jentene. Flere menneskesmuglere er registrert i grenseområdene.

En FN-rapport fra februar i år, beskriver grusomme voldshandlinger mot både barn og voksne i Rakhine-provinsen. Rapporten er basert på beretninger fra mennesker som rømte fra provinsen i oktober i fjor.

[su_quote]Den hjerteskjærende ondskapen disse Rohingya-barna er blitt utsatt for er uutholdelig. Hvilket hat kan få en mann til å knivstikke en baby som skriker etter morens melk? Og for moren å bevitne drapet mens hun blir gjengvoldtatt av de samme sikkerhetsstyrkene som skal beskytte henne, sier FNs høykommisær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein. [/su_quote]

Rapporten beskriver også hvordan en fem år gammel jente skal ha blitt drept av soldater da hun forsøkte å beskytte moren sin mot å bli voldtatt.

Omtales som etnisk rensing

Hjelpeorganisasjoner omtaler situasjonen i Myanmar som «etnisk rensing» og «forbrytelser mot menneskeheten». Dette er en krise verdenssamfunnet lukker øynene for. Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) sier tjenestemenn fra militæret og grensepolitiet i landet står bak et høyt antall voldtekter, gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep mot kvinner og barn fra folkegruppen, i forbindelse med antiterror-operasjoner i området de siste månedene. Landets leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har blitt kritisert av internasjonale aktører for å regelrett ignorere det som skjer.

Myndighetene i Myanmar nekter journalister og hjelpearbeidere adgang til delstaten Rakhine, angivelig i påvente av at antiterror-operasjonene i landet fullføres. Nå ber flere hjelpeorganisasjoner om at verdenssamfunnet må våkne og gjøre noe med situasjonen. Pave Frans er en av dem som har bedt om at grusomhetene i Myanmar må ta slutt. I en uttalelse sa han at rohingyaene «blir torturert og drept, kun fordi de følger sine tradisjoner og muslimske tro». Det amerikanske utenriksdepartementet sier de er «dypt bekymret» over funnene i ukens FN-rapport og legger til at myndighetene i Myanmar må undersøke påstandene, men USA vil ikke anbefale en internasjonal etterforskning, skriver AP. Frankrikes utenriksdepartement går hardere til verks og omtaler situasjonen i Myanmar som «uaktseptabel». De lover at rapporten vil bli undersøkt videre av FNs menneskerettighetsråd.

Hvordan kan vi hjelpe?

Jeg oppfordrer oss alle til å spre kunnskap om disse grusomhetene, og også til å støtte opp om hjelpeorganisasjonenes arbeid. For eksempel Leger Uten Grenser, UNICEF eller Amnesty. Nå må disse grusomhetene ta slutt!

Kilder: