Browsing Category:

Annet

    2017 ⇒ 2018

    31. desember 2017
    2017

    Om noen timer så vil vi for alltid forlate året 2017, og tre inn i året 2018. Jeg liker smaken og lyden av 2018. Kanskje fordi jeg liker partall spesielt godt, kanskje fordi favorittallet mitt er 4, og 4+4=8. Uansett har jeg lært meg at det beste er å gå inn i nye år uten de alt for store forhåpningene om gull og grønne skoger. Det er nok det viktigste jeg har lært i år, at jeg må ta en dag av gangen, gjerne en time av gangen, for at jeg skal ha det best mulig. Å tenke slik er vanskeligere enn det høres ut som, men ganske så essensielt for at jeg skal holde hodet (eller hånden) over vann. Jeg må svært ofte bli minnet på at det er her og nå jeg eksisterer, ikke i fortiden eller fremtiden. Fortiden kan man ikke forandre, fremtiden kan man ikke spå. Det er i bunn og grunn kun her og nå jeg har å forholde meg til, og det er både befriende og skummelt. Men det får i alle fall meg til å oppleve mye mer takknemlighet, og til å nyte de gode øyeblikkene på en bedre måte.

    2017 har, som de fleste år, både inneholdt gode og mindre gode øyeblikk. Jeg har ikke alltid hatt det så bra i 2017, men det vil jeg ikke fokusere på i dette blogginnlegget. Jeg vil heller fokusere på de fine stundene. Alle kvelder og dager som jeg har fått tilbringe med mine kjære, alle turene til Nord-Norge, sommerferien rundt omkring i det fine landet vårt og alle øyeblikk med lykkefølelse. 2017 var året jeg begynte, for alvor, å spise mye mindre kjøtt. Jeg ble mer oppmerksom på miljøet vårt, og jeg ble betydelig mer engasjert. Naturen har også vært viktig for meg, der finner jeg ro.

    Jeg hadde et mål om å lese 24 bøker, men endte opp med å ha lest/hørt hele 42 bøker og over 10 000 sider. Det er jeg veldig fornøyd med! Favorittforfatteren i år har uten tvil vært Karl Ove Knausgård, men jeg har også lest mye annet bra. Om dere er ytterligere interessert i hva jeg har lest i år, så kan dere se mer her. Når det gjelder musikk så har jeg hørt aller mest på Sigrid, Kent, Gabrielle, Wolf Colony og Cezinando. Jeg har ikke sett mye film, men den aller morsomste var Solsidan-filmen. Og jeg likte best å se serier som Grey’s Anatomy, Game Of Thrones, Modern Family, Doctor Who og This Is Us.

    2018

    Som sagt vil jeg ikke ha for mange ønsker og forhåpninger for 2018. Jeg vet det vil bli noen tøffe tak, og jeg skal prøve å ta det som det kommer. Egentlig har jeg ikke så mange nyttårsforsetter i år heller, jeg pleier jo egentlig alltid ha mange. Men for 2018 har jeg nå kun disse målene:

    1. Å klare meg uten godteri hele 2018.
    2. Fortsette med å gjøre det jeg kan for å få det bedre.

    Og det holder i grunnen i massevis for meg, haha. Ellers har jeg noen ønsker, som jeg på ingen måter stresser med å få til. Om jeg får dem til så blir det i så fall en bonus.

    • Ferdigstille en diktsamling.
    • Ta flere bilder.
    • Lære mer om Photoshop og Lightroom.
    • Lese/høre ca. 40-50 bøker.
    • Dra til Færøyene.
    • Dra til Lofoten.

    I dag skal vi feire inngangen til det nye året samtidig som vi feirer at min svigersøster blir 30 år. Personlig skulle jeg virkelig ønske at privat fyrverkeri var forbudt, og gjerne også at det var forbudt med fyrverkeri som lager lyd. Mio (katten vår) blir så ubeskrivelig redd hver eneste nyttårsaften, og det knuser hjertet mitt. Så etter å ha feiret med de andre, så drar vi hjem litt tidlig for å være med Mio. Jeg ønsker dere alle sammen en god feiring, og også et riktig godt nytt år! Måtte det bli fylt av fine øyeblikk.

    Kan jeg klare meg uten godteri i hele 2018?

    17. desember 2017

    God søndag, kjære lesere. Det er allerede kun en uke igjen til julaften, tiden flyr virkelig i desember. Jeg koser meg med “Jul i Svingen” hver dag, og et lite lass med klementiner. I desember er det jo gjerne også mye fokus på å kose seg med sukkerinnholdig mat, så en del søte godbiter har det også blitt. Og alt dette har fått meg til å tenke litt, og å reflektere over hva jeg ønsker å arbeide med i 2018. Dere som følger meg i sosiale medier har kanskje allerede sett det, men jeg leker med tanken på å prøve meg på godtestopp i hele 2018. Det er svært ambisiøst, og jeg ville aldri sagt det om jeg ikke tror fullt og helt på at jeg kan klare det. Jeg har aldri følt det før, egentlig, at jeg kan klare meg uten godteri. Men det tror jeg faktisk nå, mest fordi jeg har så innmari lyst til å klare det.

    Grunnene til at jeg vil kutte godteri og andre matvarer med mye sukker, de er mange. Først og fremst er det fordi jeg merker veldig godt hvordan sukker (og også en del kunstig sukker + koffein) gjør at jeg får mye oftere og kraftigere angstanfall. Det er et ganske tydelig mønster, og selv om det sikkert ikke er slik for alle som sliter med en angstlidelse, så er det slik for meg. Da gjør jeg meg opp tankene på om godteriet faktisk er verdt det? Og svaret er nei. Det er ikke verdt å spise godteri, for så å få kraftig angst etterpå. Så det er hovedgrunnen. I tillegg får jeg ofte veldig høy puls, skjelvinger og kjempevondt i magen av å spise mye sukker. Og det hjelper heller ikke på angsten, for å si det slik. Så det blir en ganske dårlig sirkel, det der.

    Det å kutte godteriet i 2018 (og kanskje også å kutte det ned drastisk for ca. resten av livet, forhåpentligvis) er også noe jeg tenker kan ha en positiv effekt på mine overvektsproblemer. Og ikke minst er det bra for tennene. Dessuten er det alltid slik at når jeg spiser godteri så er det kun den første biten som smaker godt, deretter blir det faktisk ikke godt i det hele tatt. Men tror dere det stopper meg fra å ta mer enn en bit? Neida… Vær så snill, si at det er flere som kjenner seg igjen? Alt i alt synes jeg ikke at det er verdt det, og jeg har skikkelig lyst til å ha en godtestopp. Jeg synes også det er litt spennende å teste viljestyrken, for jeg vet det sikkert ikke vil bli så lett.

    De matgruppene jeg vil kutte er de som inneholder mye raffinert sukker. For eksempel smågodt, melkesjokolade, iskrem, brus, kaker, bakevarer og så videre. Og i stedet for slike matvarer skal jeg kose meg med for eksempel frukt, bær, nøtter, mørk sjokolade, grønnsaker med dipp, ost og hjemmelaget godis/snacks uten sukker. Men det som er det aller viktigste for meg er å lære meg at jeg ikke alltid trenger å ha noe å kose meg med. Når jeg ser på TV, når jeg er i byen, på kvelden osv. Det holder med en kopp te osv., det trenger ikke å være en form for kos hver eneste dag. Noen som kjenner seg igjen? Jeg tenker at det beste er å spise jevnlig gjennom hele dagen, og at jeg spiser næringsrik mat som holder meg mett og som ikke får blodsukkeret til å stige fort og kraftig. Det er da jeg trives best, og føler at jeg har det best. For å si det slik, jeg ønsker å prøve omtrent alt for en hverdag med mindre angst og mindre smerter. Og dette kan kanskje hjelpe, så det er verdt å prøve. Tenker jeg. Samtidig tenker jeg at om jeg skulle falle for fristelsen med å spise godteri en gang, så skal det ikke være krise. Det som betyr noe er helheten. Og at man gjør det som er best for sin egen helse – enten det er å spise godteri eller ikke. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å klare dette, for det er noe jeg virkelig vil.

    Hvilket forhold har dere til sukker og godteri og alt det der?

    Share:

    Vi må snakke om Myanmar-konflikten

    18. september 2017

    Dere, vi må snakke om Myanmar-konflikten. For akkurat nå skjer det så grusomme hendelser i det landet at jeg har ingen ord som kan beskrive det. Myanmar, tidligere kjent som Burma, er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. I Myanmar finnes en folkegruppe/minoritet som heter rohingya. Dette er en muslimsk minoritet som omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker.

    Ikke anerkjent som etnisk minoritet

    Rohingyaene er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar, og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ved folketellingen i 2014 ble det ikke tillatt å registrere seg som rohingya, og de som insisterte på betegnelsen, ble ikke telt. I 2015 ble midlertidige identifikasjonskort, som tidligere har gitt rohingya-befolkningen mulighet til å stemme ved valg, annullert og samlet inn av myndighetene. Kun et lite fåtall rohingyaer med statsborgerskap fikk dermed mulighet til å delta i parlamentsvalget i 2015.

    Det har pågått masseflukt og opptøyer i Myanmar i mange, mange år allerede. Du kan lese mer om det her. De siste ukene har konflikten eskalert noe helt voldsomt. Hver eneste dag kommer rundt 15.000 mennesker over grensen mellom Myanmar og Bangladesh, og siden 25. august har 400.000 Rohingyaer flyktet til Bangladesh. De fleste er barn, rundt 60 prosent, mødre og eldre. Flere barn flykter alene, og har behov for ekstra hjelp og støtte. Barna som flykter alene, gjerne i flere dager, er spesielt utsatt for menneskesmugling, barneekteskap, barnearbeid og seksuelle overgrep, og UNICEF er særlig bekymret for de unge jentene. Flere menneskesmuglere er registrert i grenseområdene.

    En FN-rapport fra februar i år, beskriver grusomme voldshandlinger mot både barn og voksne i Rakhine-provinsen. Rapporten er basert på beretninger fra mennesker som rømte fra provinsen i oktober i fjor.

    Den hjerteskjærende ondskapen disse Rohingya-barna er blitt utsatt for er uutholdelig. Hvilket hat kan få en mann til å knivstikke en baby som skriker etter morens melk? Og for moren å bevitne drapet mens hun blir gjengvoldtatt av de samme sikkerhetsstyrkene som skal beskytte henne, sier FNs høykommisær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein. 

    Rapporten beskriver også hvordan en fem år gammel jente skal ha blitt drept av soldater da hun forsøkte å beskytte moren sin mot å bli voldtatt.

    Omtales som etnisk rensing

    Hjelpeorganisasjoner omtaler situasjonen i Myanmar som «etnisk rensing» og «forbrytelser mot menneskeheten». Dette er en krise verdenssamfunnet lukker øynene for. Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) sier tjenestemenn fra militæret og grensepolitiet i landet står bak et høyt antall voldtekter, gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep mot kvinner og barn fra folkegruppen, i forbindelse med antiterror-operasjoner i området de siste månedene. Landets leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har blitt kritisert av internasjonale aktører for å regelrett ignorere det som skjer.

    Myndighetene i Myanmar nekter journalister og hjelpearbeidere adgang til delstaten Rakhine, angivelig i påvente av at antiterror-operasjonene i landet fullføres. Nå ber flere hjelpeorganisasjoner om at verdenssamfunnet må våkne og gjøre noe med situasjonen. Pave Frans er en av dem som har bedt om at grusomhetene i Myanmar må ta slutt. I en uttalelse sa han at rohingyaene «blir torturert og drept, kun fordi de følger sine tradisjoner og muslimske tro». Det amerikanske utenriksdepartementet sier de er «dypt bekymret» over funnene i ukens FN-rapport og legger til at myndighetene i Myanmar må undersøke påstandene, men USA vil ikke anbefale en internasjonal etterforskning, skriver AP. Frankrikes utenriksdepartement går hardere til verks og omtaler situasjonen i Myanmar som «uaktseptabel». De lover at rapporten vil bli undersøkt videre av FNs menneskerettighetsråd.

    Hvordan kan vi hjelpe?

    Jeg oppfordrer oss alle til å spre kunnskap om disse grusomhetene, og også til å støtte opp om hjelpeorganisasjonenes arbeid. For eksempel Leger Uten Grenser, UNICEF eller Amnesty. Nå må disse grusomhetene ta slutt!

    Kilder: 

    Share:

    Dette er partiet som jeg skal stemme på

    24. august 2017

    Det er hemmelig valg, og det er bra. Å stemme er et personlig valg som ingen andre egentlig har noe med. Likevel vil jeg gjerne dele med dere hva jeg stemmer i år, og hvorfor. Fordi jeg brenner virkelig for mye av det som dette partiet står for. I år kommer jeg til å stemme på Sosialistisk Venstreparti (SV). Dette betyr ikke at jeg er enig i alt som SV sier, men dette er partiet som jeg tror er best å stemme på fordi de setter mest og best fokus på det som jeg bryr meg om. Jeg vet at mange jeg kjenner vil se på meg som naiv og kanskje til og med dum som vil stemme SV, og at SV er et alt for idealistisk parti som ikke vil fungere i realiteten. Men for meg betyr idealisme mye, og for meg er det å stemme SV et klart signal fra meg om hvilken retning jeg ønsker at Norge skal ta i årene som kommer. Og om SV kommer i regjering med Arbeiderpartiet (AP), så tror jeg de kan være med på å dra mange saker i det jeg mener er riktig retning. Se SV sine fem krav til AP, om de skal i regjeringen med dem, her. Så folk får rett og slett tenke det de ønsker om at jeg stemmer SV i år, for meg er det viktig og riktig.

    Dette er noen av grunnene til at jeg stemmer på Sosialistisk Venstreparti i år:
    1. Et varig oljefritt Lofoten, Senja og Vesterålen. I norske havområder finner vi sårbare områder som skaper evigvarende verdier som vi må ta vare på.
    2. At det skal lønne seg å velge kollektivt. SV er for et rimelig kollektivtilbud.
    3. At veitransporten i Norge skal bli utslippsfri.
    4. Øke støtten til fornybar energi, som har vært kuttet i denne stortingsperioden og trappe opp støtten til bevaring av regnskogen.
    5. Det skal stilles krav om høy andel ladeplasser for elbil ved alle parkeringsanlegg.
    6. Fortsette moderniseringen av Bergensbanen, både mellom Bergen og Voss, og mellom Oslo og Ringerike, for å redusere reisetiden mellom landets to største byer.
    7. Forlenge og styrke jernbanen i Nord-Norge.
    8. Det må bli lettere å reise kollektivt også i distriktene.
    9. Utvikle ordninger for å utvikle og ta i bruk fornybar og nedbrytbar plast.
    10. Jobbe for internasjonale avtaler som sikrer opprydning og bekjemper marin forsøpling og mikroplast.
    11. Lage en nasjonal plan for opprydning av søppel på norske strender og i norske fjorder.
    12. Belønne fiskere som tar med søppel fra havet de får i redskapen når de fisker (fishing for litter).
    13. Prøve ut alternativer til bruk av mikroplast på kunstgressbaner og begrense plastforurensing fra dem ved å innføre regler som begrenser spredning av mikroplast.
    14. Vurdere forbud mot plastposer slik det blant annet er gjort i Frankrike, Italia, Kina, India og flere land i Afrika.
    15. Øke panten på flasker og bokser. Panten har ikke økt på flere tiår, og må derfor økes for å øke returen og sikre at vi i framtiden har et fortsatt godt pantesystem.
    16. Pålegge kommunene å ha gode kildesorteringsordninger og stimulere til etablering av gjenbruks- og reparasjonsverksteder.
    17. Forby pelsdyroppdrett. Når et forbud er på plass, innføre importforbud av pels fra pelsdyr.
    18. Innføre strengere krav til dyrevelferd, for eksempel for fjørfeproduksjon.
    19. Utrede eget tilskudd til bønder som driver med spesielt god dyrevelferd.
    20. Forby bruk av dyr som er avlet på en slik måte at de lider overlast fysisk og mentalt.
    21. Forby import av foie gras fra tvangsfôrede dyr.
    22. Utrede hvordan et forbud mot egg fra burhøns kan gjennomføres og får på plass et kunnskapsgrunnlag for å sikre best mulig dyrevelferd i produksjon og transport av fjørfe ved innføring av et eventuelt forbud.
    23. At det, så lenge det ikke er et forbud mot egg fra burhøns, raskes mulig innføres en merkeordning der buregg og matvarer som inneholder buregg merkes tydelig med «Egg fra burhøns/inneholder egg fra burhøns».
    24. Sikre elever godt utstyr. Mange yrkesfaglige linjer har for dårlig utstyr til å kunne ha skikkelig undervisning.
    25. At det skal være gratis for elevene å gjennomføre videregående opplæring. SV vil øke utstyrsstipendet slik at det faktisk dekker elevenes utgifter.
    26. Styrke rådgivningstjenesten og øremerke ressurser til flere skolehelsesøstre og psykologer.
    27. Innføre lovfestet rett til læreplass til alle, og øke lærlingtilskuddet til kommunene.
    28. Styrke elev- og lærlingombudet, og opprette beredskapsteam mot mobbing for å bekjempe mobbing i skolen.
    29. At det bygges flere studentboliger, kommunale utleieboliger og ungdomsboliger. Studentboliger er boliger til ikke-kommersiell utleie, og bidrar til å holde prisene i det øvrige leiemarkedet nede. SV vil derfor bygge 4000 flere studentboliger i året.
    30. Innføre elleve måneders studiefinansiering knyttet til grunnbeløpet i folketrygden på minimum 1,5 G, og gradvis hevet stipendandel. Denne skal også omfatte elever/studenter på folkehøgskolene.
    31. Styrke og målrette tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.
    32. Rusmiddelavhengige skal møtes med hjelp, ikke straff. Hvert år dør nesten 300 mennesker av overdoser fra ulovlige rusmidler og omtrent 350 mennesker dør av alkoholrelaterte skader. Rusproblemer er et samfunnsproblem, ikke et individuelt problem. Forebygging av misbruk av rusmidler dreier seg om mer enn ruspolitikk alene. Et godt og inkluderende samfunn er den viktigste forutsetningen for å forebygge misbruk.
    33. Styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom. Ved å øke barnetrygden for alle, men samtidig målrette den mot utsatte grupper, vil færre barn vokse opp i fattigdom. Selv om barnetrygden ikke har blitt oppjustert på 20 år, er den fortsatt viktig for veldig mange, og særlig dem med lav inntekt. En generell økning i satsene er derfor god fordelingspolitikk.
    34. Innføre foreldrepenger for alle, ved at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på to ganger grunnbeløpet i folketrygden fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening.
    35. Sikre far eller medmor rett til to ukers lønnet permisjon ved fødsel utenom fedrekvote.
    36. Sikre retten til en trygg fødeplass for alle fødende kvinner og ha en god og desentralisert fødselsomsorg.
    37. Reversere kutt i foreldrepermisjonen. Mor og fars/medmors kvote skal økes med fire uker hver.
    38. Innføre minimum en time fysisk aktivitet per dag for alle i barneskolen.
    39. Innføre gratis og sunn skolemat. Alle elever trenger sunn mat for å få energi og konsentrasjon i skoledagen.
    40. Redusere prisen på SFO ved å innføre en nasjonal makspris, og på sikt gjøre ordningen gratis.
    41. Gjennomføre et nasjonalt biblioteks-løft. med en nasjonal strategi for folkebibliotekene, økte bevilgninger til kommunenes bibliotekdrift og et kompetanseløft for bibliotekansatte.
    42. Reversere Høyre-Frp-regjeringens svekkelser i arbeidsmiljøloven og slik styrke retten til fast jobb.
    43. Sikre at Norge er et foregangsland for kvinners rettigheter internasjonalt. Mens regjeringen har kuttet bevilgningene til likestilling internasjonalt, ønsker SV en økt satsning på dette.
    44. Åpne for dobbelt statsborgerskap i Norge.
    45. Fjerne ordningen med midlertidig opphold. Dersom barn ikke har omsorgspersoner så har de krav på beskyttelse og skal få opphold ut fra den statusen.
    46. Øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot. Situasjonen i Syria krever en drastisk økning i kvoteflyktninger derfra.
    47. Arbeide for et samfunn der alle står fritt til å utøve tro og livssyn, og der det finnes en levende dialog om religion. Samtidig står vi fast på retten til å kritisere de kreftene som i religionens navn ønsker å føre samfunnet i konservativ retning.
    48. Bekjempe rasisme og diskriminering, antisemittisme og islamofobi.
    49. Styrke innsatsen mot vold mot kvinner og barn, vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuell trakassering
    50. Styrke seksualundervisningen i skolen. Alle elever må få tidlig og god opplæring om grensesetting.
    51. At forebyggende holdningsarbeid mot voldtekt og seksuelle overgrep skal inn i seksualundervisningen i barnehage og skole.
    52. Sikre gode rammer for krise-, incest- og voldtektssentre over hele landet. Krisesentre skal ikke ut på anbud.
    53. Arbeide for økte midler til etterforskning av voldtektssaker og vold i nære relasjoner.
    54. Arbeid mot seksuell trakassering skal tas inn i HMS-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og prioriteres høyt i HMS-arbeid ellers.
    55. At tannhelse skal bli en del av folketrygden. SV vil fase inn en refusjon av alle tannlegeutgifter over 2500 kr etter statlig fastsatte takster.
    56. Utvide gratis tannhelse til fylte 20 år.
    57. Redusere ventetiden for behandling av psykisk helse. Alle skal få dato og tid for hjelp innen en uke etter de har fått henvisning.
    58. Ha mer oppsøkende og nær hjelp. Gjennom en ny kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, og ressurser til omreisende psykiske tjenester, kan vi styrke det nære tilbudet.
    59. Gjøre det lettere å få hjelp. Senke brukerbetalingene og ansette flere fagfolk. Lavterskeltilbud med egne avlastningsavdelinger der den som trenger det kan møte en samtalegruppe og få kort oppfølging uten henvisning er viktig.
    60. Ha spesialisert behandling for de som trenger det. Ikke all sykdom passer dagtilbud, vi trenger fortsatt spesialiserte avdelinger der folk kan legges inn.
    61. Det må legges til rette for medikamentfrie behandlinger.
    62. Vi må intensivere arbeidet med å gi flere med psykiske lidelser den støtten de trenger for å komme seg ut i arbeid.
    63. Innføre en kommunal opptrappingsplan for utbygging av psykisk helsetilbud, med lavterskeltilbud både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering.
    64. Ha tilbud om gratis psykologhjelp for ungdom under 25 år gjennom flere tilbud enn Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
    65. Sikre et tilbud om skolepsykolog på alle videregående skoler i Norge.
    66. Øke bevilgningen til Sametinget.
    67. Styrke arbeidet for språk og kultur for nasjonale minoriteter.

    Foto: snl.no og SV.

    Share:

    Amatøren (meg) sin tale

    23. august 2017

    I dag kokte det litt for meg på Snapchat (jeg heter carrosverden der), på en bra måte. Jeg er enormt engasjert i at vi skal stemme ved valget 11. september (eller forhåndsstemme før 8. september), og jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for at jeg lever i et demokrati der vi har mulighet til å stemme overhode. Og også det at vi har så utrolig mange forskjellige partier vi kan stemme på! Tenk at i USA, for eksempel, har de kun to partier… Men jeg skal ikke begi meg ut på det, jeg kan egentlig veldig lite om amerikansk politikk. Poenget er at det er viktig at vi stemmer, det er viktig at vi bryr oss. Håper du er enig med meg, og om ikke at du tar deg litt tid til å se min story. Jeg er overhode ingen ekspert, og det er mulig jeg bare babler, men jeg håper uansett at du stemmer ved årets valg.

    Som jeg sier litt om i filmen kan du finne ut hvem du vil stemme på ved å f. eks lese på de forskjellige partienes hjemmesider, ta valgomater og følge med på valgsendinger på TV. Jeg sier også litt om å stemme blankt, og her er jeg kanskje litt for streng. Men det er uansett min personlige mening, og husk at om du føler for å stemme blankt kan det lønne seg å sjekke denne listen først. Det er innmari mange partier der ute. Til slutt vil jeg bare si at om du ikke vil stemme så fordømmer jeg deg selvfølgelig ikke! Alle må gjøre de valgene de mener er best, og jeg forstår at det er vanskelig å ta et valg. Men jeg vil bare at du tenker deg om en gang til først. Godt valg, alle sammen! Og sjekk hvor du kan stemme og forhåndstemme på denne siden.

    Share: