Ting jeg savner fra barndommen

19. september 2018

Inneholder reklame for Bikester.no

Jeg tror kanskje jeg er mer opphengt i barndom, enn de fleste jeg kjenner. Nostalgi er mellomnavnet mitt, og jeg søker ofte trygghet og inspirasjon i egen barndom. Som de mange andre som vokste opp på 90-tallet, så mener jeg at mye var bedre da enn nå. Bare dette fraværet av sosiale medier, det var så mye mer befriende enn jeg forsto da. Og jeg synes barns fantasi ble stimulert på en helt annen måte, noe jeg savner stort i dagens samfunn. I dette innlegget har jeg listet opp noen ting jeg savner fra barndommen min. Er det noe du kan kjenne deg igjen i?

Å sykle! Jeg har faktisk ikke syklet siden jeg var barn, og det er noe jeg faktisk savner litt. Nå har jeg ikke sykkel, men kanskje det er noe jeg skal spare til? Forresten, om du har lyst til å kjøpe deg ny sykkel så finnes det veldig mye bra hos Bikester.no (reklamelenke). Der er det mange sykler som nå er på tilbud!

Måten jeg ble engasjert og dratt inn i litteratur på. Å lese bøker har på mange måter aldri blitt det samme etter jeg ble voksen. Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Jeg savner virkelig den altoppslukende følelsen bøker kunne gi meg. Som om det ikke fantes en annen verden, enn den i boken.

Å se på TV. Jeg ser selvsagt på TV i dag og, men det var så mye bra som gikk på TV da jeg vokste opp. Og jeg kan få den samme opplevelsen tilbake, når jeg ser på programmene og filmene i dag. Slike følelser får jeg ikke lengre, ikke så genuint. Jeg kan sitte å se klipp fra barndomsminner i mange timer, for å si det sånn.

Følelsen av å være trygg. Det er nok det jeg savner aller, aller mest. Og det er så grusomt å tenke på at det er så mange barn som ikke har følt den samme tryggheten som jeg gjorde, da jeg vokste opp. Å føle seg trygg, det er nok en av grunnpilarene for å få det bra i livet. Så jeg er så takknemlig for at jeg opplevde den tryggheten, og tenker på de som ikke har den. Håpet mitt er at jeg kan være med å skape litt mer trygghet her i verden.

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

4 Comments

  • overtenking

    Kjenner meg igjen i dette. Jeg er også veldig nostalgisk, sitter ofte og ser på bilder fra barndommen og drømmer meg bort. Det jeg savner mest fra barndommen er friheten og mangelen på bekymringer.

    19. september 2018 at 12:28 pm Reply
    • Caroline

      Spennende at du nevner frihet, for jeg husker jeg tenkte at jeg ikke hadde noen frihet som barn. I den forstand at jeg ikke fikk velge selv hva jeg måtte gjøre osv. Hva legger du i frihet? :)

      19. september 2018 at 2:40 pm Reply
  • Monica M. B

    Er selv født på midten av 70-tallet så jeg forstår deg godt. «Alt var bedre da!» Spesielt barne-tv; Mummitrollet, Andungen Kvakk-kvakk, Jul i Skomakergata, halv 7(på lørdagskvelder på 70-tallet) pluss alle de ungdomsseriene som gikk på lørdager på 80-tallet i forb med «Blikkbåx» og «Midt i smørøyet».

    19. september 2018 at 7:49 pm Reply
    • Caroline

      JA! <3

      20. september 2018 at 10:00 am Reply

    Leave a Reply