Offentlig åpenhet – er det så lurt?

11. juli 2018

Jeg er en av dem som har valgt å være åpen om angstlidelser og diverse i sosiale medier, og jeg tenkte at jeg derfor kan skrive et innlegg med litt erfaringer rundt denne åpenheten. La meg bare begynne med å si at uten åpenhet om stigmatiserte og betente tema, som f. eks psykisk helse, så hadde vi ikke kommet særlig langt. Jeg er helt sikker på at mange av de historiene som bli delt er med på å forene oss, skape toleranse og ikke minst beriker oss kunnskapsmessig. Men å åpne seg om noe som har vært vanskelig er ikke for alle, og det kan være lurt å tenke seg nøye om før man går ut i offentligheten med historiene sine.

For oss som er voksne mennesker kan det være automatikk i det å tenke igjennom konsekvenser av våre handlinger. Vi kjenner som regel oss selv såpass godt at vi har en stødighet i erfaringer og verdiutvikling over tid. Men det som jeg synes er mer bekymringsverdig er alle barn og unge som i dag deler mye av livet sitt i sosiale medier. Jeg er usikker på om de vet hva de egentlig gjør, og om det egentlig gagner dem å dele såpass mye usensurert om seg selv. Det er kanskje ikke noen fasit her, men angående min egen åpenhet er jeg veldig påpasselig med å ikke dele enkelte elementer. Jeg tror noen ting i livet mitt er ment for å holdes i det private, og slik må det være for at jeg skal ta best mulig vare på min egen mentale helse. Jeg har også, som sagt, gjort meg opp en del erfaringer om å være åpen i offentligheten. Og i den forbindelse har jeg laget noen punkter som jeg tenker det kan være lurt å være klar over før man eventuelt ønsker å dele noe åpent for alle.

  1. Folk kan misforstå hva du ønsker å formidle. Og det kan være sårende.
  2. Folk kan trekke seg unna. At andre har det vondt kan for mange virke skummelt og hemmende, og dermed er det en lettere løsning å bare trekke seg unna enn å deale med situasjonen. Dette betyr ikke nødvendigvis at de ikke bryr seg. Å trekke seg unna eller rømme er et menneskelig instinkt som de fleste av oss innehar, men jeg anbefaler virkelig ingen å trekke seg unna når en man kjenner åpner seg om noe som er vanskelig.
  3. Folk vil gi råd. Som oftest tror folk at du ikke har prøvd alt du kan for å få det bedre, eller de er så desperat etter å kunne hjelpe deg at det kommer en del (som oftest velmenende) råd. Vi som åpner oss vil som regel ikke ha råd, med mindre vi ber om det. Vi ønsker en som kan lytte til oss, og som kan anerkjenne følelsene våre uten å gi råd.
  4. Folk kan bli sinte. Noen reagerer faktisk med sinne og aggresjon, og det kan selvfølgelig være skremmende og veldig sårende. Men alle har ulike måter å reagere på, og sinne er faktisk en ganske normal følelse å få i slike situasjoner. Det betyr ikke at sinnet trenger å være berettiget, og heller ikke at man skal finne seg i det.
  5. Du kan få kritikk for å være for frisk. Det er merkelig, det der… Det virker som noen mennesker tror at når man er psykisk syk/kronisk syk osv., ja da er man konstant dårlig. Og da skal man absolutt ikke vise seg utenfor døren i hyggelige aktiviteter osv. Men slik er det jo ikke for de fleste. De fleste kan ha gode dager, og da er det faktisk ganske nødvendig at man kan bruke tiden sin på noe lystbetont. Men da kan det dessverre komme kommentarer som “jeg trodde du var syk” osv. Og noen får til og med nesten behov for å overvåke alt du foretar deg, for å nærmest bevise sine påstander. Det er ganske utrolig hva enkelte folk får seg til å gjøre.
  6. Folk tror de vet alt om deg. I sosiale medier velger avsender selv hva som skal vises, og man ser strengt tatt kun et brøkdel av folks liv. Likevel har jeg flere ganger opplevd at folk tror de vet alt om meg, basert på det bildet de har fått i sosiale medier. Men slik er det jo absolutt ikke.
  7. Folk tror de vet akkurat hva som er galt med deg, og hvordan du skal takle det. Denne henger litt sammen med at folk gjerne vil gi råd, men noen går enda lengre og er svært påståelig. Jeg får ofte meldinger fra folk som nærmest har analysert meg og mitt liv, og dermed tror de vet alt. Men det gjør de selvfølgelig ikke.
  8. Du kan få et stempel. Dessverre lever vi et samfunn der man lett kan få et stempel om man er litt annerledes enn “normalen”, og dette stempelet kan følge deg og nærmest avgjøre hvordan andre ser deg. “Caroline ja, det er hun med angst” osv. Dette er egentlig utrolig trist, for det er ingen som er sykdommen sin. Sykdommer er noe man har, men man er jo så utrolig mye mer enn den.
  9. Folk kan romantisere tilstanden din. Jeg aner ikke hvorfor noen romantiserer det å ha f. eks en psykisk lidelse, men jeg kan avkrefte den myten på det sterkeste. Det er ingenting fint ved å være syk. Det er belastende, fortvilende og svært krevende.
  10. Folk kan se deg som svak. Dessverre er dette noe jeg har opplevd en del av, og det er både vanskelig og sårende. For ja, når jeg er dårlig så har jeg behov for at de rundt meg kanskje tar litt ekstra hensyn. Men for det meste er jeg en person med mange ressurser som jeg gjerne vil være med å dele.
  11. Folk kan kreve ting av deg. F. eks kan noen kreve at du må bevise at du er syk, eller at du skal forklare alt. Husk at det er du som bestemmer hvor mye du vil fortelle til folk, og ingen kan kreve noe av dette fra deg.
  12. Folk mister interessen for deg. Akkurat når man har delt noe vanskelig i offentligheten så kan det stå på en stund med meldinger og folk som tar kontakt, men dette dabber som regel av etterhvert. Og da kan du bli sittende igjen veldig tom. Da merker man godt hvem som virkelig bryr seg, for å si det sånn. Det er de som blir igjen selv når alt har lagt seg.
  13. Du kan bli beskyldt for å klage. Denne tror jeg de aller fleste som har åpnet seg i offentligheten kan kjenne seg igjen i. Og det er jo få ting som er så sårende som å bli møtt med en kommentar om at man bare klager når man vrenger sjela si. Bare sier det. For meg er det stor forskjell på å fortelle sannheten og det å klage.
  14. Det kan være ekstremt slitsomt. Å dele av seg selv er virkelig utmattende noen ganger. Jeg gjør det fordi jeg vil hjelpe andre, og fordi det også kan hjelpe meg. Men enkelte ganger blir det for mye, spesielt når man får mange meldinger, folk misforstår osv.
  15. Det kan være vanskelig for folk å forholde seg til deg. Denne meldingen har jeg faktisk fått fra flere. Folk som står meg nær synes det er vanskelig å skulle forholde seg til meg når jeg ikke har det bra. Og det tror jeg er litt i sammenheng med punkt nr. 2. Men for min del er det mye bedre at folk sender en melding der de sier at de ikke vet hva de skal si eller spør hva de kan gjøre for å hjelpe, enn at de ikke sier noen ting som helst. Eller bare vil møtes for å finne på noe hyggelig. Det er egentlig det aller, aller beste for min del. Jeg er ikke glad i å snakke om vanskelige ting når jeg er med de jeg er glad i, da vil jeg helst bare glemme det vonde og fokusere på å skape fine minner.
  16. Du kan angre. Derfor er det viktig å tenke seg godt om før man deler.
  17. Du kan bli utsatt for rykter og baksnakking. Og i verste fall mobbing og diskriminering.
  18. Du kan miste venner og andre viktige personer i livet ditt. I verste fall.

Jeg tenker at det aller viktigste er at om man sitter inne med noe som er vanskelig å bære alene, da bør man dele det med noen. Ofte kan det aller beste være å kun dele tankene sine med noen som står en nær, og/eller en som man stoler på. Det kan for eksempel være familiemedlemmer, venner, fastlegen, helsesykepleier (tidligere helsesøster) eller en lærer. Så får det være opp til hver enkelt om man ønsker å ta steget enda lengre, og å dele noe av det i offentligheten.

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

12 Comments

  • Imammahuset

    Fantastisk godt skrevet! Du er flink ! Viktig innlegg som jeg håper når ut til mange!

    11. juli 2018 at 9:54 pm Reply
    • Caroline

      Tusen, tusen takk!

      12. juli 2018 at 11:05 am Reply
  • Tonje

    Mange gode punkter som er greit å tenke igjennom før man publiserer noe som helst. Bruker selv sosiale medier til å dele et liv med kroniske smerter og får veldig mange “gode” råd fra folk rundt.

    12. juli 2018 at 4:36 am Reply
    • Caroline

      Huff, det er så vanskelig med de rådene. Folk mener som regel bare vel, men det blir så slitsomt i lengden.

      12. juli 2018 at 11:05 am Reply
  • Aaron

    Veldig viktig at du tar opp dette! Det er mye man skal tenke igjennom før man deler av seg selv, og jeg tror det er viktig å sette egne grenser til akkurat hvor mye man deler av hvert “tema”.

    Selv synes jeg det er fantastisk når folk med psykiske lidelser åpner seg, for det gir en mulighet for større forståelse, (men samtidig så må jo ønsket om å få en større forståelse være der, og det er det ikke alle som har).

    Til slutt må jeg bare si at jeg synes du er fantastisk. Føler noe positivt blir lagt til i dagen når du poster på sosiale medier :-)

    12. juli 2018 at 10:02 am Reply
    • Caroline

      Klok kommentar, tusen takk for at du deler litt tanker her inne. Og tusen takk for fine ord, blir rørt jeg!

      12. juli 2018 at 11:07 am Reply
  • Marthe

    Jeg synes nummer 3 og 7 også er viktig å tenke over i «dagliglivet». Jeg har blitt mer bevisst selv i å slutte å gi råd til andre uten at man blir spurt, for det er så fryktelig irriterende å få det egentlig uansett hva problemet er.

    Sier jeg i lunsjpausen på jobb at jeg slet med å sove på natta grunnet verk i en fot, så skal man ikke få fortelle ferdig at det var på grunn av et fall før du har blitt rådet til å ta magnesiumtilskudd.

    Har man et behov for å tømme seg å si at man er sliten og trøtt i barseltiden pga lite søvn, så har man plutselig fått 10 råd dusjende over seg om smokketrening, nesevarme og ernæring til babyen.

    Jeg synes det er frustrerende og slitsomt og det oppleves som at andre tenker at jeg ikke har kompetanse nok om meg selv og eget liv!

    Det hadde vært mye bedre å si «huffda, det er slitsomt å plages med verk, håper det har gått over nå» og «ja, barseltiden er veldig slitsom, men bit tenna sammen, det blir bedre. Du gjør en kjempegod jobb» eller lignende.

    12. juli 2018 at 10:33 am Reply
    • Caroline

      Veldig, veldig enig med deg Marthe!

      12. juli 2018 at 11:36 am Reply
  • hedda

    Kloke ord og råd!
    Det er urettferdig at folk må takle dette i tillegg til mental lidelse, men som du sier, jeg tror det at det i det store og hele er det viktig å dele for å øke kunnskap/toleransen/bevissthet hvis man er i stand til å takle det!

    13. juli 2018 at 10:13 am Reply
    • Caroline

      <3

      13. juli 2018 at 3:52 pm Reply
  • Carina

    Veldig fint skrevet. Setter veldig pris på at du deler, selv om jeg kanskje er en av de som trekker meg litt unna i perioder. Dette kommer som regel mer når jeg selv går igjennom en tung periode, og da orker jeg ikke like mye å ta stilling til andre som gjør det samme. Men jeg er her ♥︎

    15. juli 2018 at 4:28 pm Reply
    • Caroline

      Fullt menneskelig og forståelig. Man må uansett sette egen helse først, ellers så blir jo alt bare verre. Jeg er her, jeg og <3

      15. juli 2018 at 7:51 pm Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.