F A L L

4. november 2017

Skrivingen min går rett vest for tiden. I tillegg til at denne visdomstannen jeg har trekt plager meg litt (har fått en liten tannkjøttbetennelse i halve munnen, ikke noe store greier forhåpentligvis) så er temaet for livet akkurat nå; uro. Jeg finner hverken roen til å lese, skrive, se film eller så mye annet som jeg har lyst til å drive med. Nakken, armene og føttene verker, som følge av spenninger som jeg ikke får helt kontroll på. Så jeg har kun skrevet ca. 500 ord på NaNoWriMo, og tror ikke jeg kommer til å klare å henge med der i år. Dessverre. Men sånn er det bare noen ganger.

Jeg sitter med mange tanker om hvordan jeg kan gjøre en forskjell, for meg selv og de rundt meg. For verden. Hva er det best at jeg gjør, og hvordan er det best at jeg gjør det? Jeg har nå en god stund vært engasjert i temaer som psykisk helse, overvekt og mye annet i offentligheten. Likevel, uansett hvor mye jeg øver meg på offentlig ytring, så blir jeg aldri helt vant til det som kommer i kjølvannet av engasjementet mitt. Kommentarene og debattene. Jeg er ekstremt konfliktsky, samtidig som jeg er veldig engasjert. Ikke verdens beste kombinasjon. Så ofte tar jeg meg selv i å tenke at jeg kanskje skal flytte engasjementet mitt vekk fra det offentlig rom, og over i en mer anonym sfære. Det er jo fullt mulig å engasjere seg, og å redde verden litt, ved å ikke rope så høyt. Bidra økonomisk, være medlem i organisasjoner, melde seg som frivillig osv. Jeg kjenner dette er noe jeg må tenke over litt mer fremover, for som sagt merker jeg at selv om jeg øver meg mye på å stå i konflikter og på å være trygg i meningene mine – så greier jeg det liksom ikke helt. Men så er det dette fordømte behovet mitt for å ytre meg da, haha, jeg klarer jo ikke å holde munn.

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

2 Comments

  • Milla

    Min skriving på nett har også stagnert. Jeg finner hverken motivasjon eller inspirasjon for tiden. Jeg tror mye av det er årstiden. Det er mørkere og kaldere og man blir fort trøtt og sliten av det. Jeg pleier å bli det. Det eneste jeg orker om dagen er å leke med avkommet. Utenom det så går det i serier og Playstation, hehe.

    14. november 2017 at 7:39 am Reply
    • Caroline

      Skjønner deg godt <3

      14. november 2017 at 1:42 pm Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!