Vi må snakke om Myanmar-konflikten

18. september 2017

Dere, vi må snakke om Myanmar-konflikten. For akkurat nå skjer det så grusomme hendelser i det landet at jeg har ingen ord som kan beskrive det. Myanmar, tidligere kjent som Burma, er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. I Myanmar finnes en folkegruppe/minoritet som heter rohingya. Dette er en muslimsk minoritet som omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker.

Ikke anerkjent som etnisk minoritet

Rohingyaene er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar, og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ved folketellingen i 2014 ble det ikke tillatt å registrere seg som rohingya, og de som insisterte på betegnelsen, ble ikke telt. I 2015 ble midlertidige identifikasjonskort, som tidligere har gitt rohingya-befolkningen mulighet til å stemme ved valg, annullert og samlet inn av myndighetene. Kun et lite fåtall rohingyaer med statsborgerskap fikk dermed mulighet til å delta i parlamentsvalget i 2015.

Det har pågått masseflukt og opptøyer i Myanmar i mange, mange år allerede. Du kan lese mer om det her. De siste ukene har konflikten eskalert noe helt voldsomt. Hver eneste dag kommer rundt 15.000 mennesker over grensen mellom Myanmar og Bangladesh, og siden 25. august har 400.000 Rohingyaer flyktet til Bangladesh. De fleste er barn, rundt 60 prosent, mødre og eldre. Flere barn flykter alene, og har behov for ekstra hjelp og støtte. Barna som flykter alene, gjerne i flere dager, er spesielt utsatt for menneskesmugling, barneekteskap, barnearbeid og seksuelle overgrep, og UNICEF er særlig bekymret for de unge jentene. Flere menneskesmuglere er registrert i grenseområdene.

En FN-rapport fra februar i år, beskriver grusomme voldshandlinger mot både barn og voksne i Rakhine-provinsen. Rapporten er basert på beretninger fra mennesker som rømte fra provinsen i oktober i fjor.

Den hjerteskjærende ondskapen disse Rohingya-barna er blitt utsatt for er uutholdelig. Hvilket hat kan få en mann til å knivstikke en baby som skriker etter morens melk? Og for moren å bevitne drapet mens hun blir gjengvoldtatt av de samme sikkerhetsstyrkene som skal beskytte henne, sier FNs høykommisær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein. 

Rapporten beskriver også hvordan en fem år gammel jente skal ha blitt drept av soldater da hun forsøkte å beskytte moren sin mot å bli voldtatt.

Omtales som etnisk rensing

Hjelpeorganisasjoner omtaler situasjonen i Myanmar som «etnisk rensing» og «forbrytelser mot menneskeheten». Dette er en krise verdenssamfunnet lukker øynene for. Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) sier tjenestemenn fra militæret og grensepolitiet i landet står bak et høyt antall voldtekter, gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep mot kvinner og barn fra folkegruppen, i forbindelse med antiterror-operasjoner i området de siste månedene. Landets leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har blitt kritisert av internasjonale aktører for å regelrett ignorere det som skjer.

Myndighetene i Myanmar nekter journalister og hjelpearbeidere adgang til delstaten Rakhine, angivelig i påvente av at antiterror-operasjonene i landet fullføres. Nå ber flere hjelpeorganisasjoner om at verdenssamfunnet må våkne og gjøre noe med situasjonen. Pave Frans er en av dem som har bedt om at grusomhetene i Myanmar må ta slutt. I en uttalelse sa han at rohingyaene «blir torturert og drept, kun fordi de følger sine tradisjoner og muslimske tro». Det amerikanske utenriksdepartementet sier de er «dypt bekymret» over funnene i ukens FN-rapport og legger til at myndighetene i Myanmar må undersøke påstandene, men USA vil ikke anbefale en internasjonal etterforskning, skriver AP. Frankrikes utenriksdepartement går hardere til verks og omtaler situasjonen i Myanmar som «uaktseptabel». De lover at rapporten vil bli undersøkt videre av FNs menneskerettighetsråd.

Hvordan kan vi hjelpe?

Jeg oppfordrer oss alle til å spre kunnskap om disse grusomhetene, og også til å støtte opp om hjelpeorganisasjonenes arbeid. For eksempel Leger Uten Grenser, UNICEF eller Amnesty. Nå må disse grusomhetene ta slutt!

Kilder: 

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

Jeg blir superglad for en kommentar!