Katastrofetanker & bekymringer

10. mai 2017

Når man har en angstlidelse er katastrofetanker veldig vanlig, og også veldig vanskelig å kontrollere. Jeg kan ofte tenkte det absolutt verste i de fleste situasjoner, og de fleste ender enten i død, sterke smerter eller ulykker. Og selvom jeg har en rasjonell side, langt der inne, som sier at dette kun er angst og ikke reellt, så er det å roe seg ned ubeskrivelig vanskelig. Jeg husker godt hvordan jeg hadde det før jeg ble syk. Jeg tenkte nesten aldri over at bilen kom til å kræsje, at alle på jobben/skolen hater meg, at stolen skal knekke når jeg setter meg på den, at alle barn jeg møter er potensielle farer fordi de kan si noe stygt om hvordan jeg ser ut, at vondt i hodet betyr svulst på hjernen, at det skal bryte krig ut i Norge når som helst og hvordan jeg skal komme meg ut når (!) det begynner å brenne om natten. Og siden jeg vet hvordan det er å være frisk så klarer jeg på et vis å tenke at det er sykdommen, ikke jeg, som har skyld i alt dette. Men jeg skal love deg at det ikke er lett!

Jeg har prøvd å lese meg litt opp på hvordan jeg kan prøve å håndtere katastrofetankene på en annen og bedre måte, og forhåpentligvis kan kanskje noen av tipsene hjelpe deg også på en eller annen måte. Si gjerne i fra om du har andre tips også.

  1. Prøv å utsette bekymringene. Høres kanskje rart ut, men noen ganger kan det visste hjelpe å si at til seg selv at dette skal jeg heller bekymre meg for senere i dag eller denne uken. Det er lett å tenke “jeg skal ikke bekymre meg, jeg skal ikke bekymre meg», og det resulterer ofte i at man bare bekymrer seg mer. Så neste gang, prøv å tenke at du skal utsette det til senere.
  2. Skap en «bekymringsperiode». Velg en tid og et sted for bekymring (for eksempel i stua fra 18.00-18.20), etter jobb og tidlig nok til at du ikke er nervøs før sengetid. Under bekymringsperioden har du lov til å bekymre deg om hva enn du har i hodet. Resten av dagen er en bekrymringsfri sone.
  3. Skill mellom løselige og uløselige problemer/bekymringer. Når en bekymring popper inn i hodet ditt, spør deg selv om problemet er noe du faktisk kan løse: 1. Er det er problem NÅ, eller et tullete «hva-hvis»? / 2. Om det er et «hva-hvis» problem; hvor sannsynlig er det at det faktisk skjer? Er du realistisk nå? / 3. Kan du gjøre noe med problemet, eller er det ute av din kontroll? Produktive, løselige bekymringer er noe du kan ta tak i HER OG NÅ. Om du er bekymret over regningene dine kan du ringe kreditor og sette opp en plan for eksempel. Uproduktive, uløselige bekymringer er noe som er utenfor din kontroll og noe du ikke kan gjøre noe med: Er du redd for å få kreft en dag, eller om barna dine havner i en ulykke – så må du prøve å slippe tankene.
  4. Omfavne følelsene dine! Du tror kanskje at du alltid må være rasjonell og i kontroll, og at du ikke skal føle på ting som frykt eller sinne. Men følelser er ikke alltid hyggelige og gir ikke alltid mening. Aksepter at det er en del av å være menneske, tenk at du skal bruke de til din fordel. Inkorporer de som en del av deg, og ta hånd om følelsene dine.
  5. Utfordre angstfølelsen. Det er mulig du ser på verden som et farligere sted enn det er. Tipper du overdriver sannsynligheten for at ting går galt, og behandler negative tanker som om de er fakta. Da kan det også hende du undervurderer din egen evne til å mestre livets problemer. Disse irrasjonelle, pessimistiske holdningene er kjent som kognitive forvrengninger. Start med å identifisere tanken, og beskriv hva som skremmer eller bekymrer deg så detaljert som mulig. Så, fremfor å se på tankene dine som fakta, behandle de som hypoteser som du skal teste ut. Når du utfordrer dine bekymringer/frykter, vil du utvikle et mer balansert perspektiv.
  6. Vær bevisst på hvem du er sammen med. Følelser smitter, og andre mennesker kan gjøre deg mer bekymret/negativ enn du trenger. Vær bevisst på menneskene du har rundt deg, og hva de egentlig gir deg.
  7. Still deg selv spørsmål. Hva er beviset for at tankene er sanne? Ikke sanne? Er det en mer positiv, realistisk måte å se på situasjonen? Hva er sannsynligheten for at det jeg er redd for skal skje? Hvordan vil det å bekymre seg om dette hjelpe meg, og hvordan vil det skade meg? Hva ville jeg sagt til en venn som bekymret seg over det samme?
  8. Lag en bekymringsdagbok: Det er mulig du er så vant til å være stresset at du ikke legger merke til hvor mye situasjonene og menneskene rundt deg påvirker det. Kanskje du kommer fra en stresset familie, hvor ting bare er sånn. Test bekymringene dine i en uke! Skriv ned når du er bekymret, og hva som trigget det – etterhvert kan du kanskje se mønstre.
  9. Fokuser på nåtiden. Legg merke til hvordan kroppen din føles, rytmen i pusten, hvordan følelsene stadig endrer seg, og hvordan tankene kommer og går. Om du henger deg opp i en tanke – prøv å gå tilbake til her og nå. Det er lettere sagt enn gjort, og krever arbeid. Søk for eksempel opp mindfullness på YouTube, det ligger mye bra der! Et eksempel er Michael Sealey.
  10. Gå ut av situasjonen. Om du sitter med alt for mange katastrofetanker kan det noen ganger hjelpe å tre ut av situasjonen, for eksempel ved å trene, gå tur, kjøre en tur eller gjøre noe nytt. For meg hjelper det også noen ganger også å sette på musikk jeg liker og bare danse.
  11. Oppsøk noen som kan gi deg svar. Mange som har angst sliter også med helseangst, og bekymringer rundt helse/sykdom/symptomer. Kanskje går du rundt og bekymrer deg for medisinske spørsmål som legen faktisk kan hjelpe deg med. Et godt råd er derfor å skrive dem ned og ta dem med deg til neste konsultasjon. Det er også lurt å spørre legen om hvordan du skal tenke når du får disse symptomene; er dette symptomet noe jeg skal bekymre meg for og gjøre noe med, eller ikke?
  12. Møt tankene på en ny måte. Det er ikke nødvendig eller noen god løsning hele tiden å distrahere seg bort fra de skremmende tankene. Du kan møte dem på en ny måte. Er du villig til å være dødelig? Hvordan kan du få kontroll på døden? Du aner jo ikke hva du en dag skal dø av, og heller ikke når. Det er derfor umulig å komme i god posisjon når det kommer til døden. Som alle andre ukontrollerbare forhold i livet, er det best å la dem ligge. Du kan forsone deg med døden som fenomen, gjerne se på det som en skremmende fiende, men like fullt noe som vi ikke får kontroll på. Velg å se på deg selv som frisk inntil det motsatte er bevist, og bruk all din tid, energi og penger på det fine i livet ditt, dvs. bruk kreftene på å leve, ikke på å ikke dø.

Sånn, nå gjenstår det bare for meg å prøve ut dette i livet. Jeg vet det krever arbeid, men kanskje det kan hjelpe litt på veien?

Kilder:

Foto: Flash Bros og Luke Ellis-Craven.

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

6 Comments

  • Renate

    <3<3

    10. mai 2017 at 4:52 pm Reply
    • Caroline

      <3

      10. mai 2017 at 4:53 pm Reply
  • Milla

    Åh. Detta va godt å lesa på ein litt angstfull dag. Takk Caroline <3

    10. mai 2017 at 7:18 pm Reply
    • Caroline

      <3 You and me, both! <3

      10. mai 2017 at 7:20 pm Reply
  • Karen Anna

    Åh, dette var godt skrevet! Veldig fine tips <3 Jeg har ikke angst (tror jeg.. har hatt tilfeller hvor det føles veldig sånn, men ja), men kjenner likevel godt til bekymringer og katastrofetanker. Får det veldig ofte når jeg sitter på fly etteresom jeg har sånn flyskrekk, men kan også merke det i andre sammenhenger. Det er ekkelt når tankene begynner å løpe av gårde og man tenker på alt som kan gå galt og ting som gjør en redd. Har f.eks. fått sånn på bybanen noen ganger. Og jeg greier ikke å lese nyheter ettersom jeg tenker for mye på terror når jeg går ute.. Usj. Men takk for gode tips <3

    12. mai 2017 at 9:12 pm Reply
    • Caroline

      Huff, det er de verste følelsene :(

      13. mai 2017 at 9:25 am Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!