Noen tanker

14. april 2017

God langfredag, alle sammen! Jeg har kommet meg nordover, og her passer jeg og Jørgen huset til familien min når de er på ferie. Det er ganske deilig å ha et helt hus for oss selv i påsken. Nå er Jørgen på skitur på fjellet og jeg sitter og koser meg med YouTube, krimbok og Kvikklunsj. Når jeg nå først satt her alene så fikk jeg tid til å tenke på noen saker som har streifet meg mye det siste året. Jeg legger merke til at veldig mange er svært opptatt av å reise, og det har egentlig alltid jeg også vært. Tidligere var det nærmest slik at jeg samlet på land, og helst reiste så mye som jeg overhodet fikk til. Helst så langt vekk som mulig, til så eksotiske steder som mulig. Det er jo egentlig litt status i det å ha mulighet til å reise mye, er det ikke? Spesielt til andre land. Og ikke minst trendy. Men jeg merker jeg har endret meg det siste året, egentlig ganske mye. Og det er det i all hovedsak fem grunner til.

1. Jeg har fått en angstlidelse

Dette er nok sikkert veldig individuelt blant oss som har angstlidelser, men for meg har dette med reise blitt ekstremt utfordrende. Spesielt med tanke på at jeg er redd for at jeg skal få angstanfall på reisen, eller i et land jeg ikke føler meg trygg i. Jeg krisemaksimerer også svært mye, og terrorangrep mater frykten min betraktelig. Det er ti tusen ganger mer energikrevende å reise nå sammenlignet med for noen år siden, og om turen ikke er så lang går ofte dagene kun med til å prøve å roe meg selv ned. Jeg begynner å grue meg til å reise mange uker før jeg skal dra, og dette eskalerer antall panikkanfall og uro.

Det er også veldig viktig for meg å ha kontroll når jeg først reiser. I alle fall så mye kontroll som det er mulig å få. Jeg må ha flytider klart for meg, hvilken transport vi skal bruke osv. Jeg må bo på et hotell som jeg har lest meg godt opp på (å leie en leilighet eller bo sammen med noen er uaktuelt). Og jeg må ha et nøye planlagt program for turen, og må ha tatt inn så mye informasjon som mulig om stedet jeg reiser til. Altså, jeg kjenner jeg blir sliten og stresset kun av å tenke på å reise. Og jeg hadde et skikkelig stort angstanfall kun fordi jeg skulle reise fra Bergen til Harstad nå nettopp. Så dette er helt klart noe som gjør at jeg reiser mindre enn før.

2. Jeg har begynt å tenke på miljøet

Å reise kan i mange tilfeller være svart belastende på miljøet vårt, og jeg har sånn smått begynt å bli en bedre forbruker for å ta mer vare på miljøet. Jeg vil tross alt at de som kommer etter oss også skal ha et bra sted å vokse opp. Selvom Ozonlaget er på bedringens vei så har vi en enormt lang vei igjen! Jeg har lest litt på sidene til Fremtiden i våre hender om hvordan jeg kan bidra best mulig, og her er noen av de viktigste punktene:

  • Reis mindre, bli lenger. Å dra på helgeturer til London, Berlin og Praha har blitt veldig populært. Men er ikke dette ganske stressende, egentlig? Vi oppfordrer deg heller til å dra på færre turer i året, og bli lenger. Slik vil miljøbelastningen synke betraktelig, og du vil også få bedre tid til å bli kjent med stedet du besøker. Hvor mye får du egentlig sett av Paris på 48 timer?
  • Reis sakte. Alt skal gå så fort nå om dagen. Hvorfor det egentlig? Hvorfor kan ikke transporten være en del av ferien? Å reise med tog, for eksempel på Interrail, er miljøvennlig, og du får samtidig sett masse av natur, landsbyer og byer underveis.
  • Dropp lange flyreiser. De har enorm klimaeffekt, men har til gjengjeld begrenset miljøeffekt på andre områder. Fly gir en del støy, men flyplasser krever relativt sett lite areal, risikoen for ulykker er minimal og fly gir relativt lite annen forurensning enn CO2. Disse utslippene er til gjengjeld veldig store, og vi flyr mer og mer til destinasjoner som ligger langt borte.
  • Dropp korte flyreiser. Om jeg kan ta toget mellom Bergen og Oslo, for eksempel, så er dette mye bedre enn å ta fly.
  • Kjøre mindre bil. Her har jeg og Jørgen blitt veldig flink, synes jeg. Vi tar alltid buss til jobb, for eksempel. Nå skal vi kjøre mye bil i sommer, men jeg tror det blir mindre utslipp ved å kjøre bil enn å ta fly rundt omkring i hele Norge?
  • Kutte ned på kjøttet. Her mener jeg også at vi har blitt mye flinkere, og har ofte kjøttfrie dager.

Jeg sier ikke at jeg bør slutte å reise, eller at jeg skal ha dårlig samvittighet for de reisene jeg gjennomfører. Men det er i alle fall noen gode retningslinjer å følge neste gang jeg skal planlegge en ferie. Selvom det er ikke er sikkert jeg klarer å alltid være like flink.

3. Jeg har fått større interesse av å reise i Norge og Norden

De siste årene har jeg virkelig åpnet øynene for å reise i Norge og Norden, og jeg synes det er rart at ikke flere har gjort det. Det er så utrolig mange jeg kjenner som sier de aldri har vært nord for Trondheim, for eksempel. Om du ikke har vært i Nord-Norge, da har du virkelig gått glipp av mye. Beklager å måtte si det, ha ha! Jeg vil se mest mulig av Norge, det er tross alt landet mitt. Jeg synes det er litt flaut at jeg ikke har vært i Finnmark, spesielt siden jeg har familie der, så jeg håper virkelig at vi får til det i sommer.

Ellers elsker jeg Island, som ikke ligger langt unna. Og jeg har veldig lyst å besøke Færøyene, Svalbard, København, Stockholm, Helsinki og flere andre steder i Norden. Jeg er vel litt forelsket i Norden for tiden, kan man si. Tror det har litt med roen å gjøre, og at det ikke er like mange folk som i mange andre land og byer.

4. Jeg har ikke verdens beste økonomi

Jeg har ikke verdens beste økonomi, og jeg har derfor ikke mulighet til å bruke like mye penger på reise som de fleste andre jeg kjenner. Og her vet jeg at jeg ikke er alene, det er faktisk mange som ikke har råd til å reise noe som helst. Så jeg er ydmyk og takknemlig for de turene jeg får til, jeg er absolutt privilegert. Dessuten blir det jo noen turer til Nord-Norge i året, for jeg vil prioritere å se familien min. Og det er dessverre ikke akkurat billig å reise nordover, så da er det ikke så mye til overs for å dra så mange andre steder.

5. Jeg har slått meg mer til ro

Jeg har uten tvil blitt mer hjemmekjær med årene, og det tenker jeg er helt greit. Folk snakker om reisefeber, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kjenner så mye til denne berømte reisefeberen. Kanskje jeg har fått andre verdier, som jeg setter høyere enn å reise. Jeg vet ikke riktig. Eller så tenker jeg på reising som noe annet enn jeg gjorde før. Før var reising å dra til et annet land, helst et jeg ikke hadde vært i. Bare for å ha vært der. Nå kan det å ta seg en lørdagstur til en foss i nærområdet være reising. Jeg tror også at jeg, kombinert med å ha fått en angstlidelse, trenger å ha det så forutsigbart og trygt som mulig.

Nå er jeg spent. Hva tenker du om å reise? Har du blitt mer eller mindre gira på å reise de siste årene?

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

10 Comments

  • Gitte

    Føler generelt at jeg blir usikker på om jeg ønsker å gjøre ting for min egen del, eller om jeg mer opptatt av å vise det frem for andre for anerkjennelse. Er jeg egentlig til stede i det jeg gjør, eller er jeg mest opptatt av å dokumentere slik at jeg kan legge det ut etterpå?

    Jeg var i Japan i fjor sommer, og det jeg likte veldig godt, var å oppleve en helt annen kultur som jeg måtte tilpasse meg – klesstil, språk, sosiale normer, mat. Jeg følte jeg måtte være tilstede i øyeblikket, være oppmerksom. Ikke bare gjøre de samme tinge som hjem bare i andre omgivelser – det var forfriskende.

    14. april 2017 at 4:08 pm Reply
    • Caroline

      Ja, du har et godt poeng!

      15. april 2017 at 12:50 pm Reply
  • Katrine

    Hei! (Har ikke kommentert på 100 år, men syns jeg må bidra litt igjen hehe). Liker veldig godt dette innlegget og refleksjonene. Har faktisk tenkt mye av det samme selv, særlig det med at jeg er blitt mer “hjemmekjær” – kanskje det har noe med at man blir mer “voksen” å gjøre? Hadde den beryktede “reisefeberen” for noen år siden, og mens jeg studerte reiste jeg en del på egenhånd. Utdanna meg til og med som reiseleder. Men det siste året spesielt har jeg liksom satt mye mer pris på eget hjemsted og stabile omgivelser. Kan ikke sette meg inn i åssen det er med angstlidelse, men kan skjønne at det er slitsomt altså :/ Selv om det ikke kan sammenlignes med akkurat dèt, så merker jeg at når jeg har reist mye alene så bor jeg som regel i mer “uforutsigbare” omgivelser med hostell, og merker jeg blir litt ekstra sliten av alt det ekstra praktiske det medfører. Men jaja. Det går. Har aldri angra på en reise, og det er opplevelser uansett. Men ja. Jeg skjønner absolutt hva du mener, og kjenner meg mer igjen i det du skriver nå enn for noen år siden. Og økonomi har mye å si, heh! Akk..

    Og jeg vil så gjerne se mer av Norge jeg også! Som østfolding er jeg jo nesten ikke kjent med fjell i Norge i det hele tatt, ehehehh.. uff.

    14. april 2017 at 9:41 pm Reply
    • Caroline

      Norge er virkelig et av de beste landene å reise i, synes jeg. Og takk for reflektert kommentar!

      15. april 2017 at 12:52 pm Reply
  • Øyvind

    Jeg óg har lyst å se så mye av Norge som mulig. Hver gang jeg kjører turbuss er det steder hvor jeg har lyst å bare hoppe av bussen og utforske, haha :D ! Har ikke bare lyst å besøke kjente steder som Prekestolen heller, mer det å “utforske” steder som ser spennende ut, og å dra på lange fot- og sykkelturer i det flotte landet vårt :) . Har aldri vært typen til å dra på lange reiser, men har veldig lyst å besøke London og Island, da :) .

    15. april 2017 at 2:29 pm Reply
    • Caroline

      Island kan virkelig anbefales! Tusen takk for kommentar :)

      15. april 2017 at 4:30 pm Reply
  • Hamaca Reiseblogg

    Hei Caroline!
    Flott og ærlig innlegg! Det var virkelig trist å lese at angstlidelsen din gjør det vanskelig for deg å reise. Å grue seg til en reise gjør jo at en reise absolutt ikke er forbundet med noe positivt, så jeg skjønner at reisefeberen har blitt redusert det siste året. Jeg håper imidlertid ikke du vil slutte helt av den grunn. Jeg har en fast tro på at reise, enten langt eller kort, kan tilby masse ny lærdom, inntrykk og innsikt, og på den måten kan tilføre mye godt til verden. I mine øyne gjør nettopp reiser at vi som mennesker blir mindre fordomsfulle og mer åpne for det ukjente, og det er virkelig en egenskap verden trenger for øyeblikket. =)

    Som nevnt av andre over bør man så klart vurdere sitt eget motiv for å reise. Listeavkrysning får jeg mindre og mindre sansen for. For min del reiser jeg først og fremst for meg selv, til tross for at jeg også liker å kunne dele reiseopplevelsene mine med leserne på bloggen. De aller beste øyeblikkene jeg har hatt her i livet har jeg fått på reise. Jeg synes hver reise jeg har vært på har lært meg noe nytt, både om meg selv og om verden vi bor i. Samtaler med lokale er noe jeg spesielt verdsetter når jeg reiser. De gir meg ofte unike innsyn i andres levemåte og hverdagssituasjon, og får igang tankene.

    Miljøet er en faktor det er vanskelig å komme utenom ja, spesielt når det gjelder flyreiser. Det er også noe jeg selv har blitt mer og mer bevist på når jeg planlegger reiser. Jeg er helt enig i at korte reiser kan være vel så bra som lange. Jeg har hatt flere supergode reiseopplevelser i Norge som har overbevist meg om at vårt eget land er et av de vakreste som finnes!

    15. april 2017 at 3:22 pm Reply
    • Caroline

      Tusen takk for reflektert kommentar! Jeg elsker bloggen din, og blir alltid inspirert av deg (det er jeg utrolig takknemlig for). Det er så fint å se at du tar alt med en så stor ro, det motiverer meg til å prøve ytterligere. Og jeg kommer aldri til å slutte å reise, nettopp fordi at reiser skaper utvikling for meg.

      Og når det gjelder miljø og flyvninger så tror jeg det kommer til å skje mye bra her i årene som kommer. Håper det!

      <3

      15. april 2017 at 4:35 pm Reply
  • Ester

    Jeg er ganske enig med deg.
    Jeg syns og det er et tankekors at det er en del dyrere å reise til f.eks. Bodø enn å reise til forskjellige plasser i utlandet… En uke til Bodø koster rett over 9000 pr pers på et hotell som så rimelig bra ut. Men for 6500 pr pers kan man bo på et rimelig fint hotell i Roma. Eller på et superfancy et i Krakow. Så hvis man ser på det økonomiske aspektet så ser jeg hvorfor mange reiser til utlandet på ferie.
    Jeg har veldig lyst til å leie en bobil en uke eller to og kjøre rundt i Norge. Det er, som du sier, mange flotte plasser i Norge <3 Og jeg er føler meg ferdig med å reise rundt i verden.
    Den eneste plassen som frister å reise til som er langt unna, er USA. Men jeg har ikke hastverk :) Men en dag skal jeg dit, utstyrt med kamera, og ta noen flotte bilder og spise masse god veggismat :D

    16. april 2017 at 12:52 pm Reply
    • Caroline

      Det er spesielt å dra til USA, men som du sier så er det jo ikke noe hastverk :)

      16. april 2017 at 1:05 pm Reply

    Svar på Øyvind Avbryt svar