Hva jeg har lært i det siste

8. april 2017

Dere som følger meg på Snapchat (@carrosverden) vet at jeg har hatt litt å tenke på den siste tiden. Jeg har ofte vært åpen på min Snapchat-konto om min psykiske helse og utfordringer den kan gi meg i hverdagen. Dette blir ikke satt pris på av alle mine følgere, og jeg har fått en del kommentarer som har vært vanskelig å forholde seg til. Kommentarene tar for seg meg som for destruktiv, at jeg er kjedelig å følge, at jeg kun snakker om psykisk helse og lignende. Flere sender meg meldinger om at jeg må holde meg unna sosiale medier når jeg har det vanskelig, anklager meg for å ikke ta vare på mine nærmeste, anklager meg for å ikke egentlig ha det så tungt når jeg klarer å dele det osv. Jeg fikk også en melding om at en venninnegjeng på fire hadde diskutert meg sammen, og kom frem til at ingen av dem egentlig ville følge meg mer. Fordi jeg var blitt så ensformig.

Noen ganger tror jeg kanskje mange forventer at Snapchat skal være en ren underholdningskanal. Jeg er ikke sikker. Men en ting som er sikker er at jeg har vært alt for «flink» til å ta til meg disse meldingene, og har latt dem påvirke meg. Det har ført til at jeg har prøvd å opptre slik andre ønsker jeg skal opptre, ikke som det som faller naturlig for meg. Og sånn sett har jeg følt at mye jeg har lagt ut er kunstig, fordi jeg har vært så livredd for å gjøre feil. Selvfølgelig irriterer jeg meg grønn over at jeg, i en alder av snart 28 år, skal la andre herske sånn over meg. Men jeg skylder litt på hvor jeg er rent psykisk nå. Jeg vet at jeg, med det sykdomsbildet jeg innehar, vil ha mer problemer med dette enn mange andre. Likevel, jeg kunne ikke fortsette på den måten. Jeg måtte ta tak, enten ved å slette meg fra sosiale medier eller finne en måte å takle alt på. Disse tankene ble til disse ordene:

 

 

 

 

 

Så nå har jeg begynt å blokkere folk da. Det er så utrolig skummelt der og da, men så uendelig befriende etterpå. At jeg slipper å forholde meg til dem mer, og bare rett og slett fjerner dem fra livet mitt. For hvorfor skal jeg bruke så vanvittig mye tid på det som uansett drar meg ned? Her er andre ting jeg har lært den siste tiden:

Senke terskelen og forventningene

Jeg trenger ikke prestere bra hele tiden, og det kan jeg like gjerne lære meg først som sist. Alt som legges ut i sosiale medier trenger ikke å være veldig godt gjennomtenkt, og det trenger ikke se perfekt ut. Dette gjelder på andre områder i livet og. Det er som regel ikke krise om jeg ikke klarer å si alt jeg ønsket på jobbintervjuet, om jeg ikke får god karakter på eksamen, om noen jeg liker ikke liker meg tilbake eller om jeg ikke klarer å gjøre det som jeg hadde tenkt. Om jeg senker forventingene mine til en film/bok/besøk eller whatever – da blir opplevelsen som regel alltid bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Husk at andre mennesker, de er bare mennesker. Akkurat som deg og meg. Uavhengig av om de tror de er bedre enn deg eller ikke.

Gjøre det jeg gjør for min egen del

Jeg har ofte gjort alt mulig for å please andre rundt meg, og har tilpasset meg til å være slik jeg tror det forventes at jeg skal være i enhver situasjon. Og jeg prøver virkelig å arbeide med dette, for det er virkelig både energitappende og tidskrevende. Hvorfor skal jeg snappe eller blogge eller snakke om noe som jeg tror andre vil høre, i stedet for det jeg faktisk vil dele selv? Det er litt komisk, men jeg leser ofte bøker kun fordi jeg tror andre vil jeg skal gjøre det. I stedet for å lese det som jeg synes er interessant, så leser jeg det jeg føler jeg bør lese. Og noen ganger er det positivt, spesielt siden det er en fordel å ha lest bestselgere i jobbsammenheng, men ærlig talt… Dette er ganske tåpelig av meg. Det samme gjelder det med å skrive. Jeg vil begynne å skrive det jeg har på hjertet, i stedet for det jeg tror andre vil lese. Om du også plages med dette så anbefaler jeg deg å lese dette.

Være litt brutal og egoistisk

Det har vært mange mennesker og situasjoner opp igjennom livet mitt som har holdt meg i et jerngrep. Jeg er jo ultra-mega-konfliktsky, og har nok som oftest avviket eller bøyet meg i stedet for å ta opp en kamp. Spesielt har jeg latt «venner» manipulere meg, og fått meg til å føle meg liten og verdiløs. Men jeg har innsett at jeg kun ødelegger meg selv ved å la være å si i fra når noe er ugreit. Noen ganger er det helt greit, og også helt nødvendig, å være litt brutal og egoistisk. Det kan være superskummelt å «slå opp med en venn», men jeg må tenke på hva jeg faktisk sitter igjen med. Jeg vil heller bruke tiden min på mennesker jeg lærer noe av, som får meg til å le og som er der for meg. Det har vist seg ganske tydelig hvem disse personene er etter jeg var åpen om min psykiske helse. Samme gjelder for min tid. Det er faktisk min tid, og jeg vil prioritere å bruke den på det som gir meg, min familie og mitt ekteskap noe positivt. Det er helt innafor å bruke lørdagen hjemme med en bok, i stedet for å dra på besøket du ble invitert i. Og det er helt innafor å be kun noen få venner på besøk, i stedet for alle du kjenner (fordi du er redd for å såre noen).

Ikke ta meg selv så høytidelig

Denne er vanskelig, dere! Men som overvektig, kristen, syk, skjeløyd og nordlending i dagens samfunn, så må jeg nesten bare legge den høytidelige hatten på hyllen. Ikke at jeg synes det er greit å dømme andre for hvordan de ser ut, hva de tror på eller hvor de kommer fra! Men om jeg skal ta til meg alt som sies, da kan jeg like gjerne grave meg selv ned. Litt humor kommer man utrolig langt med, og jeg trenger å øve på dette. Det meste folk sier mener de ingenting vondt med, og i stedet for å bli kjempelei meg eller fornærmet kan jeg heller si i fra på en ordentlig måte. Dessuten er det deilig å kunne le av seg selv.

Stoppe å sammenligne meg med andre

Jeg må bare innse at jeg ikke kommer til å bli Supermarie på Snapchat, like flink til å ta hverdagsbilder som Mariell, like flink med film som Stine, like morsom som Siri, like sjarmerende som Karen Anna, like flink til å tegne som Milla, like godt trent som Jørgine, like flink til å skrive som Johan Harstad, like tøff som Christine, like flink til å spille TV-spill som Lisa, like flink til å lese som Julie, like engasjert som Kristin eller like god å lage mat som Mia. Det går bare ikke. Så å prøve å etterligne dem på noe som helst vis er ikke nyttig for min utvikling. Jeg må være den jeg er, og det er godt nok. Den beste versjonen av Caroline, Caroline versjon to om du vil, ligger der inne et sted!

Gi meg selv ros

Jeg er ikke spesielt flink til å se hva jeg faktisk får til, og det tror jeg ikke at jeg er alene om. Delvis fordi vi lever i et samfunn regjert av Janteloven og fordi vi ofte er alt for flink å se feil. Men, har du det sort på hvitt. Jeg er kreativ, jeg er empatisk, jeg er flink å se løsninger og muligheter, jeg er lidenskapelig, jeg er nysgjerrig, jeg er engasjert og jeg tør å være åpen om det som er vanskelig. Og jeg skal bli flinkere å minne meg selv på alt jeg faktisk klarer, tross omstendighetene.

Godta og akseptere meg selv

Jeg har store problemer med å se på bilder og film av meg selv, hovedsakelig på grunn av at jeg skammer meg over at jeg er overvektig og at jeg skjeler. Og jeg er så lei av at det skal stoppe meg fra å gjøre det jeg liker. Jeg ser ut som jeg gjør, og det er ikke så mye å gjøre med det. Kanskje jeg en dag til og med kan like det jeg ser i speilet. Fordi det er en ganske kul person der inne, faktisk.

Være glad for andres lykke

Jeg tror ikke jeg er alene om å kjenne på misunnelse av og til? Håper i alle fall ikke det! Men fremover skal jeg arbeide med å virkelig kjenne på misunnelsen når den kommer, og ta tak i den. Det er viktig at jeg kan kjenne på glede over at andre lykkes eller gjør noe bra. Og også si det til dem, at de er råbra og inspirerer meg. Det å løfte andre når de inspirerer og gjør noe bra er noe både jeg og andre er alt for dårlig på, etter min mening.

Dette ble en milelang avhandling, men det var det som måtte ut i dag. Tydeligvis! Ha ha. Nå skal jeg og Jørgen kjøre å kjøpe noe godt før vi drar utover på hytten til Jørgens familie. Der blir det brettspill, og en god dose latter regner jeg med. Håper du fikk noe ut av dette innlegget, og at du får en fin helg. Livet er et prosjekt vi ikke aner sluttdatoen på, så jeg kjenner det gjelder å gjøre det beste ut av det. Enten det beste er å ta det med ro, eller løpe maraton. Stay awesome, folks!

PS: beklager om dere finner mange skrivefeil på bloggen min, jeg ser meg ofte blind på dem!

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

28 Comments

  • Gry

    så nydelig! du trenger ikke unnskylde noe, senk skuldrene og gjør det som føles rett for deg. man kan faktisk aldri gjøre alle fornøyd, men om det er én person en bør jobbe for å gjøre fornøyd er det jo deg selv. du skal jo være med deg selv resten av livet! gleder meg til å følge deg videre, håper du har det bedre snart snart snart. ❤️

    8. april 2017 at 1:48 pm Reply
    • Caroline

      <3<3<3<3

      8. april 2017 at 6:31 pm Reply
  • Maja

    Håper du får en kjempefin hyttetur. Sender masse klemmer ❤

    8. april 2017 at 3:10 pm Reply
    • Caroline

      Tusen hjertelig takk <3

      8. april 2017 at 6:31 pm Reply
  • Martine

    Masse fine ideer og positive ting her <3 Lykke til med å gjøre det som er best for deg! Vi er alle hovedperson i vårt eget liv, og da må vi rett og slett styre selv hvordan historien skal utfolde seg. Klem

    8. april 2017 at 6:27 pm Reply
    • Caroline

      Aw, for en fin kommentar. Takk, Martine!

      8. april 2017 at 6:30 pm Reply
  • Gitte

    Nikker meg gjennom hele dette innlegget – ja, ja, JA! Er så utrolig befriende når man kan leve etter disse tingene. Har lenge slitt med misunnelse – men når jeg klarte å gi slipp på dette med hva alle synes om meg, så ble det utrolig mye lettere.

    Forstår det er tøft – jeg får i hvert fall et filter som vrir på alt andre sier når jeg har det tøft – alt er ment i verste mening. Men husk at vi er mange som heier på deg!

    8. april 2017 at 9:35 pm Reply
    • Caroline

      Godt å høre at jeg ikke er alene om å føle alt dette, haha. Tusen takk for fin kommentar <3

      8. april 2017 at 9:56 pm Reply
  • Ina

    You go girl <3 Setter såå stor pris på deg, du inspirerer meg stadig vekk! :)

    8. april 2017 at 10:36 pm Reply
    • Caroline

      Samme til deg <3

      9. april 2017 at 9:39 am Reply
  • Monica M. Bergsvann

    Hei!

    Dette er kanskje ikke så oppmuntrende, men jeg må si det likevel…: du skrive at du i en alder av 28 fortsatt lar folk herske over deg. Dette er ikke så mye til trøst, beklager det :o( Men jeg er 42 og bryr meg dessverre(sint og lei-meg fjes!) fortsatt om hva enkelte tenker og mener om meg når det gjelder ting. Redd for hva de vil si hvis jeg sier i fra, sletter de på sosiale media, osv. Det er bare MEG som bestemmer over MEG og LIVET MITT og hvem jeg vil ha der, ikke de! Er ofte sur, sint og oppgitt over meg selv for at jeg lar enkelte nesten bestemmer over hvem jeg skal ha hvor i livet mitt! Stå på og ikke gi opp fine du! :o) «Det er lettere å gi råd enn å følge de selv.».

    9. april 2017 at 7:59 am Reply
    • Caroline

      Håper både du og jeg klarer å bryte litt løs snart :)

      9. april 2017 at 9:41 am Reply
  • Monica M. Bergsvann

    Hei igjen! :o) Vil bare kommentere dagens innlegg; KJEMPEBRA! Kjenner meg igjen i alle punktene du har skrevet. Monica M.

    9. april 2017 at 8:10 am Reply
    • Caroline

      <3<3<3<3

      9. april 2017 at 9:40 am Reply
  • Elena

    Whaaat. Kan ikke tro at en venninnegjeng har sittet og snakket om deg på den måten. Og bestemmer seg sammen for å slutte å følge deg?

    Mennesker overrasker meg stadig vekk. :o

    ❤️❤️❤️❤️ Du er fin.

    9. april 2017 at 9:25 pm Reply
    • Caroline

      <3<3<3<3

      10. april 2017 at 8:25 am Reply
  • Siri

    Hei! Ville bare ønske deg en god påske og si at jeg heier på deg!

    Du skriver bra og det er nok mange som kjenner seg igjen. Jeg følger deg til vanlig bare på Insta, men ser at jeg burde lese bloggen oftere.

    Til slutt: Skjønner ikke hvorfor folk skal være så slemme. Dersom man irriterer seg over noen, så kan man bare slutte å følge. Eller mer interessant, finne ut hvorfor man lar seg irritere. Som regel ligger det noe bak..Dersom man har det godt med seg selv, har man som regel ikke behov for å trekke andre ned.Prøv å husk det, når andre sier sårende ting.

    9. april 2017 at 11:01 pm Reply
    • Caroline

      Det er veldig sant, takk for fin kommentar!

      10. april 2017 at 8:25 am Reply
  • Lisa

    <3

    10. april 2017 at 6:12 am Reply
    • Caroline

      <3

      10. april 2017 at 8:24 am Reply
  • Hilde

    Å bry seg mindre om andres meninger og krav gjør virkelig livet enklere å leve. Tenker på deg <3

    10. april 2017 at 9:13 am Reply
    • Caroline

      <3<3<3<3

      10. april 2017 at 9:20 am Reply
  • Hjertejubel

    For et godt og reflektert innlegg, Caroline. Virkelig, kvalitet! Det vises virkelig at du gransker deg selv for tiden, og gjør det du selv kan for at du skal ha det bedre. Klapp på skulderen for det – og ja, jeg også heier vilt på deg <3

    10. april 2017 at 2:55 pm Reply
    • Caroline

      Aw, TAKK!

      10. april 2017 at 3:22 pm Reply
  • Dinosiljesaur

    Ja ja ja! <3 <3 <3

    22. april 2017 at 4:05 am Reply
    • Caroline

      :)

      22. april 2017 at 10:20 am Reply
  • Hedda

    Oi, saa absurd at folk ser opp til 10 sekunders lange videosnutter fra livet ditt via Snapchat for aa saa doemme hvordan du lever livet ditt *sukk*. Mange fine maal/tanker, tror alle kan ha godt av aa proeve aa gjoere disse tingene (meg selv inkludert). Leser bloggen din for foerste gang i dag, du virker som en kul person!

    5. mai 2017 at 1:43 am Reply
    • Caroline

      Haha, ja, det kan du si! Tusen takk <3

      5. mai 2017 at 10:07 am Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!