Når ordene ikke strekker til

22. mars 2017

I dag leste jeg dette innlegget av Siri, og det traff meg skikkelig. Egentlig har jeg ingen anelse om hva jeg skal skrive i dette innlegget, men jeg vil så gjerne formidle… noe. For meg oppleves den verden som vi lever i som verre og verre. Jeg kan ligge oppe om natten og tenke på all krigingen, overgrepene, miljøet, psykisk helse, maktfordeling, katastrofer, økonomi og urettferdighet. Og jeg er helt sikkert ikke den eneste som har det slik. Ord strekker ikke til, og jeg klarer ikke ta innover meg halvparten av alt det grusomme som skjer rundt oss. Jeg snakket med en bekjent her om dagen, og han har virkelig problemer med dette. Det går så inn på han at han har blitt syk, og aller helst har han lyst til å bare sove. Jeg skjønner han så godt, det hadde vært godt å bare sove slik at man gikk glipp av alt som skjer.

Bare i dag har minst 30 mennesker mistet sitt liv på en skole i Syria, i et flyangrep ledet av USA. Jeg blir helt lammet av sånt, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bidrar økonomisk til hjelpeorganisasjoner så godt jeg kan, på tross av at jeg har en veldig lav inntekt i forhold til det som er normalt i Norge. Og jeg kan ikke gjøre så mye mer akkurat nå, enn å bidra økonomisk, på grunn av helsen min. Eller, er det helt sant? Nei. Jeg kan faktisk bidra på mange måter:

  • Ved å lese meg opp og få mer kunnskap.
  • Ved å spre kunnskap i mitt nettverk.
  • Ved å slå ned på holdninger som ikke hører noen plass hjemme.
  • Ved å bidra økonomisk.
  • Ved å skrive, og å sette fokus på det jeg brenner for.
  • Ved å sortere søppel.
  • Ved å spise mindre kjøtt.
  • Ved å kjøre mer kollektivt.
  • Ved å ta mindre fly.
  • Ved å kaste mindre.

De største endringene kan man ofte gjøre i sitt eget nettverk, har du tenkt over det? Ved å begynne en plass kan man etterhvert utrette mye. Det er så utrolig mye bedre at vi gjør noe, enn å gjøre ingenting. De fleste av oss her i Norge er vanvittig privilegert med tanke på at vi lever i et fredelig velferdssamfunn. De aller fleste av oss har mulighet til å gjøre noe, til å bidra. Og jeg føler at jeg virkelig skylder verden det. Noen ganger blir jeg veldig provosert når jeg ser at folk bruker mye penger på ferier og materielle goder. Noen ganger har jeg bare lyst å selge alt jeg eier, og gi alt til hjelpeorganisasjoner. Men jeg tror ikke det er det lureste å gjøre. Vi trenger ikke å straffe oss selv fordi det skjer så mye grusomt, men vi kan prøve å hjelpe så godt vi kan. Og samtidig kan vi være takknemlig for alle mulighetene vi har, og for tryggheten. Forresten aner ikke jeg noe om hva andre egentlig bruker pengene og ressursene sine på, og ikke har jeg noe med det å gjøre heller. Jeg vet om flere som liker å kjøpe seg nye ting, men som samtidig bidrar mye for å gjøre verden til et bedre sted.

Jeg synes det er utrolig viktig å berømme de som gjør en innsats, og som prøver å gjøre noe godt. Jeg føler vi er alt for opptatt av å arrestere hverandre, enn å faktisk sette pris på at noen bryr seg i det hele tatt. Det provoserer meg at folk som prøver å gjøre noe bra for verden blir neglisjert på bakgrunn av at de for eksempel ikke ønsker å kalle seg feminist eller veganer. Jeg skulle ønske vi kunne slutte å dømme hverandre. Kan vi ikke heller ta ansvar for oss selv, og sette pris på det gode folk gjør? Som Siri sier:

Det er det samme for meg om du vil kalle deg feminist eller ikke, så lenge du behandler folk godt.

Dette innlegget ble sikkert rotete og uoversiktlig. Jeg føler bare at jeg har så utrolig mye mer å strekke meg ut etter, og at jeg skulle gjort så mye mer. At jeg må begynne å se muligheter og innse at jeg ikke kan redde verden alene (men at jeg kan bidra så godt jeg kan). Og at det er lov å være glad og lykkelig selvom det skjer mye grusomt. Jeg gir meg selv ofte ikke lov til å ha det bra, siden det er så mange andre som ikke har det bra. Og det blir også helt feil. Fremover skal jeg prøve å være mye mer takknemlig, og når jeg føler glede så skal jeg virkelig kjenne godt på den følelsen. Omfavne den, fordi jeg kan. Og jeg skal prøve å gjøre det jeg kan for å bidra. Det innebærer blant annet å gjøre alt jeg kan for å bli friskere, slik at jeg har mange flere muligheter til å arbeide frivillig for eksempel. Alle monner drar.

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

4 Comments

  • Hilde

    <3

    22. mars 2017 at 6:37 pm Reply
    • Caroline

      <3

      22. mars 2017 at 7:52 pm Reply
  • Karoline

    Klem <3 Jeg har så lyst til å ha det bra og sette pris på de tingene som er fint i livet mitt at jeg innrømmer at jeg ikke orker å ta alt som skjer i verden innover meg. Og det kan kanskje virke selvopptatt, men det er på mange måter også en måte å beskytte meg selv fordi det føles så overveldende og jeg tror det er litt viktig egentlig, det å passe på seg selv. For jeg klarer naivt nok å tro at verden er et godt sted selv om det mange ganger ikke virker helt slik og jeg tror virkelig de aller fleste mennesker mener godt. Dessuten leste jeg en gang noe om at historien går i sirkel og at man kan tenke seg at historien har en slags vektskål som vipper mot det gode og det onde og når den har vippet for langt til den ene siden vipper den en stund oftere til den andre siden. Nå er vi i en periode der balansen oftest vipper mot det vonde og kjipe og det kan godt hende ting vil bli mer og mer håpløst etter hvert som tiden går, men om man tror på vektskål-teorien så vil det til slutt svinge til den andre siden da det skjer masse positivt og vekten tipper i hovedsak mot det gode og da handler det litt om å holde ut frem til da selv om det kan virke vanskelig og meningsløst.

    24. mars 2017 at 3:51 pm Reply
    • Caroline

      Jeg forstår veldig godt hva du mener. Tror ikke jeg klarer “å beskytte meg selv”.

      24. mars 2017 at 4:01 pm Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!