Dere har kanskje merket det, men jeg mangler litt motivasjon på bloggfronten for tiden. Det tenker jeg er helt greit og naturlig, det skjer jo med jevne mellomrom. Og jeg er ganske sikker på at motivasjonen vil komme tilbake, for det gjør den som regel alltid. Jeg tenker at det kanskje hadde gjort seg med noen forandringer her inne, men vet ikke helt hva. Det designet jeg har nå begynner å bli litt oppbrukt, så kanskje noe på den fronten. Noe veldig enkelt, for det synes jeg er fint for tiden.

Søndager er ikke min favorittdag akkurat… Men skal prøve å fylle kvelden med ting som gjør meg glad. Jeg har generelt forsøkt å tilføre livet ting som drar meg opp i det siste. Blant annet har jeg gjort noen forandringer på Snapchatkontoen min, carrosverden. Jeg fikk en del meldinger om at det ikke var så gøy å følge meg om jeg var mye negativ og destruktiv, noe man gjerne blir når livet ikke er så lett. I stedet for å bli såret tenkte jeg at jeg skulle ta tilbakemeldingene på en konstruktiv måte. Jeg valgte konsekvent å kun legge ut ting som ikke var veldig personlig eller destruktivt og negativt. Fokuset lå på å formidle kunnskap og glede. Det viste seg at følgerne mine likte det veldig godt, og de sa det gav dem mye mer å følge den «nye meg». For min del var det deilig å la det personlige og private ligge, det blir med en gang mer behagelig og trygt. Og det synes jeg er interessant. For det er klart at om man kan unngå å høre/se det som er vondt, så er det mye mer behagelig å forholde seg til. Men vil det føre til utvikling om man kun får servert det som er behagelig, eller om man alltid velger å verne om privatlivet? Store spørsmål. Enn så lenge tror jeg at jeg skal fortsette på den linjen jeg ligger på nå, og ser hvor det bærer hen.

Jeg kom inn i en diskusjon på Snapchat i dag med en internettbekjent. Og før jeg visste ordet av det så ble jeg blokkert, sånn ut av det blå. Det var som å bli overkjørt av en bulldoser, og jeg mistet følelsen i kroppen. Det er rart med det, hvor utrolig viktig det er for meg at folk ikke skal mislike meg. Å bli avvist er så brutalt, og jeg blir helt lammet og kvalm og skjelven. Det irriterer meg, at jeg skal reagere såpass sterkt på en sak som egentlig betyr svært lite. Det er helt fullstendig naturlig at jeg ikke kan bli likt av alle mennesker, og at ikke alle kan være enig med meg. Og jeg vil ikke at denne lammende frykten for konflikt og for å bli avvist skal gjøre at jeg ikke tør å snakke for meg selv, og ha egne meninger. Jeg må arbeide med dette.

    4 kommentarer

  1. Samira 12. mars 2017 at 7:19 pm Svar

    <3 <3 Du er veldig flink i det du gjør Caroline! Ikke glem det :) Elsker snappingen din om dagen!

    • Caroline 12. mars 2017 at 8:07 pm Svar

      Takk <3

  2. Milla 13. mars 2017 at 11:35 am Svar

    I feel you. Har så og sei null motivasjon sjøl. Og inspirasjonen den e ikje å få tak i. Ane ikje ka eg ska blogga om for tiå. Så du e ikje aleina der. Og eg e enig med Samira, du e flink i det du gjør, både her og på snap og ikje minst instagram. You know I love you <3

    • Caroline 13. mars 2017 at 4:26 pm Svar

      <3<3<3<3

Legg igjen en kommentar

Jeg blir superglad for en kommentar!