Bøker jeg har lest i det siste

2. februar 2017

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev om bøker jeg har lest, så jeg tenkte det var på tide med et nytt innlegg. Foreløpig går prosjektet mitt om å lese minst 30 minutter hver dag fint. Og jeg må si det er deilig å få lest litt igjen, jeg har hatt alt for lange og mange tørketider føler jeg. Her skal jeg vise dere bøkene jeg har lest i det siste, og hva jeg synes om dem. Hvilken bok er den beste du har lest i år? Forresten kan du trykke på tittelen til bøkene for å komme til dem på Goodreads. Og her er min profil på Goodreads, legg meg gjerne til!

PS: Noen av bøkene har jeg fått sponset, jeg markerer dem det gjelder.

Harry Potter and the Cursed Child ★★★★☆

Forfatter: John Tiffany, Jack Thorne og J.K. Rowling.
Sidetall: 343.

Sjanger: Fantasy/skuespill.
Forlag: Pottermore.

Det har alltid vært vanskelig å være Harry Potter, og det er ikke mye lettere nå som han er en overarbeidet ansatt i Magidepartementet og far til tre barn i skolealder. Mens Harry strever med en fortid som nekter å bli der den hører hjemme, må hans yngste sønn Albus slite med tyngden av en familiearv han aldri ønsket. Fortid og nåtid vikles illevarslende inn i hverandre, og både far og sønn lærer en ubehagelig sannhet: noen ganger kommer mørket fra uventede steder.

Jeg likte denne boken skikkelig godt. Den var ikke helt på høyde med de forrige Harry Potter-bøkene, men den dro meg umiddelbart tilbake til følelsen jeg fikk av å lese Harry Potter som barn. Så om du er Harry Potter-fan, så må du få med deg denne!

Her inne et sted ★★★★☆ (sponset av Aschehoug Forlag)

Forfatter: Roskva Koritzinsky.
Sidetall: 105.

Sjanger: Novelle.
Forlag: Aschehoug Forlag.

Er det ideene og forestillingene våre som avgjør hvem vi er? Hva skjer i så fall når kroppen oppleves som en trussel mot vår egen selvforståelse, i stedet for å inngå i den? Og hvor langt er vi villige til å gå for å beholde kontrollen? Behovet for selvkontroll og ønsket om nærhet lever side om side i denne novellesamlingen. Ofte blir personenes hang til observasjon og tilbaketrekning sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærlighet ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er. Roskva Koritzinsky evner å beskrive både unge og eldre, menn og kvinner, med psykologisk innsikt.

Når jeg leste denne husker jeg at jeg synes den var sterkt skrevet, og traff meg på flere områder. Dessverre er det kanskje ikke en bok som setter seg, ikke for meg i alle fall, for jeg husker svært lite nå. Men jeg likte det godt, så kan sånn sett absolutt anbefale den videre! Noveller er undervurdert.

Nylig historikk ★★★★★ (sponset av Flamme Forlag)

Forfatter: Audun Mortensen.
Sidetall: 176.

Sjanger: En slags sakprosa.
Forlag: Flamme Forlag.

387 hendelser som aldri før er beskrevet i norsk skjønnlitteratur: eksempler og moteksempler på hvordan menneskeheten vil bli husket etter at vi er borte.

Når jeg først begynte på denne boken tenkte jeg «HÆ?». Men etterhvert skulle jeg lære meg å virkelig elske denne merksnodige og herlige perlen av en bok. Den er morsom, den er treffende og den er rar.

Min kamp 2 ★★★★☆

Forfatter: Karl Ove Knausgård.
Sidetall: 563.

Sjanger: Roman.
Forlag: Forlaget Oktober.

Andre bok er en studie i ekstremrealisme, en rasende nedsenkning i det daglige, i det hverdagslige, i ydmykhet og selvydmykelser og sterke fascinasjoner. Min kamp 2 er en roman om kjærlighet og vennskap, foreldre og svigerforeldre, om livet med små barn i en svensk by, om skrivingen som et forsøk på forløsning, en overskridelse av egne begrensninger.

Denne er ikke noe dårligere enn den første boken, og jeg er stadig like fascinert (og til tider irritert) over hvor ærlig Knausgård tørr å være. Brutaliteten skaper god litteratur, det er det ingen tvil om.

Julemysteriet ★★★★☆

Forfatter: Jostein Gaarder.
Sidetall: 160.

Sjanger: Fantasy.
Forlag: Aschehoug Forlag.

I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Hver dag når han åpner en luke i kalenderen, faller det ut en liten lapp med en fortelling om Elisabeth og hennes reise til Betlehem. Det er en reise gjennom Europa og Lilleasia, men det er også en reise gjennom historien. Hvem har laget den forundelige julekalenderen? Kan de være den mystiske blomsterselgeren på torget? Handler fortellingen på de små papirlappene om Elisabeth, som en gang for mange år siden ble borte for moren sin i julehandelen?

Jeg leste denne i julen, og har ikke lest den siden jeg var barn. Etterhvert fikk jeg meg et lite sjokk, for Gaarder bruker en del rasistiske ord som ikke brukes i dag. Jeg kontaktet forlaget, og de forsikret meg om at neste gang boken går i trykk så vil alle slike ord være endret. Heldigvis. Så vent med å kjøpe den til det neste opplaget! Utenom dette er boken en skikkelig perle.

Min kamp 3 ★★★☆☆

Forfatter: Karl Ove Knausgård.
Sidetall: 422.

Sjanger: Roman.
Forlag: Forlaget Oktober.

Min kamp 3 er en roman om barndom. Den beskriver en verden hvor barn og voksne lever parallelle liv, som aldri møtes. Romanen handler om et barns gryende selvforståelse, om hvordan det som har hendt griper inn i det som hender, om å være gjennomtrengt av en lengsel etter andre eksistensmuligheter og andre verdener inne i det kjente.

Jeg synes denne tredje boken ikke var fullt så god som de to første, men det var likevel interessant å høre om Knausgård som barn og alle tankene han hadde da. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan han kan huske alt!

Året ★★★★☆

Forfatter: Tomas Espedal.
Sidetall: 208.

Sjanger: Roman.
Forlag: Gyldendal Forlag.

«Jeg ville gjerne skrive en bok om årstidene vår høst sommer vinter de lyse dagene i april og juni mørket i august beskrive månedene ukene dagene timene på dagen og forandringene som gjentar det samme alltid på en ny måte». Så enkelt, så vakkert åpner Tomas Espedals nye roman, Året. Tomas Espedals prosa har alltid hatt en poetisk undertone, og i denne boken er det poetiske enda mer fremtredende enn tidligere. Året er en bok om å elske den samme hele livet, selv når kjærligheten ikke blir gjengjeldt. Det er en bok om aldring og desperasjon, om stillstand og gjentagelse. Handlingen starter den 6. april, den datoen den italienske dikteren Petrarca første gang så sin elskede Laura, da hun var 13 år. Hudløst og vakkert undersøker Tomas Espedal om kjærligheten til den ene, kjærligheten som ikke tar slutt, den kjærligheten Petrarca beskriver i diktene til Laura, om den fortsatt har relevans i vår tid, den store kjærligheten. Er den fortsatt mulig?

Dette er den første boken jeg noen ganger har lest av Espedal, og jeg må innrømme at jeg slet litt i starten. Den er skrevet på en veldig poetisk måte, og det tar litt tid å bli vant til det. Men samtidig er dette noe av det beste språket jeg har sett i en roman, og jeg synes boken tar seg voldsomt opp. Noen av setningene ble jeg sittende å tenke på lenge etterpå.

Min kamp 4 ★★★★☆

Forfatter: Karl Ove Knausgård.
Sidetall: 472.

Sjanger: Roman.
Forlag: Forlaget Oktober.

Etter tre år på gymnaset i Kristiansand reiser Karl Ove til Nord-Norge som lærervikar. Han møter en ny verden, og bærer med seg erfaringer han ikke selv forstår. Romanen skriver frem en ung manns ufordervete grandiositet og selvpåførte ydmykelser, oppriktigheten og umodenheten og hungeren etter eksistensiell og seksuell forløsning.

Dette er den beste boken i serien, så langt. Og den verste. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men mye av det Knausgård skriver i denne boken får det til å koke i meg. Jeg kan kjenne på hele registeret av følelser, og det er det svært få forfattere som jeg synes får til. Det er mye jeg ikke liker ved tankene til Knausgård, men det tror jeg er meningen. Det er mye fælt i oss mennesker, og Knausgård tør å vise det.

Forbilde ★★☆☆☆

Forfatter: Sophie Elise Isachsen.
Sidetall: 240.

Sjanger: Roman.
Forlag: Cappelen Damm Forlag.

Forbilde er en bok om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser, og forsøke å falle til ro med at man som menneske har flere sider, og at disse ikke nødvendigvis er i harmoni med hverandre. Sist men ikke minst er det en bok om å bli nettopp et forbilde, og hva slags ansvar man da har for de valgene man tar i eget liv.

Jeg er litt fascinert over hvor åpen og tøff Sophie Elise Isachsen er, det skal hun virkelig ha. Og også at hun har et stort hjerte for omsorg og engasjement. Jeg er sikker på at hennes fans vil elske boken. Den er rett og slett nesten akkurat som å lese bloggen hennes. Likevel faller ikke boken helt i smak hos meg. Språket flyter ikke, så er litt ubehagelig å lese. Det er mye gjentakelser, og boken bærer preg av at Sophie Elise ennå er svært ung. Men mest av alt får jeg en stor klump i magen over hvor mye hun har gjort i livet som har gjort på bekostning av sin egen psykiske og fysiske helse. Det er rett og slett skummelt og ganske fælt å lese om. Og sånn sett synes jeg hele boken er skikkelig trist. Jeg håper ikke den har gjort mer skade for henne, enn lykke.

Har du lest noen av disse? Hva leser du for tiden?

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

8 Comments

  • Elena

    Av disse har jeg lest alle Knaugsgård-bøkene og Året av Espedal. Fine bøker alle sammen.

    Akkurat nå leser jeg Hagesang av Aasne Linnestå. Virker veldig lovende.

    :-)

    2. februar 2017 at 9:16 pm Reply
    • Caroline

      Å, takk for tips!

      3. februar 2017 at 8:44 am Reply
  • overtenking

    Nå fikk jeg lyst til å kaste meg inn i Knausgård-universet igjen jeg også. Har foreløpig bare lest de to første Min Kamp-bøkene, men tror jeg må komme meg i gang med den tredje veldig snart :)

    5. februar 2017 at 10:37 am Reply
    • Caroline

      Likte du de to første?

      5. februar 2017 at 8:33 pm Reply
      • overtenking

        Ja, jeg likte dem veldig godt :)

        5. februar 2017 at 9:10 pm Reply
        • Caroline

          :)

          6. februar 2017 at 10:14 am Reply
  • Rebecca

    Veldig gode bokanmeldelser:) du skriver skikkelig godt !:)

    7. februar 2017 at 7:29 pm Reply
    • Caroline

      Takk <3

      7. februar 2017 at 7:33 pm Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!