Kunne du ikke valgt noen andre ord, Sophie Elise?

13. desember 2016

Denne teksten skrev jeg i går, men fikk litt panikk og slettet den igjen. I dag tenkte jeg at det er trist at jeg skal være så forbasket konfliktsky at jeg nesten aldri tør å si meningen min. Så derfor har jeg forandret og endret en del på teksten min, for å fremstå som enda tydeligere. Og jeg har også sendt en melding til Sophie Elise Isachsen, og fortalt henne om mine tanker.

Jeg har sittet i hele kveld og følt meg sint og trist og jeg vet ikke hva. Jeg bare kjenner at jeg virkelig hater hvordan mennesker må lide, spesielt nå i Aleppo (Syria). Det er ganske fortvilende å sitte her og ikke vite hva man skal gjøre for å hjelpe. Heldigvis kan man støtte forskjellige organisasjoner som driver hjelpearbeid i Syria. For eksempel Røde Kors. Du kan sende et valgfritt beløp med VIPPS til 2272 (merk med Syria). 10 kr er bedre enn ingenting. Om noen av dere vet om bedre måter å hjelpe på, så skriv gjerne en kommentar. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Det er ikke alltid like lett å forholde seg til det som skjer på 21-nyhetene om alt det grusomme i verden. Jeg har ofte lyst å lukke øynene, og ikke ta det innover meg. Og det gjør jeg nok også, alt for ofte, det skal jeg innrømme. Men jeg kjenner at jeg skal begynne å åpne øynene mer, og snu blikket litt utover Norges grenser. Jeg vil prøve å hjelpe så godt jeg kan.

Bloggeren Sophie Elise Isachsen har også i kveld blogget om Aleppo og situasjonen der. Jeg blir alltid glad og takknemlig når bloggere og offentlige personer med stor makt tar ansvar, og prøver å gjøre en forskjell. All ære til Sophie Elise for det, hun arbeider godt for å skape kunnskap og toleranse på mange områder. Men det var noe i teksten hennes jeg bet meg merke i. La meg sitere henne:

Det er barn vi snakker om. Og her står folk og deler statuser på Facebook og slår «ring rundt» Sylvi Listhaug, fordi hun mener jo så utrolig mye bra – fordi våre liv er jo så dyrebare og mer verdt enn deres, så hvorfor ikke? Våre barn betyr mer enn barna som nå er fanget og venter på døden, for vi må passe på våre egne og vi skal stenge grensene og slå ring rundt om hverandre fordi våre liv er så forbanna utrolige, og vi er så fantastiske som hadde flaks og ramlet over oljen og har luksusen av å kalle oss selv «deprimerte» fordi vi stresser litt. At vi skal kunne kose oss med våre psykiske sykdommer og penger fra NAV er mer verdt enn dere, for så lenge vi har det bra – hvem bryr seg egentlig?

Jeg setter som sagt stor pris på Sophie Elises engasjement. Og la meg bare understreke at hun sier mye bra i innlegget sitt, som er viktig å ta innover seg. Men når jeg leste de siste setningene der var som om en stein sank ned i magen min, og jeg ble rett og slett skikkelig lei meg. Med fare for å la følelsene ta overhånd her… Hvem er hun til å sammenligne psykisk sykdom med krig? De som er psykisk syk og må motta penger fra NAV har nok av dårlig samvittighet fra før av, det kan jeg skrive under på. Tror hun at de som er hardt rammet av en alvorlig psykisk sykdom har det bra, fordi de mottar penger fra staten og bor i Norge? Er det en luksus å ha depresjon? Vel, Sophie Elise, her mener jeg du kunne valgt andre ord, eller i det minste vært litt mer tydelig. For meg fremstilles det slik at du, som er en av de rikeste i dette landet, «sparker» nedover. Hva med å heller «ta» de som har mye makt og penger, i stedet for de som er syke og uføre? Dette har, etter min mening, ingenting med situasjonen i Syria å gjøre. Kan du, Sophie Elise (eller noen andre for den saks skyld), definere andres smerte? Sammenligne smerte?

Nei.

Vi må slutte å sammenligne psykiske lidelser, eller andre lidelser og smerter, med hverandre. Fordi det ikke er rettferdig. Jeg mener det er bagatellisering av psykisk sykdom, og er med på å skape enda flere fordommer. Jeg kan ikke sette meg ordentlig inn i smerten de i krigsherjede land opplever. De kan ikke sette seg inn i smerten det er å leve med en alvorlig psykisk lidelse eller ville ta selvmord i «verdens beste land». Dette er så vanskelig. Og jeg vet at Sophie Elise helt sikkert ikke mente å bagatellisere psykisk sykdom, men det var lett å lese det slik. Så jeg savner mer klarhet og tydelighet i innlegget, spesielt om det egentlig (slik som det virker for meg) er skrevet satirisk. Jeg mener at sammenligning av smerte ikke bare er feil, men også umulig. Og vi kan, som mennesker, oppleve samme krig og samme sykdom – men smerten kan oppleves vesentlig forskjellig fra person til person. Jeg vil også legge til et sitat fra SJM, som viser at smerte kan oppleves like grusomt, uavhengig av situasjon:

Personer som mobbes på jobben kan få vel så alvorlige senskader som krigsflyktninger og overlevende etter alvorlige ulykker, viser ny undersøkelse. Stig Berge Matthiesen og Ståle Einarsen ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen har brukt krisepsykiatriens metoder for å måle senskader etter mobbing. 76 prosent av mobbeofrene har pådratt seg posttraumatiske stressforstyrrelser og 80 prosent nedsatt arbeidsevne. – Alarmerende, sier Atle Dyregrov, leder for Senter for krisepsykologi i Bergen.

La oss ikke «konkurrere» i hvem som har det verst eller best. Jeg håper inderlig offentlige personer vil fortsette å sette fokus på urettferdighet og grusomhet i verden, uten å sammenligne. Og at jeg og mange andre kan skaffe oss mer kunnskap, og at vi kan slutte å lukke øynene våre for alt som «ikke angår oss selv». Og at mange i dagene fremover vil sende sine beløp med VIPPS til 2272 (merk med Syria).

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

21 Comments

  • Tine Katrine

    Enig med deg, det der var litt drøyt. Koser oss med psykisk sykdom? Okey?

    13. desember 2016 at 10:29 pm Reply
    • Caroline

      Ja. Jeg tror hun ordla seg på en måte som hun kanskje ikke helt tenkte igjennom. Vet ikke.

      13. desember 2016 at 10:37 pm Reply
  • Milla

    Eg e så enig. Eg har faen meg ikje kost meg i dei 19 årå eg har slitt psykisk.

    14. desember 2016 at 10:49 am Reply
    • Caroline

      <3

      14. desember 2016 at 10:51 am Reply
  • Karoline

    Selv hadde jeg en venninne tidligere som alltid mente at hun hadde det verre enn meg om jeg kommenterte på noe som helst. Hvis jeg klaget over at det var vanskelig å få tak i jobb eller sukket over et problem så insisterte hun alltid på at hun hadde det verre enn meg og derfor hadde jeg ikke rett til å klage. Og det er litt det samme som du beskriver der med å «konkurrere» om hvem som har det verst og jeg er sååå enig med deg, det skal ikke være en konkurranse og å sammenlikne på den måten er ikke noe som tjener noen. Selv har jeg ikke noen psykisk eller fysisk sykdom heldigvis, men jeg kjenner flere som sliter med angst eller depresjoner og jeg har ikke inntrykk av at de noen gang «koser» seg med det, på samme måte som jeg, som generelt sett har det ganske bra heldigvis, ikke «koser meg» med å være avhengig av Nav økonomisk fordi jeg sliter med å finne jobb.

    Har egentlig ikke så mye lurt å si ellers, men syns du har et veldig godt poeng i dette innlegget. Klem og ha en fin dag <3

    14. desember 2016 at 11:28 am Reply
    • Caroline

      Tusen takk for kommentaren, Karoline. Jeg setter stor pris på det. Og jeg ønsker deg virkelig all mulig lykke og hell fremover på jobbfronten!

      14. desember 2016 at 11:33 am Reply
  • Hanne

    Selv har jeg aldri slitt med psykisk eller fysisk helse, men jeg må si at om jeg kunne velge melllom å være psykisk syk i Norge, og flyktning i et krigsherjet land er valget enkelt. I Norge er det mulig å overleve og faktisk ha et liv selvom man sliter og har smerter, man får penger og støtte fra staten, man sulter ikke eller havner på gata, ja det er grusomt å ha det vondt i verdens beste land. Men muligheten er der, vi har psykologer og behandlere for å hjelpe, vi har en større mulighet til å bli frisk enn det flyktninger har til å få et bedre liv. Ja i ettertid Kan man slite like mye, MEN de fleste flyktninger får ikke mulighet til noe senere, for så alt for mange dør av både sult, sykdom og krig.

    skulle bare ønske de fikk like stor sjanse og muligheter i livet som det vi får.

    14. desember 2016 at 12:19 pm Reply
    • Caroline

      Jeg er helt enig, vi i Norge har mye større muligheter til å få hjelp. Men smerten kan, etter min mening, ikke sammenlignes. Og derfor reagerer jeg, jeg mener ikke det hører hjemme i et innlegg om Syria. Skulle virkelig ønske, som du, at de kunne få like muligheter som vi er så heldig å ha tilgang til. Det skulle jeg virkelig, av hele mitt hjerte. Ved å gi penger og støtte opp organisasjoner som arbeider med dette kan vi faktisk være med å gi flere muligheten til å få det bedre. Eller ved å engasjere seg politisk, eller i en organisasjon. Håper flere kan gjøre det i fremtiden.

      Og jeg må bare legge til at det er mange i Norge som ikke overlever, jmf. selvmord. Og mange som ikke har et «liv» når de har en psykisk lidelse. Tror nok aldri vi kan uttale oss om det vi ikke har opplevd selv, og selvom man opplever det samme kan smerten oppleves forskjellig.

      Jeg er glad du har sluppet å slite, og håper at det fortsetter slik for deg.

      14. desember 2016 at 12:27 pm Reply
  • Christine Tallulah

    Du skriver bra og om noe viktig. Jeg håper aldri sykdommen min blir brukt som en «om du kunne velge å være syk her eller oppleve krig – hva ville du valgt?». Jeg er den jeg er, med mine problemer, grunnet mobbing gjennom veldig mange år. Jeg ville ikke valgt noen av delene, hadde det vært opp til meg hadde alle hatt det fint. I mellomtiden prøver man å gjøre det man kan for å hjelpe andre, jeg får vondt i magen av å lese om alt som foregår i verden og hvor onde mennesker er. Men min smerte skal ikke måles opp mot andres smerte. Fokuset bør heller ligge på hva vi kan gjøre for å hjelpe, ikke på hvem som har det værst. For det er vel egentlig det dette bør handle om, hva vi kan gjøre for at verden skal bli et bedre sted for alle.
    I mine øyne er det å trekke inn psykisk sykdom en billig måte å få frem poenget sitt på, da vi er klar over hvor heldige vi er som faktisk kan få hjelp.

    14. desember 2016 at 12:42 pm Reply
    • Caroline

      Kunne ikke sagt det bedre selv. Fokuset må være på hvordan vi kan hjelpe.

      14. desember 2016 at 12:44 pm Reply
  • Carina Behrens

    Tusen takk som skrev dette, Caroline. Du er en viktig stemme i denne «debatten», som ikke burde være en debatt engang, fordi som du sier, disse to sakene kan ikke sammenlignes.

    14. desember 2016 at 12:57 pm Reply
    • Caroline

      <3

      14. desember 2016 at 12:58 pm Reply
  • Hanne

    Prøvde ikke sammenligne smerte, men sammenligne hjelpen vi får i Norge kontra andre deler i verden, burde kanskje brukt et annet eksempel

    14. desember 2016 at 1:35 pm Reply
    • Caroline

      Og jeg er helt enig i det du sier. Jeg synes bare det ikke hører hjemme at Sophie Elise skriver at vi «koser oss med psykiske sykdommer» og NAV.

      14. desember 2016 at 1:41 pm Reply
  • Ingrid

    Takk, Caroline. Dette var et nødvendig innlegg, som rørte en nerve hos meg. Det er ikke mulig å sammenligne smerte. Jeg har ofte hatt en udefinerbar dårlig samvittighet over å ha sykdom som gjør at jeg ikke kan fungere i samfunnet og arbeidslivet, spesielt når det er den psykiske delen av sykdommen som overstyrer meg her jeg «sitter i verdens beste land og skal egentlig bare ha det godt». Du fjernet litt av den byrden med ordene dine. Takk <3

    14. desember 2016 at 7:08 pm Reply
    • Caroline

      <3 Takk for kommentaren din, Ingvild. Det betyr så mye <3

      14. desember 2016 at 8:26 pm Reply
  • Angela Rosita Chatharina

    Du har et godt poeng i denne saken og jeg synes det er bra at du tar det opp. Du skriver på en god måte og forklarer ditt synspunkt på en veldig god måte. Jeg er også en stor fan av Sophie Elise, men jeg synes det er riktig av deg å publisere dette som en kommentar til hennes innlegg, flott å se flere sider av en sak!

    16. desember 2016 at 9:36 pm Reply
  • Sigrid

    Hei du,

    jeg må bare si jeg blir oppgitt av å lese dette innlegget. Jeg har lest Sophie Elises innlegg og synes det rett og slett traff så sykt bra. Hun skriver «at vi skal kunne kose oss med våre psykiske sykdommer og penger fra NAV er mer verdt enn dere» og det er neppe en bokstavelig sammenligning av psykiske lidelser og krig: det er måten hun skriver på, hun setter det på spissen for å få fram poenget sitt. Alle vet at ingen koser seg med psykiske lidelser.. Jeg tror poenget hennes er at vi i Norge er faktisk så privilegerte, og at vi har kommet så langt at psykiske lidelser er en ‘vanlig’ helsetilstand, og det finnes mange forskjellige behandlingsmåter og pengestøtte-ordninger. Vi kan tenke oss Aleppo for eksempel. Sett at det skulle være et menneske der med psykiske problemer, et menneske som kanskje sliter litt i hverdagen. Hadde det mennesket fått like mye støtte og behandling som et menneske ville fått her i Norge? Når vi har tenkt litt på det, vil jeg bare si et ord.

    UBALANSE og urettferdighet (det ble to)

    Det er en klar ubalanse i hvor mye ressurser det blir brukt i Norge på psykiske lidelser, noe som ikke ville blitt hevet et øyenbryn for i andre deler av verden. Det er dermed et privilegium å være psykisk syk i dette landet. Og det at vi fokuserer så mye på psykiske problemer samtidig som uskyldige mennesker og barn blir bombet ihjel i andre deler av verden, sier bare mest om egoismen som finnes hos ganske mange her til lands.

    Mvh
    Sigrid

    19. desember 2016 at 12:56 am Reply
    • Caroline

      Uansett om det er en bokstavelig sammenligning eller ikke så synes jeg det ikke hører hjemme noen sted i innlegget hennes. I så fall skulle hun tatt tak i at vi har mye penger, muligheter og ressurser til å hjelpe. Ikke ta de som er alvorlig syke, slik at de føler seg enda verre. Å sammenligne smerte hører ingen plass hjemme, fordi det er nærmest umulig. Hverken du eller jeg eller Sophie Elise kan si noe om andres smerte. Jeg er helt uenig i at det er et privilegium å være psykisk syk i Norge, men jeg er enig i at det er et privilegium at vi har så store muligheter til å få hjelp. Det er en vesentlig forskjell.

      Også ser jeg på det som problematisk at man faktisk må tolke hva hun mener, at hun ikke er mer tydelig. Men takk for kommentaren din, setter pris på engasjementet. Vi får være enig i å være uenig om noe, og samtidig prøve å gjøre alt vi kan for å hjelpe befolkningen i Aleppo og andre steder der det er så grusomme forhold som nå. Det er så umenneskelig grusomt at jeg har ikke ord.

      19. desember 2016 at 11:05 am Reply
      • Sigrid

        Ja, da er vi uenig du gitt! For jeg tror helt ærlig Sophie Elise ikke mener å «ta» de som er alvorlige syke. Hun setter det på spissen (som gjør at vi må tolke teksten, som igjen egentlig bare gir en tekst mer dybde og kvalitet). Og jeg synes faktisk sammenligningen hun gjør er veldig viktig. Det handler ikke om å SAMMENLIGNE SMERTE: det handler om at i Norge har vi fått det så bra, vi lever generelt så gode liv, som dermed gjør at flere og flere blir psykisk syke. Det er samfunnet vi lever i det er noe galt med, ikke hver enkelt syke person. Jeg sier ingenting om smerten.
        Men som sagt, det er en stor ubalanse i verden. Det er så feil at det skal være så «enkelt» å få være psykisk syk i Norge, at man får så mye hjelp. Og at det samtidig ikke engang finnes muligheter til å være psykisk syk et annet sted i verden. Det er helt umenneskelig grusomt det som skjer i verden akkurat nå, det tror jeg enhver er enig i.
        Men det er også grusomt hvor greit og normalt det er å være psykisk syk i Norge. Sånn seriøst, det er et privilegium når man får pengestøtte fra staten og man kan gå på kurs, seminarer og til utallige terapeuter, psykologer og leger som alle er der for å hjelpe.

        19. desember 2016 at 5:41 pm Reply
        • Caroline

          Tror vi stopper diskusjonen her, vi blir nok ikke enig så jeg ser ikke poenget. Ha en god jul! Og takk for at du engasjerer deg for de som har det vondt, det håper jeg alle kan gjøre.

          19. desember 2016 at 6:05 pm Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!