Dagbok #5 (angstanfall på direkten)

16. november 2016

I går hadde jeg et angstanfall på direkten på Snapchat. Det var ekstremt ubehagelig, og jeg fikk en del kommentarer som ikke var fullt så positive. De kommentarene gikk ut på at jeg poster for mye, og det jeg poster er for privat, ærlig og personlig. Og at det virker som jeg tenker lite igjennom det jeg legger ut. Noen sa de fikk vondt av meg, fordi jeg deler alt og har ingenting for meg selv og mine nærmeste. Og i går, midt i panikkens dal, tok jeg kommentarene meget hardt og ble skikkelig såret. Jeg gikk rett inn på bloggen og stengte den. Jeg gikk inn på YouTube og gjorde videoene mine private. Jeg var nær ved å slette Snapchat og Instagram. Men jeg husket det som jeg har hørt mange ganger; ikke ta avgjørelser når du har angst. Så jeg lot det ligge, og prøvde å sove på det.

I dag føles det som jeg har fylleangst. Nå har jeg aldri vært full, så jeg vet ikke helt hvordan fylleangst er, men jeg kan tenke meg at det er litt som dette. At man husker dårlig, angrer og føler seg generelt skamfull. Men likevel er jeg litt stolt over at jeg fikk vist denne siden av angsten, den ambivalente siden. Der man blir redd, søker bekreftelse, føler seg skamfull fordi man søker bekreftelse, får mer angst osv. Den evige runddansen. Der man unnskylder seg selv, ombestemmer seg hele tiden og rett og slett er usikker på alt og alle. Jeg begynte faktisk å le litt når jeg våknet og hadde fått angsten på avstand. For det er merkelig hvordan angst kan tukle med hjernen, og hvordan man kan få en helt annerledes personlighet.

Jeg er sliten. Energitappet. Fullstendig. Og jeg har laget en ny regel for meg selv. Fra nå av skal jeg holde meg unna sosiale medier når jeg ikke har det bra. Jeg kan godt skrive ned tankene mine, men jeg skal ikke dele dem. Ikke der og da. Kanskje senere, om jeg føler det er riktig. De fleste som deler om psykisk helse gjør det gjerne i etterkant, når de har blitt bedre. Det er nok en grunn til det, for hodet er ikke helt med når man står midt i alt det vanskelige. Dessuten føler jeg meg innmari alene når jeg har angst, og jeg klarer ikke ta til meg alt det fine som mange folk sier til meg. At jeg hjelper dem. Ved angstanfall blir jeg voldsomt destruktiv, alt er sort hvitt. Jeg tror mange med angst kan kjenne seg igjen i dette.

Hvor lenge jeg kommer til å fortsette å blogge, snappe og generelt delta i sosiale medier, det vet jeg ikke. Så lenge jeg føler at det gir meg noe, og at jeg gir følgerne mine noe. Jeg er redd for å dra andre ned mer enn å støtte dem. Jeg er redd for å miste vennene mine når jeg er så ambivalent og usikker som jeg er. Når jeg har angst har jeg en tendens til å havne i konflikter, både med meg selv og andre. Jeg kan si ting som jeg virkelig ikke mener, som jeg angrer sterkt på i etterkant. Og jeg tar som regel det andre sier som angrep. Mistolker alt, snur det til noe negativt. Så en annen regel jeg har laget meg er at når jeg har angst så skal jeg holde meg unna situasjoner som kan trigge konfrontasjoner osv. Noe som nesten utelukkende skjer på internett. Jeg tror dette er “regler” andre med angst også kan dra nytte av. Jeg tenker dette… Når du har angst;

  • Hold deg unna sosiale medier.
  • Hold deg i alle fall unna kommentarfelt eller betente situasjoner.
  • Om du blir provosert er det ikke lov å svare eller diskutere før det har fått minst en time, og du har fått tenkt deg litt om.
  • Skriv gjerne ned det du tenker, men ikke del det noen plasser.
  • Snakk med dine aller nærmeste, de du kan stole på. Ikke fremmede.
  • Hold deg unna personer du vet har andre holdninger og meninger enn deg, eller som provoserer deg på noen som helst måte. Eller som liker å diskutere.
  • Ikke gjør, se eller lytt til noe som du må bruke energi på. Min behandler sier for eksempel til meg at jeg må holde meg unna nyhetene, Facebook-feeden min, Knausgård-bøker og andre ting som får meg til å føle mye når jeg har angst.
  • Gjør, se eller lytt til noe “tankeløst” og lystbetont. Gå en tur, les en morsom og lett bok, se på Friends eller Modern Family.

Håper dette kan hjelpe dere like mye som det kan hjelpe meg. Nå må jeg bare få satt det ut i praksis. Jeg vet allerede at jeg skal holde meg langt unna Snapchat på kvelden, da angsten min som regel er på sitt verste. Da skal jeg heller krølle meg opp i armkroken til Jørgen og se på meningsløs TV. Eller høre på rolig musikk og drikke beroligende te. Så han av, vente til stormen går over. Jeg må også si tusen takk for alle fine meldinger jeg har fått på Snapchat de siste dagene. Jeg setter umåtelig stor pris på dere!

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

9 Comments

  • Madelen

    Den følelsen du beskriver etter angstanfallet er over, har jeg bare begynt å kalle for “angstover”. Det er en hangover, bare med angst. Det er helt forferdelig, og jeg pleier å ha angstover i hvertfall en dag eller to etter at det er over.
    Jeg likte tipsene dine, og skal definitivt ta dem til meg og bruke dem.
    Det er flott at du viser hva som skjer når man faktisk får et angstanfall, kanskje det kan føre til at flere skjønner hva det egentlig handler om. Jeg syns selvfølgelig at det ikke er noe bra at du får angstanfallene, det er ikke noe jeg vil unne min verste fiende en gang.
    Det er bra med åpenhet rundt dette, fordi det setter lys på noe ikke alle kanskje tenker så mye over, men som har direkte påvirkning på ganske mange liv.
    Takk for at du er så åpen. Ha en fortsatt fin dag og kveld <3

    16. november 2016 at 2:43 pm Reply
    • Caroline

      Angstover! Fittig ord! Og tusen takk for den fine kommentaren, den satt jeg stor pris på!

      16. november 2016 at 2:46 pm Reply
  • Elena

    Ooo, liker ordet angstover!

    Jeg liker at du er så ærlig! Men det er kanskje litt sant. Man kan kanskje ikke dele absolutt alt på sosiale medier. I tilfelle man får angstover og angrer. ;) Når jeg får angstanfall og panikk pleier jeg alltid å skrive ned det jeg føler og tenker, og hva som gjør meg redd i en notatbok eller på iPhonen. Jeg vurderer ofte å dele disse tekstene på bloggen (f.eks), men jeg tør aldri. Er redd for hva andre vil si. Også liker jeg ikke å være så åpen om private ting. Vil at andre skal tro at jeg er en sterk person som har det fint hele tiden. Men jeg er jo fortsatt en sterk person selv om jeg har angst. Jeg vet at jeg er sterk. Men jeg vet ikke hva andre tenker og mener. Det er dumt hvis folk mener at man er en svak person dersom man har angst/andre ting. Komplisert.

    Men hurra for at du er så åpen! Hurra for alle som tør å være åpne. <3 Jeg ble skikkelig skuffet da jeg skulle innom bloggen din i dag tidlig, og den var ikke der! :-O Men nå var den her! Yey.

    16. november 2016 at 3:11 pm Reply
    • Caroline

      Du er jo åpen her, det er et stort steg det <3 Og selvfølgelig er du sterk selvom du har angst. Er du klar over hvor mange sterke personer som får angst? MANGE! Noen påstår til og med at det kun er de sterkeste som får det.

      16. november 2016 at 3:51 pm Reply
  • Milla

    ÅH. Angstover. For et fantastisk ord. Det likte eg og. Og hurra for at du blei på sosiale medier :D

    // TAKK <3

    17. november 2016 at 11:00 am Reply
    • Caroline

      <3

      17. november 2016 at 11:41 am Reply
  • Hilde

    Høres ut som noen bra regler for å «kontrollere» angsten så godt det lar seg gjøre. Og ikke minst er det gode tips til andre i samme situasjon! Tusen takk <3

    17. november 2016 at 6:25 pm Reply
    • Caroline

      <3

      17. november 2016 at 9:54 pm Reply
  • Milla

    // TAKK, det e ikje orntlige modeller da, sånn typ fra modellbyrå. Det e bare vanlige mennesker som eg kjenne. Eller hu i Haugesund kjenne eg ikje, men morro å spør folk om å fotografera de også svare de ja. Så det blir spennanes å se koss det blir. Eg hadde lett fotografert deg hvis du ville ein gong ;)

    18. november 2016 at 9:47 am Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!