Dagbok #3

6. november 2016

Denne helgen har vært av en helt annen karakter enn de fleste helgene mine de siste årene. Jeg har hatt en helt annen letthet i sinnet, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Det er ikke så mange som vet det, men helgene er ofte de verste dagene i uken for meg. Spesielt kveldene. Det er da angsten som oftest rammer meg sterkest, uvisst hvorfor. Det er rart, det der, for jeg vet at det ofte er motsatt. De fleste får sterkest angst og depresjon om morgenen, og tidlig i uken. Jeg har det best tidlig i uken, og tidlig på dagen. Men denne helgen bestemte universet eller noe seg for at jeg skulle få litt pause. Og jeg er så takknemlig for det at jeg ikke har ord. Jeg tviholder på alle oppturer jeg får, for de betyr alt for meg. Det gir meg håp at jeg kan ha slike dager, der jeg føler jeg kan le og leve uten en mørk sky over hodet og hjertet. Hvor lenge dette vil vare, det aner jeg ikke. Kanskje noen minutter til, kanskje noen timer, kanskje noen dager. Uansett hva så skal jeg nyte det. For livet med mørk sky og uten mørk sky kan ikke sammenlignes. Det er som natt og dag, som om man er en helt annen person.

Noe sier meg at litt av nøkkelen er at jeg har funnet en slags ro de siste dagene. På lørdagen hadde jeg lagt en plan om å gå på kino, og det klarte jeg å gjennomføre selvom jeg var dårlig (fysisk). Når vi kom hjem fra kinoen satt jeg og så på Gilmore Girls samtidig som Jørgen så på et foredrag. Det var så deilig å sitte hvert med vårt, spise ostepop og slappe helt av. Og i dag har jeg på forunderlig vis klart å holde hodet over vannet, tross flere prøvelser. Jeg har klart å takle noen ting bedre i det siste. Spesielt dette med negative kommentarer osv. Jeg bryr meg mindre, og klarer å legge det kjappere vekk. Helt “kald” har jeg ikke klart å blitt, men det er stor fremgang. Jeg finner meg ikke i alt mulig på samme måte som før, selvom jeg har en lang vei å gå ennå. Nå har jeg avlyst to avtaler jeg hadde neste uke, fordi jeg skal prøve å passe litt bedre på meg selv.

Foto: Riccardo Annandale.

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

4 Comments

  • Hjertejubel

    Så godt å lese <3 Og jeg har merket det på deg på snap over de siste dagene, faktisk! Spesielt da dere måtte ut å finne snorelax´en – da smilte du og lo samtidig på en måte vertfall jeg aldri har sett deg før <3

    6. november 2016 at 10:50 pm Reply
    • Caroline

      <3

      7. november 2016 at 4:09 pm Reply
  • Hilde

    <3 så bra Carro <3 tenker på deg

    7. november 2016 at 8:49 pm Reply
    • Caroline

      <3

      7. november 2016 at 8:52 pm Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!