Dagbok #1

[su_dropcap style=»simple»]I[/su_dropcap] dag hadde jeg et av de verste angstanfallene på lenge. Jeg hadde problemer med å puste, og trodde faktisk helt seriøst jeg skulle gå i bakken. For godt. Livredd som jeg var prøvde jeg å si til meg selv at dette er bare angst, det er ikke farlig. Jeg kommer ikke til å gå i bakken. Jeg kommer ikke til å dø. Bare angst, ikke farlig. Samtidig som dette foregikk forsto jeg noe jeg ikke har forstått før. Eller, jeg har vel innerst inne forstått det, men har benektet det. Og det var hvorfor dette angstanfallet kom. Jeg forsto, for første gang, hva årsaken var. Tror jeg da. Men jeg vil ikke tenke mer på det nå, jeg kjenner jeg blir urolig bare ved tanken.

Men jeg måtte gjøre noe for å få en slags kontroll over situasjonen, og jeg begynte å grave bak i hjernen for å prøve å huske hva jeg har lært. Alternative tanker… Nei, det fungerte bare ikke. Jeg måtte prøve å trå ut av situasjonen. Med fare for at jeg skulle falle ned i en grøft en plass bestemte jeg meg for å gå meg en tur. I begynnelsen var hjertet i halsen og jeg følte ikke jeg så helt klart, men etterhvert roet jeg meg. Det hjalp faktisk litt. Så med Knausgård og Min kamp 2 på øret gikk jeg over 7 km og 13 000 skritt på 1,5 time. Jeg gikk riktignok veldig sakte, men hva er greia med at man alltid må gå så fort? For meg var det en stor seier, og jeg er så glad for at det hjalp (om så kun for de timene). Det er ikke gitt at det skal hjelpe å gå en tur, så derfor blir jeg ekstra glad når det gjør det. Og det hjalp også litt at omgivelsene var fine og at jeg hatchet hele ni Pokémon-egg på turen!

[su_divider]

16 kommentarer om “Dagbok #1

  1. Det e så sterkt av deg å dela detta med oss. Eg like det. Og hurra for at du klarte å komma deg ut av det. Og ikje minst at du fant ut av årsaken. Også må eg bare sei det, som eg alltid gjør, eg elske når du dele dine egne bilder med oss <3 <3 <3

  2. Du er tøff, Caroline! Og har så fin innstilling – så sant det du skreiv på instagram òg, at man må ta de små tingene som en seier :) (Synes det er ganske stort å gå ut og gå en såpass lang tur sånn da, det skal sies!)

  3. Jeg er så imponert over alt du deler. Jeg er veldig for mer åpenhet, men jeg er usikker på om jeg hadde vært tøff nok til å dele noe slikt selv. Også håper jeg det går bra med deg nå ?

  4. Man skal gå i det tempoet man liker best, jeg går også sakte, mest fordi jeg har jo ikke kondis og så får man mer ut av å se rundt seg når man går tur, istedenfor å løpe fort igjennom. :) fine bilder btw!

  5. Ååh dette innlegget er så fint! Jeg blir så inspirert <3 Du er så himla tøff! Stor klem. Ps, de bildene får meg til å lengte etter joggesko, lydbok og norsk sol….!

Jeg blir superglad for en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.