10. oktober 2016
Beklager, men man kan ikke stoppe en ekte tenker fra å tenke. Det blir som å ta fotballen fra fotballspilleren, eller blyanten fra illustratøren. Jeg er kanskje ikke veldig flink på kjøkkenet, jeg er pinlig dårlig i matte, jeg kan ikke kommareglene, jeg er ikke veltrent, jeg tror ikke jeg har spesielt høy IQ (jeg tør aldri å ta en IQ-test) og jeg har flere dårlige sider enn jeg kan telle på to hender. Men én ting kan ingen ta fra meg; at jeg er en tenker. At jeg har en god evne til å fantasere og drømme. Til å reflektere. Om denne evnen kommer til å ta meg noen plasser er slett ikke sikkert. For det meste fremstiller evnen seg i form av tre punktum; … Og gjentar seg i den omgangen.

Jeg har alltid vært stolt av at jeg er kunnskapstørst og nysgjerrig. At jeg alltid har mange idéer og løsninger. Men evner til å tenke mye er både en velsignelse og en forbannelse. Den kan ta meg med på de høyeste topper og i de dypeste og mørkeste daler. Det er ikke alltid sunt å analysere det meste som foregår i livet, men det er nå en gang slik jeg er. Jeg føler mange skryter av at de tenker mye, men at de færreste faktisk gjør det. Og før, om jeg kunne velge, ønsket jeg alltid at jeg skulle kunne vært litt mindre tankefull og mindre komplisert. Både for min egen del, og andres. Men jeg har vel lært, jo eldre jeg blir, at personligheten min må jeg bare omfavne. Jeg må gjøre det beste ut av kortene jeg har fått tildelt. Selvom mine kort både inneholder tankefull, følsom og høysensitiv. Kanskje ikke verdens beste kort? Men jeg skal prøve å stokke dem riktig, selvom kabalen ikke alltid går opp.

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

10 Comments

  • Carina Behrens

    Dette var fint. Spesielt den siste setningen der ❤︎

    10. oktober 2016 at 12:35 pm Reply
    • Caroline

      <3

      10. oktober 2016 at 1:32 pm Reply
  • Martine

    Jeg er som deg, en grubler, en tenker, en som bekymrer seg. Ofte har jeg så inderlig ønsket å være normal, i balanse, uten alle disse høye toppene og dype dalene. Men så tenker jeg som så at hadde det ikke vært for all denne grublingen og alle de tunge og intense tankene, så hadde jeg ikke vært så lidenskapelig som jeg er. Og lidenskap er en fantastisk ting! Klem til deg <3

    10. oktober 2016 at 10:22 pm Reply
    • Caroline

      Det er veldig sant!

      11. oktober 2016 at 7:47 am Reply
  • Elena

    Så fint skrevet <3

    11. oktober 2016 at 6:51 am Reply
    • Caroline

      Takk <3

      11. oktober 2016 at 7:46 am Reply
  • Anna

    Hei! Kjenner meg igjen i det du skriver; det å være en grubler og overanalysere og tenke på alt. Kommentarer overtolkes, fysisk ubehag av noe slag kan grubles frem til å være kreft, hverdagen planlegges månedsvis frem i tid til man får helt hetta over alt som skal gjøres, tanker om alt som kan gå galt osv osv osv. Det er slitsomt. Selv slet jeg også med sterk depresjon fra jeg var ca 11-16 år. Dette har jeg heldigvis vært helt frisk for siden, men jeg er alltid redd for å få det tilbake. For å si det slik, syntes ikke det var så trist da bestemoren min døde, for en depresjon er mye tristere, uten en konkret årsak og vissheten om at “tiden leger alle sår”. De siste årene har jeg slitt mer med sosial angst, men nå begynner jeg å bli kvitt dette også. Jeg skriver dette nå basert på tidligere innlegg der du deler litt om dine egne psykiske vansker. Det er vondt å ha, men jeg er et godt eksempel på at det godt går an å bli frisk og helt “normal” igjen! Det går som regel over. Men det er ikke tilfeldig at jeg ble frisk; det krever innsats og hardt arbeid, det kommer ikke nødvendigvis av seg selv. Selv har jeg gått til psykolog og gjort mye “hjemmelekser”, for angst og depresjon kan man trene seg på å dytte unna. Men det krever trening og innsats. Jeg sier ikke dette for å snakke ned dem som knapt kommer seg opp av sengen, jeg er klar over at det går an å ha det mye verre enn jeg hadde, det er ikke lett, og noen krever medisinering og mer hjelp enn andre. Men jeg tenkte at kanskje jeg kunne komme med noen tips som jeg har fått anbefalt av psykolog(er), og som hjelper meg!

    1) Man kan ikke velge å ikke gruble. Men grubling av negativt slag er ikke konstruktivt, det bygger deg ned og bør unngås. Man kan ikke hvelge hva man ikke skal tenke på, men man KAN velge å tenke på noe annet! Trikset er derfor, visst du merker at du grubler, får angstanfall osv – flytt oppmerksomheten over på noe annet! Slå på tv’en, ring en venn, studer bybildet, naturen eller hva enn du har foran deg. Avled deg selv fra grublingen, så “glemmer” du det. Dette blir du flinkere til, og vil avlaste deg fra grublingen.

    2) Ha en fast timeplan, og ha det travelt. Det er ingenting som fostrer depresjon og negative tanker mer enn å gå hjemme og sture. Prøv i den grad du får det til å ha en fast timeplan; stå opp til fast tid og gå på jobb/trening, lag misddag osv. Et hektisk “A4 liv” med faste rutiner er alfa og omega for grublete, depressive personer. Da får man eg trygg ramme og mindre tid til å gruble. Det frister kanskje mest å bli hjemme, men her kommer det med innsats inn. Det beste for deg på sikt er å ha en strukturert hverdag. Dersom du av ulike grunner ikke jobber/går på skole osv er det ekstra viktig å skape seg faste rutiner og finne ting å fylle dagene med.

    3) Trening. Trening styrker deg fysisk og mentalt, tar bort oppmerksomheten fra grubling, og gir en endorfinrus som ved jevn trening over tid motvirker/bedrer angst og depresjon. Dette frister heller ikke, men det hjelper! Om det så bare er å gå en tur, som bringer oss til punkt 4.

    4) Få nok sollys! Alle har vel hørt st D vitamin får vi fra solen, og det motvirker depresjon. Det er ikke tull. Spesielt om vinteren er det viktig å bevisst oppsøke solen. Dette betyr ikke at du må ta solarium, men 10 min med ansiktet mot solen hver dag er nok. Dette kan gjerne kombineres med trening for dobbel lykkerus! Om vinteren kan det lønne seg å investere i en lyslampe som stimulerer Dvitaminprpduksjon på lik linje med sollys.

    5) Ta tran!! Bare ta den tranen din, slutt p syt over at det ikke er godt. Det er viktigere enn de fleste aner .

    6) Gå til psykolog. Det hjelper å ha en fast ssntaletid der du får sagt alt du har på hjertet. Dette vil også avlaste kjæreste, venner og familie, som nok gjerne hører på og støtter, men som forståelig nok også blir litt lei av å høre den samme gamle tankeremsen din.

    Det var alt! Det kan synes trivielt og uviktig, men disse tingene funker faktisk, og i perioder hvor jeg kjenner vonde tanker trenge seg på er jeg helt nazi med alle disse punktene. Og da klarer jeg alltid å dytte depresjonen unna. Nå har jeg vert frisk i 8 år, bank i bordet. Kanskje noen her kan dra nytte av dette og oppleve det samme!

    Over og ut

    11. oktober 2016 at 9:20 am Reply
    • Caroline

      Wow, for en bra kommentar! Høres ut som du har hatt det svært vanskelig. Selvom jeg ikke kan sette meg helt inn i hvordan det er å ha sosial angst, så skjønner jeg at det må være helt forferdelig. Jeg er sikker på at tingene du ramser opp kan hjelpe mange, det hjelper i alle fall meg å trene, ha struktur og ta tanker på alvor.

      11. oktober 2016 at 12:05 pm Reply
  • Luisa Fernanda del Mar

    Så fin tekst. Jeg liker når du skriver :)

    13. oktober 2016 at 11:22 am Reply
    • Caroline

      <3

      13. oktober 2016 at 11:23 am Reply

    Svar på Luisa Fernanda del Mar Avbryt svar