Når man mister lysten og gleden

29. september 2016
Det er en ting som tydelig kjennetegner depresjon og angst, og det er når man mister lysten og gleden. Den delen av psykisk sykdom er kanskje noe ikke alle tenker over, men som ofte kan være det første tegnet på at man har en psykisk lidelse. Personlig har jeg flere ting jeg tidligere virkelig har elsket, men som jeg har mistet fullstendig lysten til når jeg er syk. Ting som definerer meg som person, og som dermed gjør at man føler at man har mistet seg selv og all lyst og glede.

Jeg vil gjerne sitere litt fra denne bloggeren, for hun beskriver det så godt:

Et hovedkjennetegn på depresjon er et deprimert humør ute av proporsjoner til enhver sak – altså, det er ikke en spesifikk årsak til at du har et såkalt «deprimert humør» – du bare har det. Et gjennomgående symptom er mangel på interesse i alt i livet – anhedoni. Anhedoni er at du ikke er kapabel til å føle glede av ting du vanligvis får glede av, ofte en følelse av tomhet. Du mister lysten til å gjøre noe som helst – sosial omgang frister ikke, du får ikke glede av en god film, trening, hobbyer – alt mister mening. Det skjer en endring i appetitt, søvnmønster og aktivitetsnivå. Noen mister appetitten, mens andre spiser hele tiden – noen sover hele dagen, andre opplever dårlig søvn (typisk her er å våkne midt på natten uten å få sove igjen).

Jeg merker det spesielt godt på min konsentrasjonsevne. Den er ikke i nærheten av det den var før, der jeg kunne sitte konsentrert å arbeide over lengre tid uten å miste tråden i det jeg holdt på med. Nå klarer jeg knapt se noen minutter på TV uten at jeg må gjøre noe annet. Jeg faller stadig vekk ut av samtaler, og må spørre om folk kan si det de sa om igjen. Jeg klarer sjeldent å fullføre noe jeg har begynt på. Og det som jeg synes er det verste av alt er at jeg nesten ikke klarer å lese noe. Å lese er noe som bestandig har gitt meg umåtelig mye glede og verdi, og derfor er det så trist når jeg ikke klarer å gjøre det så mye lenger. Når jeg leser klarer jeg som regel kun å lese 10-20 sider om gangen, før jeg må gi opp. Men de få sidene jeg får lest gir meg heldigvis mye glede! Så alt er bedre enn ingenting.

Jeg føler det samme når det kommer til å se film. Jeg klarer omtrent aldri å se på film lenger, fordi det er for langtekkelig og jeg faller ut. TV-serier går som regel bra, spesielt om det er episoder på 20-30 minutter. Men det må helst være TV-serier som er lett underholdende, ikke tunge plott med mange tråder. Og det er trist, for jeg liker veldig godt gode TV-serier med kompliserte plott. Jeg må ha sett Game Of Thrones mange ganger får å skjønne handlingen, for å si det sånn, ha ha. Og jeg savner også å kunne spille Nintendo, Playstation, dataspill og Xbox. Før kunne jeg sitte timevis å spille The Sims, Zelda, Pokémon, Super Mario, Halo, Crash Bandicoot og Tekken. Good times.

Foto er en annen ting som alltid har gitt meg mye glede, og som jeg virkelig savner. Men jeg har ingen lyst til å ta bilder lenger, og det skremmer meg litt. Å fotografere har kanskje vært min fremste arena for å utfolde meg kreativt. Jeg er et skapende menneske, og jeg trenger å uttrykke meg på noen måter for å kunne være lykkelig. Jeg har jo også alltid likt å skrive, både lyrikk og annet. Savner det. Og jeg savner å spille mer gitar. Heldigvis har jeg bloggen, og har ikke mistet lysten her ennå.

Jeg savner også å glede meg mer over hverdagslige gleder, og følelsen av å se frem til noe fint som skal skje i fremtiden. Jeg savner å le hjertelig, noe som tidligere var et av mine kjennetegn. Jeg savner lysten min til å reise og til nye opplevelser. Jeg savner å føle glede over å spise og å lage god mat. Og jeg savner engasjementet mitt, noe så innmari. Jeg er en person som ofte har mye engasjement og lyst til å lære. Og jeg har alltid hatt stor interesse i andre mennesker, og å være sammen med dem. Nå kan jeg føle meg så tom sammen med folk, og jeg har mest lyst å være for meg selv. Heldigvis vet jeg bedre enn å isolere meg totalt, og de gangene jeg treffer venner, kolleger, familie og nye mennesker gir det meg som regel alltid noe positivt. Kanskje ikke like mye som før, men det har heldigvis ikke forsvunnet helt heller.

Nå for tiden er vel ting litt vanskelig, for å være dønn ærlig med dere. Det er så skummelt å være ærlig, men samtidig er det litt godt. Jeg må bare puste med magen og holde ut. Følelsene mine ligger rett under huden, og jeg begynner å strigråte bare Jørgen sender meg en melding og sier han elsker meg, ha ha. Det er så ufattelig godt å føle seg elsket, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har han og at han forstår. Og at vi har det så godt sammen.

Om du opplever lingnende ting vil jeg at du skal ta det på alvor, for det kan være er et tegn på at noe er alvorlig feil. Oppsøk da lege før det blir verre! Og jeg vil også til slutt anbefale dere å høre den nyeste episoden til Simen og Sofie på Terapi Podcast, den som heter “Kyssesyken og depresjon”.

Foto: Martin Ezequiel Sanchez.

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

16 Comments

  • Elena

    Kjenner meg veldig godt igjen i dette. Når man har dager og perioder hvor man ikke klarer å se lyst på ting og fremtiden, og man er helt tiltaksløs. Utrolig irriterende, for jeg hadde en lang periode med dette da jeg holdt på mastergrad og masteroppgave, og det gikk utover karakterer og alt. KJIPT! Og all lyst og glede er borte. Har hatt noen dager i det siste hvor jeg ikke klarer å glede meg til noe. Føler meg så usynlig og ubrukelig! Og tom!
    MEN! Hjelper alltid å gå en tur og fotografere, og snakke med kjæresten min! Funker for meg da. :-)

    <3

    29. september 2016 at 1:19 pm Reply
    • Caroline

      Så trist å høre, men jeg er glad du har funnet noe som funker for deg!

      29. september 2016 at 2:05 pm Reply
  • Milla

    Du sette ord på så mye eg sjøl ikje klare å setta ord på. Kjenne meg så igjen i detta at d stakk litt i magen. Eg applaudere din åpenhet. Du e ein sann inspirasjon Caroline. Og eg heie så mye på deg. Klemifleng.

    29. september 2016 at 5:57 pm Reply
    • Caroline

      <3 Tusen takk for fine ord, Milla. Betyr så mye! <3 Heier på deg og!

      29. september 2016 at 6:01 pm Reply
  • Hjertejubel

    Man må jo bare takke for åpenheten som du viser i et slikt innlegg – det er jammen ikke lett å skulle slippe både kjente og ukjente så langt inn i sjela! Hilsen meg, som kjenner i gjen 2013-megselv SÅ GODT i det du beskriver over her.

    Smaskogdask, du er fin <3

    29. september 2016 at 6:50 pm Reply
    • Caroline

      <3

      29. september 2016 at 8:24 pm Reply
  • Kristine

    Så trist å lese, men samtidig veldig fint at du skriver om det, Caroline :)

    30. september 2016 at 4:55 am Reply
    • Caroline

      <3

      30. september 2016 at 9:17 am Reply
  • Carina Behrens

    Veldig godt skrevet. Kjenner meg igjen i mye! Så heldig du er som har Jørgen som er så forståelsesfull og god mot deg <3

    Husk at denne gleden for ting gjerne kommer tilbake da, når man blir friskere igjen :)

    30. september 2016 at 7:30 am Reply
    • Caroline

      Ja, jeg er seriøst verdens heldigste som har Jørgen! Tusen takk <3

      30. september 2016 at 9:18 am Reply
  • Luisa Fernanda del Mar

    Så åpent og sårt. Jeg syns du er så god som deler, det er nok mer enn en som relaterer til mye av det du føler.
    Jeg håper du får lysten og gleden tilbake snart, at du kan føle deg frisk. Det fortjener du <3

    30. september 2016 at 10:28 am Reply
    • Caroline

      <3 takk for fine ord!

      30. september 2016 at 10:34 am Reply
  • Line Augusta

    Sender deg tusen klemmer. <3

    30. september 2016 at 12:34 pm Reply
    • Caroline

      <3

      30. september 2016 at 6:45 pm Reply
  • Charlotte

    Jeg har det sånn, hatt det i flere år og er rimelig lei. Men hva kan man gjøre..

    18. oktober 2016 at 11:14 pm Reply
    • Caroline

      Høres veldig fælt ut. Ville søkt hjelp om jeg var deg <3

      19. oktober 2016 at 8:31 am Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!