27 years ago

[su_dropcap style=»simple»]K[/su_dropcap]jære, lille Caroline anno 1989. Du er så nydelig, og smilet ditt stråler seg vei rett inn i hjertet mitt. Så ubekymret, så uberørt av livets vanskeligheter. Så uskyldig, så god. Kjære Caroline, unnskyld. Unnskyld for alle feilene jeg har gjort og gjør. For alle de gangene jeg har tråkket feil. Om jeg kunne så skulle jeg mange ganger ønske jeg kunne spole tiden tilbake og gjøre alt om igjen, og rettferdiggjøre det gode mennesket du er. Men selvom du blir utsatt for overgrep og vold på skolen når du er 7 år, så vil du få mye bra i livet ditt og. Du vil elske familien din over alt, og du vil få noen venner som vil være der for deg bestandig. Du vil bli gift med verdens beste menneske. Du vil få et helt spesielt forhold til dyr. Du vil utvikle en personlighet du kan være stolt av. Og du skal vite, kjære lille Caroline, at jeg gjør så godt jeg kan. Selvom jeg snubler stadig vekk, og ofte tar tre steg tilbake i stedet for ett frem, så prøver jeg å kjempe for at du skal få det beste livet du kan få. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å ta vare på deg.

[su_divider text=»Gå til toppen»]

16 kommentarer om “27 years ago

  1. Kjempefin tekst, og så utrulig nydelig du var som liten! Livet er ikkje så enkelt, enig der, trur mitt yngre jeg hadde vert litt skuffa over der eg er no. men kan ikkje tenke sånn heller, alt eg har gjort/ikkje gjort har vore med på å forme meg til den eg er i dag. Har gjort så godt eg kan, sjølv om eg følar eg tek mange steg bakover eg og.

  2. Åw for en liten skjønning! Tror helt klart hun der er stolt av deg. Jeg har så ofte tenkt de samme tankene selv, når jeg ser på bilder av minimeg. Bestandig glad, og med hele livet foran seg. Og da blir jeg ekstra trist av å tenke på alle gangene jeg har tenkt dårlige tanker om meg selv.

Jeg blir superglad for en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.