23092016

23. september 2016
Hun ser det på linjene i ansiktet hans. De har forandret seg, og han har gjennomskuet henne. Det er en forstyrrende ulyd i samtalen deres, en endring i frekvensen som ikke har vært der før. Det slår sprekker i hjertet hennes, sprekker som strekker seg fra hjerteroten og ut i brystet. Ut i armene. Fingrene. Pannen. Hvordan skal de noen gang kunne komme seg ut av denne tilstanden? Det er som om luft, vann, tid og sanser står helt stille. Han senker kaffekoppen og sukker nærmest umerkelig. Men hun merker det. Hun mister langsomt følelsen i ansiktet og kinnene prikker. Synet blir uklart, lydene svakere. Alt sentrerer seg rundt dette, dem, han. «Vel, jeg tror jeg må gå nå. Har en avtale snart». Han reiser seg og kler på seg den sorte jakken. Jakken hun har begravet fjeset i utallige ganger, den som lukter trygghet og han. Luktet trygghet, men fremdeles lukter han. Og der går han. Ut døren, rundt hjørnet. I høstmørket. Han forsvinner ut av synet. Hun tviholder på bildet av fjeset hans, men det ebber ut. Det blir slørete og uklart, og snart kan hun ikke se det lenger. Foran henne står en halvtom kaffekopp. Lunken kaffe er det verste han vet. Den må være rykende varm, glovarm. Men snart er kaffen kald. Snart vil vinteren gjøre sitt inntog. Snart er stillheten et brennende faktum.

 

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

18 Comments

  • lineaugusta

    Fin tekst! Jeg er så glad i slike korte tekster, som lager en hel historie med så få ord.

    23. september 2016 at 2:31 pm Reply
    • Caroline

      Å, tusen takk <3 Det setter jeg pris på!

      23. september 2016 at 2:33 pm Reply
  • Ruth Sofie

    Kjempefin tekst!

    23. september 2016 at 3:34 pm Reply
    • Caroline

      Takk <3

      24. september 2016 at 9:25 am Reply
  • Andrea

    Du skriver så veldig fint, synes dette var sårt å lese.

    24. september 2016 at 11:23 am Reply
    • Caroline

      Tusen takk, det betyr mye for meg!

      24. september 2016 at 11:25 am Reply
  • Tine Katrine

    Å, så fint. Du er flink til å beskrive.

    24. september 2016 at 2:02 pm Reply
    • Caroline

      Takk <3

      24. september 2016 at 2:54 pm Reply
  • Ingvild

    Åååh :( outch. Så deilig men vondt å lese noe så fint på en regnfull lørdag <3 Ha en fin kveld!

    24. september 2016 at 4:15 pm Reply
    • Caroline

      <3

      24. september 2016 at 4:34 pm Reply
  • Hilde

    <3

    24. september 2016 at 4:32 pm Reply
    • Caroline

      <3

      24. september 2016 at 4:34 pm Reply
  • HunMedSauene

    Åååh, dette var fint!

    25. september 2016 at 7:42 am Reply
    • Caroline

      <3

      25. september 2016 at 9:26 am Reply
  • astridsandbaardsen

    Fantastisk flott og sart skildring.

    26. september 2016 at 11:17 am Reply
    • Caroline

      Takk <3

      26. september 2016 at 11:24 am Reply
  • Luisa Fernanda del Mar

    Så fin tekst, Caroline! Liker skildringene <3

    27. september 2016 at 8:24 pm Reply
    • Caroline

      <3

      27. september 2016 at 8:59 pm Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!