Svar søkes

4. november 2015

Hva synes du om videoblogging, eller vlogging som det nå så fint kalles?
Hva liker dere i en videoblogg?

Hva tenker du om å være privat på en blogg?
Og hva er grensen mellom personlig og privat?
Hva tenker dere er fordeler og ulemper om å blogge om sykdom på blogg?

Hvilke type innlegg, generelt på alle blogger dere leser, ser dere at dere liker best?
Hvorfor blogger du? Eventuelt, hvorfor blogger du ikke?

Foto: Dustin Lee.

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

12 Comments

  • Anne-Helene

    Wow, det var mange spørsmål!

    1) Jeg blir svimmel av vlogg, så jeg dropper det alltid
    2) Grensen for hva som er publiserbart går ved hva du tåler kritikk for. Dersom du ikke tåler kritikk og å bli delt og skrevet om, så kan du ikke poste det, tenker jeg. Når det gjelder sykdomsblogging, så har det noe å si hvor du er i sykdommen. Dersom du er veldig sårbar, kan det være lurt å vente med å publisere til du er mer stabil igjen. Skriv likevel, men vent med å trykke «publiser».
    3) Hva som er privat varierer fra person til person fordi vi har grensene på ulike steder. Derfor må du være komfortabel med det du skriver. En test kan være å forestille deg at en tidligere venn leser og mener noe, eller moren din eller en ønsket arbeidsgiver: Er det greit for deg? Tåler du å bli konfrontert med det?
    4) Fordelen med sykdomsblogging kan være å finne et fellesskap slik at du ikke føler deg aleine, at du har noen å prate med (ikke alt man deler med venner), at du lærer mestringsstrategier fra andre og at du blir mer bevisst din sykdom og dine prosesser: Altså kan det være pedagogisk og terapeutisk. Ulempen kan være at du blir eksponert for folk du ikke aner hvem er (setter førsteinntrykk gjennom bloggen og ikke irl) eller at du blir utsatt for fordommer.

    Generelt vil jeg si at god blogging er blogging som gir den gode følelsen. Følger du din indre stemme, så tror jeg det går bra uansett.

    Noe mer du lurer på? Bare spør i vei!

    4. november 2015 at 8:32 pm Reply
    • Caroline

      Hehe, yes, så bra du svarer! Veldig spennende å se dine synspunkter.

      5. november 2015 at 10:17 am Reply
  • skoboksen

    Jeg liker videoblogging kjempegodt! Det viktigste for meg, er at man tør å vise engasjement, positivitet og kanskje litt humor. Hvis det blir for straight og matter-of-factly, kunne jeg heller lest det i skriftlig format.

    Jeg er en ganske nysgjerrig person, så jeg liker at folk er åpne på bloggen. Særlig nå som det er så mye opprettholdelse av kunstige fasader. Grensen mellom privat og personlig er jeg ikke helt sikker på, men jeg tenker om et blogginnlegg ligner mest på en uredigert tankestrøm av hendelser, følelser og bekymringer som man gjerne finner i dagbøker, trenges det noen omformuleringer og å sette ting i perspektiv.

    Det er altfor lite informasjon om psykisk helse, så jeg er veldig positiv til at blogges mer om det. Mental trening er jeg også stor fan av.

    Det jeg liker aller best når det kommer til blogginnlegg, er lengre tekster som reflekterer rundt og oppsummerer hendelser – gjerne der det trekkes inn ting fra fortiden. Jeg klarer ikke å forklare det skikkelig, men det føles litt ut som å lese skjønnlitteratur i førsteperson, bare at man vet at hendelsene er ekte – sjekk ut Strekhjerte (Linn), Labyrinthine (Åshild), poesihandlingsreferat og innleggene til Gietlitevink (Maren).

    Jeg startet i hvert fall med å blogge fordi jeg trengte en arena å skrive om interessene mine – jeg trengte noe som ikke var studier og karate.

    4. november 2015 at 9:27 pm Reply
    • Caroline

      Tusen hjertelig takk for svarene! Jeg elsker de bloggene du lister oppe!

      5. november 2015 at 10:16 am Reply
  • Katrine Ü

    Jeg liker faktisk videoblogging. Det er jo en annen måte å få informasjon på, og kanskje litt mer levende. Men jeg ser aldri på typ innkjøpsvideoer og sånt, det er liksom ikke så interessant for min del. Men om videobloggeren er god på å formidle, føler seg komfortabel med kamera og egentlig bare har noe å si til leserne, så syns jeg det er helt fint.

    Jeg kan egentlig like ganske mange forskjellige type videblogger, så lenge videobloggeren er litt sånn som jeg nevnte, komfortabel og har noe å si.

    Jeg tror at bloggere selv skal kjenne etter hvor grensa går for å være privat. Personlig tenker jeg at hvis det man skriver og publiserer også er noe du kan stå inne for og si til naboen, familien, venner, så er det sikkert greit. Men om man føler at man ikke kan det, så bør man kanskje tenke seg om en gang til før man trykker «publisèr». Og man bør tenke litt på hvor privat man vil være på nettet, om man f.eks. jobber i ulike type jobber (altså, jeg er jo lærer. Plutselig en dag kan jo en eller annen elev finne bloggen, selv om jeg har vært nokså diskret gjennom alle år).

    Grensa mellom personlig og privat er kanskje en type intimgrense. Du kan jo snakke om deg selv med de fleste, altså være litt personlig, men å være privat er kanskje temaer man tar opp med personer man stoler på? Når bloggere er mer private, så kanskje de er veldig trygge på leserne sine.. og seg selv?

    Fordeler og ulemper ved å blogge om sykdom? Hmm. En fordel er jo kanskje opplysning, og at man får innblikk i hvordan et liv og en hverdag med sykdom er. Ulempe er jo sikkert som nevnt over, at personer med alvorlige sykdommer kan være sårbare, og det kan kanskje være vanskelig å vite hvor man skal sette grensene for hvor mye man vil dele og utlevere når man er i en vanskelig situasjon.

    Jeg tror jeg liker litt ulike type innlegg. Hverdagstanker og hverdagsinnlegg, reiseinnlegg, tips og lister er vel noen som går igjen av de innleggene jeg ofte trykker meg inn på.

    Jeg kan vel si at jeg blogger og samtidig ikke blogger. Jeg har jo gjort det i mange år nå, og det har lenge vært givende for meg å dokumentere litt av livet mitt gjennom blogg, og se at arkivet har vokst som det har gjort. Men det siste året har jeg måttet konsentrere meg om andre ting, og jeg har rett og slett ikke tatt meg så mye tid til det. Jeg er jo konstant på «slutte/ikke slutte»-spørsmålet, men akkurat nå lar jeg den hvile til jeg er ferdig med innleveringer dette semesteret, så får vi se om bedre tid gir mer blogglyst igjen.

    PHU. Håper det var til noe hjelp, heheh..

    5. november 2015 at 5:55 pm Reply
    • Caroline

      Tusen takk for utrolig bra kommentar!

      5. november 2015 at 7:31 pm Reply
  • idalamusse

    Hei:)
    Jeg elsker vlogger, og jeg har funnet ut hvilke jeg «holder fast» ved, og hvilke vlogger jeg ikke gidder å følge med på etterhvert..
    1: Vloggen bør være kort, er den mer enn 8 minutter blir jeg ofte litt lei, med mindre den er i aller høyeste grad interessant.
    2: Om vloggen består av mest prat, for eks. noen som bare sitter og prater foran kamera om alt og ingenting, og det gjentar seg, så slutter jeg å følge vloggen.
    3: Vlogger der det skjer ting, der det er filmet litt fra hverdagen, eller for eks hvordan man lager en matrett, tips til hvordan du trener osv, forskjellige prosjekter og utfordringer, er gull!

    Lykke til! Enten du velger å vlogge eller ikke:)

    6. november 2015 at 10:17 am Reply
    • Caroline

      Tusen hjertelig takk for svar!

      6. november 2015 at 11:38 am Reply
  • Stine

    Konkrete vlogger er awesome. Liker når ting er rett på sak, og tror at det er en grunn til at folk begynner å kutte ned videoene sine til fire-fem minutter.

    Og når det kommer til det med privatliv og / eller sykdom, så synes jeg Ida Jackson har veldig mange tekster om dette på sin blogg. Liker spesielt det siste, og kjenner meg helt sjukt igjen.

    Det som er veldig skummelt med å skrive om sin egen sykdom, er at en har som regel ikke kommet så veldig langt i refleksjonsprosessen. Det som kjennes veldig greit og trygt der og da, gjør ikke alltid det et par år senere.

    7. november 2015 at 11:24 pm Reply
    • Caroline

      Veldig gode synspunkter, takk!

      8. november 2015 at 12:34 pm Reply
  • cornelia

    Jeg har null peiling på blogging eller vlogging og følger egentlig ingen blogger, men kommer over diverse blogger her og der når jeg søker på ting. Det jeg liker er personlige innlegg om alt det menneskelige, kreativitet eller humor. Men det har vel med mine interesser å gjøre og at jeg ikke er spesielt interessert i mat, trening, sminke, mote og alle disse tingene som folk flest skriver om på blogger. Det er veldig kjekt med oppskrifter, da.

    Jeg har blogget litt sporadisk, alt for lite til å ha noen faste følgere eller til å kalle meg en blogger. Det gjorde jeg mest for min egen del, for å øve meg i å være mer åpen og ærlig om meg selv og min livsprosess. Jeg var et innesluttet menneske som delte lite av meg selv og gjennom bloggen fikk jeg fortalt ting jeg ellers egentlig ikke helt turte. Og når jeg likevel hadde skrevet det der, så kunne jeg begynne å snakke om det også. Samtidig ønsket jeg å nå ut til andre som kanskje kunne kjenne seg igjen i hvordan jeg hadde det og ta kontakt med meg for å snakke om disse tingene. Og akkurat det har jeg lyktes med. Så kort oppsummert blogget jeg for min egen del og for å nå ut til likesinnede.

    Jeg sier som flere andre her, en må selv kjenne på sin egen grense for hva en takler å dele av private og personlige innlegg. Hva ønsker man med det man deler? Kanskje stille seg noen spørsmål om hva målet er med innlegget og se for seg hvilke reaksjoner man kan få. Hva er det man evt ikke ønsker? Det at du kanskje ikke kan kjenne deg igjen i det du blogget for to år siden, ser ikke jeg på som et problem, da det er en nyttig erkjennelse i en prosess og utrolig interessant og se en slik utvikling på en blogg. Det at både du selv og lesere kan se tilbake på hvilken endring som har skjedd, hvor man er hen nå i forhold til før, synes jeg er spennende.

    Lykke til! :)

    8. november 2015 at 4:49 pm Reply
    • Caroline

      Wow, for en fantastisk kommentar! Tusen takk, du virker som et veldig spennende menneske!

      8. november 2015 at 4:51 pm Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!