November den fjerde

4. november 2015
Er det veldig kaldt for tiden? Jeg fryser konstant, som om frosten har krøpet inntil beina og tviholder på dem. “Ikke tro at jeg kommer til å slippe”. I skrivende øyeblikk har jeg to par ullsokker på føttene og varmovnen på. Gradestokken viser ca. 21 grader. I dag er jeg syk og det er innmari frustrerende. Jeg sov omtrent ingenting i natt, bare lå å vred meg i smerte. Det er magen som er hovedproblemet. Enten har jeg pådratt meg et teit virus, ellers så har jeg spist noe jeg virkelig ikke har tålt. I tillegg kjennes det ut som om noen har gått ned i halsen min med kniv og laget små riller oppover hele veien til munnen. Jeg prøver å døyve smertene med te. Har ikke matlyst i det hele tatt, men vet at jeg må få i meg noe snart. Noe som glir lett ned, sammen med mye vann.

Jeg skriver hver dag nå. Det er dag fire av NaNoWriMo og jeg har hatt som mål å skrive ca. 1667 ord hver dag, for å klare målet om 50 000 ord innen 30. november. Til nå har jeg klart 1736 ord i gjennomsnitt hver dag, så jeg ligger i rute. Den første idéen min gikk jeg bort i fra, det ble alt for vanskelig og dystert. Den andre idéen min ble alt for omfattende. Nå skriver jeg en barne- og ungdomshistorie, og det fungerer veldig mye bedre. Jeg har en fin flyt, i alle fall nå. Men det overrasket meg hvor lite fornøyd jeg er med måten jeg skriver på. Jeg trodde helt ærlig at det skulle bli mye lettere, at ordene skulle komme av seg selv slik som de gjorde når jeg var yngre. Antageligvis er skriving noe som må vedlikeholdes.

Nå for tiden er jeg sliten. Det skjer veldig mye i livet mitt, på godt og vondt. Det er mye som skal håndteres, klares og mestres. Jeg må stadig arbeide med prioriteringene mine, og justere på dem. Selvom jeg er totalt utslitt så er jeg takknemlig for utviklingen. Jeg tror at det er viktig å klatre ut av komfortsonen om man ønsker å komme seg videre. Det er krevende og tungt, men det er forhåpentligvis verdt det. Jeg har møtt mange ny folk de siste ukene, og jeg kjenner at jeg igjen har kommet tilbake til nysgjerrigheten på mennesker. Når jeg var yngre hadde jeg en utømmelig nysgjerrighet, men den har vært fraværende de siste årene. Nå er den på vei tilbake, fascinasjonen av hvor forskjellig vi alle er. Hvordan vi alle har noe å bidra med, og en historie. Hvor sårbare vi alle er, på ulike måter. Hvor forskjellig vi håndterer det som skjer oss. Hvordan vi kan lære av og utfylle hverandre.

Er det ikke rart hvordan man noen ganger føler seg totalt lykkelig og ulykkelig på en gang?

Foto: David Schultz.

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

6 Comments

  • Milla

    Eg syns du skrive utrolig fint. Og eg har tro på at det du skrive blir veldig bra. Masse lykke te videre med det!!! Også ønske eg deg god bedring <3

    // Tusen takk, veldig hyggelig å hørra, eg tegne så ofta eg kan :)

    4. november 2015 at 6:16 pm Reply
    • Caroline

      Tusen takk, synes veldig synd på meg selv nå. Haha.

      4. november 2015 at 6:51 pm Reply
  • Lisa

    Jeg fryser hele tiden jeg og! Har på meg ullvang-genser hver dag når jeg kommer hjem fra jobb. Angående skrivinga de til Nano, så tipper jeg det er kjempebra. Bare stå på videre – så kommer dette her til å gå skikkelig bra. Mitt beste tips: IKKE BEGYNN Å SLETTE. Det gjorde jeg. Midt i prosessen. Å slette tekst hjelper deg i alle fall ikke fremover. Sletting er noe du kan gjøre 1. desember. Nå skal du bare produsere, produsere, produsere! <3

    4. november 2015 at 7:43 pm Reply
    • Caroline

      Ja, tror jeg har funnet en flyt nå. Har ikke slettet, men har hatt veldig lyst haha.

      4. november 2015 at 8:16 pm Reply
  • Ida A

    Kjenner meg sånn igjen! Vi får bare prøve å huske at the only way is up!! Synes du er flink som får til å skrive så strukturert. Jeg elsker å skrive, men kan gå månedsvis uten å få ned et ord på skjermen dersom jeg ikke føler meg i modus. Lykke til i konkurransen! Får vi lese resultatet? :)

    4. november 2015 at 9:40 pm Reply
    • Caroline

      Tusen takk! Kanskje en vakker dag? Spørs hva det blir til, ha ha.

      5. november 2015 at 10:15 am Reply

    Jeg blir superglad for en kommentar!