Å stå stille på vekten

Min livsstilsendring staret januar 2014, og har nå faktisk pågått i over ett og et halvt år! Det er helt utrolig å tenke på. Nå sitter jeg her over 20 kg lettere og mye mer kunnskapsrik enn jeg var tilbake i januar 2014. Jeg kan og skal være stolt over alt jeg har klart! Nå trener jeg 3-4 ganger i uken, jeg spiser så og si nesten ikke sukker (nå for øyeblikket er jeg også på sukkerstopp), grønnsaksinntaket mitt har sikkert tredoblet seg og jeg lager mat fra bunnen av. Likevel har jeg nå stått stille på vekten i nesten et år. Det vil si, det er ikke helt sant. Sannheten er at jeg har hatt en del ferieturer som jeg har gått opp i vekt på, og når jeg kom hjem så gikk jeg ned igjen. Siste var julen 2014, og jeg har gått ned 5 kg siden januar, men nå har jeg faktisk stått bom stille på ca. samme vekt siden slutten av januar.

Å stå stille på vekten er ikke bra. Hvis jeg hadde hatt en normal BMI hadde ikke dette vært noe problem, tvert i mot, men det har jeg ikke. Jeg er fremdeles overvektig, og det kan være veldig farlig for meg. Jeg står i fare for å få mange typer kreft, betennelser, hjerte- og karsykdommer, diabetes og mange andre typer smerter og sykdommer. Nå minsker jeg nok sjansene litt siden jeg trener såpass ofte, men det er ikke nok, ikke for meg. De siste årene har jeg begynt å bli glad i meg selv, og den jeg er, og jeg ønsker å vite mer hvem Caroline er i årene fremover. Og da vil jeg holde meg frisk og rask, i allefall gjøre alt jeg kan for at jeg skal være det. For at jeg skal klare å bli friskere og få en sunn kroppsvekt må det kamp til. Det har vært en kamp lenge nå, helt siden jeg startet, men jeg kan bare ikke slå meg til ro her. De siste månedene har jeg nok tatt litt for lett på ting, og jeg er så utrolig klar over det selv men har valgt å overse det. Jeg trener og spiser lite sukker, men det er dessverre ikke nok. Det hjelper ikke for vektnedgang å spise sunt, om man like vel spiser for mye.

Jeg er superglad i fet mat. Spekemat, smør, oljer, ost, Creme Fraiche, bacon, saus, nøtter, kokos, fløte… You name it. Slike produkter er ikke usunne i seg selv, men de har et veldig høyt kaloriinnhold. Man trenger ikke spise mye før man har kommet opp i for eksempel 1000 kalorier. Det er nok her jeg har mye å hente. Jeg er veldig for at man skal kutte lettprodukter så mye som mulig, og brukte ekte helprodukter, men jeg kan ikke spise ubegrenset. Og det eneste som har vist seg å fungerer for meg til nå er å telle kalorier. Jeg trodde en stund at jeg var i mot det, at det bare var tull, men det er det eneste som gjør at jeg klarer å gå ned i vekt. Så nå fremover må jeg legge en god plan, og få fart på sakene. Planen min kan dere lese nedenfor, og om den ikke fungerer må jeg lage en ny plan om ca. fire måneder.

1. Jeg må telle kalorier igjen. Mitt ønske er å ligge på 1800 kalorier de dagene jeg ikke trener og 2000 kalorier de dagene jeg trener, i tillegg til at jeg spiser 2200 kalorier på lørdager.
2. Jeg ønsker å fylle kaloriene mine med fett som hovedkilde, og så ganske lik fordeling på proteiner og karbohydrater.
3. Jeg vil hente mest fett fra nøtter, frø, olivenolje, fete melkeprodukter og avokado. Protein vil jeg helst hente fra bønner, kikerter, linser, kylling/kalkun, karbonadedeig, Kesam, Cottage Cheese, egg og melkeprodukter. Når det gjelder karbohydrater ønsker jeg helst å hente dem fra planter generelt; grønnsaker, bønner, linser, frukt, havre, rug, bygg og bær. Og melkeprodukter, pluss litt fullkornsprodukter av og til (pasta osv.).
4. Jeg vil holde meg mest mulig unna transfett, sukker, raske karbohydrater og høy-glykemisk mat (med unntak av lørdager etter sukkerstoppen min).
5. På ferie skal jeg kose meg og ikke telle kalorier, men prøve å holde meg til planen om trening/aktivitet og begrenset inntak av sukker, raske karbohydrater osv.
6. Fortsette å trene 3-4 ganger i uken.

Jeg håper virkelig jeg får dette til nå! Å stå stille på vekten kan være veldig frustrerende, men jeg vet jo godt hvorfor jeg gjør det. Jeg må rett og slett kutte på kaloriene, og håpe på det beste fremover. Mitt aller største ønske, min aller største drøm, er å kunne bli såkalt normal. Frisk, normalvektig osv. At jeg slipper å ha høyt blodtrykk, få diabetes, kan kjøpe klær i vanlige størrelser og slipper å bli definert på bakgrunn av min kropp. Jeg vil bare være Caroline, fordi jeg liker Caroline. Heier dere på meg? Og er dette noe dere ønsker at jeg skriver mer om fremover?

Foto: Jonathan Niederhoffer.