La oss snakke om det som er vanskelig

17. mai 2015
Jeg opplever det noen ganger som vanskelig å snakke om psykisk helse og psykiske lidelser. Psykiske lidelser kan oppleves veldig ulikt fra person til person, og man kan egentlig aldri si noe bastant om psykisk helse uten å snakke kun ut i fra sitt eget perspektiv. Fra Folkehelserapporten 2014 kommer det frem at så mye som mellom én av tre og én av to vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet livet. I løpet av ett år vil 10-30 prosent av den voksne befolkningen ha psykiske plager som fyller kriteriene for minst én psykisk lidelse, og av disse vil halvparten fylle kriteriene for minst to lidelser. De lidelsene som oftest opptrer sammen er angst og depresjon, samt ruslidelser og andre stemningslidelser. Personer som rammes av flere psykiske lidelser har sterkere funksjonsnedsettelse og dårligere prognose enn de som rammes av én lidelse, og den totale sykdomsbyrden kan slik bli større enn summen av hver lidelse for seg. Hos om lag tre av fire pasienter med psykiske lidelser starter sykdommen før 25 års alder, og de fleste har tilbakevendende plager gjennom livet. En betydelig andel av personer med psykiske lidelser står derfor i fare for å bli sykmeldt eller motta uførestønad.

Vi vet lite om enkeltårsakene, men både genetiske og miljømessige faktorer kan øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser. Jeg har lest en sterk blogg i det siste av en jente som har blitt alvorlig psykisk syk etter en spesiell hendelse; 22. juli på Utøya. Amalies blogg rører noe inni meg som jeg ikke kan sette ord på. Det er en sårbarhet og en hjelpeløshet så stor at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Aller mest påvirker kanskje dette innlegget meg. Jeg skulle ønske Amalie kunne få den hjelpen hun trenger og fortjener. Jeg skulle ønske alle som er psykisk syk kan få den hjelper de behøver. At man kan bli tatt på alvor, før det er så alt for sent. Så dette er en melding til deg som arbeider i helsevesenet, er en venn, er en pårørende eller… er et menneske. Se andre, bry deg. Hjelp der du kan, for mange som er alvorlig psykisk syk har hverken krefter eller lyst til å hjelpe seg selv. De trenger deg, oss, vi.

Foto: Amalie Sommarset Eliseussen.

 

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

8 Comments

  • Amalie Sommarset Eliseussen

    Tusen takk Caroline. Jeg klarer ikke sette ord på hvor mye dette betyr for meg. Det er snakk om liv helsevesenet forsømmer ved å ikke møte der det er behov. Og du er kanskje med på å redde ett. Jeg har så mange venner som som sliter skikkelig. Jeg kan ikke hjelpe dem når jeg ikke kan hjelpe meg selv. Men kommunen kan. Jeg håper virkelig at noe skjer etter at de har kjent litt på presset fra media – og kanskje, jeg har rørt noe ved dem også ved å være så detaljert i plagene. Hvem vet.

    Hold kontakten. Klem.

    17. mai 2015 at 9:31 pm Reply
    • Caroline

      Skulle bare mangle, Amalie <3

      17. mai 2015 at 9:33 pm Reply
  • minveiut

    Flott at du skriver om dette! Jeg har heldigvis stort sett fått, og får, veldig mye god hjelp i flere år. Men det er så altfor mange som opplever noe helt annet.. Jeg tror at mye kunne vært annerledes dersom lavterskel-tilbudet var bedre og mer tilgjengelig.

    Som du skriver, så er det mye vi også kan gjøre for hverandre. Våge å se de rundt oss, prate sammen, spørre om hvordan man virkelig har det. Dessuten må vi også tørre å snakke om det som er vanskelig. Om det som ikke synes utenpå. Her har jeg også selv en lang vei å gå..

    Ønsker deg en god mandag og best mulig start på uka! :)

    18. mai 2015 at 5:44 am Reply
    • Caroline

      Takk for fin kommentar, slike kommentarer er viktig.

      18. mai 2015 at 9:29 am Reply
  • Julianne

    Så fantastisk fint innlegg! Det er så ufattelig mange som sliter med «usynlige» sykdommer og det er så tabu å snakke om det, og i hvert fall tabu å innrømme at man har/har hatt en slik lidelse. Jeg har hatt det, eller egentlig flere, og det er ikke noe jeg snakker om til folk som ikke er nær meg. Selv om jeg prøver å presse meg selv til å ikke skjemmes over det, vet man at det er så mye enklere for folk å dømme en som har slitt med psykiske lidelser, enn en som for eksempel har hatt kreft. (Obs! Dette er ikke en sammenligning mellom psykiske og somatiske sykdommer, men et eksempel på folks oppfattelse og kunnskap rundt disse emnene.) Men; jo flere som snakker om det, desto mindre tabu blir det. Og vi trenger at det ikke er tabu, at det ikke ties i hjel. Så et hvert blogginnlegg som dette er med på å skape dialog rundt dette temaet. Kjempefint, Caroline, applaus! :)

    18. mai 2015 at 8:01 am Reply
    • Caroline

      Takk for åpenheten! Jeg tror åpenhet er veldig viktig, og jeg ønsker å være mer åpen selvom det er veldig skummelt.

      18. mai 2015 at 9:30 am Reply
      • Julianne

        Det er det det er, men også derfor er det så viktig ;)

        18. mai 2015 at 7:39 pm Reply
  • Carina Behrens

    Så fint og viktig!

    18. mai 2015 at 2:36 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!