Bøker jeg har lest i det siste

22. november 2014
Jeg har lest noen flere bøker i det siste enn det jeg pleide å gjøre før. Faktisk mange flere. Det er så ubeskrivelig deilig å få tilbake leselysten! Fikk lest spesielt mye i ferien, og nå leser jeg som regel hver kveld før jeg legger meg. Forresten, om noen av dere er på Goodreads så legg meg gjerne til! Jeg har konto her. Og om du liker å lese men ikke har Goodreads-konto, så anbefaler jeg det på det sterkeste! Her kommer litt om bøkene jeg har lest i det siste, med hjertet etter hvor godt jeg likte dem (maks fem hjerter).

PS: Har du lest noen av dem? I så fall, hva synes du?

«Matrevolusjonen» av Andreas Eenfeldt ♥

Jeg har lenge ønsket å lese denne boken etter mange lovord fra Instagram-følgerene mine. Dette er en bok skrevet av en svensk lege, og den handler om lavkarbo i teori og praksis. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til såkalte dietter, men jeg har nå forstått at lavkarbo er en livsstil og ikke en diett. Det går ut på å spise mye fett og lite karbohydrater (veldig kort fortalt). I Norge i dag (og forsåvidt også store deler av resten av verden) er man livredd for å spise fett. Man hiver seg over produkter med lite fett, såkalte lettprodukter, som er tilsatt all salgs rare navn man ikke kan uttale. Er det én ting jeg skulle ønske både helsemyndighetene og alle andre kunne forstå, så er det at fett ikke er farlig. Fett er livsnødvendig, også mettet fett. Smør, fløte, olje og ost er bra for oss (så lenge man ikke overdriver, såklart, sånn kalorimessig). Forfatteren av denne boken går grundig inn for å motbevise alle teorier om at fett er farlig, og resultatet er nedslående! Denne boken er et must for deg som ønsker å være sunn! Den slår hardt ned på sukker og stivelse, og hva dette kan gjøre med kroppen er ganske sjokkerende.

Boken er godt kildehenvist, og kildene er store studier. Og selvom jeg ikke er enig i alt som står det, og jeg aldri kommer til å orke å leve hundre prosent etter lavkarboprinsippet, så er dette en veldig god veiledning til et sunt liv. Jeg kommer dog til å beholde frukt, lørdagsgodt og korn i mitt kosthold. Jeg kommer til å spise mindre kjøtt enn det er anbefalt i denne boken. Og jeg kommer til å spise mer fett, mer ren mat og mindre mat med tilsetningsstoffer. Denne boken har lærte meg så utrolig mye om kosthold, kolesterol, diabetes, fedme/overvekt, kreft og historien om hvordan fettet ble så farlig. Anbefaler den på det sterkeste.

«Furuset» av Linn Strømsborg 

Når jeg leste baksiden av denne boken ble jeg umiddelbart bergtatt. «Etter at Eva har levert master og drukket sjampis på taket og hengt en sommer med bestevennen Miriam, som skal til Paris til høsten, går det opp for henne at hun ikke aner hva hun skal ta seg til. Nå som verden er åpen og alt er mulig, forsvinner plutselig handlekraften. Hun bestemmer seg for å flytte hjem til mamma og pappa. Midlertidig, så klart. Til hun finner en jobb. Til hun kanskje har litt penger igjen. Mamma og pappa bor der de alltid bar bodd: på Furuset. Det gjør også den gamle vennegjengen til Eva, som hun mista litt i studietida. De har ikke dratt noe sted. Og før Eva vet ordet av det er hun, med sitt nye liv, tilbake i sin første verden. Det ligger en slags frivillig ufrivillighet i alt Eva foretar seg, og passivitet, som om hun både vil og ikke vil at livet skal skje med henne. Men når biler begynner å gå i lufta rundt henne, og foreldrene finner det for godt å gå fra hverandre, skjønner hun at hun må varme opp og komme seg ut på banen. Men gjøre hva der?». 

Jeg har selv kjent så alt for godt på følelsen av tomrommet som kan oppstå når man er ferdig utdannet og tenker «hva nå?». Denne boken beskriver følelsene så godt, og dem handler om så mange fine og hverdagslige ting. Og tro meg, jeg satt på Kent umiddelbart etter jeg hadde lest ferdig boken. Hovedpersonen er nemlig evig forelsket i det svenske bandet, og det er nesten som jeg selv også fikk et nært forhold til dem gjennom boken. Kent er jo dritbra, så det er kanskje ikke så rart. Les!

«Unnskyld» av Ida Hegazi Høyer 

Denne boken hadde jeg aldri hørt om før jeg begynte å lese den, og jeg hadde ingen forvetninger. Teksten på baksiden slo meg derimot ganske hardt (på en god måte): «Man må være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største. En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?». 

Dette er den første boken som har fått meg til å gråte på veldig lenge. Det er den første boken som har fått innsiden av kroppen min til å vrenge seg i en slags endeløs smerte. Den har rett og slett hentet ut de fleste følelsene jeg har, både på godt og vondt. Og jeg vet ikke om jeg elsker eller hater det, så jeg havner et sted midt i mellom. Boken er så sterk, forfatteren er så klok og ordene er så gode. Dette er skrivekunst. Les den gjerne, når du er litt sterk. Jeg synes det hadde vært synd om jeg hadde gått glipp av den. Og kanskje, om en stund, så går det opp for meg at jeg egentlig vil gi den alle fem hjertene i stedet for de tre som den får nå. Trenger litt tid, men det er kanskje slik det føles etter å ha lest noe så bra.

«After Dark» av Haruki Murakami 

Jeg er veldig glad i Haruki Murakami som forfatter, i allefall det jeg har lest av han før. Bøkene hans er herlig absurde og aldri forutsigbare. Dessuten har de nesten alltid en sci-fi twist, slikt som jeg elsker. På baksiden av denne boken står følgende: «Handlingen i «After Dark» er konsentrert til en natt i Tokyo – fra kl. 23:56 til 6:52. I sentrum er to søstre – Eri, den vakre modellen som sover, og har vært i en merkelig søvn i tre måneder, og Mari, en ung student som sitter og leser på en anonym nattkafé. En ung jazztrombonist slår seg ned ved Maris bord, før han må videre for å øve med bandet sitt. Senere på natten blir Mari trukket inn i et drama på et kjærlighetshotell, der en kinesisk prostituert er blitt banket opp. På et kontor i en stor bygning gjør overgriperen seg klar for å dra hjem til sin kone etter endt nattarbeid. I Eris soverom skrur tv-en seg på og sender ut mystiske signaler. «After Dark», som henter sin tittel fra en jazzlåt, er Murakami i konsentrert form».

Jeg ble skikkelig fenget av språket i denne boken, og også handlingen. Karakterene er interessante og mystiske, stemningen er mørk og fremmed og det skjer mystiske ting. Av og til blir jeg litt forvirret og forstår ingenting, litt abstrakt selv for meg. Men det slår meg hvor enkel boken er å lese, hvor godt språket flyter. Murakami er en dreven forfatter som har vært lenge med i gamet. Enda en god bok føyer seg inn i rekken av mine Murakami-favoritter.

«Kjære» av Linnéa Myhre 

I denne boken skriver Linnéa Myhre brev til mange forskjellige mennesker. Blant annet moren sin, faren sin, kjæresten sin, vennene sine, matprodusenter, psykologen sin og seg selv. Forlaget skriver dette om boken: «Det er lite som kjennes bedre enn å få bekreftelse på at man ser bra ut, at man er likt. Men hva når de andres granskende blikk tar overhånd? Med infam humor og sårt alvor beskriver Linnéa Myhre et ungt liv, anno 2014, i blikkenes tid, hvor det er viktigere å bli sett enn å bli hørt. I et tjuetalls brev setter hun ord på opplevelsen av kontinuerlig å bli påminnet om å spise riktig, holde seg slank, trene, være sunn. «Jeg gruer meg til å få barn», skriver hun. Men gjennom brevene oppstår også en annen fortelling. For Linnéa har levd med spiseforstyrrelser siden hun var femten, og i 2012 var kroppen hennes nær kollaps. Det har gått to år. Hvordan plukker man opp livet sitt igjen etter å ha vært nær ved å miste alt? «Kjære» er en roman om kontroll og tapet av det, det er en roman om å spise på restaurant, om å skrive sitt eget selvmordsbrev, om å tilberede taco, om å få seg kjæreste, om å slippe inn og slippe til, og, til slutt, om å kunne betrakte seg selv med sitt eget blikk».

Det begynner å bli en stund siden jeg leste Linnéa Myhres første roman, «Evig Søndag». Jeg husker at jeg likte den godt, samtidig som det ikke var den beste boken jeg hadde lest. Det er ikke denne boken heller. Etter å ha lest «Unnskyld» av Ida Hegazi Høyer blir språket i «Kjære» veldig enkelt og flatt. Men det betyr ikke at handlingen er dårlig. Det som gjør at jeg synes boken er interessant er Linnéa selv, som person. Hun har noen ytterst interessante tanker, og er faktisk ganske unikt ærlig om hva livet hennes består av. Egentlig er hun ikke så annereldes fra alle oss andre, hun tør bare å snakke om det høyt. Og slikt blir det god bok av! Fem hjerter for ærlighet og personlighet, men det havner på tre stjerner på grunn av språket. Jeg håper virkelig hun skal skrive flere bøker! Med litt mer erfaring som forfatter tror jeg hun har de beste bøkene sine foran seg.

 

Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

1 Comment

  • Maria

    Tommelopp! bokinnlegg likar eg!

    23. november 2014 at 1:41 am Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!