Tjuvstart på musikkprosjektet: Emilie Nicolas

7. oktober 2014

«Musikkprosjektet» er et prosjekt som starter denne måneden, der forskjellige bloggere hver uke går i dybden på forskjellige artister, musikere og band. De som deltar i prosjektet er Karoline, Maria, Silje, Renate og Gitte.

Jeg tjuvstarter på «Musikkprosjektet» denne uken med artisten Emilie Nicolas. 26-åringen fra Bærum dukket plutselig opp i fjor med en lavmælt og magisk Sound Cloud konto, og fikk etterhvert prisen «P3 Gull» som årets nykomling med coverlåten «Pstereo» (opprinnelig en «Dum Dum Boys» låt). Før suksessen gikk Emilie på musikklinjen på Rud videregående i Bærum, og har også fullført en bachelor i utøvende jazz på NTNU i Trondheim. Det var talenter fra revy- og teatermiljøet i Bærum som løftet frem Emilie som talent.

Funfacts! Emilies favorittartist er Hanne Hukkelberg, og hun elsker sangen “Lady” av Modjo – men i følge henne selv hører hun nesten aldri på musikk! Hun beskriver også seg selv som et skikkelig følelsesmenneske, som redd for det meste (spesielt flyturer) og som veldig god til å svømme butterfly.

Emilie Nicolas har gitt ut tre singler, og hennes debutalbum «Like I’m A Warrior» kom ut i slutten av september 2014. Som sagt ble hun kjent for folk flest gjennom coverlåten «Pstereo», som opprinnelig skulle være et stunt for Pstereo-festivalen i Trondheim sommeren 2013. Låten «Grown Up» skrev hun til faren sin, og låten «Fail» skrev hun når hun var sint. Stort mer er det ikke å finne når det kommer på bakgrunnsinformasjon, men jeg har mine mistanker om at vi kommer til å se mye til Emilie Nicolas i fremtiden.

La meg bare ha det sagt; jeg elsker elektropop! Kanskje en av de beste sjangerene som finnes? Emilie Nicolas blander elektropop med jazz, noe som funker overraskende bra. Jeg er ikke helt frelst av albumet hennes, men noen av låtene har vunnet meg fullstendig. Når hun treffer, så treffer hun så innmari bra. Det er noe med stemningen, den nydeligste stemmen og roen i kaoset. Ellers kan det noen ganger, for min del, bli litt abstrakt. Fungerer fint som bakgrunnsmusikk, men det tar ikke helt tak i meg. Og noen ganger opplever jeg det som direkte støyende, noe som er synd hvis teksten er utrolig bra.

Beste album: «Like I’m A Warrior«.
Beste fem låter: «Pstereo», «Nobody Knows», «Grown Up», «Fail» og «Games».
Terningkast: 4/6 (men «Pstereo» og «Nobody Knows» får en 6’er, altså).

 

Share:
Previous Post Next Post

Kanskje du også vil like...

1 Comment

  • Kristine

    Jeg er skikkelig glad i Grown Up – den er så fin!

    7. oktober 2014 at 2:18 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!