«Hånden som først holdt min» av Maggie O’Farrell

1. juli 2012

«Hånden som først holdt min» av Maggie O’Farrell har vært den boken som har fått oppmerksomhet hos meg i det siste. Maggie O’Farrell er født i Irland i 1972, og hun vokste opp i Wales og Skotland. For sine romaner er hun tildelt flere litterære priser. “Hva skjedde med Esme Lennox?” var den første av hennes bøker som kom på norsk (2007). “Hånden som først holdt min” er også prisbelønt og solgt til en rekke land. “Hånden som først holdt min” er en bok på 336 sider, og ble utgitt i 2012 av Aschehoug forlag.

Boken begynner på 1950-tallet. Lexie Sinclair er nettopp ferdig med universitetsutdannelsen og har store forventninger til fremtiden. Når den sofistikerte bohemen Innes Kent dukker opp, er hun ikke i tvil – hun følger ham til London. I hjertet av Soho skaper hun seg en ny tilværelse sammen med mannen hun elsker. Men plutselig tar livet en brå vending. Mer enn 50 år senere har Elina og Ted det vanskelig etter at deres første barn er født. For Elina blir det en stor utfordring å kombinere livet som nybakt mor og kunstner. Og Ted plages av minner fra barndommen – minner som ikke passer inn i det han er blitt fortalt. Etter hvert som Ted begynner å lete etter svar, skal det vise seg at Lexies og Elinas liv er knyttet sammen på en måte ingen av dem kunne drømme om.

Når jeg leste bakpå boken tenkte jeg at dette var enda en “Saras Nøkkel», en bok jeg ikke likte spesielt godt. En middelmådig bok. Men etterhvert når jeg begynte å lese, så jeg at jeg tok grundig feil. Både fordi blant annet de litterære personlighetene til Lexie og Innes er noe jeg aldri har vært borti før, og fordi språket i boken flyter særdeles godt. Dessuten, noe som er utrolig viktig for meg, er boken er blottet for klisjeer. Jeg satt enkelte ganger med åpen munn og tenkte at dette hadde jeg ikke ventet. I og med at handlingene ikke er storslagende, så fenger språket på en måte jeg aldri har opplevd før. Noe av det bedre språkmessige jeg har lest. Derfor vil jeg anbefale boken på det sterkeste, den får plass i min bokhylle.

Kjøp den hos Aschehoug, eller lån den på biblioteket.

Share:
Previous Post Next Post

2 Comments

  • fru storlien

    Enig! Denne kunne fort blitt en klisjeparade, men den er fin. Jeg likte den bedre og bedre etter hvert som jeg leste.

    1. juli 2012 at 10:36 am Reply
  • Nina C.

    Flott omtale:) Likte boka kjempe godt jeg også:)

    1. juli 2012 at 1:06 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!