Å blogge om psykisk helse

4. juli 2012

Det er noe jeg har tenkt på. Her en dag kom jeg over bloggen til Maren. Hun er en jente på 17 år som uttrykker at hun ikke har det så lett. Eller, rettere sagt, sier hun at hun har det helt grusomt. At hun er lei av å leve livet sitt, lei av å se seg selv i speilet hver dag. Jeg synes dette er tungt å lese, og jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe. Jeg har prøvd å sende mail, men uten svar. Og jeg kan ikke annet enn å bli bekymret, for dette mener jeg er et alvorlig budskap. Kommentarene hun har fått på blant annet det ene innlegget hvor hun beskriver hvor fælt hun har det, overrasker meg også. Blant annet skriver noen «It’s okey, not to be okey» og en annen skriver at hun kan «sette på litt musikk og være med en venninne», så blir alt bedre.

Jeg vet selvfølgelig at de som kommenterer mener det godt. Og det kan godt hende innlegget til Maren ikke er så alvorlig som hun gir uttrykk for. Men noe annet som også for meg er utrovekkende er at det er så mange som sier at de har det på samme måten, i kommentarfeltet hennes. At de også er lei alt og har det grusomt. Jeg synes det er trist at det er slik. Og jeg tenker på hva vi kan gjøre, som lesere? Det er mange som blogger om psykisk helse, og mange er anonyme. Man aner ikke hvem de er, og de sier kanskje de ikke ønsker å leve mer etc. Jeg finner dette interessant og skremmende, kanskje spesielt siden jeg er barnevernpedagog.

Hva ville du gjort, eller hva gjør du i slike situasjoner?

Share:
Previous Post Next Post

12 Comments

  • liseliten

    Jeg har fulgt bloggen til Maren ganske lenge, hun tar nyyyydelige bilder, og det er selvfølgelig vondt å lese at hun (og andre) har det vondt..

    Jeg følger veldig mange «psykiatriske» blogger, eller hva jeg skal kalle det for.. Tror det kan hjelpe å støtte, ikke bare i vonde perioder men minst like viktig: i gode perioder. Oppmuntre til å ta i mot/søke hjelp, gi håp om at det blir bedre?

    Jeg har jo en slik type blogg. Jeg blir så utroooolig glad når andre kommenterer og støtter meg, forstår meg. Og jeg blir glad når jeg hører om andre som har hatt det vondt, men har blitt friske, fått det bra. Det gir meg håp. Det vil alltid være noen som ikke eier forståelse, eller som kommer med altfor lettvinte løsninger, men jeg lener meg på den andre halvdelen som heldigvis er i flertall.

    Men det som JEG opplever og syns er vanskelig, er at flere skriver til meg, enten på blogg eller i mail, at de har bestemt seg for å ta livet sitt (og forteller kun til meg, og ingenting jeg sier kan endre det), at de har tatt overdose (nå!) og andre ting som for meg er tungt å bære (og så klart enda verre for dem som har det så uutholdelig vondt). Det er vel ofte slik at det er lettere å åpne seg til andre som også åpner seg.

    4. juli 2012 at 2:53 pm Reply
    • Caroline

      Takk for svar. Jeg blir litt rådvill. Hun svarer meg ikke heller, på noe. Håper det ikke er alvorlig. Jeg synes det er tungt å høre at folk skriver slik til deg forresten, det må være vanskelig :/

      4. juli 2012 at 3:00 pm Reply
    • Ragnhild

      Én ting man kan gjøre når du får slike henvendelser er å henvise til Kirkens SOS. Det er en krisetelefon hvor man kan være helt anonym. De er spesielt opptatt av å forebygge selvmord. De har åpent hele døgnet og har gode, frivillige lyttere. Er det akutt kan de også bestille ambulanse. Nettside: http://www.kirkens-sos.no/ – man kan skrive inn til dem eller ringe: 81533300.
      Men det kan jo også hende at det hjelper bare det at de har sagt det til noen!

      4. juli 2012 at 5:38 pm Reply
  • Christine

    Jeg tror ikke Maren blogger for å be om hjelp, jeg tror hun blogger for å få frem et budskap og kanskje for å dele bildene sine (som hun har all rett til å gjøre, herregud, så talentfull!)

    Uansett, jeg vet ikke hvor mye du har lest, men for ca et år siden fortalte Maren leserne sine at hun har fått diagnosen anoreksi, som hun nå har hatt i ca 4 år, så jeg går ut i fra at hun allerede får all den hjelpen hun kan få. Det eneste vi andre kan gjøre, tror jeg er å stille opp, kommentere, vise at vi bryr oss om Maren, og at vi leser det hun skriver, og at det finnes et lyspunkt i tunnelen.

    4. juli 2012 at 3:46 pm Reply
    • Caroline

      Hei Christine! Jeg visse ikke at hun hadde fått diagnose, men da regner jeg med at hun får hjelp. Takk for at du sier i fra :)

      4. juli 2012 at 7:55 pm Reply
  • Nina C.

    Skjønner hva du mener. Det er litt vanskelig til tider ettersom man vil så gjerne hjelpe og av & til er jeg rådløs. Vil liksom ikke si det gale.

    4. juli 2012 at 3:51 pm Reply
    • Caroline

      Ja, det er vanskelig å vite hva man kan gjøre. Men vi får bare, som noen sier her, prøve å vise at vi bryr oss.

      4. juli 2012 at 7:57 pm Reply
  • Katrine Ü

    Alvorlig tema det er bra du tar opp. Når jeg leser slike blogger føler jeg meg så liten og hjelpesløs. Har liksom ikke noe å stille opp med. Har lyst til å hjelpe, men vet ikke hvordan. Man blir jo, som du sier; rådvill. Tungt å lese slikt, men for den det gjelder så hjelper det kanskje å få satt ord på det og ha et litt annet «publikum» enn familie, venner å støtte seg litt til..

    Blir jo liksom litt enkelt å bare heie dem til et bedre liv i kommentarfeltet, når man vet at det er vedkommende som må ta mesteparten av den tunge jobben selv. Samtidig er det sikkert godt å se at mange bryr seg. For det gjør man jo :)

    4. juli 2012 at 4:15 pm Reply
    • Caroline

      Ja, du har rett. Det er godt å vite at noen bryr seg. Godt poeng.

      4. juli 2012 at 7:59 pm Reply
  • Ida Sundae

    Hun har jo en stor blogg, så er kanskje så ikke så rart at hun ikke svarer deg. Men tror nok hun har det veldig vanskelig ja. Uansett tror jeg ikke det er opp til oss å hjelpe henne, det får familien og hjelpeapparatet rundt henne gjøre. Men komme med støttende ord og mail osv er kjempebra!

    4. juli 2012 at 4:25 pm Reply
    • Caroline

      Ja, du har nok rett i det. Vi er nok viktige støttespillere, men jeg håper hun har et litt mer stabilt nettverk hjemme :)

      4. juli 2012 at 8:00 pm Reply
  • Christine

    SV: Bare hyggelig, så du skrev at du fant bloggen nylig, så det er ikke så rart du ikke visste det :-)

    4. juli 2012 at 9:29 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!